|
B. DYBWAD BROCHMANN KUNSTEN Å LESE BIBELEN Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Kapittel 8 Kapittel 9 Kapittel 10 Kapittel 11 Kapittel 12 Kapittel 13 Kapittel 14 Kapittel 15 Kapittel 16 Kapittel 17 Kapittel 18 Kapittel 19 Kapittel 18 Verdens
Frelser taler Denne talen er holdt for omkring 2000 år siden og er, så vidt vi kan se, meget godt og tydelig referert, men likevel senere mistydet eller for en stor del overhørt og forfalsket på en slik måte at man vil gi det utseende av at talen skal være en religion, og ikke egentlig angår forholdet mellom oss mennesker innbyrdes her på jorden, men nærmest angår den tilstand som skal bli mellom oss i en verden og i et samfunn som antas etablert hinsides kirkegården. Talen er her gjengitt i norsk språk etter at vi nøye har gransket de overleverte referater og etter at vi har funnet at skriftene beretter utførlig om oss nålevende mennesker og om vår positive Frelser her på jorden. (Johs. 5, 39.) Vi henstiller til leserne nøye å jevnføre denne vår
utlegging og tolking med Matt. evangelium 5.-6. og 7.kapitel for at enhver
kan ta standpunkt til striden mellom oss og de «kirker,» og sekter som lærer
at denne Jesu Kristi livskunst og livsorientering ikke tar direkte sikte på samlivsforholdene «her på jorden», og som mer eller mindre hevder at
«religion er en privatsak» eller at
Kristi evangelium ikke må betraktes som noe som angår politikk, økonomi,
samfunnsliv, filosofi, kunst, vitenskap, osv. Talen ble holdt på et berg eller en høyde utenfor Jerusalem, og stedet var muligens valgt med omhu som et sted som lå «litt for høyt» og mindre lett tilgjengelig for autoritetene og deres fruer. Det vites med sikkerhet at Paulus ikke pleide å være til stede og sannsynligvis aldri var til stede når Jesus talte. Det er av den aller største betydning at enhver leser nøye prøver om vi her farer med ufrivillig mistydning, eller om vi overser viktige ting eller legger noe til som ikke er helt og absolutt i Jesu Kristi Ånd. Her er tilføyd små tall etter hvert avsnitt for at enhver leser skal kunne følge med. Tallene refererer til de forskjellige versnumre i det «nye» testamente, som altså snart er 2000 år gammelt. Hvis våre lesere altså skulle finne noe «nytt», så må de ikke derfor straks tenke seg at det «nye» må tilskrives denne boks forfatter, men tvert om at den teologiske «forskyvning», «religionisering» og «forfalskning» bare er et meget gammelt fenomen som har sin psykologiske forklaring i menneskets trege og søvnige natur. Og at vår kamp mot denne atavistiske treghet, ligner på Frelserens egen kamp mot sin samtids mangel på lyst og evne til å forstå og til å erkjenne sannheten. Kristus taler
på berget og vi kaller hans tema «Veien —
eller sannheten om livet». Kap. 5. De enkle og enfoldige mennesker er ofte de lykkeligste, for de står Guds Rike og den skjønne virkelighet som regel meget nærmere enn de lærde og kunnskapsrike og oppustede. Lykkelig er de som er bedrøvet fordi de ikke kan finne seg selv til rette i en verden som den er inntil i dag. De skal finne sin trøst. Framtiden tilhører dem som mishandles, mistrives og lider urett. Mest lykkelige er de fredsommelige, for det er de som skal arve hele jorden, og få oppleve livsgleden og verdensfreden, mens de andre ubevisst søker døden og de dødes rike, fordi de ikke ser sitt egen misforståelse av livet på jorden. Lykkelige er de mennesker som hungrer og tørster etter rettferdighet, for deres livsdrifter og lengsler er det som skaper de stadige bevegelser og den evige vekst og livsforlengelse. Ve de mette, tilfredse og likegyldige. Lykkelig er de barmhjertige og milde og hengivne, for de sår barmhjertighet og skal høste hva de sår. Lykkelige er de som har rene og ubesmittede tanker, for de skal oppdage Gud og bli fortrolige med Gud og bli Guds omgangsvenner (8). Lykkelig er du hvis du kjemper og lider for rettferdighetens sak, for du bærer allerede Gudsriket = framtidens rike inne i din sjel, mens de som beflitter seg på urettferdighet og likegyldighet aldri finner fred i sin sjel og aldri finner sann hvile. Vær ikke tungsindig og tap ikke motet fordi om det banale menneske, som er flertall, spotter deg og bekjemper deg, baktaler deg, misforstår og mistenkeliggjør deg når du bekjenner deg til min lære. Gled deg og la det være deg en stor oppmuntring å tenke på at du har samme skjebne som alle profeter og vismenn i historien. Du er kommet i godt selskap. La bare dårskapens tilhengere plassere seg selv, og la dem bare grave sin egen grav for at deres dårskap kan dø med dem (12). Husk alltid på at verden er full av søt lokkemat som passer til tankedovne veseners trang til selvnytelse og selvhenrykkelse, og glem ikke at dere som vil videre i veksten er Jordens salt. Hvis dere glemmer å salte eller sparer på saltet, så råtner jo hele slekten og duger bare til å trampes ned og bli til gjødsel. Dere er også verdens lys og må ikke undervurdere den rolle dere har på jorden som lysets og sannhetens vitner. Derfor må dere ta konkurransen opp med mørkets propaganda og ikke forsømme noen anledning til å holde dere på høyden med tiden, ellers vil dere lett bli oversett og ringeaktet fordi dere holder dere nede, og lar andre ta sannhetens lys fra dere og løpe foran dere (14). Heller ikke er det klokt å anbringe noe over lyset så lyset ikke får stråle og skinne i all sin kraft i mørket. Jo mørkere natten er, desto kraftigere skal deres lys skinne for menneskene. La også deres livsvandel og handlinger være i kontakt med deres lys så deres gode eksempel tydelig kan overbevise verden om at dere er på høyde med tiden og virkelig har en sannere livsorientering enn andre, som ennå vandrer i skyggenes dal. Menneskene ser på hva dere duger til! Vis derfor i handling og adferd at dere har virkeligheten og sannheten på deres side, så verden lærer å erkjenne Lyset som den avgjørende faktor for velferd, vekst og framgang. Det alene vil tjene til lysets heder og pris. Ellers vil folk lett komme til å dyrke fantasiguder istedenfor lyset som tenkt opphav og «Far» til alt levende, og det åndelige lys som Far til alle mennesker og andre «mirakler» (16). Forstå meg nå ikke slik at jeg tenker å ta bort all morallære, all religion, etikk og sosiale lengsler. Jeg er ikke kommet for å berøve dere noe, men for å berike dere, så at alt det som dere ubevisst lengter etter endelig en gang skal oppfylles og bli til virkelighet. For sannelig, før skal himmel og jord forgå før den minste tøddel av Guds lov og universale orden kan oppheves. Alt må skje etter Guds plan og visdom som er dere forkynt ved profetene. Den minste i Guds rike er enhver som forsøker å omdikte virkeligheten og sette sine egne fantasifostre i livslovenes sted, men stor er enhver som forsøker å orientere seg riktig og som finner sin glede i å være lydig og overensstemmende med livets hellige orden, plan og lov (19). Derfor sier jeg dere at dere må se til å vokse utover det som de skriftkloke kaller for rettferdighet og stille større krav til selvkontroll enn de små krav som alle hyklere og dagdrømmere stiller til seg selv. Ellers kommer dere aldri lengre enn til å drømme om den egentlige virkelighet med den følge at dere nøyer dere med drømmen og drømmelivets symbolverden (20). Hittil har dere vært klar over at mord er ulovlig og rammes strengt av loven, men jeg forsikrer dere at som mennesker kan dere også komme til å myrde med tanker og ord, og denne synd i ånden er ennå verre enn synden i kjøttet, og den har langt forferdeligere følger for hele deres samfunnsliv enn det private mord på din bror. Mord i tanker innebærer i seg selv en grusom skjebne — en livets dom over dere selv; for tanker og ord er selvvirksomt skapende krefter som dere ennå ikke kjenner, og disse krefter er det som dømmer døden selv. Mistenkeliggjørelsen av din bror og injurier mot din bror skal føre deg for menneskenes domstol. Men taler du nedsettende om mennesket og oppfatter Guds barn som noe mindreverdig og uhelbredelig dum, så gjør du deg selv skyldig til den evige livsfortapelse, hvor det evige element ilden tjener som et middel til å utrydde deg og fortære deg. Ilden er et evigvarende element. (Jfr. her l. Johs. brev 3, 15: «Hver den som hater sin bror er en manndraper, og dere vet at ingen manndraper har evig liv i seg».) Hvis du hører til dem som ofrer til gudene for å oppnå disses gunst, men samtidig føler hat og uvilje overfor disse livsfeller, så behøver du ikke å bruke noe annet offer enn å ofre din uvilje overfor din bror. Hvis du seirer over deg selv så har du fred med Gud i deg (24). Skynd deg derfor å være tålmodig og føyelig overfor din neste, tjenestevillig og særlig uten å forlange vederlag for dine nesteplikter, så opparbeider du et evig «rentebærende fond» hos dine livsfeller og du vil aldri komme i nød. Har du forlangt betaling, så synes din neste ikke at han skylder deg gjentjeneste, og forholdet mellom dere mennesker blir aldri så godt som det burde være. Helhetsfølelsen og fellesnytten forsvinner og kunstige «egeninteresser» og «klassekamper» blir et produkt av den «kulde» som oppstår imellom dere. Dere kommer da lengre og lengre bort fra hverandre istedenfor å vokse nærmere sammen til interessefellesskap og helhetsopplevelse. Vær derfor føyelig overfor din neste, for ellers oppstår det lett strid, og en vakker dag er dere begge kommet i et konvensjonelt fangenskap eller sosialt fengsel, hvor dere begge vantrives (25). Sannelig forsikrer jeg deg at dersom du i sannhet vil ditt eget beste så tenk nøye over dette. For det blir siden ikke mulig å slippe ut av det konvensjonelle fangenskap med alle sine hensyn og paragrafer, før du har betalt det hele med hele ditt livs arbeid og til sist kanskje også med din siste blodsdråpe. Jeg forsikrer deg at slik er det evige bevegelige livs orden. Det står aldri stille. Du unngår derfor aldri å høste det du sår, selv om du sår ubevisst, når du krangler med din neste (26). Det er en gammel og god lov som sier at du ikke står deg på å bedrive hor. Det ødelegger både deg selv og for dine barn og for hele menneskeslekten. Men hvordan vil du unngå å bedrive hor så lenge du ikke ser at det er din fantasi (og ditt forestillingsliv) som er det risikable ved ditt og alle menneskers liv, fordi de har noe mer enn sine kjønn og sine forplantningsdrifter. Menneskene har åndsliv og bevissthetsliv, og derfor kan de bedrive hor allerede med øynene og i fantasien. De kan onanere og mye annet og bli «perverse», fordi de ikke orienterer seg riktig m. h. t. seg selv og ikke tør se sannheten om seg selv i øynene (28). Du står deg på å gå meget radikalt fram angående dette. For det var bedre for deg om du så skulle tape dine egne lemmer og livsgleder enn at du skulle surre så forferdelig i din erotikk at du tapte hele din menneskeverdi og hele ditt egentlige livsinnhold, fordi du tapte kontrollen over deg selv og ditt liv (30). Vi har nok hørt at den som skiller seg fra sin hustru skal gi henne et brev, eller et offentlig dokument som opphever ekteskapspakten, men jeg forsikrer at du bedriver hor likefullt. For det menneskelige driftsliv lar seg vanskelig stenge inne og fengsle av paragrafer og formalia, selv om menneskene i sin drømmetilstand forsøker å hjelpe seg selv og hverandre på denne måten, i håp om at det vil vise seg positivt og effektivt. Men dere mennesker kan snu dere ganske som dere vil, så vil dere fortsette å bedrive hor inntil dere praktiserer Guds rike og hans rettferdighet (32). Anmerkning:
Dette siste sa ikke Frelseren, men han mente det. Han brukte med vilje slike
ord og eksempler at han inntil videre hjalp
alle dem som skapte «sedelighetsparagrafer» i overgangen til det hellige
samfunn. I denne overgangstid har man måttet hjelpe seg med overgangsformer
«for eders harde hjerters skyld». Matt. 19, 8. Se mer utførlig om dette i et
annet kapitel. På samme måte er det ganske forkastelig å sverge. For dere skal tale sant overfor hverandre og hjelpe hverandre til sannheten på livsveien. Vi skal aldeles ikke sverge, for det er det samme som å si om oss selv at vi lyver for hverandre som god skikk til daglig, og bare behøver å tale sant når myndighetene forlanger det. Dere skal alltid tale sannhet og vise hverandre tro og tillit og ikke narre hverandre og stilltiende godkjenne og legalisere løgnen og besvergelsen. Heller ikke kan dere gjøre trolldom ved besvergelser. Det er nok sant at ordet har skapermakt, og at troen kan flytte berg, og at selv overtroen tilsynelatende har stor makt. Men dere kan aldeles ikke gjøre trolldom, og derfor skal dere heller ikke gå omkring og tro at det hjelper dere å sverge ved himmelen eller ved Guds navn, eller ved jorden eller ved den hellige stad eller ved noe annet, for dere kan ikke på den måten gjøre noe hvitt som er sort. Men dersom dere søker sannheten og tror på lysets makt, som den allmektige, til å gjøre alt synlig, klart og tydelig, så skal dere gjøre endog større «mirakler» enn de som dere ser at jeg gjør. (Johs.ev. 14, 12.) Derfor skal dere oppfatte det hele riktig og svare tydelig ja eller nei når dere blir stilt overfor spørsmålene, og ikke misbruke deres egen eller andres fantasi og forestillingsliv med å bruke besvergelser av noen som helst slags (37). Det var tidligere alminnelig å resonnere slik: Øye for øye og tann for tann, men på den måten skjer det ingen forandring og ingen vekst og utvikling. Det onde vil alltid avle mer ondt, inntil noen begynner å gjengjelde det onde med godt. Det ondes dynamikk er slik at det skaper hevnlyst, og derved vokser det ondes selvvirksomhet uavlatelig, og fortoner seg for vårt øye som mer og mer uunngåelig og nødvendig. Men forsøk å praktisere det motsatte så vil dere oppleve en tidligere utenkt seier. Hvis noen misunner deg dine klær så gi ham to klesplagg av samme slag, eller noe som er enda bedre. På den måten skaper du noe i ditt medmenneskes sinn som er mye mer verdt og mer fordelaktig og nyttigere enn en masse klær. Havesyke og misunnelse skaper en tilstand mellom menneskene innbyrdes som hevner seg på dem selv. De blir gående med et bittert sinnelag, inntil selve paradiset blir til et helvete og selve solskinnet virker som tussmørke. Den rike jord dere lever på vil fortone seg som en fattig jammerdal, og denne illusjonen får uberegnelige følger for dere selv. Om noen oppholder din tid med misforståtte ideer og forslag, som du har liten lyst til å komme inn på, så gi deg allikevel tid, og gi ham to timer hvis han ber om en time, og vær tålmodig og gå ham i møte og søk å ta ham så positivt som mulig. Møt den tross som du opplever hos barn med mildhet og tålmodighet. Gå med barnet og ikke mot barnet inntil du har vunnet barnets tillit og kjærlighet. Da først er tiden inne til å søke å lede barnet på den rette vei: Uten barnets tillit kan du intet utrette. Dette gjelder også alle «åndelige» barn som ikke er kommet lenger enn at de okkuperer ditt landområde, fordi de misforstår ekspansjonstrangen og livsutfoldelsen hos seg selv. De tror nemlig at de skal utvide seg selv i bredden istedenfor i høyden. Det samme gjelder folk som med vold og tvang vil påtvinge deg sine ideer, sin moral og sin rettferdighet. Hvis de var av sannheten så ville de vite at riktige ideer aldri trenger vold eller tvang for å seire. For alle vil til sist sitt eget beste, og derfor blir det bare et spørsmål om lys og livsorientering og tid og vekst og utvikling, så vil nødvendigvis alt som er av sannheten, rettferdigheten, moralen og virkeligheten seire i kraft av sin egen iboende dynamikk. Derfor skal dere vite at alle som øver vold ved valget av slike midler røper sin egen misforståelse og hjelpeløshet. Og da seirer du i det lange løp om du er ettergivende og våken og tålmodig, saklig og tjenestevillig, mens du aldri få rett om du saboterer, hater og slår igjen, for da røper du ubevisst og ufrivillig at du selv står like lavt i utvikling (41). Gi både den som ber deg og den som vil låne av deg. Det vil du selv stå deg på. For dersom du måler med rommelige mål og ser stort på livet, så blir det din skjebne, og kan du med dette fortrenge trangsynet, sparemanien og trellementaliteten, så ender det med at du får igjen overflodens samfunn. Et godt rystet, stappet og overfylt mål skal gis dere i fanget, for med det samme mål og med den samme rommelige livsanskuelse som dere ser på tilværelsen med, vil dere bli tilmålt igjen (Luk. 6, 35). Men er du gjerrig og trangsynt, tvilende og mistenksom, så Gud forbarme seg over deg for en jammerdal du skaper for deg selv og andre midt i naturens store velstand. Din sinnstilstand er din skjebne. Om du låner og gir til dem som betaler og gir igjen, så utretter du mindre og skaper mindre overflod og velstand og livstro enn om du gir til dem som ikke kan betale deg noe igjen. Da legger du opp en formue i det evige levende samfunn — uten at du selv tenker over det. Å kjøpe billig og selge dyrt er bare en fiksjon, eller kall det et «spill» eller en «lek». Det er som å «spise kjøttet av sin egen arm». Det er som å bite både til høyre og til venstre uten at man noensinne blir mette. (Es. 9, 19—20.) Lær altså å oppfatte menneskelivets autonome lover (42). Det er naturlig for deg fra gammel tid å tenke deg at noen er din neste og noen er dine fiender, og du har derfor hørt fra din barnelærdom at du skal elske dine nærmeste, men hate din fiende. Men prøv en gang å følge mitt råd, å elske dine fiender og å be Gud bruke lys til dem som hater deg og forbanner deg, og be for dem som forfølger deg. På den måten kommer du ut av gamle vaner og «trallespor», og du begynner å vokse ut over din egen naturlige begrensning og får dermed nye utviklingsmuligheter. Du kommer i besittelse av den ånd som er ditt opphav, den virkelige Gud, og du begynner å se deg selv i nytt lys som Guds Sønn og Guds Datter, og du får nye muligheter som du før ikke tenkte på. Ditt tankelivs opprinnelige begrensning blir sprengt og du begynner så smått å få en liten del i allmakten, eller et tilløp til å få del i Guds kraft. Solen skinner over både edle planter og over giftplanter, og det regner på både gode og dårlige frukttrær. Det er altså den samme vitalitet og livsdrift i både godt og ondt, og den samme skaperkraft og livsdrift både i virkelighetens og skinnvirkelighetens livsytringer. Forsøk derfor å bli Gud lik, så dere kan skjelne tydelig mellom godt og ondt; først da kan rettferdigheten ta overhånd. Men hvis urettferdigheten tar overhånd blant dere, blir kjærlighetslivet så fattig og goldt. (Jfr. Matt. 24, 12.) Når ugraset tar overhånd blir det smått med fruktbarheten i deres hager (45). Om dere elsker dem som gjør gjengjeld og elsker eder igjen, så er det bare stillstand og likevekt. Selv tollpolitikere som skaper handelskrig, holder av sine egne barn og barnebarn, mens de ubevisst forbereder verdenskrig fordi de skaper kunstige interessemotsetninger istedenfor samvirke og fellesfølelse. Dere må derfor ut av de gamle vaner så sannheten og rettferdigheten blir større enn den tillærte, tilvante og autoriserte. Om dere hilser pent på de som dere kjenner, så skjer det ingen forandring så lenge dere er fremmede overfor alle andre livsfeller. Men alt levende er en og samme familie med samme livsvilkår og samme muligheter. Gjør derfor ikke forskjell på folk, for de røper et primitivt livsbilde. Livets mål er fullkommenhet. Lytt derfor ikke til vantroen som fornekter fullkommenhetsidealene som realisable (48). -- --- --- --- Kap. 6. Se til at dere ikke utfører deres handlinger bare for et syns skyld, for da bedrar dere dere selv ved å bløffe andre. Sannelig, deres lønn blir da av en meget forbigående natur. La ikke pressen «blåse i basun» for hva dere gjør, for da drukner deres gode gjerninger i forfengelighet og narraktighet, og deres gode eksempel blir til et dårlig eksempel. Alle hyklere er lette å kjenne på at de gjør deres gode gjerninger som kamuflasje for deres synd, som f. eks. når utbyttere og ågerkarer betaler tributt til den samfunnsmoral som lukker sine øyne for deres urettferdighet. Disse har alt fått sin lønn, og deres gjeld til sine medmennesker vokser om kapp med deres «donasjoner». Gå derfor i stillhet og forsøk så ubemerket som vel mulig å bøte på urettferdigheten, for at det ikke skal bli en motesak å sy lapper på en samfunnsdrakt som forlengst er blitt utslitt og ukledelig. La dine stillferdige handlinger og bønner foregå i det stille og ubemerkede, for at ånden som arbeider i deg kan avsette seg og bære synlige frukter i nye og bedre samlivsforhold mellom dere selv innbyrdes (4). Se nøye etter så skal du se hva som skjer i forsamlinger hvor folk som gjerne vil spille de gode forbilder for andre, ber og forstiller seg for å sees av andre. Deres dårlige eksempel er smittsomt og gir næring til den utvendige form- og navnkristendom, som ingen positive frukter bærer i samfunnets tre (5). Når du ber til din far i himlene, så lukk dine øyne og vær stille, for at Gud som bor i ditt innerste og ubevisste kan komme til orde, så du selv blir klar over hva du egentlig ønsker og egentlig ber om. For det du oppnår utad, er alltid «manifestasjoner» av ditt eget virkelige indre. Gud Ånd vet bedre enn du selv hva du trenger, så du behøver ikke mange ord (8). Fader vår — du som er i himmelen. La navnet ditt være hellig. La riket ditt komme, skje din vilje, som i himmelen så og på jorden. Gi oss i dag vårt daglige brød og forlat oss vår skyld likesom vi og forlater våre skyldnere, og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. For riket er ditt, og all makten og æren i evighet. Amen (13). Anmerkning:
Kan du høre denne bønnen uten å høre at dette er menneskets naturlige og riktige
bønn? Fordi ånden er Gud i deg sier du til din egen ånd: «Led meg ikke inn i
fristelse, men fri meg fra det onde» — for tankelivets risiko. For hele vårt
menneskeliv er åndens eie og virkefelt. All makt er hos ånden og intet annet
sted. Det sømmer seg ikke å ta ære eller gi ære til andre. Det er visst og
sant i alle henseender. Og når dere forlater menneskene deres overtredelser, da er det fordi dere forstår deres medmennesker. Og den som forstår han tilgir, og finner da også naturlig tilgivelse hos seg selv og slipper den drepende skyldfølelse, frykt, dødsfrykt og livsfrykt. Fordi deres åndsliv enten er ubevisst selvbebreidelse eller selvoppmuntring, så er det av skjebneavgjørende betydning for dere selv at dere er snare til å tilgi andre, så vil også dere finne fred i deres innerste (10). Hvis du dresserer på deg selv med «faste» av en eller flere slag, fordi du vil ha selvkontroll og ikke la dine kroppslige behov og lyster få altfor stor makt over deg, så skal du ikke gå rundt med et trist og mørkt ansikt for å demonstrere at du synes synd på deg selv og at du er et selvopptatt lite vesen. På den måten blir du «ukjennelig» både for deg selv og for andre. Men vær ærlig både for deg selv og for andre så du kan bli fullt fortrolig med din egen natur. Vær glad og lykkelig fordi du har selvkontroll og tør tukte deg selv og dressere på deg selv for å slippe andres innblanding i ditt privatliv. Vær ikke altfor opptatt med deg selv — især er dette farlig hvis du har vanskeligheter å overvinne hos deg selv. Din lønn blir mye større enn du tror. Din selvtillit og selvaktelse vil vokse, og denne lønn er langt å foretrekke for dine medmenneskers ros og smiger. Vær naturlig og forstill deg ikke som «statsmenn» eller som skriftlærde, som dommere og andre skuespillere. De har alle fått sin lønn. Straffen uteblir heller ikke. Ingen unngår sin mentalitets skjebne. Hold deg ren, og plei ditt hår og ditt legeme, hvilket alt sammen bidrar til din selvaktelse. Eier du ikke aktelse og respekt for deg selv, så ringeakter du også lett dine medmennesker og blir et billig bytte for religiøs og politisk vantro. Steller du riktig med deg selv så vil Gud sette pris på deg, for Gud har skapt deg i sitt eget bilde og Gud ringeakter ikke seg selv (18). Vil du unngå unødige sorger, bekymringer og ergrelser så skal du ikke samle på slikt som andre misunner deg og lurer på å ta fra deg. Jødenes tempel var fylt av edle metaller og ble jødenes skjebne, fordi alle deres nabofolk så på deres metallansamlinger som det attråverdige formål for å påføre jødene krig. Jo mer du eier av slikt som alle åndsforlatte samler på, desto mer forbannet blir ditt liv, og desto flere farer og snarer utsetter du dine barn for. Dine barn blir en «handelsvare» på markedet, og ditt hjem blir et tilholdssted for hyklere som lurer på deg og det som ditt er. Ditt liv blir en evig kamp for å passe på ditt gods, og dine søvnløse netter kan ikke telles. Dine ødelagte nerver og tapte livsgleder blir det «utbytte» du fikk av ditt menneskeliv. Lær derfor av meg å vurdere riktig, så du begriper at din reelle menneskeverdi er det som hele menneskelivet egentlig dreier seg. Forsøk å oppfatte dine åndsevner som en lånt kapital som du skal forøke mest mulig, for at du kan ha noe «av evig verdi» å leve videre på. Gods og gull gjør deg utadvendt, og rikere åndsliv gjør deg innadvendt. Gods og gull kan du ikke ta med deg i graven, men åndelig gull er en sjels rikdom og et sjelens smykke som ingen tyv kan stjele og ingen nokså uberegnelige valutanoteringer kan nivellere bort. For gull og pengeverdier kan selv den rikeste ikke kjøpe annet i en verden full av sorg og selvbedrag, enn mer sorg og mer selvbedrag. Rov fra de fattige er i de rikes hus. (Es. 3, 14.) Som spekulant og børsspiller kan du utvikle dine åndsevner til en utrolig ferdighet, men gleden ved dette taper hurtig sin glans. Pengeverdiene faller proporsjonalt med pengenes ervervelse og tilgang. Men de åndelige verdier vokser og stiger i en aldri sviktende kurve. Pengejakten gjør deg asosial. Men åndelig formue gjør deg sosial. Pengerikdom skaffer deg dårlig omgang og sviktende venner og talløse skuffelser. Men de sanne åndsverdier skaffer deg trofaste venner som bærer deg på sine hender og som velsigner ditt liv og ditt virke. Det som har stor verdi i verdens øyne er vederstyggelig for Gud. Det som synes smått i det konvensjonelle samfunn, er av evig verdi i det selvvirksomme samfunn. (Luk. 16, 15.) Når ditt liv lakker mot enden får du store vanskeligheter ved å skulle skilles fra dine oppsamlede tall. Men omvendt gir det deg vinger og nye håp og muligheter om du har samlet deg skatter i ditt indre! For der hvor dine rikdommer befinner seg vil du også helst selv være (21). - - - - Ditt livslys er som et åndelig øye som bestråler og vurderer alt. Ser du svart og surt så blir hele ditt liv svart og surt, og ser du lyst og velvillig på alt, blir også din livsskjebne lys. Har du et sykt livslys, så blir dine idealer og din livsførsel syk. Kanskje blir endog ditt legeme til sist sykelig av samme årsak. Søk derfor den omgang og den læremester og den litteratur som bygger deg opp, som gir og beriker deg. Men beskytt deg selv og ditt hjem for omgang, aviser og trykksaker som har et mørkt øye å se med. Slik omgang stjeler fra deg. Er din livsorientering og livsoppfatning i virkeligheten et formørket livssyn, hvor mørk blir da ikke din åndelige natt. Er dine idealer bare blendverk, hvor stort blir da ikke ditt livs blendverk og hvor bitter blir ikke skuffelsen. Se til at du orienterer deg i sannhet. Vokt deg for banale venner (23). Kanskje er du opplært til å tjene to herrer. F. eks. til å tjene mammon og hedenskapen 6 dager i uken og Gud den 7. dag? Men i så fall vil jeg si deg at du kan ikke i lengden tjene to herrer, selv om all verdens «statskirker» forsikrer deg at du både kan og må. Trives du hos livets Gud, så må du naturlig hate og forakte din tjeneste i mammons sold. Du må hate ditt arbeid og din «fortjeneste» i rede penger med derav følgende tributt til Guds motstander, som er Satan eller alle menneskers virkelige og eneste fiende. Du kan ikke slippe fra hans klør, for han henter sin part av ditt arbeids frukter med «lov og rett» i sin hånd. Du betaler selv alle Helvetes omkostninger og leverer selv brensel til den evig fortærende ild til sjøs, til lands, i luften og i sjeledypet. Men trives du hos Gud Mammon fordi du finner tilfredsstillelse i å spille hasard fra vuggen til graven om disse og alle dine livsfellers livsguder og livsfornødenheter, så er det deg umulig i virkeligheten å pleie ditt åndsliv og å opparbeide Gud inne i deg. Enten er du våken — eller du sover og drømmer ennå. Men det er bare i drømme at du kan «forsone» Gud og Mammon (24). Vær helst ikke for opptatt med det utvendige og slett ikke med dine klær. Vel er det morsomt å ha pene klær fordi det også styrker selvfølelsen og bidrar til at vi føler oss hjemme i den skjønne tilværelse som Gud har skapt oss i, men bekymringer angående dette må du ikke gi plass til i ditt hjerte. Se f. eks. på de skriftlærde og dommerne i sine lange kåper og kjoler. (12, 38.) De vil imponere og øve en hemmelig innflytelse på sine livsfeller og skjule sin tomhet og hilses på gaten av ærbødige mennesker, som kaller dem «mester», «lærer», osv. (Matt. 23, 7—8.) Gå heller ikke omkring i livsfrykt og eksistensfrykt, og la deg ikke skremme av trussel om sult, som autoritetene truer deg med hvis du ikke vil være den lydige og innretter ditt liv som de ønsker det. Det er nok av overflod i verden, når bare uvirkeligheten og livsløgnen taper sitt spill og dansen om gullkalven opphører. Er ikke livet mer enn formene. Du spiser for å leve, men du lever ikke for å spise. Og ditt legemes sunnhet og skjønnhet er mye mer verdt enn de «lånte fjær», som du har lånt av høns og papegøyer og andre dyr. For mitt eget vedkommende går jeg i en kjortel som består av et helt stykke som «er vevet fra øverst og helt igjennom», for jeg synes ikke om lappverk. (Johs. 19, 23.) Dessuten ser jeg alt levende som en stor og uløselig sammenheng og samhørighet, derfor har jeg foretrukket å omgi min kropp med noe helt som svarer til mitt syn og min smak. (Mr. 2, 21.) I naturens husholdning går intet til spille. Det er den eneste form for spareøkonomi som livet vedkjenner seg. Det er sørget for alt om dere bare tør tro på livets orden og balanse, og lære å måle med riktige mål (25). Legg nøye merke til himmelens fugler. De har ikke forstand som dere til å så og høste og lagre opp for vinteren, men lever gjør de allikevel. Og hvor mye større sjanser har da ikke dere mennesker som har forstand og bevissthet, om dere bare ikke drømmer dere bort i leken med verdisymbolene. Og hvorfor er dere så utålmodige med dere selv? Hvorfor alltid dette nervøse tempo? Hvorfor dette nerveslitende mas og jag fra vuggen til graven! Lær å spille sammen i den samme grunntone som hele den øvrige natur, så vil dere oppdage at det er mer enn nok å leve av. Men fuglene ofrer ikke til sine «molokker». De har intet offentlig og upersonlig forbruk. De har bare privatforbruket å tenke på for seg og sine. Har du aldri sett den lille fuglefar og fuglemor som bygger sine reder og henter mat og drikke til sine små? Lær av dem! De tar livet som det er, mens dere maser dere ut fordi dere ikke har kontroll over skaperfantasien, og lar dere forføre som små barn av disse mennene i de lange kjolene. Eller se på blomstene og på liljene på marken. De er ganske annerledes realistiske enn dere. De henger med sitt hode om de bare mangler en dråpe vann, og derfor ordner de seg slik at de fordeler seg selv på hver sine voksesteder, så de som skal ha stor fuktighet lever hvor det er vann nok og de som trives i ørkensanden eller på fjellet eller ved havet, holder til der. De plasserer seg selv riktig. Men dere som er glad i god mat brolegger jorden med stein og asfalt så ikke en gang en potet kan vokse, og kaller det for «gode tider» når alle priser og leveomkostninger stiger. Dere pruter på prisen når dere vil kjøpe, men legger selv på prisen når dere skal selge og tror selv «på ære og samvittighet» at dere blir rikere. Dere dikter og drømmer uten selv å vite det. Det gjør markens blomster ikke. Alle blomster og planter følger oppmerksomt solen på himmelen fra den stiger opp og til den går ned og innstiller sine blad i bestemte vinkler til lyset fra solen. Dette er nemlig betingelsen for at hele planteriket kan leve, vokse og bestå. Det hele er en evig og selvvirksom «industri» hvor alle de grunnstoffer framstilles som dyrene — og delvis menneskene — må ha for å leve. Det er sanne ord om det evige liv jeg lærer dere, og hvorfor vil dere da heller lytte til prestene som tror de kan rettlede dere om en hinsidig tilværelse som de ikke kjenner? Lær altså av markens blomster og studer nøye de liljer som du møter på din vei. Dersom du ikke gjør deg fullt fortrolig med livet her på jorden, så savner du enhver forutsetning for å oppfatte høyere livsformer (Johs. 3, 12). Og hvis du svermer og drømmer og dikter mytologiske og teologiske eventyr om tilværelsen og flykter bort fra sannheten om det evige liv som du ser omkring deg, og setter dine mål i noe fremmed hinsides døden, så kan du lett falle i den fristelse å hjelpe livsløgnerne når de bakvasker Menneskesønnen og jorden og alt som Gud har skapt. Sannelig sier jeg deg, disse «vet ikke selv hva de gjør» (Luk. 23, 34), for de har aldri villet lære av markens blomster og av himmelens fugler, som de uten videre beskylder for lettsindighet, overfladiskhet og livsfjernhet. Men enhver uvirkelig «plante» som min himmelske Far ikke har plantet, og som er skapt av livsløgn og fantasi, skal opprykkes med roten og kastes på ilden (Matt. 15, 13). De liljer som prestene forteller om, eksisterer ikke. Sørg altså for den mest mulig grundige undersøkelse av planteriket og dyreriket og mineralriket. For om mine vitner slås i hjel, så skal all naturen forkynne Guds ære og endog «steinene skal tale». Gjør ikke som hedningene og avgudsdyrkerne som dikter liv i mineralene og tror at deres «steiner» gir brød. Det skaffer bare evige bekymringer og skuffelser. Deres sanne Far, livets opphav, har hel og full bevissthet om hva dere trenger for å leve. Det er til stede alt sammen. Bordet er dekket og dere er hans gjester — dere lite troende! Søk fram til Gudsriket her på jorden. Det er
allerede latent til stede inne i dere nå etter
at jeg har talt til dere og lært dere å se utover den naturlige
begrensning. Før jeg kom var dere unnskyldt, for en blind natur kan ikke
finne dette av seg selv (Johs. 15, 22). Men nå er jeg kommet og nå har jeg
fortalt dere dette, nå har dere selv
ansvaret, og dere er selv fra nå av deres egen lykkes eller ulykkes smed. Søk å skape et hellig samfunn etter Guds vilje og plan og lov, så vil dere oppnå alt det som dere ber om og trenger til. Men utsett ikke dette til senere som den drømmende og åndssløve og ulydige og trege natur vil. Glem ikke at livets program er fullkommenhetens program (33). La hver dag ha nok med sitt, og spekuler ikke på hvordan det ser ut «etter døden». Ta de nærmeste oppgaver og plikter først, og la dere ikke forvirre av «eventyrslott». Da taper dere sinnslikevekten og stimler sammen i store byer og flykter bort fra de nærmestliggende oppgaver (34). - - - - Kap. 7. Døm ikke andre, for da risikerer du så lett at du ubevisst dømmer deg selv, og røper hvor lite du forstår og vet både om andre og om deg selv. Også ditt dømmende resonnement er levende dynamikk, og jo strengere du derfor dømmer andre, desto mer dømmer du deg selv. Og med den samme vurdering og målestokk som du selv bruker, rammer du ubevisst deg selv. Jeg har allerede sagt det før, men jeg gjentar det her: Ser du karrig og smått og smålig på alt og alle så er du selv ufrivillig med til å skape en tilstand som er både karrig og smålig. Du sår en smålig tankegang og høster nettopp det som du sår (2). Hvorfor er du alltid så flink til å se feilen hos din neste? Kanskje fordi du vil «flykte» fra å se hvor mye verre det står til med deg selv? Hvorfor tror du f. eks. at folkeslag som dyrker sine «bilder» og ofrer sine fantasifostre skal være syndefullere og elendigere enn du som ofrer til mye verre symboldannelser. «Ve deg som farer over hav og land med «Europakultur» og med forfalsket kristendom — for å «kristne» naturfolkene, istedenfor å lære av naturfolkene å se og forstå deg selv. Du gjør dem sikkert verre enn de før var? (Matt. 23, 15.) Jeg vil si deg hvorfor du er så ivrig i din misjonstjeneste: Du vil ikke se bjelken i ditt eget øye — derfor flykter du over hav og land for å trekke villfarelsens små feilgrep og misforståelser ut av naturfolkenes åndelige øye, så slipper du å se din egen europeiske molokdyrkelse. Men sannelig sier jeg deg: Du har lært mer og fått lengre tid på å utvikle din ånd enn de innfødte. Av deg krever livet derfor mer enn av de som ennå intet lys har fått. (Luk. 12, 48.) Dra derfor først bjelken ut av ditt eget livssyn før du tar på deg å rettlede andre. Du blinde rettleder for blindfødte (5). Kast ikke dine perler for åndelige svin som er glad ved å mettes av slik føde som andre åndelige svin fores med. (Luk. 15, 16.) I verden er det mange urene ånder og mye åndelig urenslighet. Hvis du går til disse med sannhetens hellige lære, så bare tramper de sannhetens gullkorn ned i grisestien, og kanskje river de deg i stykker av forargelse over det du lærer. De som er vant til dårlig vin og åndelig griseføde, pleier ikke å synes om god vin og renslig mat (6). Søk selv etter mer lys og la hele ditt liv være en eneste stor bønn om mer lys, likesom det var for Salomo (l. Kong. 3, 5—12). Søk så vil du finne, og bank på hjertedøren hos dine livsfeller så vil de ta godt imot deg og dele sine åndelige rikdommer med deg eller åpenbare sin fattigdom for deg. For den som søker, han finner, og den som banker på den riktige døren, for ham lukkes det opp. Du blir aldri mer arbeidsledig i ditt liv hvis du arbeider på den måten. Arbeid for din neste og vær aldri nøye med den tiden som du bruker for å finne fram til hans hjerte (8). Hvem av dere ville gi sin sønn en stein når han ba om et brød, eller hvem av dere ville gi sine barn papir og trykksaker når de ba om mat! Og enda sier dere om hverandre at dere er onde? Og når dere, som gjelder for å være onde (Matt. 7, 11) forstår å gi deres barn gode gaver, hvordan kan dere da tenke dere at den gode Gud skulle være han som ga dere livsløgn, hungersnød, sult og savn? Dere må da begripe at hvis det er slikt dere opplever og «får» for deres arbeid og bønner, så kan det ikke være Gud dere dyrker, men Satan! (Johs .E. 8, 4.) Når dere ber til Gud om sann kunnskap og sant åndelig brød og vin, så vil dere vel ikke mistenke Gud for å gi dere en åndelig «Orm», som uthuler hele tilværelsen deres? En god Gud gir gode gaver, men en avgud gir bitre gaver (11). Derfor, alt som dere vil at andre skal gjøre for dere må dere også gjøre igjen, og ikke utsette til senere, for da kanskje en viktig tid og arbeidsdag går spilt for deg og ditt folk og fedreland. Dette er innholdet av Guds lov og av alle sannhetens profeters lære. Alt står og faller med den riktige moral og lære. For slik som forholdet ordnes mellom deg og ditt medmenneske, og slik som du selv er med til å behandle dine livsfeller, slik blir ditt samfunn og slik blir din «lønn». Altså er din fordel den samme som alle de andres fordel, og læren om «egoismen» og «særinteresser» blir en fantastisk livsløgn, som bare tjener til å skape basis for autoriteter og demagoger, hyklere og politikere, hat og brodermord. Du har aldeles ingen «særinteresser». For du lever midt inne i et hellig, levende og dynamisk samfunn, hvor du aldri kan løpe bort fra skjebnefellesskapet og helhetsinteressen. I den store skinnvirkelighet kan du være med og kappløpe med djevelen, som er løgnen, om 5-ører og 5-kroner, men du skuffer til sist alltid deg selv og dine livsfeller. Du bare drømmer at du blir «rikere». «Egoisme» er det iallfall ikke! Det er bare villedet livsdrift og misoppfattet livskunst. Djevelen holder deg og din samtid for narr, for pengene er bare speilbilder, eller kall det økonomiens store «Fata Morgana», den store utopi eller uvirkelighet som aldri kan nås eller virkeliggjøres. Det faktiske, det objektivt virkelige og eksakt mulige er dette som jeg lærer deg, og som de lærde smiler til eller taler om i svermeriske taler med eller uten fistelstemme: «Gjør mot andre hva du ønsker og vil at andre skal gjøre mot deg.» Den hele og virkelige og positivt realiserbare livskunst er denne: Når du møter dine livsfeller og tenker med deg selv: «Jeg søker etter deg — hva kan jeg gjøre for deg», så tenker du riktig. Men hvis du ser disse livsfeller som et «marked» og sier: «Hvor mye kan jeg tjene på deg» så tenker (og handler) du forvirret og desorientert. Men dersom du som individ vil praktisere dette som jeg lærer deg, så møter du religionen og politikken med hvert sitt blinkende sverd (l. Mos. 3, 24), som nekter deg å praktisere det riktige. (Matt. 23, 13.) Gjør aldri det mot din neste det du ikke ville synes om at han (hun) gjør mot deg. Gjensidighetens lovmessighet beror på dette at du ikke er alene, men er en levende celle i en stor og mektig selvvirksom organisme (12). Som registrert medlem av en organisasjon er veien bred og opptråkket før. Når du organiseres, så «delegerer» du din egen frihet og ditt ansvar til de «delegerte» som sørger for dine oppdiktede særinteresser og som «ivaretar dine interesser» med sin store uvitenhet. Dette er en bred vei og det er sørgelig mange som går denne veien rett inn i verdensløgnens favntak og ikke slipper levende ut igjen. Dine «ledere» og «styrere» som gjelder for å være dine velgjørere (Luk. 22, 25), krever at du tjener penger og betaler tributter til dem av din «fortjeneste» på din neste. Denne livsvei er åpen for alle, og mange er det som sagt dessverre går denne vei og fortaper sitt liv! Det er derfor synd på menneskene. (Matt. 9, 36.) Å ta kampen opp mot dette konvensjonelle system og å gå den vei som jeg lærer dere, kan sammenlignes med en trang port eller med en fødsel. Når en kvinne skal føde har hun angst og smerter. Livet er nå en gang slik at all ny fødsel koster smerte. Veien til livet er «en smal og trang port». Men veien til død og fortapelse er bred og lett tilgjengelig. Alt nytt i verden koster derfor fødselssmerter. (Johs. 16, 21.) Å fødes på ny i ånd og sannhet er likeså smertefullt. Hver minste nyskapelse i den menneskelige erkjennelse gjennomgår den samme smerte. Derfor er det ingen vanskelig ting for meg å forberede dere på at dere vil få trengsel for mitt navns skyld. (Johs. 16, 33, Matt. 24, 8 og 24, 21.) Vi kommer ikke forbi det faktum at porten er trang. At jeg taler sannhet vil framtiden bekrefte for alle som kan se (Johs. 13, 19) (14). Men vokt dere for alle slags falske profeter. De kommer som regel i fåreklær og forstiller seg så godt at det er meget vanskelig å vite hva som er ekte og uekte. De kan være fromme i sitt vesen, i sin mimikk, i sin adferd og endog i handlinger og mene det alt sammen såre godt. Idealister er alle, så det er ikke noen lett sak å være menneske. Men en gang for alle kan dere kjenne dem på fruktene. For om deres rettledning er riktig så skal samfunnstreet bære edle frukter, og hvis læren tross alle fromme fakter allikevel er bedrag og beror på ufrivillig selvbedrag eller på illusjoner eller kommer av åndelig drukkenskap, eller beror på dovenskap, arbeidsskyhet eller mangel på visdom og lys, så viser det seg forholdsvis hurtig på resultatene m. h. t. forholdene mellom menneskene innbyrdes. I virkelighetens verden kan intet dårlig samfunnstre skape gode mennesker og et virkelig godt tre kan ikke bære onde frukter. Døm derfor etter fruktene og la dere ikke narre eller villede av «god vilje» og av «fromme bønner». For god vilje er ikke nok. Mange søker å komme inn, men kan ikke uten at Fader Ånd drar dem. (Johs. 6, 44.) Mange søker og ønsker oppriktig å kunne bli åndelige førere og rettledere, men kan ikke. (Luk. 13, 24.) Ingen kan av egen vilje komme til den bevissthetstilstand som jeg befinner meg på uten at det er gitt ham. Voluntarismens lære taler ikke sannhet. (Johs. 6, 65.) Derfor skal dere lære å kjenne alt og alle på fruktene. Når de døde våkner opp og de blinde begynner å se, når de tunghørte lærer å bruke sine høreredskaper, når de syke helbredes og menneskene frigjøres på alle livets områder, så er livsorienteringen og rettledningen på rett vei og menneskene vokser i sannhetens og virkelighetens erkjennelse. For sannheten frigjør. Men løgnen skaper lenker. Når verden drømmer og snakker i søvne og tar seg en åndelig rangel, og åndelig svir og åndelig prostitusjon hører til «god tone» og til dagens orden, når asyler og fengsler fylles, og når massene slår hverandre i hjel på slagmarkene, da er det åndelige grisehus kommet på moten. Da er det «glupende ulver i fåreklær» som trekker i trådene, og da sitter «Ødeleggelsens vederstyggeligheter på hellig grunn» (24, 15), for da er livsløgn og religiøs villfarelse «kristnet» av falske profeter. Vær aldri i tvil om dette! For i alt drømmeliv oppleves løgn som sannhet og illusjoner og bilder som levende virkelighet. Den tøylesløse drømmefantasi er farlig og helt utilregnelig. I drømme fornemmes den åndelige svir som en lykkerus og som «den rette tro». Men i virkelighetens verden er alt annerledes. Der er kritikken våken og øver bevisst sensur. Der er det sure ikke søtt og det søte ikke surt. (ES. 4, 20.) Der er ingen forveksling av det vesentlige med det uvesentlige. Derfor skal og kan dere lett kjenne tidsånden og dens frukter, og deres rettledere og lærere på resultatene av deres liv og lære. Mer innviklet og vanskelig er livet allikevel ikke (20). Tro bare ikke at enhver som slutter seg til meg og kaller på meg, er til å stole på. Det er mange som tilber sannheten med leppene, men deres hjerte og sinn er alt annet enn innstilt på sannhet. (Matt. 15, 8.) Hvis det derfor ikke bare dreier seg om religiøs drømmetilstand og skinntilbedelse, så er det lett å se på vedkommendes livspraksis hva som egentlig bor i ham. Han kan godt ofre til gudene og til misjonen i den beste hensikt, men allikevel praktisere den store og alminnelige ulydighet mot livslovene. Og lydighet er bedre enn offerlyst og martyrietrang. Prestene sier nok ofte det riktige, men de gjør det bare ikke. (Matt. 23, 4.) For deres gudsdyrkelse er tom religion, og drømmen ikke liv og livskunst og samfunnskunst. De tjener to herrer og slår seg til ro på den brede, opptråkkede vei (26). Det tragiske med menneskelivet er jo nettopp dette at mange kommer og bekjenner seg til den rette lære, og lever selv i den tro at de står på den riktige siden, mens livets forlengelse ytret seg på den måten at livet ikke kunne kjennes ved dem. Vik bort fra meg! Dere gjorde urett. Sannelig, jeg kjenner deg ikke! (23.) Enhver som kan høre og oppfatte denne min tale vil jeg sammenligne med et menneske som bygde sitt hus og sitt samfunnsliv på fast fjell. Enhver som ikke oppfatter min tale riktig, ligner derimot folk som bygger på illusjoner og drømmeliv. Da livsforlengelsen kom — som den alltid gjør både for de som holder seg til virkeligheten og for de som bygger på drømmeliv og illusjoner, så seiret han som hadde bygd på virkelighetens faste fjell, mens illusjonistenes byggverk ikke tålte prøvelsen. Vandre derfor i sannheten om dere selv — om Gud — om Menneskesønnen, om Guds ord og om samfunnslivet og om det evige livs lover og orden, og sannheten vil frigjøre dere og frelse dere fra alt ondt (27). - - - - Referenten i overleveringen tilføyer følgende ang. denne Jesu tale: «Og det skjedde, da Jesus hadde endt denne tale, da var folket slått av forundring over hans lære; Mark. l, 22, Luk. 4, 32, Johs. 7, 46; for han lærte dem som en som hadde myndighet og ikke som deres skriftlærde.» Publikums kritikk av Jesu taler framgår også meget tydelig av Johs. 7, 46, hvor prestenes egne tillitsmenn kommer tilbake med den beskjed: «Aldri har noe menneske talt som denne mann.» Og for at ingen skal tvile på at beretningen om Kristus er historisk sann, så får vi også høre de lærde menns svar på dette: «Har også dere latt dere dåre.» Dette er nemlig så ultra karakteristisk for lærde menns oppfatning av sannhetens mektige evne til å gripe menneskene at beretningen allerede av denne grunn ikke kan være hjernespinn. Men da skriftlærde som regel ikke har sannhetens glød, så kan de med sin aller beste vilje ikke gripe massene, og så har de ingen annen måte å unnskylde seg på. Jeg har selv opplevd dette, så jeg skriver her av lang erfaring. «Aldri har noe menneske talt som denne mann» står det. Men allikevel vil moderne teologer påstå at Kristi taler ikke er originale. Mye av denne talen på berget skal være sagt før andre steder i orienten? Det er mulig for denne tales vedkommende. Det vet jeg for lite om til at jeg kan dømme i spørsmålet, men det er i så fall ganske uvesentlig sammenlignet med den vesentlige ting, at Jesu taler gjentagende i vår historie er blitt oppfattet som religionslære og som samfunnslivet her på jorden uvedkommende! Denne skjebnesvangre misforståelse av Kristi tale er iallfall ikke original, men så gammel som historien om lærde menn og deres villfarelser. Merk det! For det er nettopp av betydning når vi vil oppfatte dybden i den sannhet som denne boks tittel inneholder. Det var ikke en ny religionsstifter verden fikk i Kristus. En ny religionsstifter hadde ikke vært en sann frelser for verden. Religionsstiftere hadde vi da nok av fra før! Men verden trengte en mental Frelser som fant den rette mentale metode for at verden kunne vokse ut over alle lærde menns religiøse natur og religiøse drømmeliv og svermeri. Gud er ikke så religiøst interessert som menneskene tenker seg. - - - - Det er den ovenfor refererte mandige og guddommelige tale om sannheten om livet som veien til frelse «her på jorden», som lærde menn og ulærde menn uavlatelig har omdiktet til en sukkersøt og siruplignende livsfilosofi. Det er denne åndrike, innsiktsfulle og dybdepsykologiske lære om vår egen natur og om vårt eget forhold til vår neste som verdens autoriteter serverer med klokkeklang og fistelstemme — og helst i lokaler og templer hvor sollyset må passere en mengde farget glass for å slippe inn og skape «den rette stemning»! Det er denne enkle lære om virkeligheten med alle sine riktige inspirasjoner og ultrarealistiske «tips», som er omdiktet til en livsfjern religion som vesentlig skal angå et liv hinsides død og grav. Og når dette dramatiske spill med menneskelivets høyeste verdier har kunnet holdes gående i omkring 2000 — så viser det i sannhet vår søvnige og uvillige mentalitet. Måtte Jesu tale snart bli hørt og oppfattet for at verden kunne bli frelst ved ham. Noen annen frelse og Frelser finnes ikke. |