(bearbeidet og nedskrevet av Lise Horndal Johansen) 

Herr generalissimus Josef Stalin,

Russland.

Deres Eksellense!

Tillat en Dem helt fremmed og ukjent nordmann å rette henvendelse til Deres Eksellense.

All verden vet og forstår at Deres personlige innflytelse på dagens begivenheter og på utviklingen for tiden er meget betydelig. Man er også klar over Deres betydelige evner som statsoverhode, og jeg tviler heller ikke et øyeblikk på de fremragende evner og på den store dyktighet og gode vilje som også karakteriserer det store russiske folk og alle fremtredende russere, som er Deres rådgivere og kamerater.

For så vidt kan det sikkert også virke anmassende, når jeg som et fremmed og ukjent X sender Dem disse linjer. Men et indre krav oppfordrer meg til det. Jeg ber Dem derfor avse en liten stund til å overveie de etterfølgende betraktninger, som er skrevet i kjærlighet til menneskeheten og i lengsel etter rettferdighet, fred, frihet, livsglede og lykke for alle.

Initiativet til denne henvendelse fikk jeg egentlig da jeg leste hoslagte interessante artikkel av kansler Robert M. Hutchins i Chicago om atombombene. På den ene side har menneskene et paradis, som står og venter, hvor arbeidsledighet betyr ferie og frigjørelse for menneskeheten og på den andre side trues vår hele verden av selvutslettelse. - Men tilstrekkelig atomenergi og tilstrekkelig materie og materialer til å frigjøre hele verden synes meg uforenlig med statens pengebudsjett og med statskapitalistisk politikk?

Det ser for meg ut som om den hele konflikten mellom øst og vest til sist beror på fiksjoner, sansebedrag og på hemmelighetsfulle psykiske prosesser, som snarest mulig må undersøkes og oppklares i fall menneskeheten vil lære en gang for alle tider å forstå seg selv riktig.

Også middelalderens og fortidens konflikter og kriser skyldtes som bekjent lignende sansebedrag og rent subjektive erfaringer, som riktignok var autorisert og alminnelig anerkjent som fornuft, men som siden viste seg ikke å holde stikk. - Jeg mener å kunne vise og bevise at våre dagers sosial-økonomiske livsbilleder beror på visse sansebedrag, som har særdeles meget tilfelles med de som tente kjetterbålene og satte menneskene opp imot hverandre før renaissansen. Verden står i dag, - etter mitt syn - overfor en ny og ennå meget større og dyptgripende renaissanse og jeg skulle ikke ha noe imot at den russiske kommunisme fikk æren av å befri vår verden for det gamle og misvisende livsbillede. De konservative er imune for og tro og tillit til lyset og skapelsen.

La meg her tilføye at jeg som Kristus-bekjenner forstår den "dommedag" som innhentet den zaristiske kristendomsforfalskning. Zarismen var moden til å taes. Jeg mener også at det tyske folk her opplevet og stadig opplever følgene av den tyske statskirkes fornyelse av antikkens fariseiske gnostisisme, statshedenskap og mammonkultus. Verden må, hvis den vil oppnå fred, lære og leve i et selvvirksomt, naturlig og selvkontrollert fellesskap. Men et slikt godt fellesskap kan aldri bli til virkelighet før de mange ubevisste og ukontrollerte fiksjoner og sansebedrag bringes til opphør, som uavlatelig skaper endeløse interessemotsetninger og forviklinger.

Som renaissansen for 4-500 år siden kom som frukten av det nye livsbillede hva jordens stilling i det øvrige univers angikk, således vil og må renaissansen denne gangen komme fra psykologiens nyorientering hva angår.

1. Den menneskelige naturs egenart.
2. Kollektivismens sanne vesen og livslovmessighet.
3. Menneskehetens, hittil uoppklarede, forhold til symboldannelser som penger, stat, institusjoner, budsjetter, m.m.

Verdens kirker må opphøre å korsfeste sannheten om seg selv, og verden må opphøre å legalisere og autorisere Barabas-metodene, som i 2000 år har vist seg helt irrasjonelle, skuffende og ineffektive.

Tør jeg regne med Deres interesse, herr Stalin, for disse livsviktige sosiologiske problemer?

Vitenskapen, som nå ser inn i atomenes indre, ser ennå ikke i menneskets eget indre. Det er denne skjevhet i veksten, som er det farlige og som må avhjelpes. Det er derfor den overleverte oppfatningen av oss selv - av den menneskelige naturs egenart, som må revideres dersom menneskeheten skal kunne komme videre og frem til fred og frivillig samarbeide. Den overleverte og innpiskede lære om det onde menneske, med den onde lyst og onde vilje, som presteskapet har diktet sammen i strid med Guds ord, er helt forfeilet og misvisende.

Jeg ser mennesket som den offerglade entusiast og idealist langt mer enn som egoist. Om det ikke forholdt seg slik som jeg mener, hvorledes skulle det da gå til at verden uavlatelig opplever store og små kriger, hvor alle parter setter livet inn for ideer, idealer og ideologier?

Det interessante, opphøyede og verdifulle ved mennesket ser jeg i dette at vi alltid i vår historie har vært villige til å ofre eget og andres liv og blod for idealer og ideologier som kommer og går og stadig skifter.

Arbeidsmassenes kamp for sosialismen og kommunismen er strålende eksempler på nettopp dette menneskelige privilegium å ville ofre livet for ideer og idealer.

Dyret risikerer aldri å dø for idealer og ideer. En ku eller en gris har aldri satt livet til verken for rettferdighet, statsbudsjetter, statsinteresser, eller organisasjonsidealer. Bare mennesker er i besittelse av denne kunstneriske evne. Derfor er menneskenes historie til alle tider, i alle raser og strøk av jorden en historie om ideer og idealer, som stadig skifter. Hvis den overleverte og ennå aksepterte "naturvitenskap om mennesket som det tobente dyr", hadde vært uttømmende og riktig - og altså ikke ensidig og misvisende, så skulle vi jo også i vår adferd ha oppført oss som dyr? Men det gjør vi jo ikke. Bare den ideologiske kamp mellom Moskva og Washington viser jo med all ønskelig tydelighet at det ikke er dyr som kjemper, men tvert om "åndelige templer" hvor de forskjellige idealer gir seg tilkjenne og gjør fordring på verdensherredømme. Dyrene kan jo heller ikke tenkes å oppfinne atomenergi. Man må enten være guder eller i alle fall guder i sin vorden, slik som verdens mentale frelser Jesus Kristus lærte oss det (Johs. 9. 35, 10. 32-35) for snart 2000 år siden, siden vi har evnen til å trenge inn i atomenes indre og således finne veien til universets dybder. - Den onde lyst og den onde vilje som de klerikale hevder som roten til alt ondt i verden, måtte i tilfelle være den religiøse vantro, som i strid med Kristi lære (om Gud den allmektige ånd i menneskeheten) forsikrer oss i veien til det tapte paradis nødvendigvis må gå over døden, kirkegården og krigsskueplassen. Hvis presteskapet virkelig så riktig, så burde allverden hilse atombombene og verdens selvutslettelse velkommen i tillit til at der skulle finnes andre steder i rommet som var "bedre" enn den "jammerdalen" som vi nå alle angivelig lever i. - Men personlig er jeg av den oppfatning at både presteskapet og naturvitenskapen lyver skjebnesvangert på oss mennesker. Det er nemlig ikke vi selv eller vårt kjød og blod som først må dø, men det er vårt gamle teologiske og akademiske Adam - d.v.s. vårt åndelige Jeg, som må dø og gjenfødes i en virkelig sann og nyskapende tro, hvis "det tapte paradis" skal gjenvinnes. Der er intet i veien verken med jorden, som vi bor på, eller med våre organismer. Jfr. Kristi lære Johs. 3. 7-12. Vi må fødes helt fra nytt i ånd og sannhet, hvis vi ikke skal oppleve den ufrivillige selvutslettelse som teologiens og vitenskapens vranglære om de "tobente dyr" daglig tilrettelegger.

I motsetning til presteskapet lære om det onde menneske som tilsikter det onde, forsikret verdens mentale frelser at verdens barn og myndigheter ikke ennå var seg bevisst hva det egentlig var som de utførte og tilsiktet.

I Luk. Ev. 19. 42. Heter det:

"Visste også du, om enn først på denne din dag, hva der tjener til sin fred! Men nå er det skjult for dine øyne," og i 23. 34 sies det også:

"Jesus sa videre: "Fader forlat dem, ti de vet ikke hva de gjør."

Denne Jesus lære om vår menneskelige natur stemmer i de deler med all moderne psykologer siden Sigmund Freud.

Den amerikanske teolog vil ennå i dag fremstille Deres Eksellense som et uhyre som vil det onde og truer verdensfreden. Og den russiske teolog kan sannsynligvis ikke unngå å tenke seg at U.S.A. og andre dollartroende land er bebodd av onde egoister og at Mr. Truman og hans kamerater er et selskap av folkevalgte djevler. -

Som tilhenger av Kristus og Freud ser jeg både Deres Eksellense og Mr. Truman som to kjempe-idealister, som i påkommende tilfelle ikke tar i betraktning å ofre millioner menneskeliv for henholdsvis den kommunistiske religion og dollareligionen. - Ja, så overbevist er både Østen og Vesten om sine øyeblikkelige ideologiers riktighet at man i påkommende tilfelle heller vil risikere å forvandle vår herlige planet til støv i universet fremfor å revidere de i øyeblikket gyldige ideer, idealer og ideologier!

Skal vi, Deres Eksellense, gå sammen om å bekjempe denne djevel i ånd? Denne satan bor i mørket. Det er derfor lys og oppklaring som er det beste middel mot han.

Som Kristustilhenger advarer jeg altså energisk mot presteskapet. Jeg ser ingen fiende i kjød og blod. Jeg lesker menneskeheten og hater den store løgn og villfarelse i vitenskapen om mennesket og i kirkens lære om jammerdalen og det onde villende menneskebarn.

Å påstå at en så selvhengivende og selv oppofrende menneskehet egentlig må sies å bestå av "egoister", synes meg å være et satanisk innfall? Jeg kan ikke tenke meg en større livsløgn eller en mer infernalsk diabolisme enn å beskylde menneskeheten for å bestå av egoister som vitterlig ofrer sin frihet og sin velstand for fiktive verdier og til sist sitt eget liv og sin rike og herlige jordplanet for oppdiktede tankebilleder, abstraksjoner og symboler? - Om små barn vil drepe hinannen i slagsmål om papirdukker, trehester og papp-automobiler, så ville det være det samme fenomen som når det 20. århundres kulturverden utsletter seg selv og hverandre av hensyn til fiktiver, pengebudsjetter eller moderne molokker av forskjellig slags. - Og jeg mener å kunne bevise at det hele har sin rot i presteskapets lære som i praksis alltid innebærer at man ser den onde og det onde i andre mennesker og nasjoner. Presteskapets utadvendte lære hindrer hele verden i å rette sin oppmerksomhet imot den store felles fiende i ånd, han som lyver på mennesket, baktaler det, mistenkeliggjør det og derfor dreper det. (Jfr. Johs. Ev. 8. 43-45.)

Diabolismen eller den ubevisste djeveldyrkelse er derfor både Russlands og Amerikas og Norges fiende.

-------------

Skal vi - for å gjøre oss disse ting helt klart - som et tankeeksperiment forutsette at jorden en vakker dag sprenges til støv og at vi ser hinannen igjen i en ny og angivelig bedre verden. Ville vi ikke da lengte tilbake til jorden, tror De? - Ville vi da fortsette å betegne hverandre som egoister etter vi hadde sprengt vår egen planet?

Ville vi ikke også risikere at billeddyrkelsen tok til igjen under de nye forhold? Ville solen skinne og gresset kunne gro villigere på den nye planet etter at der ingen dollar mer eksisterte? Ville det ikke oppstå "valutaproblemer" og ville man kunne leve på den nye planeten uten Marshallhjelp? I mitt fedreland i dag er der både sommersol nok og sædejord nok, men dollarreligionen, statsideologien og den gjensidige mistillit og frykt ruinere oss alle og gjør oss til husmenn.

Ville man ikke risikere at dette samme gjentok seg overalt hvor teologer og akademikere slapp til?

----------

Jeg har en hel del gode venner i U.S.A. og jeg tør forsikre Deres Eksellense at jeg ikke kjenner en eneste som vil krig. Amerikanerne er åpne, ærlige idealister og demokrater tvers gjennom. Fremfor alt er de menneskelige og ikke smålige. Jeg har amerikanske venner som forsikrer at hele U.S.A. gjerne ga halvparten av hva de eiet om de kunne slippe mere krig. Så pasifistiske og menneskelige er stort sett alle amerikanere. Ulykken er bare den, at folket i U.S.A. holdes i uvitenhet om denne årsak til alle interessemotsetninger og verdenskriger. Også i U.S.A. blander man sannhet og legaliserer Barabas, fordi presteskapet også der lyver på mennesket og tåkelegger bibelens enkle og elementære lære om samfunnslivets hemmeligheter. Også i U.S.A. må det bevissthetsløse avløses av det bevisste.

I Russland er jeg mindre kjent. Men Russland har fostret store åndelige skapere, seere, diktere og profeter. Også zarismens tilhengere fikk forvarsler nok av alvorlige og fremragende tenkere. Jeg har personlig aldri møtt noen ond russer. Jeg kjenner ikke annen ondskap enn den som oppstår av uvitenhet og misforståelser, eller av gjensidig mistenkeliggjørelse og bakvaskelse.

Også i Norge finnes an masse meget bra mennesker. At mange av disse har frykt og føler ulyst overfor russere eller andre fremmede, skyldes uvitenhet, propaganda og den feilaktige innstilling som jeg her har søkt og imøtegå.

Jeg mener altså at jorden er rik nok og at Gudsriket fremdeles er ganske nær ved, slik som Kristus forsikret at det var, men at betingelsen bare er den at vi skifer livsbillede og aksepterer oss selv som "Guds barn", som "arvinger", som før eller siden skal arve og overta hele universet, etterhånden som vi tilegner oss den selvkritikk, selvkontroll og fornødne bevissthet, som den religiøst og politisk mettede skepsis alltid manglet og måtte mangle.

Mr. Hutchins har rett. Jorden er rik nok. Men da må produksjon av de menneskelige livsfornødenheter gå foran hensynet til Molok Stats behov for penger og våpen. Den materielle overflod og totale frigjørelse som dynamisk vil fjerne alle interessemotsetninger og overflødiggjøre all administrativ og gjensidig utbytning, er like utenfor våre vinduer. Betingelsen er bare at man ofrer gamle tankebaner og ideologier til fordel for nye og tidsmessige. Vårt gamle, formørkede livsbillede må dø, hvis vi selv skal kunne leve. All kapitalisme, både privatkapitalismen og statskapitalismen, må oppgies til fordel for dekapitalismen, og sentralismen må oppgies til fordel for gjensidig tillit desentralisasjon.

Kort sagt: Alle våre ideologier og tankemåter må revideres, da det er billigere å ofre illusjoner og "overbevisninger" enn å ofre livet og tilrettelegge selvutslettelsen.

Karl Marx lærte meg i min ungdom at bare menneskene fikk mat nok og livsfornødenheter nok, så ville alt bli godt. Som voksen og som norsk politiker opplevet jeg at dette var en ensidighet eller kall det en misforståelse hos Marx. I det norske Storting ville alle partier unntagen mitt, ha flere penger i statskassen. Man satte for eksempel skuddpremier på grisunger, fordi der var for meget flesk. Staten spiser ikke flesk. Staten er unnskyldt for den har ingenting å spisemed. - Ingen av menneskehistoriens talløse molokker har kunnet spise.

Så lenge derfor den fiktive økonomi eller statskapitalismen består, vil tilværelsen arte seg som krig og kamp om penger og sa måtte jo den materielle velstand og overflod, altså prisfall, profitt-tap og lønnstap fortone seg som en ulykke! Atomenergien ville hurtig skape priser som nærmet seg null og gjøre oss alle "arbeidsledige", slik som statens pengepolitikk nå drives. Skal menneskeheten materielt frigjøres, må all penge-budsjettpolitikk avvikles! Jeg skulle tro at Karl Marx hadde vært enig med meg i dette om han hadde opplevet at de tekniske fremskritt skapte mat nok til hele verden? For første da var det at det ble riktig galt, og riktig store kriger, da hele verden fikk overflod av brød og prisene falt. - Den materielle frigjørelse av menneskeheten er uforenlig med den fiktive økonomi og med statens rustningspolitikk. Ingen kan samtidig tjene Gud og mammon, frihet og trelldom.

Dersom De, herr Stalin, er enig i dette, skulle jeg ønske og stille mine forskerresultater som folkepsykolog og sosialøkonom til Deres disposisjon uten forpliktelser om vederlag eller annet.

--------------

Det er antagelig overflødig av meg her å peke på en annen umåtelig stor feiltagelse i alle Vestens kirker og sekter, nemlig denne at de klerikale har omdiktet Kristi samfunnslære til et privatanliggende. De "kristne" her i Vesten går alle omkring med en privat "ikke-angrepsplan" med Vår Herre, mens de overlater alt sosialt og kollektivt liv til maktjegere og profittjegere. Man mener seg å kunne tjene Gud uten å ta hensyn til Gud i sin neste. Man dyrker en fjern og ukjent Gud langt borte i motsetning til Gud, den allmektige skapende ånd i sine medmennesker, i sine barn og i sitt eget indre.

Russlands Kristusbekjennere ser utvilsomt meget mer kollektivt på begrepet kristendom? Jfr. russiske forfattere som Khomiakov, Dostojevski og Solviev, som alle tre har forkynt Russlands store misjon nettopp fordi den russiske bibeloversettelse og kristendomsoppfatning peker på forholdet til det hellige samfunnsliv her på joden meget mere enn på religion som privatanliggende. Jeg har som Kristusforsker og som massepsykolog og sosiolog ikke kunnet unngå å gi de nevnte tre russiske forfattere min tilslutning.

Hvorledes Russlands statsmenn i dag ser på dette viktige spørsmålet, har jeg ikke kunnet gjøre meg noen klar forestilling om. Men jeg sympatiserer sterkt med det russiske folks sterke vilje til å løse det kollektive livs problemer, selv om jeg ikke er i stand til å forstå nødvendigheten av de midler og metoder som i dag benyttes. Er nemlig den positive løsningen av kollektivproblemet som Kristus anviser riktig, så skulle det i vår tid vel være mulig å ta kampen således opp med åndelige våpen imot overlevert vranglære og imot de klerikale livsforfalskeres hykleri og fariseisme, at det naturlige, frivillige og frigjorte fellesskap snart skulle erobre verden? Men jeg gjentar at læren om den onde vilje og om det uoppnåelige Gudsrike her på jorden selvsagt er uforenlig med tanken på å etablere et frigjort selvvirksomhet fellesskap. Kristus har også selv tydelig pekt på dette i sine advarsler imot de skriftlærde, som han direkte sier "lukker Guds rike for menneskene." ( Matt. 23. 13, Luk. 11. 52, Matt. 23. 15 o.s.v.)

Hvis kommunistene ikke hadde latt seg innbille av presteskapet at Jesu Kristi lære var "religion", altså noe som egentlig ikke angikk det kollektive liv her på jorden - men fremstillet den av Kristus anviste sosiologi som en med Marx og Lenin fullt ut konkurransedyktig samfunnslære, da tror jeg bestemt at det kollektive livs problemer for lengst skulle ha vært løst. For jeg gjentar at det mangler ikke på god vilje hos verdens statsmenn, men det har hittil manglet på helt og fullt kjennskap til den menneskelige naturs egenart og på sann viden om den kollektive lovmessighet. ("Den hellige determinisme" pleier jeg og kalle det.) (Jfr. Luk.8. 10, Matt. 13. 11-15.)

Når man ser på den infantile lekestue (unnskyld uttrykket) som Folkeforbundet i Genève og siden "Forenede Nationer" har demonstrert eller rent ufrivillig gitt tilkjenne, da synes det meg at det springer meget klart i øynene hva det hele dagsproblem beror på. Er Deres Eksellense ikke enig heri? De opptredendes talegaver er meget store og de fromme og ærligste viljer gir seg daglig tilkjenne. Men man etterlyser forgjeves enhver antydning om at noen av de delegerte i F.N. kjenner bibelens enkle lære om krigenes sanne årsaker. Allerede i den gamle Moselov gies der hel og klar beskjed om det ufrivillige og ukontrollerbare hendelsesløp og om alle de uløselige interessemotsetninger som fiktivøkonomien uavvendelig skaper. Med fiktivøkonomien, som bibelen kaller "dansen om gullkalven", mener jeg altså den moderne privatkapitalisme og statskapitalisme. Det økonomiske livs symboler (penger, tall, verdipapirer og bokførte verdier) gjøres til gjenstand for ubevisst sosial og kollektiv kultus. De nålevende folkesamfunn utadprojiserer sin egen skapergnist og skaperenergi til det økonomiske livs symboler eller billeder. "penger og tall". Og nettopp denne ufrivillige billeddyrkelse var det som la alle fortidens kultursamfunn i ruiner og som truer hele Vestens kultur og til sist hele jorden med en endelig undergang.

Hvis en besatt og fanatisk statssosialist som Adolf Hitler hadde kommet tidsnok i besittelse av atombombene, tviler jeg ikke på at han i siste instans hadde foretrukket å la hele jorden bli til støv i universet fremfor å gi avkall på den tankegang og den mentale besettelse som gav seg tilkjenne i hans taler, handlinger og billeddyrkelser. Menneskeverdier har som bekjent aldri spilt noen større rolle for molokdyrkere, og da mennesket som foran nevnt og som historien viser ikke er et dyr, men en fantasifull idealist og en fanatisk billeddyrker og offerglad og offervillig avgudsdyrker, så var det på grunn av dette livsfarlige og samfunnsrisikable forhold at gamle Moses skrev sine elementære forskrifter om det kollektive livs mentalhygiene. Ti alle symboldannelser - særlig de økonomiske og sosiale er og var alltid det kollektive menneskes største fare og risiko.

Det er denne livsviktige sosiale mentalhygiene som i hele Vestens kultur er blitt omdiktet av de skriftlærde til en livsfjern religion. Hvordan er forholdet i Østen til den mentale sosialhygiene? Moseloven førte ikke helt frem. Den dannet bare det historiske grunnlag og den jødiske tradisjon på hvilken verdens mentale frelser bygget hele sitt komplette frelsesverk.

Når vår empiriske vitenskap med sin sans for den reale og eksakte virkelighet først en gang får sitt øye åpent og oppdager hele den fiktive verden med all dens ufrivillige og infantile lek og dans med billeder, symboler og samfunnsmolokker, vil verdensfreden komme automatisk og selvfølgelig som en naturlig dynamisk virkelighet fordi kilden til alle uløselige interessemotsetninger derved vil bli uttørret. ----

Tør jeg be Deres Eksellense om å ville interessere Dem for dette?

Jeg var en gang så blåøyet å tenke meg at dyktige og rasjonelt innstilte tyske folk ville være åpent for et sådant forsøk på å etterse og revidere vår samtids overleverte villfarelser. I den anledning skrev jeg i 1937 et offentlig brev til Hitler. Jeg fikk ikke lov å komme til Berlin og mine landsmenn, de norske nasjonalsosialister, fikk meg sortelistet i Berlin, så at jeg under okkupasjonen i 1940-45 måtte kamuflere både meg selv og alle mine norske venner.

Nå skulle det glede meg hvis De, herr Stalin, ga meg et positivt og imøtekommende svar på dette, selv om De sannsynligvis ikke uten videre erklærer Dem enig med meg i alle ting.

På et punkt deler jeg delvis syn med Karl Marx og Engels, for så vidt angår deres syn på den historiske utvikling. Enhver statssentralisme, kapitalisme og statskapitalisme, må automatisk ende i den kommunistiske stat. Går det ikke frivillig den veien, så går det allikevel den samme vei på ufrivillig måte for så vidt som de interessemotsetninger som fiktivøkonomien a priori skaper, naturnødvendig må ende i stadig større sult og misnøye, som til sist gir seg utslag i revolusjoner omtrent som den store russiske revolusjon. Det er de borgerlige partier - hos Dem zarismen - som selv skaper og skapte kommunismen.

Fra det øyeblikk av da man i den gamle orient korsfestet sannheten om seg selv og foretrakk presteskapets og jødedommens lære om det ondt villende menneske som skulle gjøres bedre ved hjelp av vold og straff og tvang, har det vært den konservative verden som har lært opp den radikale. Zarismen fikk i sannhet høste fruktene av sin egen livsanskuelse - eller dragesed. Luk. 19. 27. Om kommunismen bare vil bli en episode, altså en "overgangsform" til fredens, frihetens og broderskapets samfunn eller om kommunismen makter å fornye seg selv og gradvis praktisere Kristi lære, kan alene fremtiden vise. Dette beror meget på Deres Eksellenses innsikt, for Deres ideelle mål og hensikter tviler jeg aldri på.

Hele verden av i dag synes faktisk ennå ikke å være kommet lengre enn til å korsfeste sannheten om seg selv og til å legalisere vold og maktmidler som rasjonelle og formålstjenlige.

Gangen i hele det historiske hendelsesforløp er i virkeligheten nokså enkel og lettfattelig, når en ser på tingene ut fra et moderne sosiologisk og folkepsykologisk synspunkt og jeg vil i noen punkter tillate meg å beskrive dette for Dem kortfattet:

1. Fiktivøkonomien skaper den ufrivillige og utilsiktede. Men like fullt uunngåelig interessemotsetning, klasseforskjell og gjensidige hat og livsfrykt - nettopp slik som Moses konkluderer i 2. Mos. 32. 25-28. (Den tøylesløse og lidenskapelige kamp om de økonomiske verdisymboler eller billeder tar til, og forbereder samfunnsoppløsningen, borgerkrig og verdenskrig.)
2. Presteskapet misforstår det ufrivillige og ikke tilsiktede hendelsesforløp og beskylder rik og fattig for å ville og tilsikte det onde, men vokter seg vel for å røpe sannheten om virkningen av den tøylesløse og ukontrollerte "dans og lek" omkring det økonomiske livs billeddannelser. (Penger, pengeverdier og andre fiktiver.) 2. Mos. 32. 22.
3. Både rik og fattig aksepterer presteskapets lære om den onde vilje og ser derfor fienden i hverandre. Den rike frykter den fattige og forurettede, og den fattige hater og frykter den rike "privatkapitalist" og begge parter enes i skriket på em allmektig stat og på gjensidig tvang, kontroll og ufrivillig fangenskap. (Best og mest konsentrert er dette hendelsesforløp skildret i jødefolkets forbilledlige historie - især i 1. Sam. 8.)
4. Klassekampen eller de økonomiske og ideologiske motsetninger tilspisser seg i alle kultursamfunn inntil disse ubønnhørlig går i oppløsning p.g.a. indre dynamiske motsetningsforhold. Kilden til motsetningsforholdene (altså den kollektive billeddyrkelse) skjules omhyggelig av presteskapet, som nevnt lærer folket opp til å se fienden i hinannen, (kjøtt og blod) istedenfor i billeddyrkelse, i religiøs og politisk kultus, som beror på ukontrollert og derfor tøylesløst fantasiliv og følelsesliv, (ånd). Det er dette determinerte hendelsesforløp som Karl Marx og Engels for 100 år siden iakttok og kalte "den historiske utvikling".
5. Den samme nasjonale og sosiale selvantennelse eller dynamiske oppløsningsprosess, som vi i snart 2000 år har kunnet iaktta i alle kulturfolks historie, gir seg nå tilkjenne på det internasjonale plan, og hvorfor? - Jo, naturligvis, fordi hele verden etterhånden er gått over fra "privatkapitalisme" til "statskapitalisme". Før var det de små private motsetninger som skapte krigene. Men motsetningene ble større og ikke mindre, da folkeslag og verdensdeler i proletarfilosofiens århundre overtok billeddyrkelsen og satte den i system. Hvis interessemotsetningene mellom de små kunne skape relativt store destruktive livsprosesser, så er det klart at disse motsetninger ikke blir lettere å løse når de sentraliseres og organiseres i stor målestokk. Grosserer Truman og grosserer Hitler kommer ikke lettere overens enn de små private engrosshandlere i gamle dager. Det er fiktivvirkeligheten som må oppgies eller revideres.

--------------

Deres eksellense kjenner selv best til hvor uløselig disse store interessemotsetninger nå er blitt. Mr. Bevin sa likefrem etter Londonerkonferansen at de var uløselige. Og dette er riktig, ti intet folkesamfunn lever av billeder, men av brød. - Alle folkesamfunn er virkelige eksistensformer, (kjøtt og blod og ånd) hvis materielle og åndelige næringsbehov og livsbehov er virkelighet. Men tankeformen eller billedet staten har ingen reale næringsbehov, for staten er likså fiktiv som pengene og pengeverdiene.

Verden kan derfor ikke bli frisk før man lærer å skille mellom den reale og den fiktive virkelighet. Alle statsmenn vil ha mer penger til sine tallbudsjetter og krigsindustri. Men all verdens mennesker sulter og rasjoneres fordi den store oppdiktede Molok aldri blir mett: "Gi menneskesønnen hva menneskesønnens er, men Molok hva Molok er", sa verden frelser som gjennomskuet den store billeddyrkelse.

Jeg har her redegjort på min måte for dette historiske og determinerte hendelsesforløp, for å gjøre klart for Dem i hvor høy grad jeg er enig i det syn, at den historiske utvikling - takket være alle konservative og radikale billeddyrkere - alltid må ende i en altfortærende stat, som den eneste logiske og uunngåelige konsekvens. Når derfor både konservative og radikale folk i Vesten reagerer så sterkt på "de totalitære stater", da røper dette bare den tankeløshet og uvitenhet som skjuler seg bakenfor det hele. Først når konservative og radikale ikke mer frykter hinannen fordi de begge er sluttet som billeddyrkere, vil statssentralismen smelte bort som is og snø, når sommeren gjør sitt inntog.

Skulle man altså etter dette ville forandre den historiske utvikling og rekke frem til kollektivismens løsning uten først å måtte gå veien om kommunismen, da må de overleverte tankebaner forandres som dirigerer alle tiders og slekters historiske utvikling. - Men dette vil ikke menneskene. All erfaring viser det. Derfor ser det faktisk ut til at kommunismen må bli en nødvendig overgangsform? Menneskenes historie er som foran nevnt, de menneskelige forestillingers og idealers historie. Man forandrer ikke verdens nedarvede tenkemåte og livsbilleder like lett som man skifter en dress eller sluker et avføringsmiddel. Alene den eksakte nyorientering - alene et vitenskapelig oppgjør med alle atavistiske ideer og synsmåter kan føre verden over i nye og befriende tankebaner.

Hvis Deres Eksellense etter denne delvise innrømmelse til Marxismen, da vil svare: "Nei, takk - vi foretrekker å fortsette den historiske utvikling slik den nå pågår og som vi alle vet ender i frivillig eller ufrivillig kommunisme", ----vel, da kommer vi i så fall tilbake til utgangspunktet, Mr. Hutchins artikkel.

Spørsmålet blir da om ikke oppdagelsen av atomenergien og eventuelt andre oppdagelser i mellomtiden kommer å sette spørsmålet kommunisme eller ikke kommunisme således på spissen at jorden allikevel kan bli til støv i universet før "verdensidealistene" kan bli enige om hvilken ideologi som er den riktige? -- Karl Marx har kanskje ikke regnet med atombombene, det kunne derfor tenkes at jorden ble til støv som "et mislykket eksperiment" før den historiske utvikling rakk å løpe linen helt ut?

Hva sier Deres Eksellense til dette? Hva sier De om å åpne for ny livsforskning -- og om mulighetene for å bringe menneskehetens tenkning utover den begrensning hvori verden hittil har levet? Jeg behøver sikkert ikke å utvikle for Dem hvilken uhyre stor betydning det ville få for hele utviklingen og fremtiden i fall Russland gikk i spissen m.h.t. å anvende den moderne psykologis lys og metoder på religionen, politikken og overleveringene?

Vi skal få hele verden i tale og hele verden bifall, hvis Deres Eksellense vil gå inn for en kritisk prøvelse av alle overleverte tankebaner og overfor all tillært ideologi.

--------------

Hva sier Deres Eksellense om å granske bibelen og Kristi lære ut fra de helt nye forutsetninger som moderne psykologi og objektiv menneskekunnskap har tilrettelagt? All verdens visdom var kanskje ikke uttømt i 1848? Det er 100 år siden den gang.

Hva sier De om å innstille de diplomatiske og militære midler og metoder inntil videre og isteden derfor å gå inn for en kritisk prøvelse av alle idealer og ideologier som har det endelige resultat at hele menneskeheten truer seg selv med selvantennelse og selvutslettelse? Finner De ikke noe høyst mistenkelig ved en enøyet naturvitenskap som reduserer mennesket til et tobent dyr og ved et presteskap som lar seg betale for å forsikre vedren at den jord man bor på er en jammerdal og at man vil oppnå langt større muligheter ved å dø? Min Gud er ikke de dødes gud, men de levendes. Luk. 20. 38. Forstår jeg Mr. Hutchins rett, så lover han oss meget lang levetid ---- og en alminnelig velstand alle vegne og permanent ferie og materiell frigjørelse, som vi bare vil revidere våre overleverte fantasiforestillinger. Det er i og for seg heller ikke noen ny tanke at all verdens folk kunne slippe enhver økonomisk frykt og bekymring, hvis alle de resursser som menneskeheten inntil nå anvender til upersonlig behov, til krig og ødeleggelser ble anvendt til personlig og virkelig tilfredsstillelse for alle. Alene hva den forrige verdenskrig kostet av arbeidsinnsats, materiell og energi, skulle ha vært tilstrekkelig til å avhjelpe all nød og savn i verden. Denne misforståtte form for "egoisme", som vi alle kaller selvofrelse og selvhengivelse til ukjente og ukontrollerte guder, er ikke lenger menneskeheten verdig og skulle jeg ta meget feil, om ikke all sosialisme og kommunisme opprinnelig gikk ut fra en sådan ny vurdering til fordel for det almene og felles beste.

Når da imidlertid idealsamfunnet ennå har latt vente på seg og alt det gode hvorfor man har ment å kjempe inntil nå er uteblitt og når man isteden derfor har høstet det helt motsatte av hva man har tilsiktet, sa skulle også disse erfaringer bekrefte riktigheten av det som Mr. Hutchins peker på, og gjøre det sannsynlig at den nye verdens suksess virkelig og faktisk beror på det nye og i en sannere livsorientering og menneskeorientering gjenfødt mennesketype. Det fører ikke frem å se fienden i andre folk og nasjoner. Menneskeheten har en felles fiende i det autoriserte overleverte og falske livs- og samfunnsbillede. Alene en åndskamp kan befri verden fra den fare som truer og for en gjensidig mistillit, frykt og ulyst som skyldes falske forutsetninger.

Nøklene til det hellige levende folkesamfunn frivillige og naturlige fellesskap er for hånden. Deres Eksellense må gå inn i kampen imot fordom og uvidenhet.

Det var ikke skapelsens eller skaperens hensikt at menneskesønnen skulle komme til verden og leve fra vuggen til graven som trell. Vi skal ikke være hverandres treller, men hverandres frie medskapninger. -- Vi skal nå oppover på et høyere utviklingsplan fra det øyeblikk vi innretter oss således at vår tilværelse blir en frigjørelse fra materien og fra det øyeblikk da vi som gudebarn og arvinger lærer å legge alle naturkrefter under oss og gjøre disse til våre tjenere. Men det ligger i sakens egen natur at vi først måtte vokse ut over dyrets og naturens begrensning og lære å ta oss selv og de mektige åndskrefter, som er nedlagt i oss og i vår neste, i selvbehersket tjeneste. Tvangsstaten og alle former for tvang vil da vise seg å ha spilt en tidsbegrenset, men naturnødvendig rolle i vår genetiske utvikling.

Menneskeheten skal oppover på et høyere plan og det står til Dem, herr generalissimus Josef Stalin, å vise verden at De er klar over stillingen og villig til å gå inn for de undersøkelser som her er foreslått.

I en prinsippiell henstilling som denne, er det ikke plass til å utrede alle de spesielle detaljspørsmål, som naturlig melder seg. Men jeg håper at Deres Eksellense forstår det saklige og dype grunnlag for ny sosiologisk orientering ut fra hvilket denne henstilling er skrevet.

I fall vil jeg i dag hadde vært en ledende norsk statsmann, ville jeg for lengst anmodet Dem og Mr. Truman og de andre ledende statsmenn om et møte i Norge for å overveie mulighetene av på saklig og empirisk vitenskapelig grunnlag å søke å finne inn til kilden til alle interessemotsetninger. Jeg ville ha forsøkt å oppklare forholdet så langt mine evner strekker for at vi sammen kunne nøytralisert alle de motsetninger som den av presteskapet tåkelagte verden ennå aldri har kunnet løse. Løsningen er nærmere nå enn noensinne tidligere. Men jeg har ingen innflydelse og ser meg hver dag bitter på de norske arbeidsledere og borgerledere som ikke oppfatter og ser stillingen slik som jeg ser den, og som derfor men alle midler hindrer oss i mindretallet fra å komme til orde i det offentlige ordskifte.

Derved kommer man jo ikke ut av vanskelighetene, men bare fortsetter å leve i de permanente konflikter, problemer og vanskeligheter.

Tør jeg spørre Deres Eksellense om De ville ha deltatt i en slik internasjonal konferanse?

Til slutt ber jeg Deres Eksellense vie dette brev med bilag all den oppmerksomhet som en ærlig samfunnsforskers alvorligste overveielser fortjener, og tegner

Ærbødigst

"Kvitheim", Voss, februar 1949.

Bilag:

Kansler Robert M. Hutchins artikkel.

Mitt brev til Hitler i 1937.

Mitt brev til President Harry S. Truman i 1949.

Tilbake til Åpent brev fra B.D. Brochmann

Tilbake til Fabula Rasa

Tilbake til Fabula