Jeg har tilbragt mange år av min ungdom i Tyskland og beundrer tysk dyktighet og ydeevne på alle eksakte og rasjonelle livsområder, og jeg skylder personlig Tyskland stor takk for hva jeg der har lært, og mitt hjerte vil alltid være nøye knyttet til Tysklands skjebne. - Og om jeg derfor i denne min henvendelse til Hr. Rikskansleren måtte fremkomme med synsmåter til overveielse som ikke i øyeblikket faller sammen med Nasjonalsosialismens syn og lære, men kanskje delvis avviker nokså meget, så ber jeg på forhånd Hr. Rikskansleren om å motta hva jeg skriver som et menneskelig råd fra en venn og ikke oppfatte mitt brev som ondsinnet og negativ forståelsesløs kritikk.

Jeg vil begynne denne min henvendelse til Hr. Rikskansleren med å minne om kulturkampen i 1870-74. Jeg minner om Tysklands militære seir over Frankrike i 1871, og om den nasjonale begeistrings stemning som den gang samlet hele det Tyske folk i jubel omkring dets fører. Og jeg vil særlig minne om den diskusjon som den gang fant sted i Riksdagen mellom daværende fører for sentrumspartiet, og den katolske biskop KETTELER på den ene side og fyrst BISMARCK på den annen side, en diskusjon som siden forplantet seg utover det hele folk - ja langt utover Tysklands grenser. Biskop KETTELER spør først BISMARCK med hvilken rett han hadde slått og underkuet Frankrike for deretter å sende Frankrike en regning på 5 milliarder mark, hvortil BISMARCK svarte de berømte ord: "Med den sterkes rett". - Hr. Rikskansleren vil kjenne til hvorledes DARWINS nye livsorientering, den såkalte evolusjonsteori med sin lære om "det naturlige utvalg" og "den sterkes rett" den gnag ble anvendt og misbrukt i statspolitisk og maktpolitisk retning for å innbille verden at vold var berettiget og naturbestemt, og hvorledes makt følgelig var identisk med livets egen rett og rettferdighet! Herskende statsmenn i Tyskland og dessverre også annensteds benyttet seg den gang meget av den adskillig forfalskede og misforståtte og iallfall enøyede "Darwinisme" som nu i sine nyere, objektivere og bedre korrigerte former merkelig nok forkastes av statsmenn, fordi den ikke lenger kan ansees som opportun statmannsvitenskap. Det var den gang særlig HAECKELS enøyde naturoppfatning som var på moden.

Biskop KETTELER protesterte som bekjent imot denne lære og makt som identisk med rett, og fremholdt fra evangelisk syn at ingen sanne kristne kunne anerkjenne makt som rett, ganske likegyldig om det var statsmenn eller arbeidsledere eller borgerlige ledere eller hvem som helst som søkte å gjøre vold og makt til en av naturens selv villet prinsipp.

Ifølge den opprinnelige og sanne kristendom skal den som er sterk beskytte, hjelpe og tjene den som er svak. Den sterkes rett i evangelisk betydning vil si intellektets og hjertets styrke og fortrinn og rett overfor dårskap og uvitenhet. Men det er umulig å forene Kristi evangelium med barbarsystemet, mord og røveri som offentlig moral, der ennu er alminnelig praksis i alle statsinstitusjoner og organiserte kampinstitusjoner. Som Hr. Rikskansleren selv til kjenne til, ble biskop KETTELERS krav om å virkeliggjøre den kristne etikk, også mellom samfunn innbyrdes, avvist av fyrst BISMARCK og så vidt jeg erindrer med følgende ord: "Der oppe i himmelen hos Gud kan det kristne samfunn virkeliggjøres; men her på jorden, i riket av denne verden, skal og må staten føre regimet".

Det er sikkert unødvendig å peke på at den strid som den gang oppsto mellom stat og kristkirke i mangt og meget minnerom nettopp den strid som utkjempes i Tyskland mellom nasjonalsosialistiske maktlære og maktpraksis på den ene side og de evangelisk troende på den annen side. Men når jeg så uførlig nevner denne merkelige episode i utviklingen av tysk åndsliv, da skjer det fordi dette BISMARCKS syn og denne misforståtte livslære fikk de alvorligste sosiale følger som fyrst BISMARCK og hans tilhengere neppe hadde beregnet.

De opprinnelige tyske fagforeninger som var stiftet av kristelige sosialister med den katolske "Fader KOLPING" i spissen, ble etterhånden ført over fra idealet "Frihet, likhet og broderskap" til klasseforskjell og kampen om makten i staten. Ti den som kunne skaffe seg makten hadde dermed også fått retten og moralen på sin side.

Istedefor frihet, likhet og broderskap ble tvangsformer og klasseforskjell og klassehat godtatt som formålstjenlig sosial moral. Istedenfor næringsfrihet for alle og fri konkurranse og antiproteksjonisme fikk man i de etterfølgende 80 år monopoler, privilegier og tollkrig. Istedenfor å utvikle massens syn og sans for helhetsbevissthet og interessefelleskap og skjebnefellesskap fikk man klassebevissthet og kunstig oppdiktede interesse-motsetninger som ble til levebrød for demagoger. BISMARCKS og særlig HAECKELS lære fikk de forferdeligste konsekvenser både innenlands innen det enkelte folk og i den internasjonale kappestrid.

Det var således for en vesentlig del BISMARCK og hans meningfellers skyld at Marxismens teorier fikk vind i seilene. Den samme idealistiske sosialisme som opprinnelig var utsprunget fra kristelige impulser som var fredelig vei vil tilstrebe et frihetens, likhetens og broderskapets samfunn på jorden, utviklet seg etter kulturkampen i 1870-74 til å bli et hedensk, kommunistisk voldsparti som med makten vil erobre retten og moralen. Arbeiderne lærte av den borgerlige moral.

Jeg ber Dem derfor Hr. Rikskansler ikke å glemme at de konservative og borgerlige partier som alle vegne med statskirken på sin side sluttet opp omkring BISMARCKS antikristne lære selv innførte og anerkjente den nye og falske moral og maktlære, som er og var og alltid vil bli i strid med sann kristendom og sann naturvitenskap.

Om De, Hr. Rikskansler, f. eks. ser en brutal og sterk mann overfalle og mishandle et svakere menneske på gaten eller å voldta en vergeløs kvinne, så vil De som menneske straks reagere riktig og gripe inn for å beskytte den svake. Ti som individer er vi alle blitt kristne forsåvidt, som vi anerkjenner den lov at den sterke ikke har rett til å slå den svake. Men kollektivt, som politiske partier og klasser, som nasjoner og offentlige institusjoner og statsmenn har man i liv og lære, hele verden over, den stikk motsatte moral.

Men utfallet av kulturkampen i 1870-74 fikk også en uhyre stor innflytelse på hele Europas holdning overfor alle ennu ikke siviliserte folk og nasjoner. Etter at særlig statskirkene hadde godtatt BISMARCKS lære om statens rett til å sette seg utover de kristne krav og innskrenke seg til å forlange de ti bud respektert av privatpersoner, og etterat kirkesamfunnene og deres utro presteskap hadde gått med på å omdikte Jesu Kristi hellige samfunn til et hedensk, religiøst Elysium eller et Walhall - eller et Sancta Nirvana hinsides død og grav, oppga menneskene i Europa etterhånden troen på Guds rike var ganske nær ved og altså en oppnåelig mental tilstand her på jorden, og denne fikk også stor betydning for den ran- og rov-politikk som Europa, helt siden Amerikas oppdagelse, hadde drevet overfor svakere folk og nasjoner.

De var som om HAECKELS forfalskede naturhistorie formelig kastet et forsoningens skjær over den europeiske røverpolitikk i fjerne land for forsvarsløse folk. Man hadde "den sterkes rett" til å utbytte de svake og forsvarsløse. Livets lov hadde selv villet de således. Kirkens utroskap i forbindelse med den forfalskede og misforståtte naturvitenskap hadde ikke bare banet veien frem for kommunismens nye - gammelhedenske statsmoral, men også fjernet de siste rester av moralske skrupler hos Europas statsmenn, særlig likeoverfor kolonipolitikken.

Men denne lære om at makt er rett og rettferdighet kom særlig Tyskland dyrt å stå. Versaillestraktaten og Tysklands skjebne under og etter krigen 1914-18 tyder ikke på at denne lære holder stikk, at makt er rett.

De vil selv, Hr. Rikskansler og hele det tyske folk, være enig med meg heri at erfaring i all historie viser at makt ikke er rett Eller ville i dag en BISMARCK eller en HAECKEL etter 1918 stå opp og si at Ententen seiret og skrev sin Versaillestraktat "mit dem Recht des Starken?" - Det er imot all menneskelig rettsfølelse, imot sann kristendom og imot all natur og naturlære å behandle 65 millioner tyskere således som disse ble behandlet i Versailles. Nei, med hånden på hjertet, Hr. Rikskansler. Det var Nemesis! Det var høsten for den åndelige sæd som BISMARCK og den tyske statsmannspolitikk,, tyst vitenskap og tysk teologi hadde sådd.

Da KOLOMBUS hadde oppdaget Amerika ba han som bekjent dronning ISABELLA av Spania om å sørge for at de fredsommelige og fromme innfødte måtte bli behandlet pent. Særlig fremholdt han at man hos de innfødte kunne oppnå varebytte med stor gjensidig fordel. Men den uekte og forfalskede kristendom i Spania ville det allerede den gang annerledes. De innfødte ble behandlet med pisk og de spanske borgere innledet den ran- og rov-politikk som gjennom 400 år har båret navn av europeisk kristendom. KOLOMBUS ble selv lagt i lenker da han nektet å utøve vold mot de innfødte. Og på grunn av denne forfalskede kristendom er Kristi navn og bibelen forhatt på hele jorden og kristendommen erklæres alle vegne bankerot som kulturfaktor. Men det er alene teologien og kulturvitenskapen og den kollektive moral som er fallitt, ikke den evangeliske etikk og sosiologi.

Etter at Spania en tid hadde behersket den nye verden som stormakt forfalt hele den spanske stormaktstid ifølge den livets lov at hvo som griper til vold skal omkomme ved vold. Spanias rolle som stormakt ble overtatt av England hvis verdensherredømme nu endelig synes å nærme seg sitt sammenbrudd ifølge den samme livslov. Jeg behøver bare å minne om Boerkrigen for å dokumentere engelsk kristendom.

Her i Norden diskuteres daglig det spørsmål om Det Tredje Rike er noe nytt eller om det bare er Spanias og Englands verdenspolitikk om igjen under Tysk flagg? I så fall er det intet nytt og intet Tredje Rike, Hr. Rikskansler, men bare nye navn og etiketter på den gamle Barabbas, mens man fremdeles korsfester sannheten om mennesket, Gud og samfunnet.

Jeg håper å kunne regne med at jeg har Hr. Rikskanslerens sympati på min side når jeg forsikrer Dem at Europa alldeles ikke behøver å utbytte og plyndre de oversjøiske land, koloniene, hvis den europeiske statsøkonomi ikke satte det økonomiske liv således på hodet, at man til enhver tid nødvendigvis måtte ha kolonier som kunne dekke det underskuddet. Jfr. Fascismen i Italia. Hvis man i Europa f. eks. sløyfet alle militærrustninger og alle utgifter i anledning de oppdiktede interessemotsetninger, som alle beror på statshedenske illusjoner og drømmerier, og samtidig rasjonelt utnyttet alle moderne kjemiske, fysiske og tekniske hjelpemidler, for på den mest mulig rasjonelle og effektive måte å dekke alle menneskers materielle behov med minst mulige omkostninger, ville man i Europa kunne leve i herlighet og glede, og det frie varebytte verden over ta sin begynnelse. Hele den moderne statsøkonomi med sin budsjett-politikk beror på en illusjon, Hr. Rikskansler! Og det er denne proletarfilosofiske "budsjettisme" som er kilden til at all kolonipolitikk må foregå med vold. - Jeg vil, Hr. Rikskansler om De ønsker det, påta meg å komme til Berlin og utførlig bevise riktigheten av denne for hele Europa skjebnebestemmende hypotese. Jeg vil når som helst påta meg ut fra et objektivt sosialøkonomisk og moderne folkepsykologisk synspunkt at bevise riktigheten av disse faktiske påstander, og jeg tviler ikke et eneste øyeblikk på at jeg også i Tyskland og alle vegne i verden - likesom her hjemme, skal finne mange objektive forskere som vil erklære mine teorier for riktige og rasjonelt utførbare i fall de blir prøvet.

Såfremt der vare var en eneste "stormakt" i Europa som praktiserte "den sterkes rett" til med vold å utbytte de svake, ville verden være rik nok til å kunne ernære denne ene røverstat. Men når Frankrike, Italia, Japan, Amerika og en lang rekke statssamfunn vil praktisere "kristendom" etter europeisk mønster - d.v.s korsfeste verdens Frelser og slippe Barabbas løs, så må verden tilslutt bli for liten og ikke ha plass for så mange røvere. - Se, dette er hva Tyskland, som kom for sent med i kampen om storrøverne, får oppleve. Derfor føler Tyskland seg inneklemt og skriker på "plass under solen".

Men dersom "Det tredje Rike" er mer enn en tom etikett og mer enn et nytt navn på gamle løgner, så vil dette rikes fører også etter min oppfatning være forpliktet til i teori og praksis å vise vei ut av det statskapitalistiske system som gjør kolonipolitikk og voldspolitikk relativt naturnødvendig. Menneskene i verden lever ikke av statsbudsjetter men av produksjonenes avkastning i form av materielt overskudd med derav følgende dekapitalisering av alle verdier. Vår pengeteknikk må omlegges så den ikke som hittil står i strid med de tekniske fremskritt, men harmonerer med denne utvikling.

Dersom "Det tredje Rike" i teori og praksis slår inn på denne riktigste dekapitaliseringens vei så seier det tyske folk, ikke kraft av våpen, men i kraft av den intellektuelts sterkestes rett.

Jeg gjør Dem, Hr. Rikskansler, uttrykkelig oppmerksom på at hr. EDEN som ansvarlig engelsk statsmann og mange med ham faktisk har antydet noe i denne retning, men parlamentariske svakere og mindre tydelige former enn de jeg har valgt for å uttrykke meg. "Free trade" er veien! Det folk som først slår inn på denne vei vil seire i kampen mellom nasjoner i dag. Englands "free trade" var allerede tidligere en av hovedårsakene til Englands styrke, og England begynte å spikre sin egen likkiste da hr. BALDWIN i Ottawakonferansen lot seg skremme til å innføre proteksjonisme. Men free trade er ikke mulig hvis den statskapitalistiske "budsjettisme" - verdens store bedrag og selvbedrag, skal fortsette. Free trade betyr i sin konsekvens interessefellesskap og dekapitalisering.

Det skulle ligge så meget mer til rette for "Det tredje Rike" å undersøke om der finnes en så positiv og relativ enkel vei ut av verdenskrisen, som samtlige arbeiderpartier og deres regjeringer i alle land har skuffet sine velgere derved at de frekt har fortsatt den kapitalistiske utbytning. Forskjellen er bare at man gikk over fra en privatkapitalistisk utbytterform til en kjempeorganisert og langt farligere statskapitalisme som truer med "Untergang des Abenlandes".

Med proteksjonisme, tvangsorganisasjoner, monopoler, privilegier og karteller søker man på alle måter verden over å bekjempe det lønnsomme prisfall, og den dekapitalisering som ellers måtte bli og være den logiske konsekvens av alle de tekniske, fysiske og kjemiske oppfinnelser, forhindres.

Men det er ikke lenger privatkapitalistene som bærer skylden og ansvaret, men i første rekke arbeiderlederne og de andre statsmenn som for budsjettkapitalismens skyld motarbeider den naturlige dekapitalisering.

Hva hjelper det, Hr. Rikskansler, å forfølge jødene for deres "dansk omkring gullkalven", når hele verden - også antisemittene - danser omkring de samme symboler i en evig tilstand av drømmeliv, illusjoner og løgner.

Det er oppklaringen - den positive og befriende oppklaring på dette området som verden venter på. Vil "Det tredje Rike" gripe chansen og så i spissen som førende kulturnasjon? Dette er det spørsmål av hvis besvarelse Europas skjebne avhenger.

Det påståes i våre dagers Berlin at jødene skal beherske hele verden. Og det forekommer, Hr. Rikskansler, at man av og til i Berlin taler i hele den nordiske rases navn når man praktiserer rasehat og Russlandshat.

Men hvis man nu ville gå ut fra den nasjonalsosialistiske hypotese at jødene, et relativt lite folk, uten kanoner, uten soldater, uten krigsskip og uten enhver militærmakt virkelig behersket hele verden, hvorledes vil man da i Berlin forklare dette herredømme når det altså ikke beror på voldsmakt? - Det er uten tvil en sannhet deri at en liten gruppe jøder spiller en mektig rolle i verdens finansverden, etterat hele den siviliserte verden siden Jerusalems ødeleggelse og inntil nu praktisk talt henviste synagogejødene til å drive diskontogeschäft (som i alle tidligere århundrer kalles Schiebergeschäft) og som først, etterat proletarprestene hadde avsatt åndsmakten og innsatt pengemakten i åndsmaktens sted, er blitt regner som fin og menneskeverdig beskjeftigelse.

Jeg ber Dem, Hr. Rikskansler, tenke over at i over 1800 år ble diskontogeschäft og ågervirksomhet regnet som det simpleste og minst menneskeverdige av alt, og fordi man hatet og foraktet jødene i disse 1800 år, fant man det hensiktsmessig å nekte dem annen beskjeftigelse, og å henvise dem til Schiebergeschäft. Når det nu plutselig - takket være de nevnte proletarprester, er blitt folkereligion å tro på pengemakt, omtrent som fortiden trodde på stjernemakten, så bør man i Berlin egentlig ikke undre seg over at jødiske finanshus etter 1800 års praksis - har de rikeste tradisjoner som pengeteknikere og folkepsykologer. Hvis altså jøder behersker verden, som man lærer i Berlin, så skjer det i tilfelde ikke i kraft av våpenmakt, men i kraft av intellektuell styrke og innsikt m.h.t å styre penger. Hvis f. eks. det tyske folk hadde vært like meget og like rasjonelt oppdradd i pengeteknikk og folkepsykologi som i våpenbruk, så hadde tyskerne behersket verden ifølge den riktige oppfatning av teorien om den sterkes rett.

Hr. general LUDENDORFS eventyrbøker og moderne overtro gjør ikke tysk åndsliv noen ære og intet tyder på at Tyskland har fremtiden på sin side hvis åndsliv skal undertrykkes og det primitive rasehat skal ha propagandamonopol i Tyskland - Og alene fordi Tysklands sak og menneskehetens sak ligger meg så alvorlig på sinne, har jeg så åpent og energisk tillatt meg å peke på disse realiteter. Og jeg er nårsomhelst beredt Hr. Rikskansler hvis De kaller på meg, å klargjøre alle de hemmeligheter og mystiske finesser som ligger bakenfor verdens finansvesen og som general LUDENDORF - troskyldig nok - forveksler med frimureriet. - Akk, ledende frimurerer i vår tid, Hr. Rikskansler, er ingen spesielle representanter for intellektets sterke rett. Tvertom. De ledende frimurere i vår tid består som regel av fromme, naive dagdrømmere som selv liten eller ingen egentlig bevissthet har om det som skjuler seg bak menneskers og nasjoners fortvilede eksistenskamp.

Det er derfor lys og oppklaring av visse mysterier i finanstekniske problem som trenges. Og vil De prøve innholdet av hva jeg har å meddele, så stiller meg som nevnt til Deres tjeneste. Jeg setter bare en eneste betingelse: Frihet til å forske, tenke og tale. På andre vilkår kan sannheten og oppklaringen av problemene aldri befri verden.

Vil De, Hr. Rikskansler, akseptere mine betingelser? - Tyskland har chansen til å gripe åndens og intellektets våpen så det skinner og lyser utover verden. Alle vil høre fra Berlin. Men har Berlin intet bedre åndsliv å by på enn general LUDENDORFS og redaktør FRISCHS antisemittiske, doktor ROSENBERGS enøyde rasebiologi, autodafeer over anderledes tenkende verker, fengsling av rettroende prester og prosesser mot den for lukkede dører, da må De unnskylde, Hr. Rikskansler, at verden ennu gråter og ler over det ellers så overlegne tyske folk. Også i Moskva står man åndelig talt på så svake føtter at man må fengsle og henrette annerledes tenkende. Men så svakt står aldri sannheten i historien som alltid seirer med den sterkes rett. -

Jeg forsikrer Dem, Hr. Rikskansler, at det kritiske i disse mine betraktninger kommer fra en uegennyttig og ærlig forsker hvis hjerte brenner for det tyske folk og for Europas fremtid.

Idet foran fremholdte har jeg kort søkt å skildre mitt syn på vitenskapens skjebnetunge feiltagelser og de derav følgende misgrep i Tysklands resp. Europas politikk. Men jeg har samtidig pekt på kirkesamfunnets store utskeielser og svikaktighet og utroskap overfor verdens store sosiale og personlige frelser Jesus Kristus. For så vidt, Hr. Rikskansler, kan jeg forstå det voksende hat og den voksende vantro og skepsis overfor muligheten av å etablere en Kristi samfunnsorden og moral her på jorden, og for så vidt kan jeg også forstå forfølgelsene mot kirker og presteskap både i Moskva, Madrid og Berlin. Jfr. Johs. Ap. Kap. 17, 16-17, som forutsier kirkens utskeielser og statshedenskapets behandling av dem.

Hvis ikke den tyske statskirke hadde vært villig til å kristne fyrst BISMARCKS maktlære og forberedt den falske hedensreligiøse og antikristne lære at kun der oppe i himlene skal Guds vilje skje, men her på jorden skal staten - d.v.s Barabbas eller den organiserte voldsforbrytelse slippes løs og bli betraktet som naturnødvendig og hensiktsmessig - så hadde Europas statsmenn for lengst tapt sin rett til å utøve vold, både i hjemland og i utland. Og når De, Hr. Rikskansler, nu fengsler tyske geistlige fordi de våger å ha en annen mening en propagandamonopolet i Berlin, da høster De bare frukten og trekker bare konsekvensene derav at kristkirken av staten lot seg kjøpe som leietjener til å gjøre statens og verdslighetens og pengetroens vilje. Ti Gud er åndsmakt og ikke pengemakt. - Men jeg vil tillate meg å spørre Hr. Rikskansleren om De tror at de prester som blindt underkaster seg "Det tredje Rike" i lengden gavner Tyskland og verdensutviklingen mer enn de som lar seg fengsle for sin samvittighets skyld?

De såkalte statskristne har forsøkt å tjene to herrer og praktisert den falske lære at de ti bud bare er moralbud for privatemennesket men ikke gyldig for staten og organisasjonene og partiene her på jorden. - Man har omdiktet Guds rike til et "sted" hinsides død og grav, mens gudsriket ifølge evangeliet er en ny mental tilstand hinsides det gamle statshedenske og kirkelige menneskets død. Man har omdiktet verdens sanne fører til en religionsstifter, altså til en "kollega" eller en "konkurrent" til Budha, en Muhamed eller en lignende. - Men der er en kjempeforskjell Hr. Rikskansler, på religionsstiftere og verdens mentale Frelser og Redder. Det er derfor en mental gjenfødelse i Jesu Kristi navn som hele verden trenger, uansett om de regner seg for å være våpenglade germaner eller pengeglade jøder, eller proletarfilosofiske russere eller organisasjonsglade skandinaviere. Gudsriket er en ny mental tilstand hinsides teologi, politikk og forfalsket livsvitenskap, hinsides budsjettpolitikk og misforstått sosialøkonomi.

I den hedenske stat er det plass for klassekamp, rasekamp og kjønnskamp, fordi makten gjelder som rett og moral i staten. Derfor kjemper all mot alle om makten i staten. I det kristne samfunn er vi alle et hele, der er ikke forskjell på fattig og rik, jøder og germaner, mann eller kvinne, ti der er voldsmakten og forskjellen ikke anerkjent som grunnlag for rett.

Jeg gjentar at det kun er kirkens svikaktighet og forfalskning av det frelsende evangelium som er skyld i hedenskapet i nutiden. Vi hadde aldri opplevet den vanvittige klassekrig og det store klassehat og klasseforskjell og heller ikke borgerkrigen i Russland og i Spania og verdenskrigen 1914-18 og de store blodrevolusjoner dersom ikke kirken mot betaling hadde utleiet kristendommens navn og etikett til stathedenskapets religiøse vranglære.

Heller ikke hadde Tyskland opplevet 1914-18 hvis ikke den Bismarckske naive filosofi i 1870-74 var blitt antatt av overklassen i Europa som god kristendom, naturhistorie og livsorientering.

Nu kjenner jeg ikke tilstrekkelig nøye til Hr. Rikskanslerens syn på disse livs- og samfunnsproblemer. - Men jeg har av dagspressen brakt i erfaring at nasjonalsosialistene foretrekker den geistlighet som uten videre bøyer seg for volds- og maktprinsippet, og kaster de prester i fengsel og fratar dem offentlig talefrihet og pressefrihet som har et annet syn og en annen tro. - Og dette tyder i så fall på at nasjonalsosialistene i Tyskland ennu ikke skulle ha lært at en sådan fremgangsmåte overfor åndsliv og åndsfrihet aldri fører frem. - Derfor vil jeg inntrengende be Dem, Hr. Rikskansler, å slippe disse annerledes tenkende ut av sine fengsler og la prosessen mot dem foregå foran verdensmikrofonen, radioen, for at hele verden kan høre og lære og forstå hva der er sannhet. Her har Tyskland chansen.

Ved en sådan fremgangsmåte kan de, Hr. Rikskansler, skape verdensfred derved at de moralsk avvepner alle de forrykte statsmenn og partiledere i verden som ennu regjerer og har makt og innflytelse over folkene i kraft av vranglæren om at makt er rett.

Ikke alle tyskere som kaller seg kristne og som måtte stå dem imot, Hr. Rikskansler, behøver å kjenne sannheten om det kristne evangelium. Men det er sannsynlig at enkelte av dem som har stryke og kraft til å la seg fengsle for sin tro og sitt syn kan bringe verden det budskap som hele verden trenger. La dem derfor bli hørt til hele Tysklands og verdens frelse.

De sier, Hr. Rikskansler, i deres bok: "Mein Kampf" at den største feil en politiker kan begå er denne å fordre av massene at disse skal tenke! - Men her tar De feil. I lengden kan ingen politiker og intet politisk system bli stående uten at det har sjelelivet og åndslivet med seg. Som mennesker adskiller vi oss fra dyret deri at vi er åndsvesner som tenker. Vi ville derfor synde groveligen mot ånden og gå til grunne hvis vi som førere innrettet oss på å være bjellesau for en sauflokk. - Det kan og skal heldigvis aldri bli virkelighet. Ti ingen synd kan ifølge evangeliet komme opp imot synden mot sannhetens og kjærlighetens ånd som er den eneste hellige ånd som finnes. All synd er menneskeheten tilgitt i Kristus, men på den uttrykkelige betingelse at menneskene ikke synder imot åndsmakten og forfalsker denne. Leser man menneskene historie under denne forutsetning kommer all menneskelig livskamp som nasjoner og individer, i et helt nytt lys.

Ifall De, Hr. Rikskansler, innser dette og har troens kraft til å trekke konsekvensene, da har Tyskland fremtiden, utviklingen og seieren på sin side. Men det er dette kirkene har glemt. - Vi har historien, naturhistorien og evangeliets forjettelse på vår side.

Ånden skal seire. "Hans er riket og makten i evighet, amen"!

Jeg ber Hr. Rikskansleren inntrengende om ikke å avvise meg, men alvorlig å overveie mitt forslag, min bønn, min henstilling og mitt tilbud. - Ti dersom Hr. Rikskansleren ønsker å drepe kommunismen i sin rot, da må de drepe dens falske maktlære og falske naturoppfattelse og Gudsoppfattelse. Nasjonalsosialisme i sin nuværende uttrykksformer er bare andre navn på det samme. Det er mulig at man innenfor Tysklands grenser ennu en tid ved hjelp av propagandamonopol kan bevare den illusjon at det er store prinsipielle motsetninger mellom statsreligionene eller volds- og maktteorien i Berlin, Moskva, Rom og Madrid.

Men for alle oss omkringstående tilskuere, som ennu ikke er innfanget av noe monopol på livsfortolkning og tenkning er der ingen prinsipiell forskjell. Kommunisme, fascisme og nasjonalsosialisme er for oss i de demokratiske nasjoner bare nye navn på gamle villfarelser. Både i Moskva og Berlin praktiseres f. eks retten til å fengsle og drepe landsmenn. " Den som har makten har også retten ". - Tenker vi oss et nasjonalsosialistisk styre i Moskva, så ville tusenvis av kommunister bli henrettet. Og tenker vi oss et kommunistisk styre i Berlin ville nøyaktig det samme skje i omvendt orden. Hvor er da forskjellen? Det samme enøyde, barnslig drømmende livssyn hersker i flere land. Måten dette primitive livssyn antar former og navn beror bare på vaner og utviklingstrinn.

Hvis Tyskland hadde vunnet en verdenskrig hadde Tyskland gjort mot sine motstandere noe lignende som Ententen gjorde mot Tyskland da det tapte. Jeg er altså, Hr. Rikskansler, helt enig i Tysklands kritikk av Versailles og av Ententen. Men skal der derfor bli en positiv ende på denne jammer og elendighet, så må den evangeliske lære: Voldsmakt anerkjennes ikke som rett, bli alle nasjoners, så vel offentlige som private moral.

Hvis "Det tredje Rike" ikke innser disse realiteter, så vil "Det tredje Rike" ikke bli det tredje, men snarere det 3000de voldsrike som blomstret opp i begeistring og enthusiasme og falt sammen i blod og vold, likesom BISMARCKS "den sterkes rett" og alle de andre forløpere av samme ånd.

Hr. Rikskansler! Hvis De har forstått meg rett, så vil jeg at De skal få verden til å begynne å tenke. Det er det eneste som kan frelse verden. Helvede er nemlig heller ikke et sted langt borte, men en tilstand ganske nær for alt og alle som synder mot ånden, som er Gud i oss selv.

La Berlin bli det store sentrum for åndslivet, for den store omfattende renessanse som hele verden venter på. Da vil De seire. Og der vil bli innhold i ordene"Deutschland, Deutschland über alles - über alles in der Welt"

Hvis De henlegger mitt brev som ubesvart, hvis De avviser de realiteter og livssannheter som her er holdt frem for Dem - og hvis De fortsetter som fører for dem, som vil voldta åndslivet, da behøver man ikke å være noen stor profet for å kunne si Dem hvordan det vil gå. Jeg tillater meg å minne Dem om den verdensberømte dikter SHAKESPEARE, hvis ånd fullt kunne måle seg med ånden i Berlins propagandamonopol, da han i sitt drama "Julius Cæsar", uttrykker følgende evige livslov i CASSIUS ord:

Ei Tårn av sten

ei mur av hamret malm,

ei fengslets kvalme luft,

ei sterke lenker av jern

kan binde sjelens kraft.

Ti livet, når det går trett

av denne verdens skranker,

det savner aldri evnen

Til å fri seg selv

Har man glemt denne livets lov i Berlin, da vil også De, Hr. Rikskansler møte Deres BRUTUS, og Det tredje Rike vil bli verre enn det foregående.

Hvis derimot Tyskland innfører free trade og fri konkurranse, så vil Tyskland seire i kraft av sin "sterkes rett". Ti den sterkes rett er ikke våpenbrukets rett men åndsmaktens og den positive ydelses rett.

Den sterkes rett i naturen er ikke den samme for et tre som for en bi eller et rovdyr. Treets livsrett kan bero på dets dype røtter i virkelighetens verden, så det tåler stormen. Og mens rovdyrets rett kan bero på skarpe tenner og klør, eller på en stor hastighet og styrke, kan den lille bi's livsseier bero på riktig instinkt eller sterk luktekraft. Men intet steds i naturen finner man våpenfabrikker eller våpenretten.

For mennesker og nasjoner beror seieren på åndens og livslydighetens styrke. Vår appercepsjon eller evne til sann, objektiv orientering, og vår evne til å unngå enthusiasme, svermerier, drømmerier og ukontrollerte affekter er avgjørende i vår kamp som individer, raser, nasjoner, kjønn og klasser. - Vår sterkes rett beror derfor på hodets og hjertes funksjoner.

Derfor, Hr. Rikskansler, grip chansen og vis hele verden at Tyskland har hode og hjerte på rette plass.

Vil De, Hr. Rikskansler, gjøre Deres navn stort og udødelig i historien, så gå uten hensyntagen eller frykt inn for for denne teori og politikk. Seieren vil bli Deres. -

Hr. Rikskansler ADOLF HITLER! Jeg har søkt å tale menneskelighetens sak for Dem. Jeg har derfor skrevet åpent ut av hodet og hjertet som et menneske til et annet menneske. Nutidens verdenskrise er i seg selv en gigantisk åndskamp mellom livsløgn og livssannhet, og lykkelig blir det folk som først finner den rette samlivsform og gir verden det gode eksempel. Jeg har ment at Norge og Nordens folk har chansene; men mine erfaringer herhjemme tyder på at den autoriserte dårskap og dumhet er for stor til at jeg får oppleve å se Nordens folk gå i spissen.

Jeg hadde 45.000 stemmer ved vårt siste riksdagsvalg til tross for at hele dagspressen bakvasker meg og lyver på meg som sin landsmann. Jeg er derfor villig til å gå i tysk tjeneste hvis De vil høre på meg på de av de av meg nevnte betingelser.

Jeg tør forsikre Dem, Hr. Rikskansler, at alle nutidens sosialtekniske og finanstekniske problemer relativt lett kan løses om De vil høre mine forslag, og i fall De selv føler det så at Tyskland har et veldig kall i Europa som førende åndsmakt.

Motta derfor mitt brev, Hr. Rikskansler, likeså velvillig og alvorlig som det er skrevet.

Jeg håper på Deres svar og tegner

høyaktelsesfullt

B. DYBWAD BROCHMANN

(sign.)

P.S

Da jeg var i Berlin på studiereise nettopp som nasjonalsosialismen hadde overtatt ledelsen, hadde jeg anledning til å hilse på dr. GOEBBELS og daværende Gauführer for Berlin, Herrn HILGENFELDT til hvem jeg tillater meg å referere. - Jeg overrakte ham ved min avreise en kort redegjørelse for mine inntrykk som han lovet å overbringe Dem

D.S.