Norgesavisen
Organ for mental, sosial og økonomisk nyorientering
Nr. 14 |
1. oktober 1999 |
64. Årgang |
|
VÅRT MÅL: Et fritt, levende, selvvirksomt samfunn. VÅR METODE: Selvkontroll og hensynsløs, men objektiv kritikk. VÅRT MIDDEL: Ny livsorientering bygget på Kristusimpulsen |
MOTTO: Riv ned alle gjerder som skiller menneskene og hindrer dem fra å oppleve og erkjenne våre dype fellesinteresser innenfor vårt felles samfunn. Frem med helhetsfølelsen og totalitetsbevissheten. Ned med partipolitikken og klassekampen. Frem med det frie, levende, selvvirksomme samfunn |
STOFF TIL SAMFUNNSLIV
Vi er takknemlige for alt stoff som blir tilsendt Samfunnsliv, både egne innlegg, avisutklipp, bildestoff m.m. Men jeg vil oppfordre flest mulig til å skrive elektronisk i tiden fremover, dvs. bruke PC og sende tekst til Samfunnsliv via e-mail eller lagret på diskett.
Det er kanskje mulig for folk som ikke eier PC å få evt. bekjente eller venner til å hjelpe dem med å overføre fra maskinskrevet tekst(vanlig skrivemaskin) eller håndskrevne manus til PC.
Når det gjelder avisutklipp fra aviser, tidsskrifter eller magasiner, kan selvfølgelig også dette overføres til PC via en skanner eller ved at man skriver det av selv til PC. Mange aviser, tidsskrifter og magasiner har allerede egne Internettutgaver slik at teksten finnes der og kan hentes inn elektronisk via nettet og sendes videre til Samfunnsliv og trykkeriet hos Møre-Nytt. Alt dette vil lette avisarbeidet betraktelig. På forhånd takk til alle trofaste bidragsytere.
Alt som ønskes brukt i Samfunnsliv sendes enten
Dag Ove Johansen (Venset, 8200 Fauske) eller Anders Ryste (6150 Ørsta)
2.del av Oddmund Gullteigs foredrag på sommerstevnet 1999
Alle folkeslag vil omsider utvikle seg mot det virkelige og sanne, hvor de enn står idag. Men bevissthetsutviklingen bør stort sett vokse ut ifra den enkelte kulturs særpreg.
Etnisk blanding mellom personer vil alltid foregå, og har også tidligere foregått med delvis usedvanlig vellykket resultat. Noen av verdens største genier har vært et genetisk blandingsprodukt av uensartede raser. Fruktbart samliv mellom personer fra forskjellige folkeslag er en helt naturlig tilstand i forhold til en uhemmet sammenblanding av ulike kulturer.
Vårt fysiske legeme er en forening av en masse spesialiserte organer med særpreg, men de samarbeider med hverandre og lever i en adskilt, men symfonisk enhet.
Etter et slikt livsmønster vil fremtidens menneskesamfunn trives best i verdenshelheten, som spesialiserte organer med berikende særpreg i samspill.
Når menneskeheten ennå på noen områder lar seg betjene av fantasifostre så fører disse villfarelsene til skuffelser uten at de forstår dette dynamiske hendelsesforløpet. De problemer som utvikler seg på grunn av villfarelse blir oppfattet som separate uheldige omstendigheter, og ikke som frukter av kollektiv misforståelse.
I diktet "Symptom-helbrederen" fra diktsamlingen "Smeltetid" har jeg beskrevet denne misforståelsen.
Han gransker samfunnstreets syke skudd
med mikroskopets snevre blikk:
– hver tørket gren som har et brudd
– hver kuet sjel som blør av stikk
fra splidens brodd. Med stort besvær
han demper hvert symptom med bot,
men blind for samfunnstreets lysbegjær
og snyltelarven i dets rot…
I villfarelsens atmosfære utvikler det seg splid og ufred både mellom personer og nasjoner.
Da denne oppløsende tilstanden ikke blir forstått som symptom, så gjelder ennå den klassiske forklaringen at menneskene er egoister med en ond lyst i sitt sjeleliv, derfor kives de her på Jorden.
Når menneskene da etter dette livssyn er født kronisk onde, så er de da heller ikke istand til å kunne fungere som samfunn under selvkontroll i frihet.
Ut ifra denne teorien etableres staten som styrer og forsørger for menneskene.
De falske faktorer i samfunnsdynamikken, som ennå ikke er oppfattet, fortsetter sin nedbrytningsprosess blant individer og nasjoner. Hverken Staten, EU, Nato eller FNklarer å hanskes med verdens problemer eller symptom-helbrederens diagnose.
Så lenge galskapens årsaker ikke oppfattes ropes det etter mere stat, mere byråkrati og mere politi og strengere straffer, mens korrupsjon, kamraderi og gylne fallskjermer er blitt en vederstyggelighet, og har ingen ting med realøkonomi å gjøre.
Omsider blir urettferdigheten så stor, og ingen forsøk på forbedring vil lykkes. Da begynner en ny tanke å gi lyd fra seg i samfunnet: Gi oss en hersker med våpen i hånd for å opprette lov og orden.
Historien viser at i denne fase i utviklingen står alltid en tyrran rede.
Han risser maktens lover med kanoner,
beskyttet av den fullmakt som han fikk
fra hatet gjennom tiders sammenbrudd.
Livet blir en lenke – lov blir skarpe skudd.
Fra "Smeltetid".
Denne utviklingslinjen fra privat symboldyrkelse til offentlig statsdyrkelse og videre til diktatur, har flere av verdens nasjoner gjennomgått tidligere. Disse dramatiske feilskjær fra menneskenes side er ikke ondskap, men mislykkede forsøk på å skape helhet.
Ennå er ikke menneskene klare over at samfunnets mentale bindevev skapes i sjelens dimensjon, men vel å merke ikke før virkeligheten oppfattes fri for avgudsforstyrrelser.
Både iveren etter rase- og kulturblanding og iveren etter mest mulig statsstyrelse beror på menneskers lengsel etter helhet. Denne iveren beror ikke på ondskap, men etter min mening er denne iveren en misforståelse av livets mangfold i samspill, når den skal gjennomføres totalt.
I vår del av verden er det i hovedsak Bibelen som danner grunnlaget for troen omkring mange av de ukjente områder i livet. Selv om jeg ikke er religiøs etter dette ordets vanlige betydning, så finner jeg mange av Bibelens skrifter meget interessante.
Vår tid gjør det ikke mulig hverken for meg eller mange andre å leve i tilnærmet fullkommenhet, men jeg er likevel fasinert over mange av Bibelens fabler og liknelser.
Denne boken består i hovedsak av Det gamle – og Det nye testamentet, en deling som preges av flere tusen års kulturforskjell.
Bibelen er verdens mest utbredte bok, men den er nok ikke verdens mest leste. Denne boken ligger nesten urørt i mange hjem, med et nærmest mystisk skjær omkring seg, eller den er forkastet som bare sprøyt.
Dette har en forståelig forklaring da så mange ikke er klare over at Bibelen omhandler troslivets utviklingshistorie, og omfatter således mange utviklingstrinn gjennom flere tusen år.
Utsagn fra Bibelen har en tendens til å bli dosert ukritisk fra de høyst forskjellige utviklingstrinn som denne boken omhandler, og således kan en forstå alle de negative holdninger til Bibelen som en møter blant mange mennesker.
Noen av de som ennå tror på bibelens skrifter oppfatter skapelsesberetningen i Første Mosebok helt bokstavelig, det vil si at mennesket er skapt på en dag. En slik statisk oppfattelse av skapelsesberetningen gjør det vanskelig for mange å forstå Bibelen som menneskehetens utviklingslære i bevissthetsvokster.
I denne forbindelse bør vi merke oss hva der i Bibelen berettes om uttrykket "en dag". I Peters annet brev kp. 3 står det "– at en dag er i Herrens øyne som tusen år, og tusen år som en dag".
Legg også merke til hva Jesus svarte fariseerne når de bebreidet ham for at han ikke hvilte på hviledagen, til minne om at Gud var ferdig med skapelsen og siden hvilte. Da svarte Jesus fariseerne at skaperverkets Gud hviler ikke men arbeider fortsatt, også jeg arbeider.
Denne uttalelsen av Jesus må ikke forstås dit hen at han ville avskaffe hviledagen, men han ville ikke gjøre denne dagen bastant i enhver situasjon. Jesus sa at menneskene ikke er til for sabatten, men sabatten er til for menneskene.
Når det henvises til Bibelen og til Guds eksistens så appelleres det ofte ensidig til å tro, men Bibelens mange utsagn ber ikke bare om tro, og slettes ikke bare om blind tro.
Derimot kan en finne uttalelser om at "Den som bruker forstand forstår dette". "Den som har ører å høre med, han hører dette". Jesus sier også"Let, så skal dere finne, Bank på, og det skal lukkes opp for deg".
Denne innstillingen er noe helt annet enn å føle seg tvunget til å tro på noe som en ikke tror på.
Vi ser også at profeten Esaias forutså jødenes intellektuelle tilbakefall på grunn av deres symboldyrkelser. Han sier: "Dere skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjeldne, for dette folks hjerte er sløvet". Disse få eksemplene fra Bibelen påpeker at der skal søkes, ledsaget av forstand, for at samfunnslivet skal kunne utvikle seg i pakt med livslovene.
Når en nevner ordet profet har folk en tendens til å legge noe mystisk i denne tittelen, men det er betegnelsen på et menneske som forstår sammenhengen mellom symptom og årsak.
En værprofet er en person som fatter sammenhengen mellom forskjellige konstellasjoner i den fysiske natur, og det været som kommer til å utvikle seg i den nærmeste fremtid.
En god homøopat eller en god lege kan en også si er profeter på sine spesielle områder. Ut ifra pasientens spesielle data, og deres fysiske og psykiske livssituasjon, kan disse profetene forutsi pasientenes fremtidige utsikter, og eventuelt helbrede de syke.
Bibelens profeter, som vi finner de fleste av i Det gamle testamentet , er mennesker som ser sammenhengen mellom massesjelens kollektive bevissthetsegrad på den ene siden, og den kommende samfunnsutvikling, enten til harmoni, eller til kaos og krig.
En av de mest markante profetene i Det gamle testamentet er Esaias. Han levde omkring 800 år før Kristus. Denne profeten gjennomskuet dynamikken i samfunnets kollektive funksjon med en innsikt vi ennå savner i vår tid.
I kap. 3 ser vi at Esaias benevner staten i sin elendige befatning som "denne ruin".
I hele kap. 5 påpeker Esaias hvorledes samfunnets villfarelser fører til sammenbrudd.
Profetens symbolske fremstillinger er som å lese om samfunns-utviklingen i vår forvillede tid, og om de følger vi kan vente oss dersom vi ikke snarest forlater våre falske forestillinger som vi dyrker.
Esaias sammenligner Israel med en vingård på en fruktbar haug. På denne fruktbare vingården blev det både renset og plantet. Således skulle de fysiske mulighetene ligge til rette for en lykkelig tid for Israels folk. Men vi skal merke oss at midt i denne vingården, som var symbolet på Israel, blev det bygget et tårn.
IBibelens språkdrakt symboliserer et tårn samfunnets sentralisering. Vi har hørt om Babels tårn som hele verden skulle samles omkring.
De som kan skimte livets vilje vet at samfunnets funksjon ikke i lengden lar seg styre fra et tårn i midten, det vil si fra byråkratiske sentraler. Alt levende har i seg selv en indre styrke i pakt med livets lovmessighet. Og forbigå denne livets orden har aldri lyktes. Tenk på FNog EU som skal få det gale til å fungere riktig, resultatet er gitt på forhånd: Sammenbrudd.
Isralittene ventet lykkelige tider ut fra de muligheter som forelå, de var ikke klare over sentraliseringens sammenbruddsdynamikk.
Bibelens symbolspråk uttrykker Israels forbauselse med denne allegorien: "Hvorfor bar vingården ville druer når de ventet at den skulle bære gode". Og Gud sier:"Jeg vil ta bort dens gjærde, så den blir avgnaget." "Jeg vil rive ned dens mur, så den blir nedtrått". "Den vil skyte opp i torn og tistel".
Det er samfunnsutviklingen i Israel som er symbolisert i disse lignelsene. Korrupsjon og rettssvik som utviklet seg i lovanvendelsen beskriver Esaias på følgende måte:Ve den som for gaver gir rett til den som har urett, og tar retten fra de rettferdige.
Det er som om profeten også snakker til vår tid når han for bortimot tre tusen år siden påpekte fraflyttingen fra det ekte og levende til de forgiftede byene.
Han sier: Ve eder som legger hus til hus og mark til mark. Mange hus skal bli øde, store og gode hus skal stå tomme.
Esaias er en sosialpsykolog av Guds nåde, men han er også individualpsykolog. Han forstår at folket ikke er seg bevisst hvorfor de har havnet i uføre, og han uttrykker det på denne måten: "Livets virkelighet fatter de ikke, og det har de ikke øye for".
Denne etterlysningen etter livets virkelighet lyder som en advarsel til vår tids kaotiske symboldyrkelse.
Ca 200 år etter Esaias, fødtes en merkelig profet blant jødefolket. Hans navn var Daniel.
Det forekommer hos noen mennesker at de blir gitt en beskjed i drømmer, eller som intuisjon.
Den sveitsiske psykologen Carl Gustav Jung var klar over denne delen av den psykiske virkelighet. Profeten Daniel var kjent for sin visdom, og som drømmetyder. Beskrivelsene om Daniels visjonære innsikt burde være lærdom også for vår syke verden.
I kapittel 5 berettes det om at kong Belsasar, under et festlig lag, fikk se en hånd som skrev noen ord på veggen i hans palass.
Kongen blev meget forskrekket over denne skriften som på en uforståelig måte blev skrevet på veggen. Etter mange omstendigheter fikk kong Belsasar tak i profeten Daniel for å tyde denne uforståelige skrivingen. Ordene som blev skrevet av denne ukjente hånden var:"Mene mene tekel ufarsin".
Daniel tydet denne mystiske skriften for kongen: "Tellet er ditt kongedømmes dager. Du er veid på livets vektskål og funnet for lett. Delt er ditt kongedømme og gis til fremmede".
Hvorfor det kom til å gå slik fortalte Daniel blant annet dette til kongen:"Du har dyrket dine guder av sølv og gull, av kobber, jern, tre og sten, guder som ikke ser og ikke hører og ikke har forstand, men den eneste sanne Gud som råder over dine veier, har du ikke enset".
Disse utsagnene fra profeten Daniel er et varsel også til vår tid hvor symboldyrkelsene er overveldende. Tenk bare på alle valuta- og aksjespekulasjoner og krigsfortjeneste som betraktes som skatteobjekter sammen med en kontinuerlig inflasjon, mens overflod av det livsnødvendige betraktes som et problem.
Er det noe verden i vår tid bør fatte snarest, så er det skaperverkets dynamikk som over et bredt spekter i økende grad minner oss om ordene: "Mene mene tekel ufarsin".
En annen markant profet i det Gamle testamentet er Moses. Hans fordømmelser og justis var hensynsløs, noe som var vanlig på dette tidlige utviklingsstadiet. Men Moses er ennå langt foran vår tid i gjennomskuelsen av fiktivøkonomien, og de dramatiske konsekvenser denne misforståelsen fører til. Dette økonomiske dramaet er symbolisert i Annen Mosebok kap. 32, og er kalt "Dansen rundt gullkalven".
Moses steg ned fra fjellet, det vil si til et lavere bevissthetstrinn, hvor han blev oppmerksom på at presten Aron lærte folket å leve av en gullkalv.
Når dette gullet var en kalv, så var det vel logisk at dette gullet var et avkom fra en annen gullkilde. Dette uorganiske mineralet hadde i Arons forvillede fantasi verdi som brukbar næringsmiddel for folket, det vil si at det var mulig å leve av dette livløse. I denne lignelsen kjenner vi igjen rentesystemet, hvor pengekua ligger i høyst forskjellige binger og føder rentekalver som folket skal leve av, det vil si at dette døde stoffet skal folkete "danse omkring".
Det står at når Moses fikk se denne dansen, blev han sint, og knuste gullkalven til støv. Dette gullstøvet blandet han med vann og ga folket som levebrød.
Konsekvensene av denne livsavsporingen blev interessemotsetninger og krig. Heller ikke denne advarselen fra en av Bibelens geniale sosialøkonomer er tatt alvorlig i vår kaotiske tid.
Når jeg ensidig har understreket noe av det geniale fra Det gamle testamente så vil jeg også for balansens riktighet nevne et av utallige eksempler på det primitive som en også finner i denne boken.
(3. og siste del i nr. 15/99)
På tampen av 2. årtusen etter fødselen av hovedopprøreren mot romervelde og eurosentralisering: Ialle partier – og de fleste organisasjoner og rørsler danner det seg oligarkier og hierarkier som blokkerer demokratiet. Dette sto ikke helt klart for meg da jeg for over førti år siden skrev dette essay. Iallfall forble jeg svartelistet av samtidlige stormedia og teleavlyttet i lange tidsrom sammen med omtrent alle som gjennomskuet mer enn meg VåkUlf.
Av Ulf Christensen
På etteråret 1958 leste vi om en syttenårig morder i Skien. Halvannen uke før drapet ble gutten satt på dør fra en kristelig ungdomsskole, opplyste Dagbladet. Han var funnet på pikeavdelingen om natten. To unge elskende var blitt revet fra hverandre, stemplet, skandalisert og ekspedert til hver sin kant av landet.
De som vet hvordan den varme kontakten iblant kan løse knutene og åpne sinnet, måtte kjenne et støkk av fortvilelse og sårhet ved tanken på forspillet. Ungdomsskolen skadeskjøt gutten – og han myrdet igjen.
Et menneske kan ikke eksistere i et vakuum. Det må alltid stå i forhold til andre mennesker. Får det ikke kjærtegn, må det plage. Får det ikke skape, må det ødelegge. Den samme livsdrift skjuler seg bak den skjønneste elsker og den grusomste sadist. Jo mer forkvaklet – frustrert – man blir, dess mer vil man kretse om utryddelsen og dyrke slaget, bomben og forgiftningen.
Dette er et fenomen så elementært menneskelig at man kan studere det på to-åringer. Det ene småbarnet tar fugleungen varlig opp av reiret og stryker den lint mot halsen. Den andre tramper i hjel måsungen mot steinene.
Noen kultiveres til ærefrykt for livet, andre hundses, plages og straffes så de får plantet mordet i sitt hjerte fra barnsben av.
Noen blir humanister, andre blir psykopater.
Frontlinjen i dag løper tvers igjennom nasjonene og på tvers av de politiske partier.
Ialle land fins der personer som står til tjeneste om et hemmelig politi vil engasjere dem, folk som når det kommer til stykket avslører seg som fiender av menneskerettighetene. Ialle land fins det mennesker som må hate, og derfor opphøyer anti-kommunismen eller anti-fascismen til sin brutale religon. Psykopatene er farlige når de organiserer seg i samfunnet, fordi de er så meget mer pågående, aggressive og utadvente enn humanister og pasifister. IFrankrike kalles de betegnende nok aktivistene.
Psykopater som Hitler, McCarthy, Beria, Himmler, Mussolini, Gerö i Ungarn, og Stalin i Sovjet, terroriserte direkte og indirekte hundrer av millioner. De hørte egentlig hjemme på sinnssykeasyler. Men i land hvor revolverromaner og brutale gangsterfilmer går som varmt hvetebrød, hvor publikum fortrinnsvis kjøper aviser med store overskrifter om mord og voldtekt, kan politiske psykopater spille på trangen til råskap blant folket, de kan skaffe seg støtte hos storfinansen, framfor alt innen krigsindustrien, og snart gjøre helvete hett. De begynner med å gjøre livet uutholdelig for negrene, jødene og humanistene. Sik som Melan og gruppen omkring ham. Ingen må undervurdere faren for en slik utvikling i dagens Tyskland, Frankrike eller Egypt.
*
Men i de samme land finner vi også humanistene, de som er for vidsynte til å villedes av propaganda, for menneskelige til å hate, for likevektige til å hige etter makt, og likevel fylt av én ambisjon: de vil skape, bygge og forskjønne verden. Når kroppen skades strømmer de hvite blodlegemer til for å reparere skadene. Når samfunnene trues av psykopatene, må de sunne menneskene unnsette livet og livsutfoldelsen.
Psykopatene bygde likfabrikker og arbeidsleire for å bli av med humanistene. Ingen samvittighet fortalte dem at dette var galt. Humanistene på sin side skriver meterlange artikler for å humanisere fengselsvesenet og samler femti tusen underskrifter for å redde Chessmann. Humanistene vil helbrede isteden for å straffe, de vil gi ømhet og varme og trenger det selv for å klare seg. Psykopatene er anspente knutemennesker, de vettskremmer og terroriserer barn, deres familier minner om den totalitære stat. De ynder å opptre som herrefolk, hva enten de er tyskere, amerikanere eller russere. Humanistene derimot er brødre verden over i kraft av sin ydmykhet og medkjensle. De er gjennomsyret av demokratiet i vesen og atferd. De opplever lykken via smilet i sin nestes ansikt. En humanist som Albert Schweitzer slår seg ned i Kongo for å helbrede spedalske negrer. Hans åndsfeller toger i uendelige demonstrasjoner mot atombombe-prøvene. Psykopatene gir blaffen i hvor mange som får blodkreft. De så gladelig at alle kinesere ble radioaktivt forgiftet.
Frontlinjen går ikke mellom øst og vest eller mellom kommunismen og kapitalismen. Den går mellom den som tjener livet, og dem som tjener døden. Isin tid gikk samme frontlinjen mellom Sparta og Athen. Det var i Athen kulturen trivdes, det var i Sparta soldaterånden hersket. Athen var frihetens by, kunstens, retorikkens, arkitekturens, skjønnhetens. I27 år bekjempet de hverandre, og hæren vant over kulturen, soldatene over skjønnheten.
Vi skriver 1960. Femten år etter at Berlin var en ruinhop, er knapt en tysk nyhetssending uten hets. I "Ingen går fri", har Hans Hellmut Kirst spådd at den tredje verdensbrann antennes i Tyskland, likesom siste verdenskrigen. Årsaken til atomkrigen er at det er for mange kynikere, maktsyke og farlige sinnsyke mennesker. Isamme grad som disse får hånd om kapitalen og den politiske makt, NATO og atombomben, sprer de uhyggen omkring seg. Til slutt utløser de ødeleggelseskrefter av kosmisk størrelseorden.
*
De som vil hate må ikke få seire over de som vil elske. Russiske storfilmer som "Stille flyter Don" og "Tranene flyr" er budskap fra humanister i Sovjet. "Den siste bredd" og "Vidunderbarna" er budskap fra humanister i USA og Tyskland. Sovjets humanister har aldri drømt om å besette Nord-Norge. Tysklands humanister har fortvilt advart verden mot de arrogante, maktglade strebere som atter dominerer Tyskland. Amerika, Tyskland og Sovjets humanister er våre nærmeste allierte. Det er psykopatene som skaper krigsfaren. De ildner hatet og kanaliserer aggresjonen. Samme hvilket parti eller system de representerer, hvilken nasjon eller religion de tilhører.
Hvis de kjærlighetsløse får organisert sitt SS, sitt angiver- og politiapparat lider humaniteten skibbrudd. Alt som fins av demokrati blir hver dag kjempet fram og ivaretatt av uredde, selvstendige humanister. Vi må styrke og øke humanistenes leir, knytte dem sammen på tvers av partier og landegrenser, få dem fram i politikken for å danne en barriére mot dødens og krigens krefter.
De europeiske folks liv kommer mer og mer i hendene på personer som ikke vet hva liv er. Psykopatene albuer – eller kravler – seg fram mot posisjoner i statene, partiene og de militære staber. Strauss og Speidel skaffer seg snart baser i Spania, på Sardinia og de greske øyer. De har fått depoter på norskekysten. Om noen år kan de regjere, gjerne besette Norge innenfor rammen av NATO. Psykopatenes argument er makt. Deres brekkstand er trusselen og angsten. Deres våpen er voldelige. Still humanistiske valglister, slå opp menneskerettighetserklæringen som program og bruk hele den humanistiske presse til talerør. Vi må befri partiene for den gruppeegoisme og pirkete formalisme som har redusert dem fra demokratiske organer til stiger for småstrebere. Vi må løfte partiene ut av hendene på småstreberne, hvis vassne talemåter og lunken politikk bereder grunnen for den stordemagog. Opp over middelmådigheten, fram med de beste! Vi må fornye demokratiet, eller vi mister det, i land for land. Nå må humanistene alliere seg. Det er ganske enkelt livet det gjelder.
Leder ved Anders Ryste
Det er stor skilnad på eit land der dei såkalla kapitaleigarane står fritt med kapitalen sin og dei landa der styresmaktene passar på med løyve og restriksjonar, skattar og kontroll, så ikkje pengesamlarane tek siste stikk. Slik er samfunnet blitt. Den einskilde skal sleppe til, men under offentleg innsyn. Men innsynet kan lett svikte!Om politimannen stansar ein bilførar som køyer på 100 der det står 60 eller 30, og det viser seg at bilføraren er politimannen si kone, kva gjer politmannen då? Si plikt eller si ikkjeplikt. Kva med læraren si karaktergjeving straks han fekk gromjenta si i klassen? Kva med dommaren som skulle dømme i ei sak der han var i interessefellesskap med klienten? Kvar blir det av den demokratiske rettferda når partia driv handel med ideologien, eller som i USA der pengepungen avgjer?
Vi kan kome med mange døme der rettferda må vike for venskap og slektskap, for pengar og fanskap. Politifolk sine blemer blir sjeldan granska eller tekne fram til doms, medan sykkeltjuven blir sitjande i fella. Dei små og verjelause. Dei som ikkje har såkalla ressursar bak seg, fyller fengsla og sinnssjukehusa. Om så vi kallar "systemet" vårt for sosialdemokrati eller folkeparti-demokrati, det blir det same. Skjer dette fordi systemet er godt og menneska er fødde vonde? Eller skjer det fordi menneska enno ikkje har lært å bruke persepsjonsansen sin?
Kva kan hjelpe? Så lenge og så mange gonger i bøker og blad, på Universitetet og i avisene (også i partipressa), i radioen og i skulane har eg sagt det. Tidleg lærer menneska å gjere skilnad på svart og kvitt, på surt og søtt, høgt og lågt, men neimen om sjølv verdas såkalla opplyste, har lært å gjere skilnad på systemet skapt av menneska og samfunnet skapt av Gud! M.a.o. vårt levande og arbeidande samfunn som utviklar seg gjennom ny og stadig ny teknikk, differensiering og spesialisering, globalisering og fleirkulturelle fellesskap.
Vi driv på demokratisk vis og ofrar samfunnet med all si heilage og allmenne rettferd for systemet si skuld. Stemmer det ikkje med papirlappane i "selskapet", så ofrar vi "selskapet" endå tusentals av gode borgarar og innsiktsfulle arbeidsfolk taper livsgrunnlaget. Dybw. Brochmann kalla "systemet" som verda praktiserer for sjølvøydeleggande. Ved støtt å auke skattar og avgifter og såleis sentralisere pengepungen, aukar også byråkratiet og vi får styringsstaten under dekke av å vere ein velferdsstat.
Og slik går det så lenge der i dag ikkje finst eit einaste politisk parti, ein einaste skule, ein einaste prest, ein einaste professor som har oppfatta at pengar berre er verdilaust bytepapir, men som menneska i si ukunne har gitt guddommeleg eigenverdi. Stordelen av vareoverfloda som menneska treng for å leve hamnar på søppelhaugane. Der grev og leitar fleire og fleire, små og store, etter føde for å overleve, og det midt i overfloda. Snakk om system.
a.r.
PS.
Kanskje skal det syne seg til slutt at det landet som fyrst leitar fram att Dybw. Brochmanns dekapitaliserings- og desentraliseringsplan og set den ut i livet, vil berge vår forvirra verd. Planen vart kalla pionerarbeid av prof. dr. Johan Vogt og framlagd i Stortinget 1936.
Svein Otto Hauffen
Maktmenn mener at ny E6 må bygges i Steinkjer. Mange mener at det er feilvurdert. Maktmenn vil tvinge veien tvers gjennom bykjernen. Folket ønsker den utenom. Av motargumenter nevnes at mange hus må rives, at økende tungtrafikk etc. vil medføre helseskadelig luftforurensning og m.m.
SOH
No skal folk få ein ny brei vei.
Da bør vel folk ha nå å sei?
For sjølsagt bør folk få respækt,
om dæm kun snakke dialækt.
Det skal vel itj ein avvei bli
som bli værre ejn utriveli?
Det bør vel bli en allfarvei,
å itj ein altfor fali vei,
kor hælsa itj hi nå å sei –
så "mannen i gata" – går-i-vei?
No blir det vei i vellinga.
Mang’ hus går med i "fellinga".
Det klages på forværringa
for kara å for kjærringa.
Det auke på med støy å støv,
med tomme ord å meire tøv.
Det auke mæst med stank å gass.
Å sunn fornuft forsvinn i "dass".
Det e itj dumt å ta te vætt –
å finn ut meir om vrangt å rætt.
Å så å sei fra, rætt å slætt,
om nå som mangle folkevætt.
Kom itj å sei at dæm e dom,
som vil ha veien utenom!
Finn dæm ein utvei – te go’ slut,
som føre fra uføre’ ut?
Ein omvei kainn bli bra å ha,
når mang da kainn bli fresk å gla,!
Svein Otto Hauffen
Anders Ryste
I den siste artikkelen i Møre-Nytt nemnde eg finansfyrsten Røkke. Når det ikkje lenger løner seg å produsere for menneska si naudtuft og næring, kjem straks spekulantane på banen. Det var også Røkkes veg mot rikdom.
I Japan er der også komne mange rikfolk, og mange konsern med pengane som einaste handelsobjekt. Men kva så med den japanske stat?For å halde den liberalistiske pengeflaumen gåande, er Japan som stat bankerott!Dei digre låna frå Verdsbanken og IMF som skapte krise for få år sidan, er slettes ikkje blitt avvikla. Dei er berre blitt forlenga og auka! Stort sett slik i alle verdas land, utanom dei som er med i salet av olje og utvinning av gass. Stigande arbeidsløyse og elende. Ukraina t.d. har i dag fått det på same vis som fleire land elles. Dei må erklære seg statsbankerott! Naboen Russland, kjem truleg snart etter.–
Overproduksjon kan ikkje omsetjast med høgre og høgre prisar. Prisane må ned att. Men så lenge det synes uråd for den menneskelege hjerne å forstå at tal og pengar er verdilause reiskapar for handel og omsetjing, så lenge vil verda oppleve statsbankerott. (Statsbankerott tyder at landet ikkje kan betjene gjelda si). Folk snur ryggen til fordi eg siterer frå Bibelen i denne samanhangen, men javel, så får tida framover syne kven som hadde rett.
Med den fiktive pengeflaumen som verda over praktiserer, utviklar det seg heilt andre tilstandar enn fred og solidaritet. Verdas rikaste land, målt etter folketalet, seier ein om oss i Norge i dag, men ran og drap, bruk av stoff og svindel er i styggeleg stigning! Pengedyrkinga set sine spor. I land i Syd-Amerika, ja i grommelandet USA også, skyt ein fritt på gata. Og kvifor? Politiet har mista kontrollen. Ja, er stundom dei sjølve som skyt og ranar! Politikarane er og på veg til å misse grepet.
Skuld likevel ikkje på dei einskilde ulukkelege. Det er statsstyringa som ikkje meistrar fiktivøkonomien(mammon). Ja, som slepper galskapen laus, ikkje medvite og i gal meining, men fordi her ikkje finst nokon som med mynde kan lære unge og gamle, ja skulane, universiteta og kyrkje med, skilnaden på den oppdikta skinnguden som jødane kalla mammon og Guds ånd i menneska.
a.r.
P.S. Den japanske staten låner i år 8 gonger meir netto enn resten av verda tilsaman.
Thorbjørn Andersen
Spørsmålet har opptatt mange i lang tid, og nå bebudes det flere tiltak. Under mottoet "et enklere Norge" har regjeringen satt igang en kampanje for å samordne og forenkle lover, regler, skjemaer og byråkrati.
Dette for godt til å være sant – eller for å omskrive tittelen på en TV-serie: Jeg tror det ikke – før jeg ser det! Skeptisk av natur, som jeg er – og inderlig lei av mangeårig politiker-pjakk – skal jeg gjerne bite i meg eventuell feilvurdering. Men inntil det er bevist – noen bemerkninger:
Statsminister Kjell Magne Bondevik oppfordrer alle til å foreslå forenklinger og forbedringer av lover, regler og forskrifter i Norge. Det er i utgangspunktet særdeles positivt. Men er det noen grunn til å tro at det vil bli tatt hensyn til innkomne forslag? (Jeg minner om tidligere kampanjer som bare har resultert i mer og mer møtevirksomhet. For ikke å snakke om sykdommen "Byråkratitis", som forlengst er blitt en pest og en plage. Også i Norge.)
Jurister er vel den gruppe som faglig er mest kompetent til å vurdere landets lover, regler og forskrifter. Derfor sendes oppfordringen videre til dem om nærmere detaljerte forslag.
Fra en ikke-jurist tillater jeg meg å bemerke kort, at sett i et tidsperspektiv – er det uføret vi alle nå er havnet i – slett ikke bare Arbeiderpartiets skyld, slik som mange vil ha det til. Tidligere Høyre-statsråd … Kristin Clemet – uttalte i 1995 det riktige: Vi er blitt så sosialdemokratiske at vi ikke ser alternativer.
Alternativet er imidlertid både logisk, fornuftig og forlengst landert: Formynderstaten må fjernes. Rettsstaten innføres deretter. Tregrenings-idéen tas opp til debatt i full bredde.
I den sammenheng vil jeg også understreke at også undertegnede er av den mening at de aller fleste mennesker kan og bør styre seg selv. Eksistenstrygd til landets borgere må derfor innføres. En slik trygd vil nettopp gjøre det mulig for den enkelte borger å innrette sin tilværelse etter eget ønske innenfor rettsstatens grenser. Er det så galt, og kan det gjøres enklere, statsminister?
Det er derfor sterkt beklagelig at ingen i Stortinget så langt har viste interesse for nevnte idé. Av samme grunn er det mange velgere som heller ikke viser positiv interesse for politikere. Derimot en velbegrunnet misnøye med deres virksomhet og manipulering av befolkningen.
Genteknologiens "Terminator"-teknologi
Av R. Steinbrecher og P.R. Mooney (fra The Ecologist nr. 5 1998)
Monsanto’s siste flaggskip – teknologi latterliggjøres av sine påstander om at den ønsker å mette verdens sultne. Tvert i mot, det truer med å underminere selve basisen for tradisjonelt landbruk – det å spare på frø fra år til år. I tillegg, denne "gene cocktailen" vil øke risikoen for at nye giftstoffer og allergen (allergi) vil bane seg vei inn i matkjeden.
I 1860, hele 5 år for Abbe’ Gregor Mendel publiserte sitt storverk om ertenes genetikk, igangsatte den såkalte "moderne" planteavlingen, advarte en Major Hallett, F.L.S. fra Brigton bønder og andre frømenn om at ethvert misbruk av hans "stamtavle" varemerke for korn ville bli "strengt behandlet". 1. Men han kunne ikke ta patent på sine frø, og det var ikke mye han kunne gjøre for å forhindre bønder fra å kjøpe hans hvetevariant, så dem og velge ut de beste frøene til neste sesong og avle deres egne varianter som var unikt tilpasset den lokale jorden, bakkene og været.
Det var først i 1908 at Georg Shull oppfant det Major Hallet egentlig ønsket – et biologisk våpen som hindret bønder i å spare og utvikle deres egne frø.Dette ble kalt "hybridisering". En vidunderlig sirlig terminologi som førte til at bøndene begynte å tenke på at å krysse to fjerne planteslektninger, kunne lage en "hybrid styrke" som forbedret avkastningen, for så å gjøre den resulterende i frøsteriliseringen – med den betydning at det ikke kunne bli reprodusert – finansielt lønnsomt. 2. I dag er nesten hvert eneste maiskorn som gror fra California til Kasakhstan en hybrid som er kontrollert av en håndfull svært store frøselskaper.
Nøyaktig 90 år etter Shull’s oppdagelse, kjemper en av de største og mektigste av disse selskapene, Mosanto, for å få kontroll over den viktigste frømonopol-teknologien siden hybriden. Men i motsetning til i 1860, vil denne biten av livskontroll bli patentert. 3. mars fikk det amerikanske landbruksdepartementet (USDA) og et lite kjent bomullsfrøselskap Delta and Pine Company ervervet US patent 5.723,765 – eller et "Teknologi Forsvars System" (the Technology Protection System" (TPS). Iløpet av dager, kjente verden til TPS som "Terminator teknologi". Dets uttalte mål er å utbre planter som vil produsere selvterminerende spirer – selvmords frø. Terminator teknologi sammenfatter hva den genetiske manipulering av matavdelingen handler om og gir en innsikt til drivkreftene bak den bedriftskampanjen som ønsker å kontrollere og å eie liv.Terminatoren kjører opp for å redde multinasjonale selskaper som har slitt lenge i et mislykket forsøk på å holde tilbake bønder fra deres 12.000 år gamle tradisjon for å spare og avle frø. Bønder kjøper frø en gang og arbeider videre selv. Patenter og Pinkerton detektiver har vært igangsatt for å hindre bønder i å gjøre det slik.Terminatoren sørger for en innebygd biologisk "patent", støttet av manipulerte gener. Små bondesamfunn i Den tredje verden særlig, er avhengig av sin egen planteavdeling, siden verken bedrifts- eller offentlige avlere viser særlig interesse eller anlegg for å avle for deres ofte vanskelige miljøer. Gammeldagse hybrider og Terminator teknologien med dens selvødeleggende frø tvinger bønder tilbake til markedet hver sesong. Terminatoren kjører i senk samfunnets konservering av landbrukets biomangfold. Det blir ingenting å konservere. Det er "Neutron-bomben" innen landbruket.
Hybridfrø
Etterfulgt av oppdagelsen av Mendel’s Lover i 1900, har pengefikserte planteavlere tilstrebet strategier som ville tvinge bøndene til markedet hver sesong for å bruke deres hardt tjente penger på frø. Selv om konseptet med hybrider vokste omkring George Shull i 1908, var den første hybridmaisen ikke kommersialisert før 1924 av Henry A. Wallace.To år seinere startet Wallace pioneer "Hi-bred verdens største frøbedrift og den er fremdeles kontrollert av den opprinnelige familien.Wallace ble landbruksminister og, til slutt (i 1941), Visepresident i USA. Wallace’ mesterskap i hybrider gjorde det til en uforanderlig og uvitenskapelig", "Act of Faith" for å kjempe for at "hybrid kraft" gjorde mais til den pengebingen den er i dag. Men i den seinere tid har respekterte vitenskapelige og økonomiske kritikere som Jean-Pierre Berlandi Frankrikes INRA, Richard C. Lewontine ved Havard og Jack R. Kloppenburg Jr ved Universitetet i Wisconsin utfordret den antagelsen ved å insistere på at et konvensjonelt maisdyrkings-program alltid vil utkonkurrere hybrider, gitt at de har de samme investeringene i forskning. I følge disse kritikerne er den eneste fordelen til hybridene deres at de gir "profitt" til firmaene.
Hvordan hybridene virker
Hybride frø er den første generasjonen (F1) etterkommere av to forskjellige og fjerne foreldrelinjer av samme art. Frøet vil inneholde og uttrykke det ønskede genetiske trekk fra hver forelder for kun en generasjon. Frø tatt fra en F1-hybrid kan være steril, eller vanligere, mislykkes i å "avle rett", ikke uttrykke de ønskede genetiske kvalitetene som er funnet i F1. Bønder i industrialiserte landbrukssystem forsøker sjelden å reprodusere en hybrid pga de eksakte krav til den maskinelle innhøstingen og videreforedlingen for avlingsuniformitet. På den andre siden vil ressurssvake bønder i land som Brasil ofte ta F2 (andre generasjon) hybridfrø som en kilde til avlingsmateriale og blande dem med lokale varianter. På denne måten klarer flinke lokale avlere, mest kvinner, om de nå er i Brasil, Burundi eller Bangladesh å isolere brukbare genetiske karakteristikker og innlemme dem i deres nærmeste marked. Den mest vanlige hybride avling er mais, bomull, solsikke og "sorghum". Hittil har små kornsorter som ris, hvete, bygg, havre og rug og belgplanter som soyabønner klart å motstå slik kommersiell hybridisering.Nå er dette i forandring. Offentlige avlingsinitiativ ledet av regjeringer i bl.a. Kina og institusjoner som Rockefeller Foundation og Cornvell Universitet har utviklet komersielle ris-hybrider. De store multinasjonale er elleville. Ganske nylig har giganter som Monsanto og Novartis laget et glansbilde av prosjektet av en F1 hybrid-hvete. Med mer land tilsådd med hvete enn noe annet kornslag på planeten, vil et nytt hybrid monompol for dette kornet være en uventet fordel for frøselskapene.
Terminator Teknologi:
Terminatoren som biologisk krigføring mot bønder og matsikkerhet
Terminatoren gjør mer enn å sikre at bøndene ikke kan lykkes i å gjenplante høstet frø. Den er "plattformen" som hvert enkelt av selskapene kan laste sine varemerkede genetiske trekk på – patenterte gener for økt kunstgjødselforbruk, plantevernmidler (ugrasmiddel) og insektsmotstand som gjør at bøndene blir avhengige av deres frø og fanget i en kjemisk spiral. Terminatoren er en garanti for at også Brasils bønder må kjøpe tilgang til disse trekkene hvert år.
Målgruppen for Terminatoren er særlig bøndene i sør. Det begynte med at selskaper annonserte patenten i nyhetsbulletiner. Delta og Pine har utbasunert at deres TPS vil gjøre det økonomisk trygt for frøselskap å selge sine høyteknologiske varianter i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Selskapet har beregnet at 405 millioner hektar kan bli sådd til med Terminator-frø innen noen få år. Dette er en landmasse nesten like stor som Sør-Asia. Selv om Terminator-teknologien bare er blitt testet på bomull og tobakk, er designerne overbevist om at den kan bli tilpasset til enhver art. Delta og Pine har spesifikt foreslått ris og hvete til bønder i land som India, Kina og Pakistan som et prioritert marked. I følge selskapet vil Terminator-teknologiens verdi komme opp i så mye som 4 dollar pr hektar for "upmarked" hageplanter. Patenten kan bli verdt milliarder.
"Den hundrevis av år gamle praksisen med at bøndene sparer på frø er egentlig en stor ulempe for bønder i den tredje verden som uten å ville det blir fanget i gammeldagse varianter pga at de tar den "enkle veien" og ikke planter nyere, mere produktive varianter". – Dr. Harry B. Collins, Delta and Pine Land Co.Visepresident for Technology Transfer (12. June 1998). 5.
Hvordan virker
Terminator-teknologien
Terminator teknologi er hovedanvendelsen av en bredrammet patent for "kontrollen av plantenes genuttrykk". Terminatoren er i bunn og grunn en genetisk manipulert selvmordsmekanisme som kan bli utløst ved spesifikke stimuli utenfra. Som resultat vil frøene fra den neste generasjonen ødelegges ved å forgifte seg selv. Den ønskede trigger er det antibiotiske tetracycline X som blir tilsatt frøene. Hovedversjonen av Terminatoren består av et sett med tre nye gener som blir satt inn i en plante (se boks 1); en annen versjon deler to eller tre gener på to planter, som senere blir kryssbestøvet. Sluttresultatet er alltid et dødt frø i den følgende generasjonen.
Terminator teknologi er den Trojanske hesten for spredning av genetisk manipulerte frø i sør. Ifraværet av "effektive" patent-regimer, kan selskapene fortsatt markedsføre sine varer og tvinge gjennom konstant tilbakevinning av deres investeringer. Ifraværet av adekvate biosikkerhets-lover, kan land som er overtalt til å akseptere Terminatoren i den tro at teknologien er trygg og at transgenetiske trekk ikke kan overleve til neste generasjon, selv ved kryssbestøvning. Denne overbevisningen er feilaktig. Som ved all genetisk manipulasjon vil dens direkte effekt og dens sideeffekt være uforutsigbar og innebære alle risikoer som finnes i denne teknologien. Gencoktailen i Terminatoren øker risikoen for at nye gifter og allergen (allergi) vil dukke opp i mat og dyrefor.
Mest alarmerende er likevel den muligheten at Terminatorgener selv skulle kunne infisere naboens genforråd og genforrådet til ville ugressplanter og utplassere en tidsinnstilt bombe. Midlertidig "gene-stillhet" i giftgenene eller mislykket aktivering av Terminator-nedtellingen vil muliggjøre slik infeksjon (se boks 2).
Mellom 15 og 20% av verdens matlager blir dyrket av fattige bønder som sparer frøene. Disse bøndene før minst 1,4 milliarder mennesker. Terminatoren "beskytter" selskaper ved å risikere livet til disse menneskene. Siden Terminator-teknologien absolutt ikke har noen agronomisk fordel, er det ingen grunn til å risikere matsikkerheten til de fattige ved å "gamble" med genetisk manipulering på åkrene. Uansett om Terminatoren virker umiddelbart eller seinere er det biologisk krigføring på mennesker og matsikkerhet.
Terminatoren varsler også om en gjemt side. Som en Trojansk hest for andre transgenetiske trekk, kan teknologien også brukes til å skru av et hvilket som helst trekk. I hvert fall i teorien viser teknologien muligheten til at avlingssykdommer kan bli trigget ved frøeksport som ikke behøver å slå til umiddelbart, eller ikke aktiveres før det blit utsatt for spesifikke kjemikalier eller forhold. Denne formen for biologisk krigføring på folks mat og økonomi er blitt et hett tema i det militære og for sikkerhetsstyrker.6
Terminatoren møter "Monsteret"
Knapt to måneder etter at USDA og Delta &Pine Land kunngjorde oppskriften på patenten kjøpte Monsanto selskapet. Kunngjøringen av kjøpet til 1,76 milliarder dollar kom 11. mai. Akkurat da medlemmene i The Convention of Biological Diversity (Konvensjon for biologisk mangfald) møttes i Bratislava. Terminatoren hadde allerede albuet seg vei inn i konferanse-debatter da presseklippene nådde delegasjonen. Over natten kom den amerikanske delegasjonen, som ikke hadde sagt et ord da USDA var under angrep for dets Terminator-engasjement, ut og kjempet for Monsanto. Men tidligere medarbeidere i det Hvite Hus under Clinton på lønningslista til Monsanto’s lobbyere, og Mickey Cantor, representant for det amerikanske handelsdepartementet for mye av Uruguay Runden, i Monsanto’s styre, var den amerikanske regjeringens iver mindre enn overraskende.
Frø-teknologi har beveget seg en lang vei siden 1860 og Major Hallett’s lidenskap for slik eiendomsrett. Noen korte måneder før majoren registrerte sine stamtavle-frø, advarte hovedtalsmannen for Wisconsin’s Landbruksmesse bønder og vitenskapsmenn om å være på vakt mot nye teknologier som ville distansere bøndene fra deres avlinger. Selv om hans umiddelbare bekymring var dampmaskinen’s bruk i landbruket – han var ikke motstander av det, bare bekymret for hvem sine interesser den tjente – talsmannen mente at oppgaven til landbruksteknologien var å sørge for et brukbart levebrød for bøndene og å fø folket. Clinton’s administrasjon vil gjøre lurt i å hedre Abraham Lincol’s råd før de tillater Terminatoren å gjøre slaver av dagens bønder.7.
Å gjøre slutt på Terminatoren
Organisasjoner og regjeringer kan bremse Terminatoren. Lovlige midler er tilgjengelige gjennom internasjonal lov og eksiterende inter-regjerings-konvensjoner kan forby denne teknologien. Her er noen få muligheter.
1. USDA/Delta-patenten flyr verden rundt. Patenten kan og skulle bli avslått på grunnlag av at den er i konflikt med offentlig moral. Terminatoren er en trussel mot matsikkerhet og er destruktiv mot landbruksmangfoldet. På dette grunnlaget kan regjeringer uten problemer, til og med ved hjelp av avtaler gjennom kranglete TRIPS-avdelinger av WTO (Verdens Handelsorganisasjon) avslå patenten.Ved å gjøre det, vil regjeringene (i følge WTO) godkjenne ikke å tillate teknologien å bli utnyttet av andre i deres territorium.
2. Press (innen og utenfor USA) skulle bli lagt på USDA for å nekte å bøye av for patenten til selskapet. Faktisk, USDA(som til og med overrasket seg selv med patentkunngjøringen 3. mars) skulle også anmode USPatent and Trademark Office om å gå igjennom kravene igjen og bestemme om den faktisk er i strid med offentlig moral.
3. De over 100 medlemsstatene i Konvensjonen for forbud mot utvikling, produksjon og lagring av bakteriologiske og giftige våpen, og for deres destruksjon (1972) skulle kreve avskaffelse av Terminator-teknologien som en form for økonomisk biologisk krigføring som ikke bare kriger mot bondesamfunn, men som kan bli manipulert til å true verdens matsikkerhet og destruere nasjonal landbruksøkonomi.
4. På møte i oktober 1998 skulle den rådende gruppen innen internasjonal landbruksforskning (CGIAR verdens største internasjonale offentlige planteavl-nettverk,) annonsere dens motstand mot Terminatoren og nekte å bruke det selv.
5. På møtet i mai 1999, skulle konvensjonen for biolgoisk mangfoldets vikarierende medlemmer innen vitenskap og teknologi fatte en resolusjon om at Terminatoren er en trussel mot landbrukets biomangfald og be om at den fjernes. Et slikt initiativ ville styrke nasjonale forsøk på å forby patenten og teknologien under betingelsene til World Trade Agreement. (Resolusjonen ble avslått gjennom US-lobby i WTO i mai 1999).
---------------------------------------------*****************---------------------------------------
Dr. Richard A. Stinbrecher er en genetiker og biolog. Hun koordinerer Test Tube Harvest Campaigne Women’s Enviromental Network, er vitenskapelig direktør i Genetics Forum i Storbritannia og er bioteknologisk rådgiver for mange ikke-regjerings organisasjoner. Pat Roy Mooney har arbeidet i mer enn 30 år med sivile samfunnsorganisasjoner med internasjonal handel og utvikling relatert til landbruk og biomangfald, og er forfatter av flere bøker om emne. Han bor i Winnipeg, Canada, hvor han er administrerende direktør for RAFI.
Referanser og notat:
1. Berlan, Jean-Pierre og Richard C Lewontin, "Agricultural Genetics and Sterifix Breeding" (1998) Upublisert manuskript, fra et avertissement på side 5–6.
2. Lewontin, Richard C, og Berlan Jean-Pierre, "The Political Economy of Agricultural Research: The Case og Hybrid corn" kapittel 23, side 625 i Caroll, Ronald, C, Vandermeer, John H., and Rossett, Peter, Agroecology, McGrav-Hill Publishing Co.
3. For mer informasjon om den nye fremstøt for kornhybrider, vennligst se RAFI Kommunike: Seed Industry Consolidation – 1998: Who owns Whom?" (Juli/August, 1988) på RAF’s Webside www.rafi.ca/
4. Freiburg, Bill, "IS Delta and Pine Land’s Terminator Gene a Billion dollar Discover?" iSeeds and Crop Digest, Mai – juni, 1988.
5. Collins, Harry, B. "New Tecnologies and Modernizing World Agriculture", en upublisert artikkel distribuert av Dr. Collins under en debatt om Terminatoren holdt 12. juli, 1998 under FAO kommisjon for genetiske ressurser for mat og landbruk (Roma).
6. Via en søknad om frihet for informasjon til den Amerikanske hæren, fikk RAFI nylig dokumentasjon fra et militært seminar med tittelen "Bioteknologisk Workshop 20/20" (29-30 mai 1996) som ble holdt på Army War College. Papirene gir en oversikt over utstrakte militære bruksmåter for bioteknologi som forfatterne tror vil bli mulig innen 2020.
7. Abraham Lincoln, "Anual Address by Hon. Abraham Lincoln of Illionois delivered at Milwaukee, sept. 30, 1859" sidene 287–299 i Transaction of the Wisconsin State Agricultural Society. Carpenter og Hyer, (Madison) 1860.
Lena den 19.08.1999
Oversatt og gjort tilgjengelig av aksjonsgruppa: "Nei til genmanipulert mat".
Brit-Marit Aasheim
Peter A. Hubred
Ann Dalheim Rye
Svein Aasheim
**********************************
Det å få genene til, å "være stille" ble oppdaget i begynnelsen av 90 tallet. På et jorde med 10.000 petuniaer som var genetisk manipulert til å være et uniformt rødt gen, ble mange av plantene funnet å blomstre i hvitt og rosa. 1. Plantene hadde mulighet til å deaktivere genene og deres beskytter hvis de ble gjenkjent som inntrengere, eller som duplikater av deres egen DNA. 2. Og ikke nok med det, gener som har blitt deaktivert kan bli aktive igjen generasjoner senere. LEA beskytteren, som blir brukt til å regulere Terminatorens giftgener, er svært vanlig i planter og viser signifikante likheter i mange arter, er de en gang tilført kan planten velge å skru den av. Om dette skulle skje mens planten ble formert for det kommersielle marked, er det ingen som vil kunne vite det. Frø fra slike planter vil til slutt bli behandlet med tetrasykline, blokkeringssekvensen (fig 1a) vil bli kuttet ut, men det vil ikke bli produsert noe giftstoff på slutten av livssyklusen. Pollenet som bærer det stille, men virksomme genet kunne spres til nærliggende åkre og skoger.
Et annet og mulig scenario er at noen planter ikke vil reagere på tetrasykline-behandlingen. Ta med i betraktningen den enorme mengde antibiotika som trengs for å dekke millioner av frø. Hvem skal kontrollere at alle frøene har opptatt kjemikalie, der generasjoner må gå før man kan se resultatet? Igjen vil pollenet spre seg – med alle de nye genene. Hvis Undertrykker genet senere skulle komme inn i planten, men giftstoffet og recombinasen går til en annen, vil alle frø produsert av den andre planten begå selvmord. Selv om alle tre genene forblir sammen, kan det bli en fremtidig kjemisk input som virker som tetracykline.
Referanser:
1. Se Seinbrecher, R.A. 1996. "From Green til Gene Revolution", "The Ecologisk Vol. 26 No. 6 pp 273–281
2. Kumpatia, S.P. et al. 1009. "Genome intruder scanning an modulation systems and transgene silencing", Trends in Plant Science. 3 (3): pp. 97-104.
**********************************
X Tetracycline
Et bredspektret antibiotikum. Det blir brukt i medisin for å drepe bakterier, men kan også virke på mennesker hvis det blir brukt feil. Jordsmonnet er fullt av vitale mikroorganismer, inkludert bakterier, som plantene er avhengige av for å være friske. Mens planter normalt sett vil vokse opp i nært partnerskap med jordorganismene, vil Tetracylinedynket frø lage en dødssone rundt dem ved å ødelegge den fintfølende balansen i det mikrobiologiske jordsmonnet. Som en konsekvens vil bønder måtte ty til kjemikalier for å beskytte avlingen fra sykdom, å bruke kunstgjødsel for å få dem til å gro og vokse. Terminatoren vil ikke bare tømme mangfoldet, men også ødelegge jordsmonnet.
Anders Ryste
I eit firma som er fallitt spør ein etter kor stor gjeld er der i firmaet og kor stor formue. I eit firma som blomstrar der er firmaet si gjeld ein del av driftsprogrammet. Blomstrande firmaer har akkurat så stor gjeld til eikvar tid som skal til for å drive. I blant stor gjeld, i blant liten. Det fell litt underleg å høyre at velutdanna økonomar knegår Røkke for å høyre kor stor gjeld mannen har. Ja det spurde ein om den tida all drift var finansiert med eigandes pengar. Ikkje slik i dag! Når Røkke vil ta Aker RGI av Børsen, så er det fordi han vil omorganisere drifta, skape ein billegare og betre driftsorganisasjon. Slikt må til stundemellom. Han bør gjerne skrive av utbrukt maskinmateriell og omplanere eller minske arbeidsstokken. Og får han ta del i Nordsjøen og i tillegg få lempelegare rammevilkår for firmaet, så kvifor skal han då truge med å avhende firmaet? Men i så fall han vil selje og har kjøparar ute, er det ikkje dermed sikkert at arbeidarane må forlate arbeidsplassen. Dette beror på rammevilkåra for å bygge båtar her i Norge.
Noko som rammevilkårbevilgarane i Storting og stat bør tenkje over, sidan det i dag overalt i dei offentlege kassene er tombola, er å gjere som Røkke gjer, når han fornyar drifta. Også stat, fylker og kommunar må lære å fornye seg ved å skrive av på det som er ubrukeleg. Ikkje berre privattiltak kan ha gjeld som tyngjer, men også det offentlege. Kvifor får vi aldri høyre kva gjeld som kviler på f.eks. Ørsta kommune og alle våre andre ca 450 kommunar? Vi får høyre at gjelda på private i Norge i dag dreier seg om 750 milliardar. Men kva er den samla kommunegjelda, den fylkeskommunale og statlege? Sikkert finst her skuld og gjeld som ein driv og betalar renter og avdrag på som er 40 – 50 år gammal og kanskje meir. Kva vil det lette kommunane, fylka og staten ved å innføre avskriving overfor gammal gjeld? Eit folk kan ikkje leve av å plukke renter av kvarandre. Også stat, fylker og kommunar treng fornying og det skjer gjennom avskrivingspolitikk og ikkje ved støtt stigande låneoppgak og til slutt svimlande stor gjeld. Gjeld til oss sjølve.
a.r.
P.S. Ja kor mange skulehus, sjukehus, sjukeheimar, aldersheimar, rådhus og andre offentleg forgjelda bygg tyngjer ikkje landet sin økonomi i Norge i dag?? Alle treng utbetring og fornying.
D.S.
Ingeborg (Diddi) Julvik
Jeg synes jeg må fortsette med min livshistorie, men dette hadde jeg ikke klart uten Sigurd’s hjelp. Han har det som kalles en klisterhjerne og går rundt som et levende leksikon. Jeg reiste en søndag ut til ham på Ski bevepnet med skrivepapir og penn, og her kommer følgene av mimringen;
Far var tilhenger av professor Hallesby fra Menighetsfakultetet. Han var en av de verste svovelpredikantene og han var lokalt kjent for at ingen kunne beskrive helvete som han. Helvete var også et kjært tema for far og ble flittig brukt i forkynnelsen. Han sa en gang; Ingen grein når Larsen talte, men då eg kom å peisa på dem med helvete var det ikkje et tørt øye. Mange fann Herren! – Men, hans trofeller visste å benytte seg av ham – og dette fikk han virkelig svi for.
En gang sto Sigurd og Georg og lyttet på far og Haugeland (han var sekretær i Kinamisjonen) – de to lå på kne og ba. – Så hørte de Haugeland si; Kjære Gud!Opplat broder Emberlands øyne så han ser for en vanskelig økonomisk situasjon eg e i. Vår Herre bønnhørte ham, for far kausjonerte for 30-tusen kr, som var en stor formue den gang. Det lønner seg å stå på godfot med vår Herre!
Haugeland hadde en datter som ingen kastet sine øyne på da hun ikke var noe fryd for øyet, så hun gikk der med sin jomfrudom – inntil Haugeland fikk en ny dreng som gjorde henne fruktsommelig. Da Haugeland oppdaget det kastet han først ut datteren og drengen og til sist sengen som utukten var begått i. Ja, det var i sannhet noen fine Herrens tjenere vi hadde den gang.
Haugeland kunne selvfølgelig ikke innfri lånet. Siden far var kausjonist kom lensmannen og tok pant i besetningen og løsøre på Gunnerud. Ja, det koster å være kar. Derfor ble far nødt til å selge Gunnerud. Besetningen og løsøre gikk til auksjon. Han beholdt bare 2 kuer, 1 hest, 1 gris og noen høner. Før auksjonen sto far og malte en høyvogn som skulle selges. Så kom det en pent antrukket mann oppover låvebrua. Han presenterte seg som Fuglesang. Han kom med en regning som far visste han hadde betalt. Far nektet å betale, men Fuglesang ga seg ikke. Da sa far; Kom deg vekk, eller ska eg få deg vekk med såre sider. Men, Fuglesang bare sto der. Da tente far. Han tok tak i dragene til høyvognen og kjørte i rasende fart etter Fuglesang ned låvebrua. I vill redsel løp Fuglesang for livet – det var sikkert et fantastisk syn.
På Store Gunnerud bodde vi i 10 år.I mellomtiden hadde far bygget nytt hus på Øvre Gunnerud da det gamle ble revet så flyttet vi dit. Vi hadde tatt med oss en gris som vi kalte Pål og som ble vår kjeledegge. Når vi ropte Pål kom han løpende med glade nøff. Vi stilte oss opp med skrevende ben, for han elsket å fly mellom bena på oss, men når vi ville bruke han som ridehest hylte han. Når vi skulle inn og spise fulgte han med, men mor tok en tresleiv og jaget ham ut. Stakkars Pål, da hylte han gudsjammerlig, for han trodde nok at han var en av oss.
Nå var far kommet i kontakt med en som het Larsen, som tidligere hadde drevet forretning og hadde handelsbrev. De dannet et meglerfirma som de kalte Emberland og Larsen. Dette var i 1926. Firmaet lå i Elvegt. 32 i Oslo. En dag kom det en mann inn som het Steffensen. Han drev en stor forretning som het Lilletorvets Herre og barnekonfeksjon. Han tilbød dem et agentur som innebar å selge klær på avbetaling. I samme forbindelse fikk de i oppdrag å innkassere gammel gjeld. Larsen tok på seg innkasseringen og regnskapet. Men da Steffensen forlangte oppgjør fantes det ikke penger, for Larsen hadde tatt 100% salær for innkasseringen. Far hadde stilt Øvre Gunnerud som garanti. Så ble også denne gården tatt fra ham!
Nå måtte vi flytte til Riddersborg i Skoger. Det var en villa med et lite uthus med plass til 2 kuer. Vi flyttet dit i 1927 og bodde der til 1929. Nå hadde vi en veldig vanskelig økonomi. Det var en ting jeg ikke forstår, at far, en intelligent mann, lot seg lure gang på gang. Trodde han at han var den store som mestret alt? Eller var det for å ha en stor stjerne i predikantmiljøet?
Men så en dag kom en mann som het Stoltenberg til firmaet og tilbød dem å leie en fabrikk i Hakadal som han eide. De dannet et aksjeselskap med far som dispoent. Medeire var:Ørbekk, Hermandsen, trelasthandlerne brødrene Klausen og Stoltenberg. Larsen ble regnskapsfører. Stoltenberg skulle drive fabrikk. Emberland og Larsen skulle ha salgskontoret i Oslo for fabrikken og ta imot oppgjøret for levert vare.
På fabrikken ble det laget dører og vinduer, men oppgjøret kom aldri til kontoret. Så ringte far til Stoltenberg og spurte hvor pengene ble av.Han sa ifra at nå kommer Larsen og eg med rutebilen. Når de kom frem ble de møtt av fru Stoltenberg i døra. Hun sa at Stoltenberg var blitt så syk at han ikke kunne ta imot. Da sa far: Me kan ikkje plaga en så syk mann, så me fer tilbake. Dette var en torsdag. Om søndagen brant fabrikken helt ned med alle regnskapene og bevisene. Det måtte jo være vår Herre som hadde en finger med i spillet. Fabrikken ble bygget opp med assuransepengene, men Stoltenberg måtte trekke seg fra firmaet. De andre fortsatte med den nye fabrikken. Far var påRena og kjøpte brukte maskiner. De drev en tid med ukyndige folk, så det ble mye feilproduksjon. Det meste av dette ble returnert. Derfor kom de i økonomiske vansker så strømmen ble koblet ut – dette var i 1928.
Nå hadde vi flyttet fra Skoger til Elverhøy i Hakadal, et stykke fra fabrikken. Men far fant på råd. Han kjøpte en bilmotor til å trekke maskinene med.De drev en stund, men fabrikken ble slått konkurs. Hestvedt hadde panteobligasjon på fabrikken så han tok den som brukelig pant. Far inngikk en avtale med Hestvedt om å drive fabrikken for ham. Nå satte de igang produksjon av hagemøbler. Til fabrikken hørte et vannfall som kunne bygges ut. Nå gjorde far en muntlig avtale med Hestvedt om å bygge ut vannfallet. Far trodde han var en hederlig mann da han eide både Sto-Ko-Fa og Magasin Du Nord som var blant de ledende konfeksjonsforretningene i Oslo. Avtalen var at far skulle bygge ut vannfallet og Hestvedt skulle holde materialene. For dette skulle far ha 2200 kr, som var mye penger den gang. For en stor familie kunne leve godt på det i vel 1 år, og etter utbyggingen skulle far få leie fabrikken med bolighuset som hørte til.
Til å skrive kontrakten brukte far advokat Børtnes. Avtalen med Børtnes var:At han skulle sørge for at leiekontrakten ble underskrevet av Hestvedt før far fremsatte kravet av de 2200 kr for vannutbyggingen. Men så viste det seg at Børtnes og Hestveds advokat K.L. Jensen var frimurere begge to, og frimurere har ikke lov til å motarbeide hverandre. Så kravet om penger ble satt uten gyldig leiekontrakt. Da pengeavtalen bare var muntlig ble den også erklært ugyldig.
Der satt far igjen, lurt trill rundt, uten penger og leiekontrakt. Men toppen av frekkhet var at far fikk et rekoomandert brev fra Hestvedt hvor det sto;Emberland har bare å frafalle kravet om penger. I motsatt fall har han å flytte innen 14 dager. Det som far ikke visste var at Hestvedt gikk for å være Oslo’s største kjeltring. Så far hadde ingen annen utvei enn å bøye seg. Far drev fabrikken ca 1 år. Så ble han sagt opp, da Hestvedts svigersønn var blitt arbeidsløs så han skulle overta. Far fikk leid en fabrikk i Tomter i en gammel mølle. ITomter ble jeg konfirmert i 1933.
Vi følte at Tomter var det mørke fastland i forhold til Hakadal.Sigurd og Georg oppdaget fort at der var folk veldig uopplyste og naive. Derfor kunne de med alle sine påfunn utfolde seg fritt. Den gang ble det skrevet mye om intelligensmåling, og dette benyttet de seg av. De sa til folk at de hadde lest at hele Tomter’s befolkning skulle mentalundersøkes og de som ikke holdt mål skulle kastreres. Stakkars folk, de trodde hvert ord fra Sigurd og Georg. En stakkars gårdsgutt sa; hva kan jeg gjøre for å bli intelligent? Georg svarte; din intelligens er medfødt og kan ikke forandres!
Mine brødre ble ungdommens store forbilder. De leste mye og kunne imponere med nye opplysninger krydret med fremmedord. Så i likhet med vår Fader hadde makt over andre. De hadde sikkert egnet seg godt som predikanter hvis de ikke hadde vært så ugudelige. Det var ikke mye for ungdom å ta seg til i Tomter. Dans på Banklokalet var det sjeldent, men på Bedehuset var det ofte møter så både unge og gamle fant veien dit for der hendte det alltid noe ispedd med forskjellige predikanter med forskjellig tro. En gang kom tvillingene brødrene Kobbervik på 25 år dit. De var tungetalere og kom for å føre de fortapte får inn i himmelen. De beskrev helvete som de var lokalt kjent der. De skremte folk med dommedag som var fastsatt til 1934. Så tiden, ifølge dem, for å omvende seg – var knapp. Etter en glødende dommedagspreken gikk de mellom benkeradene for å omvende folk og ta inn kollekt. Det var lett for dem å plukke ut de ugudelige for de satt på benkene. De frelste lå på kne mens en kvinnelig harpegjeng sang og spilte gitar. De himlet med øynene, – det så ut som de skuet inn i himmelen med et fortvilet blikk – så det kunne neimen ikke være glede de så der!
Kobbervikene klarte å skremme mange fortapte sjeler inn i himmelen. Det utspant seg mange rare scener. Bakerst i salen satt mine brødre sammen med andre ugudelige ungdommer. En av de frelste, fru Nilsen, som lå på kne, tittet rundt seg for å se hvem som ble frelst. Da kom en røst fra den ugudelige ungdommen: "Fritt fram, fru Nilsen titter"! Brødrene Kobbervik fortalte at de hadde hatt besøk av selve djevelen på rommet sitt om natten. De observerte at han hadde både hestehov og horn i pannen! Etterpå gikk de rundt for å observere virkningen av synet. De kom bort til Georg. Han sa at dere har jo hatt besøk av selve fanden som dere har pyntet med lånte fjør og kaller ham djevelen. Kobbervik svarte:Det var et forferdelig syn!Da sa Georg; Han kom vel for å takke for godt samarbeide, da!Kobbervik truet Georg med knytteneven mens han sa:Gud slår ingen ned, men ta deg i vare! Latteren runget blant ungdommen. Så det var ikke så rart at Sigurd og Georg ble de store heltene for dem.
ITomter bodde vi i 2 år. Så flyttet vi tilbake til Konnerud i Skoger hvor far fikk leie et lokale i Jorbrekksaga. Vi bodde på Himgjelt, en nedlagt gård.
Det kom far for øret at fabrikken og huset i Hakadal var ledig.Han var ikke sen om å leie den.Så flyttet vi tilbake til Hakadal igjen. Nå satset far på dører og vinduer. Ved siden av mine brødre leiet han snekker som bodde hos oss og hadde kosten. Blant annet kom det en Karolius Olsen Røros. Da han ankom var han stivpyntet med svart dress og skalk. Han var flott å se på, men en merkelig original. Han var en flink trappesnekker. Han presenterte seg som Karolius Olsen Røros, mannen som drakk når han var tyst. Og tørst var han, for når han en gang i blant fikk litt penger reiste han til Oslo for å slukke tørsten. Etter 3–4 dager kom han tilbake i bakrus. Da gikk han til rommet sitt og la seg på sengen med klærne og skalken på. Han måtte være i en slags transe, for da gjenopplevet han byens utskeieler. Han lå på ryggen med øynene stivt festet på taket. Han både spurte og svarte seg selv. Han sa blant annet: Det var ei fin ei ludder, det! Ka kosta den?5 krona? Det er altfor dyrt. IHakadalen kan eg få ludder for 50 øre, og det fin ludder òg! En gang kom far fra fabrikken og sa; Røros, den røde hane har vore på fabrikken hos oss i natt! Da svarte Røros; Det har vore ei høne hjå meg!
Vi barna sto og lyttet med øyne og ører på stilk. Ja, han var i sanhet en fargerik person til stor glede for oss barna.
Etterhvert slappet far av med religionen. Ofte ble det samlet ungdommer hos oss. Hvor det ble danset, lest dikt og fortalt sjømannshistorier av Sven Sørli som hadde vært til sjøs. Han var nærmeste nabo til oss og fantastisk til å skrive dikt. Ja, disse sammenkomstene ville i dag bli kalt "kulturaftener". Vi ble nok populære på det, for der hvor Emberlands var ble det liv og moro!
En gang kom far fra byen med en tønne med lett skjemte druer som han mente at mor kunne lage syltetøy av. Men druene syntes jo mine brødre var altfor fine til å lage syltetøy av når en kunne lage edelt brennevin. En del av brennevinet tok de med seg til Folkets Hus i Hakadal. Arbeidernes avholdsforening hadde fest der. De visste ikke at det var noen fra Statspolitiet som var innbudt der. Sigurd og Georg skjenket villig rundt og skrøt av varen. Men, om mandagen kom det en fra Statspolitiet for å forhøre dem. Det var bare Georg som var hjemme, Sigurd var på fabrikken, så det var Georg de forhørte! Politiet spurte; du var på fest om lørdag og hva drakk du da? Konjakk, svarte Georg. Hva kostet den? Det husker jeg ikke, sa Georg. På peishyllen sto der en tomflaske som politiet tok og luktet på. Ja, her lukter det utvilsomt hjemmebrendt, sa politiet. Hvor har du fått den ifra?Jeg fant den i veikanten, svarte Georg. Men hva skulle du med den?Jeg tenkte mor skulle få den til saftflaske, sa Georg. Men, den gikk ikke politiet på. Georg ble idømt en mulkt, men hadde ikke penger til å betale den med. Istedet fikk han 8 dager i fengsel med vann og brød. Han tok på seg skylden, for straffen hadde ikke blitt mindre om Sigurd hadde blitt tatt også. En stund etterpå ble han hentet på fabrikken og kjørt til Hamar kretsfengsel. Men først fikk han en bedre middag i Hamar siden reisen var så lang. På veggen i cella skrev han følgende: "Mesteren i Kanan laget bryllupsvin av vann, men hvis en hjemmebrenner, en stakkars fattig mann lager selv sitt brennevin, så blir det ikke vin, men bare brød og vann!
Det var vanskelig å få endene til å møtes. Stakkars mor strevet verre for å skaffe mat til så stor husholdning. Det var absolutt det som kalles dårlige tider og en voldsom arbeidsløshet. Penger var en mangelvare så det var veldig vanskelig å få betalt for varene far leverte. Far hadde tatt ut patent på et vindu som han kalte Universalvinduet. Det var det første vinduet som var laget som kunne slås både ut og inn. Produksjonsrettighetene solgte han til Strømmen Trevarefabrikk. Han fikk med i kontrakten at hans 4 sønner skulle jobbe der. I den tiden 1934, var en jobb gull verd, for mange levde på sultegrensen.
Så flyttet vi fra Hakadal til en villa i Grønnlia i Strømmen. Nå ble det gyldne tider for oss fordi guttene holdt kosten og klærne til sine yngre søsken og meg. Far bodde for det meste i byen, han ba guttene ofte om penger til eget forbruk. De sa aldri nei de snille brødrene mine. De var fornøyde bare de hadde igjen penger til kino og dans. Det var ofte dans på Bøndernes Hus i Lørenskog. Dit var det 1 time å gå. Nå var jeg fylt 17 år og fikk være med, godt passet på av mine brødre. I Lørenskog var det mye tatere. Ofte møttes tatergutter utenfor danselokalet, men de fikk ikke slippe inn. Taterne den gang ble behandlet som utskudd, uten menneskeverd, men Sigurd og Georg var av en annen oppfatning, så de delte ofte hjemmebrenten sin med dem. Den gang var det vanlig at guttene tok en dram (oftest hjemmebrendt) utenfor danselokalet før de gikk inn. En gang Sigurd og jeg gikk fra dansen kom det en tatergjeng og gjorde tilnærmelser til meg. Jeg ble livende redd. Plutselig sier en av dem; Det er jo en av Emberlandsgjengen, kom så stikker vi.
Vi oppdaget at det var bibliotek på Strømmen. Tenk! – vi kunne låne bøker så mye vi ville, for leselysten hos oss var umettelig. Vi kastet oss over romaner og poesi. Det er der jeg fikk grunnlaget for min kjærlighet til poesi. Ja, vi hadde en lykkelig tid på Strømmen. Jeg bodde der til jeg var 20 år, så flyttet vi til Oslo.
Etterhvert giftet vi oss og flyttet hjemmefra. Marie bodde hjemme til vi flyttet til Hakadal andre gangen. Hun giftet seg og flyttet til Skoger. Gudrun flyttet hjemmefra før hun var fylt 16 år. Far hadde skaffet henne huspost i Oslo, som var rene slaveriet den gang. Stakkars jente, hun måtte være inne hver kveld. Hadde bare fri onsdag ettermiddag, og annenhver søndag ettermiddag. Fridagene måtte hun tilbringe hos Olga og Henry. Det er ikke så rart at hun lenget til søsken, friheten og gleden hjemme. Men, hun var heldig, giftet seg 18 år med en alle tiders mann, Gustav. Olga og Gustav giftet seg da vi bodde på Gunnerud. Johannes giftet seg da vi bodde i Hakadal. Andreas fant også sin viv i Hakadal. Andreas var i motsetning til sine brødre veldig stille og ville ikke være med på spilloppene deres. Alle ble tause når han snakket, for han var virkelig verd å lytte til, men han var veldig kaldvittig. En gang lå Andreas veldig syk av influensa. Legen hadde vært der. Dagen etter kom graveren på besøk. Han stanset i døra da han så hvor syk Andreas var. Men, Andreas sa; Jasså, du er ute og sniker etter jobb?I sin forfjamselse svarte graveren; Nei, Emberland – jeg har fast betaling!
Ola syntes nok han hadde skikkelig drag på jentene for han sa: Nå har jeg så mange jenter så nå blir jeg nødt til å ansette en lærergutt!
Harald hadde lært trapper av Georg så 15 år gammel monterte han trapper. Byggmesteren sa:Hva gjør en guttunge på dette bygget? Jeg skal montere en trapp for deg, sa Harald. Men du kan vel ikke montere trapper, du som bare er en guttunge, sa byggmesteren. Harald svarte: Det må jeg vel kunne, jeg har jo laget trappa!
Sverre leste detektivbøker så han ble helt overspent. En gang jeg listet meg hjem fra en fest sto Sverre bak døra og ville slå meg ned. Men, Sverre, det er jo bare meg, sa jeg – så den gangen slapp jeg unna.
Georeg drev et verksted i Grønnlia i Strømmen sammen med Ola, Harald og Sverre. Av og til laget de hjemmebrendt. En gang hadde spiralrøret til apparatet ligget gjemt i flisa så det ble tett. Satsen begynte å koke, så apparatet eksploderte. Fru Halvorsen som eide lokalet oppdaget det og anmeldte det til lensmannen. Lensmannen kom for å forhøre dem. Ola ble spurt;har dere brent mye? Jo, mange hundre liter skrøt Ola. Alle ble arrestert, sendt til Møllergata 19. Far måtte betale mulkt for å få dem hjem. Og da sa far;Eg som har vore en bra troandes mann og har vært sjelesørgaren dåkkes, skal treffe dåkke i fengsel!
Far og mor levde de siste årene av sitt liv i Wilses gt. i Oslo. Mor døde nær 85 år gammel i 1963 og far døde 91 år gammel i 1966. Med vilje har jeg ikke tatt med de 4 krigsårene da vi var okkupert av tyskerne, for det er det skrevet så mye om. Dette er først og fremst en beretning om familien Emberland.
Diddi
Velaug Judit Lie, 200144,
Thore Lie, 111144,Melkeveien 28 a,
Melkeveien 28 a,0779 Oslo,
0779 Oslo,23. august 1999,
23. august 1999,(tlf. nr. 22 14 91 77).
(tlf. nr. 22 14 91 77).
Nils H. Malmedal, 100145, Jan Birkeland, 061046,
Akersveien 19, Sørmoen Gård,
0177 Oslo, 2092 Minnesund,
23. august 1999, 23. august 1999,
(tlf. nr. 90 58 30 28), (tlf. nr. 63 96 80 87).
Politianmeldelse
av
Aker sykehus, avdeling psykiatri, - fylkeskommunalt sikkerhetsavsnitt, Gaustad sykehus!
Det psykiatriske o f f e r E r i k A n d e r s e n, 070346 24180
, Aker sykehus, Gaustad, avdeling 8 B, 17 – 2, FSA, Sognsvannsveien 21, 0320 Oslo, tlf. nr. 22 02 91 12,
får ikke lov til å motta besøk av flere besøkende samtidig sammen med sine nærmeste pårørende, Velaug og Thore Lie -
I går, søndag 22. august 1999, ville flere som har hørt om Erik Joseph Anderssen-Rysst, besøk ham på Gaustad. Anledningen bød seg for flere utlendinger, 6 - 8 i antallet, samt flere av Arnold Juklerøds venner som var på Gaustad i anledning Amalie-dagene.
- ( se forøvrig vedlagte skriv ) -
Forklaring til politi-anmeldelse, -
anmeldelse av Fylkeskomm. Sikkerhetsavsnitt,
v/Aker Sykehus, avd. Gaustad!
- ( 22. august 1999 ) -
Søndag 22. august 1999 på formiddagen tok undertegnede kontakt med psykiatrisk offer Erik Joseph Anderssen-Rysst, Gaustad Gale Hus, på telefonen.
Jeg avtalte med Erik at jeg ville avgi ham et lite besøk etter en liten sykkeltur i Nordmarka. Tidspunktet for min ankomst til Eriks avdeling ville være ca. kl. 1400 – 1430. Jeg ba Erik selv om å informere personalet på avdelingen om mitt besøk.
Kl. 1430 ankommer jeg Eriks avdeling sammen med en bekjent av meg som også ville hilse på Erik, Peter Lehmann, Berlin.
Erik og vi to besøkende sammen med en vakt satte oss etter hvert utenfor sykehuset for å ta en prat. Og etter en stund ga jeg beskjed til vakten at jeg ville dra ned til "Kafè Årstidene" som ligger lenger nede på Gaustads område for å hente mineralvann til Erik som jeg hadde glemt.
På "Kafè Årstidene" var det en samling for anti-psykiatrisk arbeide vedrørende bl.a. overgrep i psykiatrien. Der nede snakket jeg med noen samtidig som jeg hentet mitt mineralvann til Erik. En 4 – 5 personer ble da med meg tilbake til Erik, - og da begynte vakten å oppføre seg truende og sa bl.a. at så mange ikke hadde lov til å snakke med Erik, - og at vi måtte gå.
Jeg fortalte vakten at vi hadde fått avtale om å kunne få besøke Erik til kl. 1500. Jeg kunne ikke skjønne at mennesker som oppfører seg stille og rolig, og mange kjente ham også fra før, - ikke kunne gjøre Erik noe galt. Vakten uttrykte da til oss at han ville slå alarm, - og jeg sa da til vakten at det måtte han gjerne gjøre!!! – for v i hadde ikke gjort noe galt!!! – og da ville vi atter få et bevis på hvem som er gale på Gaustad Gale Hus!!!
Like før vi skulle forlate besøkelses-åstedet oppdaget jeg at det var ankommet en 3 – 4 politibiler på plassen hvor vi befant oss.
Jeg snakket med politiet og spurte om politiet ikke hadde noe annet å gjøre. Noen av de mange politifolkene sa at de hadde kun mottatt en ordre og ikke visste hva som foregikk. Men jeg la spesielt merke til to politikvinner, ei lys og ei mørk som var meget truende og ikke ville høre på vår forklaring. De fortalte oss at vi måtte forlate stedet omgående!
Å komme med slike trusler er ulovlig og misbruk av makt. Vi stod kun på en offentlig plass og pratet stille og rolig.
Slike nebbete politikvinner vil vi ha oss frabedt, - og de bør finne seg et annet yrke for politiet skal ikke e g g e til bråk, men holde ro og orden! Jeg vil for ordens skyld nevne at Erik
sitter på samme rom som den internasjonale kjente politiske fangen A r n o l d
J u k l e r ø d.
Vi har anmeldt betjeningen på Gaustad Gale Hus flere ganger tidligere, - (se vedlegg: brev av 9. august til Riksadvokat Tor-Aksel Bush), - for tortur og ulovlig innesperring av Erik Joseph Anderssen-Rysst. Men alle våre anmeldelser blir henlagt, 4 i tallet (se nevnte brev til Riksadvokaten).
Men jeg merker meg at når Gaustad-banden ringer politiet, - ja, da stiller politiet opp med en eneste gang og for å hjelpe til med terror mot uskyldige fredelige borgere. Og dette har vi mange vitner på, - ja, det er akkurat som i Juklerød-saka, -
- (Arnold Juklerød: Den internasjonale kjente norske politiske fangen som døde på Gaustad Gale Hus 25. januar 1996 – etter langvarig tortur av psykiatere med god hjelp av politiet) -
politiet bistod Gaustad-banden med å drepe den politiske fangen Arnold Juklerød. Jeg ble Arnold Juklerøds nærmeste pårørende. Nå har Erik valgt meg og min mann Thore Lie som sine nærmeste pårørende. Og husk P O L I T I - Erik Joseph Anderssen-Rysst er et menneske med menneskerettigheter som har lov å snakke med venner en søndag ettermiddag og det uten at politiet lager bråk som dem gjorde til de grader i dag!!! – og ubehageligheter!!! - - - og det kun for å støtte Gaustad Gale Hus og Gaustad-bandens ulovligheter!
Jeg ønsker svar fra Politimesteren i Oslo om det har seg slik at skattebetalernes penger skal brukes slik som i dette tilfellet på et allerede presset politikorps? Med andre ord, - å støtte galskapen blant de galneste av de gale! Dette kan bevitnes klart gjennom Juklerød-saken! Ber om svar: JA!, - eller Nei!
Oslo, søndag 22. august 1999 –
Velaug Lie
NB!
Vi ville ha anmeldt denne saken i dag på søndag, - Majorstua politikammer var stengt dessverre. Derfor dro vi ned på Grønland politistasjon: Der fikk vi beskjed om å vente til i morgen mandag 23. august 1999. Saken var nemlig for liten - (slå den) – til at politiet kunne bruke krefter på den i dag på søndag.
Men tydeligvis var ikke saken for liten for en politiaksjon på Gaustad Gale Hus på søndag, - med hele 4 biler og en 10 – 12 polititjenestemenn i aksjon. Skjønn det den som vil. Samfunnet er gått av hengslene!
DS
kopi:
- politimesteren i Oslo,
- diverse media,
- Erik Joseph Anderssen-Rysst,
- Gaustad Gale Hus,
- til nettet,
- diverse andre som måtte ha interesse av saken.
Ved Dag Ove Johansen
Arbeidet med å legge ut Samfunnsliv på internett fortsetter selv om jeg nå også er blitt red. av papirutgaven fra 1.1.99. I følge ukestatistikken fra Telenor så var Samfunnsliv besøkt av 55 personer i uke 5 (perioden 1.2-7.2.99). Dette synes jeg er et oppløftende tall.
For hvert nytt nummer som legges ut på internett, annonserer jeg det under Telenors hovedside Kvasir, som er en slags katalog over alt som legges ut på nettet i Norge og resten av Norden. Av og til annonserer jeg utgaven som helhet, men vanligvis annonserer jeg med et par utvalgte artikler fra det nyeste nummeret av Samfunnsliv som kan være av særlig interesse for folk. Denne annonsen legges nesten umiddelbart ut på en midlertidig side som kalles "Innkommende" hos Telenor. Annonsen for Samfunnsliv-artikkelen legges samtidig ut på en side Telenor kaller "30 siste", altså de 30 siste innkommende sider. Slik blir alle som sjekker opp disse to sidene "Innkommende" og "30 siste" gjort oppmerksomme på det nye stoffet i Samfunnslivs siste nummer. Alt dette er gratis, det er jo bare tellerskrittene mens jeg er påkoplet nettet som ruller av gårde, men med lokaltakst er ikke dette så kostbart (ca. kr. 10,- pr. time).
Fra Møre-Nytt har jeg fått opplysninger om at Samfunnsliv er lagret elektronisk på data siden nr. 1-1993. Planen er å legge ut også disse utgavene frem til og med 1996-utgavene. Saken er jo den at Samfunnslivs internettutgave kom ut med sitt første nummer med nr. 2 i januar 1997, slik at årgangene f.o.m. 1993 mangler. Dette betydde et økende behov for lagringskapasitet for Samfunnsliv, noe som har ført til at jeg har fått tildelt plass på to nye internett-servere(datamaskiner) i USA. Dette er en gratis tjeneste, slik at vi unngår pengebruk i denne sammenhengen.
Samfunnsliv-utgavene (1997, 1998 samt 1999-årgangen) er nå overført fra Telenors server til en amerikansk serverne. Men hovedadressen til Samfunnsliv på internett vil forbli den samme:
http://home.sol.no/~bork/SAMFLIV.HTM.
Man blir automatisk ført over til den nye serveren i USA og Samfunnsliv. Hvis folk ønsker å ha den direkte adressen til Samfunnsliv på denne serveren i USA, er adressen
http://members.xoom.com/kaalium/samstarten.htm
Velkommen til Samfunnsliv på nettet! Ta et besøk til en tidløs avis!
Tilbake til
SAMFUNNSLIVs hovedside