Vi er takknemlige for alt stoff som blir tilsendt Samfunnsliv, både egne innlegg, avisutklipp, bildestoff m.m. Men jeg vil oppfordre flest mulig til å skrive elektronisk i tiden fremover, dvs. bruke PC og sende tekst til Samfunnsliv via e-mail eller lagret på diskett.

Det er kanskje mulig for folk som ikke eier PC å få evt. bekjente eller venner til å hjelpe dem med å overføre fra maskinskrevet tekst(vanlig skrivemaskin) eller håndskrevne manus til PC.

Når det gjelder avisutklipp fra aviser, tidsskrifter eller magasiner, kan selvfølgelig også dette overføres til PC via en skanner eller ved at man skriver det av selv til PC. Mange aviser, tidsskrifter og magasiner har allerede egne Internettutgaver slik at teksten finnes der og kan hentes inn elektronisk via nettet og sendes videre til Samfunnsliv og trykkeriet hos Møre-Nytt. Alt dette vil lette avisarbeidet betraktelig. På forhånd takk til alle trofaste bidragsytere.

 I Annen Mosebok kap. 21 finner vi følgende: Når noen slår sin træl eller trælkvinne med en stokk så de dør, da skal de straffes for det. Men dersom trælen blir i live i en eller to dager, skal utøveren ikke straffes, trælene er jo hans eiendom. I sin tid var også denne justisen påbud fra en innbildt gud som de trodde på.

Det er den store variasjonen i gudsoppfattelse som gjør Det gamle testamentet så verdifullt, det er jo en beretning om at skapelsesdagen ennå ikke er ferdig, men omfatter et langt tidsperspektiv.

De dramaer som ryster menneskeheten i vår tid er ikke utslag av primær ondskap, men dynamiske frukter av umoden bevissthetsutvikling. Ondskapen som florerer er av sekundær karakter, det vil si at ondskapen hovedsakelig er av alle de falske livsoppfattelser som vi mennesker ennå snubler i, og da spesielt på de kollektive områdene som system.

Når jeg har påpekt utvalg fra Bibelen som sosiologisk veiledning for vår kaotiske tid, så kan en ikke unngå å nevne Jesus.

Tidspunktet for Jesu legemlige fødsel for 2000 år siden inntraff som en skjebnes tilsiktelse mot tidens avguderi, svartsyn og fordømmelser. For det første var geniet Jesus et biologisk avkom etter ugifte foreldre, og videre fødtes han til en verden hvor det også var bolignød, så fødselen skjedde i et husdyrrom. Og nøyaktig under denne tiden for Jesu fødsel lanserte keiser Augustus en ny skattereform, for å tjene Mammon, slik det er beskrevet i den engelske bibeloversettelsen.

Skapelsens fulle bevissthet har iblant gitt verden genier på vitale områder i utviklingens tjeneste. Det ser ut som disse geniene blir gitt skaperverkets innsikt som åpenbaringer og intuisjoner, uten at de har det vanlige behov for massiv lærdom. I Johs. kap. 7 kan vi merke oss hva noen av jødene sa da de hørte Jesu tale under løvsaslenes fest: Hvor har han sin lærdom ifra han som ikke er opplært?

Beretningene om Jesus er skrevet av noen av hans disipler. Men vi må være klare over at disiplene langt ifra forsto alt Jesus forsøkte å lære dem, derfor forklarte han utviklingsforløpene som liknelser. Ut ifra disiplenes delvis manglende forståelse av alt Jesus lærte, så er vel det noe av forklaringen på at de samme omstendigheter kan være beskrevet forskjellig i de forskjellige evangeliene. Etter mitt syn så åpner dette referatspriket også mulighetene for selv å trekke slutninger. En slik mulighet ser jeg som en fordel når det gjelder denne unike boken som er spekket av liknelser.

Når en leser i evangeliene så kan det i første omgang se ut som om Jesu lære stort sett er personlige veiledninger. Men omsider vil en forstå at Det nye testamentets symbolspråk også i høy grad innbefatter vår kollektive livsorden, det vil si våre samfunnssystemers sannhetsgehalt.

Som sosialøkonom var Moses genial. Men vi vet at Moses lovbefestet hevn og umenneskelige straffer for det som var erklært som synd på hans tid. Jesus forsto årsaksforholdene til det gale, og utviklingsvoksteren fra Moses og frem til sin tid,derfor sa han: Døm ikke for at dere ikke selv skal dømmes.

Døperen Johannes forsto denne mentale utviklingsvoksteren fra Moses til Jesus, og han sier i Johs. kap. 1: – loven ble gitt ved Moses, tilgivelsen og sannheten kom ved Jesus Kristus.

Jesus sier selv at han er ikke kommet for å oppheve lovene, men for å oppfylle intensjonene med alle lovene og forskriftene.

Jesus bebreider de lovkyndige som forsikrer seg selv, men lesser byrder på menneskene som de knapt makter å bære.

Vi vet at Moses advarte mot den kollektive symboldyrkelsen, det falske pengesystem, og det står at han i sinne knuste gullkalven. Moses var klar over den kollektive mammondyrkelsens livsfare, og forbød denne leken som første punkt i de ti bud.

På det fiktivøkonomiske område ser vi likheten mellom Moses og Jesus. I Johs. kap. 2, v. 14 står det at Jesus gikk til fysisk angrep på de som drev med kremmeri og pengehandel i templet. Det står at han strødde pengene og veltet bordet, og jagde de impliserte ut med svøpe. Så alvorlig så også Jesus på fiktivøkonomiens livsødeleggelser at han den eneste gang i sitt liv, imot sine prinsipper, tydde til bruk av fysisk makt, til sivil ulydighet.

Som en konklusjon på det jeg har forsøkt å klargjøre er at det ikke er tilstrekkelig at vi bare som privatpersoner "gjør mot andre hva vi vil at andre skal gjøre mot oss", all den tid vi som system, uten å forstå det, ligger i full strid mot hverandre og mot Jordklodens fysiske naturlover. Denne ubevisste villfarelsen beror ikke på vond vilje, men det beror på de falske faktorene, avgudene, som ennå herjer i tidsåndens atmosfære. Kristus påpekte denne kollektive villfarelsen og sa: Når blinde veileder blinde så faller de i grøfta.

I denne kunstige atmosfæren i grøfta ligger nå store deler av verden og kives og deprimeres, mens Jordklodens fysiske miljø forsarves på følsomme områder.

Så lenge avguder betraktes som virkelighet vil jammerens dype dal bare utvides.

Det ville bli kaos om en avsatte all offentlig formynderi i vår syke tid. Mammonismen og troen på den medfødte onde lyst har ødelagt menneskene. Derfor kan en ikke redusere politiet og heller ikke byråkratene. Vi kan heller ikke slette de geografiske grensene. Men den trenden vi nu ser, å ansette flere vektere og å gi staten større bestemmelsesrett er heller ikke løsningen.

Det er heller ingen personlig sak å avskaffe mammon og staten. Da vi alle er en vedtektsbestemt del av et disharmonisk samfunn må vi på mange områder ennå tute med ulvene.

Jeg kan ikke forstå annet enn at et fornyet pengesystem må inn i en overgangsfase, bort fra det ubrukelige mammonsystemet, før det pengeløse tjenersamfunnet kan bli en realitet.

Det er fullt mulig for et samfunn å la seg betjene av et matematisk livsriktig regnskaps- og pengesystem. Det eneste hinder for en slik reformasjon er menneskenes forstokkede tro på mammonsystemets ukrenkelighet. Men denne tro, eller rettere sagt overtro, får nå snart så mange skudd foran baugen, at denne overtroen er i ferd med å rakne.

Etter min umyndige forståelse hviler grunnlaget for et livsriktig samfunnsregnskap og pengesystem på følgende betingelser: Det må skilles klart mellom ferdig produkt på den ene siden, kredittsiden, og produksjonsinnsats og annet forbruk på den andre siden, debetsiden. Både offentlig og privat arbeidsinnsats og sysler i alle variasjoner er forbruk, enten det er av materiell eller immateriell art.

De håndgripelige produktene som blir resultatet av arbeidsinnsatsen skal være tilgjengelig for alle i samfunnet.

Et livsriktig ført pengesystem vil vise solvens i materiell overflodstider, og ikke som hittil, at materiell overflod er en økonomisk forbannelse.

Det skulle da synes klart at kun det ferdige produkt, kreditpostene, kan beskattes.

Når dette ensidige skattegrunnlaget forstås, så skulle det også være klart at dess større driftssiden, debetsiden, er, dess større blir skattetrykket med tilsvarende høyere prisnivå.

Med andre ord: Samfunnets skatte- og prisnivå vil utvikle seg proporsjonalt med debetsidens variasjoner.

I fiktivøkonomiens dilemma betraktes penger i alle tilknytninger som et levende vesen som kan dyrkes og formere seg. Renteåger og pengespill i alle variasjoner beregnes ennå i misforståelsens tidsalder som næringsveier. I virkeligheten er denne leken en tæringsvei, både fysisk og psykisk.

I fiktivøkonomiens pengelek blir inflasjon og hensynsløs rasjonalisering brukt som salderingsproster i kollektivregnskapene.

Innføringen av et livsriktig pengesystem vil stimulere til lønsomt prisfall og en desentralisert samfunnsstruktur, og vil rydde veien for nestekjærlighetens verden i et differensiert fellesskap.

Den matematiske teknikken i samfunnsøkonomien er bare et redskap i en overgangstid. Men dette redskapet vil vise menneskene skaperverkets rikdom utenom fiktivøkonomiens forvrengninger, for deretter å falle bort av seg selv.

Det sanne symbolet for et friskt samfunn er et friskt tre. Men samfunnstreet vil aldri bli friskt så lenge det står i mørket og forurenses av forvillede fantasifostre, avguder.

Innprent hvert menneske på vår Jord at de som enkeltpersoner, hver for seg, skal lystre alle lover og forordninger, og bli fullkomne i sin vandel, og verden vil da bli et Paradis.

Men de vil bli skuffet når de åpner døra til det etterlengtede Paradiset. De vil møte seg selv i døra. De vil møte sitt eget kollektive system som er befengt med avguder, og det personlige menneskets Gudsskapte livsdrifter vil komme i konflikt med det gale samfunnssystemets avguder.

Jeg spør: Kan en slik forståelse av denne konflikten være til hjelp for noen av de som i våre dager lider av psykiske plager? Jeg tror at mange av disse plagene også kan være konstitusjonelt betinget.

Jesus har sagt: "Det går ikke å tjene både Gud og mammon". Men husk at avskaffelsen av Mammon må først foregå i kollektivets labyrinter, systemet er også menneskenes produkt.

Vi må ikke la alt det onde som skjer få prege våre liv. Foregangsmennesker har gitt oss så mye positivt i utviklingen som vi kan glede oss over.

Men verdens psykiske og fysiske tilstand tåler snart ikke lenger ventetid før livslovenes røst blir hørt.

Den nye verden vil fødes som forklåret bevissthet fra sjelenes dyp. Det som nå bryter i menneskers psyke er fødselsveeer for virkelighetens verden. Både psykisk og fysisk liv er bundet til evighetens dimensjoner. Avgudenes tid lakker nå mot slutten.

Takk for oppmerksomheten.

Av Svein Otto Hauffen

Rolf Høstmark

Nei hans, D.B’s vitenskap forent genialt med biologi, psykologi og sosiologi, basert på den kjensgjerning at det fjerde blad i firkløveret; Mennesket er Sosio (fellesskap, samhørighet). Dette forhold, fordelingen, har vært fornektet og undertrykket siden "Utdrivelsen av Paradiset, av de to Mektige; Kirken og Staten. Men nå holdt det ikke lenger! B.D.’s vitenskap sprengte årtuseners fasttømrede læresetning; "Menigheten", så vel som staten, så vel som nasjonen og hele menneskeheten består av individ + individ + + + i det uendelige.

Ja, når jeg ser godt etter og lytter oppmerksomt så er virkelig denne oppfatningen gjeldende langt inn i de nyorientertes rekker; Ennå! 43 år etter at D.B. forlot oss! Jeg tror Fanden gnir seg i hendene! Så kommer dette som hans vitenskapelige tenkning bragte på det rene, igjen her med full støtte bakover tilJesus: "Mennesket er i overveiende grad et drifts- og følelsesvesen – i langt mindre grad et viljesvesen og vi er påvirkelige. La meg her gjenta Mesterens påvirkning: "Tilgi dem, de vet ikke hva de gjør!" Det er noe annet det enn religiøs fordømmelse, "du kan hva duvil", og jus. Og igjen, her en av Paulus "få" brukbare slutninger; "Det gode du – jeg – vi – vil, det kommer ikke…!"

Men – når jeg lytter i våre Nyorienterte forsamlinger, så oppfatter vi oss selv og de andre som – ja, nettopp viljesvesener. Vel, vel viljen funksjonerer jo godt på det mekaniske – tekniske – kommersielle området, så det er lett å feste oppmerksomheten her, og forstørre den, og la den annen del gli i bakgrunnen.

Så denne D.B.’s påvisninger av at mange menneskelige fenomener, feilreaksjoner, ulykker og sykdom kom av at statssamfunnet i aller høyeste grad var og er ikke-biologisk, ja til og med antibiologisk. Dette politiske – økonomisk – byråkratisk – juridiske diktatur samfunn, forskyver normale reaksjoner hos oss alle. Dette burde kanskje vært lagt frem i tilslutning til foredraget om den totalt avsporede psykiatri, mandag 26. juli d.å. av Dag Hiåsen.

En annen katastrofe i landet, skulle vi, med vår forankring i D.B’s vitenskap, ha analysert og lagt frem for nasjonen: Vi har her i landet 3 – kanskje 400000 incestofre og – åpne øynene – samme antall voldtektsofre. Jeg tror dessverre at ingen av dere menn som leser dette, ja knapt noen kvinner heller, skjønner hvilken enorm katastrofe og ulykke dette rommer. Vi snakker om massevoldtekt som krigsforbrytelse i Bosnia – Kroatia – og så har vi det verre i vårt eget land.

Det hviler et tungt ansvar på dere venner, kvinner som menn i Nyorienteringsbevegelsen som har lukket både øyne, ører og munn her! Tenk over! 6-800000 kvinner som ikke funksjonerer familiemessig eller samfunnsmessig. Ja – jeg kan utdype påstanden!!

Og så minst 600000 menn som har begått den mest avskyelige forbrytelse: overgrep mot forsvarsløse, tilført legemsbeskadigelse … som regel for resten av livet, påført ofrene psykisk skade som som regel er livsvarig. Dette sitter dere og ser på – som Nyorienterte – "Gråt mitt elskede land!".

At vi er drifts og følelsesvesen innebærer at vi er utstyrt med sensitive (eller psykiske) sanser og evner. Dette er også er forhold som kirken og staten har fornektet og undertrykket (Kirken brente og utryddet i Middelalderen inntil 7 millioner kvinner, hovedsakelig p.g.a. disse evnene!). De er direkte farlige for herskere, ledere, påvirkere. De er for det første vesentlig mindre påvirkelige enn de "ytre" somatiske sansene, og så vil de lett avsløre løgn – realitet, sant – usant, påvirkning – opplysning. Da Pilatus den gang med et skuldertrekk uttalte; "Hva er sannhet?", så viste han at disse sansene hos ham var uutviklet, han var keiserens, viljens og romerrettens mann.

Det dreier seg om clairvoyans og clairaudians, og her finnes også den precognitive – Profetenes vidunderlige tilleggsevne: Å SE og erkjenne det som kommer til å finne sted. Videre har vi den Radiesthetiske (følsomhet for stråling) Heraklit 600 f.J. "Alt strømmer – flyter – stråler". Den intuitive: man "griper i luften" og tar inn det riktige. Den telepatiske: man tar mot og/eller avgir informasjon under eller utenom ordene. Som ved de somatiske sansene/evnene, er disse også tilstede hos omtrent alle, men her som der av forskjellig styrke og kvalitet og av forskjellig oppøvingsgrad. Her som over alt: "Lysten driver verket". Ja, disse forhold har også vært så godt som fullstendig fraværende i våre Nyorienterte kretser.

Videre: Jesus gjorde ikke forskjell på kvinne og mann, D.B heller ikke. Vi har "oppnådd" en slags likestilling, men vi skulle selvfølgelig skapt likeværdet. Ja, likeværdet!

Vi skulle vel, med vår bakgrunn, gått ut her og forklart det, også – praktisert det. Jeg kan ikke se at så er skjedd. Men kvinneer har jo tusenårig erfaring i å lide og – å vente. Men det hadde jo vært gledelig om noen nyorienterte menn kom til hjelp.

Heller ikke har vi definert ordet – begrepet KJÆRLIGHET. Hvordan skal noen kunne elske når ingen har et fnugg greie på hva det dreier seg om. Så kjærlighet er blitt en non existent livsform. NRK måtte trekke den slutningen etter en spørrerunde på Karl Johans gt.

Fra mitt utsiktspunkt synes det også rimelig at denne Nyorienteringen hadde beskjeftiget seg med den forandring som vil inntreffe så vel for Gaia som dets beboere, ved skifte av Epoke – fra Fiskenes til Vannmannens. Vel, overgangen tar ca 100 år, altså fra ca 1950 til 2050. Ja, vi bør begynne på ny telling i ny Epoke. Den nå gjeldende er jo tilfeldig, Jesus ble gfødt i august i året 7 – , altså i året 153 etter forrige skifte. De prester som på 300 tallet stelte med kalenderen, måtte jukse litt med hans fødselsdata, for å komme "i takt" igjen i år 2159 ved overgangen til ny Epoke. Mesteren var nok en dyktig astrolog, siden han kunne uttrykke: "Jeg er ikke kommet for å skape fred – ild er jeg kommet for å…" Her identifiserer han seg med Fiskenes Epoke. Det stjernetegnet, den planetkonstellasjon sender en energi inn til oss … og kloden som skaper splid og motsetninger. Og himmelen skal vite at akkurat dette har stemt. Men la oss glede oss, Vannmannen stråler inn energi til ånd, forståelse, medmenneskelighet! La meg legge til at selve overgangen denne gangen kan komme til å bli mer turbulent enn vi vil sette pris på. Se til og lytt etter og lytt til Profetene!

Så til slutt vil jeg ta med den geniale D.B.’s triste skjebne og tunge utgang fra livet. Da krigen var slutt ble han anklaget for landssvik og stillet for retten. Landssvik skulle liksom være en litt finere og mildere betegnelse om landsforræderi, oppfunnet av det kongelige norske arbeiderparti. (DBs ord) og godtatt av høyesterett og da av hele rettsapparatet. Hovedanklagen; en radiotale i juli – 1940, og en søknad til tyske myndigheter om å få beholde et jakt haglegevær. Talen hevdet påtalemyndighetene, skulle motvirke nordmenns mostand vis-à-vis besettelsesmakten, og søknaden at han var venn av tyskerne. Han ble tvangsunderkastet judisiell observasjon. Det var nedverdigende! Psykiaterne prøvet å påvise at det var sinnssykdom i familien og at han hadde arvet noe der! At de hos ham fant en IQ, høyere enn de noen gang hadde målt den tidligere hos sine pasienter, tydet de derhen at han i kraft av sine åndsevner hadde "bikket over" og derved skapt seg selv skjeve (landssvik) oppfatninger. Dette var forferdelig, ydmykende og nedverdigende. Han som hadde skapt vitenskapelige slutninger og løsninger av verdensformat, skulle reduseres til 0 av et korrupt politisk parti, det slå ned hans krefter, det kom han aldri over. Jeg vet det jeg talte med ham. Da han så også ble satt i fengsel, var ressursene uttømt og han levde bare kort etter dette. Alt dette har han nedfelt, på sin måte i to bøker.

Da han skulle møte for herredsretten på Voss, skrev han til en rekke prester. Ba dem vitne i retten og meddele sin konklusjon over hva var kristendom og hva ikke, på en rekke punkter han hadde satt opp. Jeg fikk ta kopier og sendte det til alle prester i Østfold. Så vidt jeg vet kom det to – 2 – svar tilbake; den ene var for gammel, den andre turde ikke ta stilling.

Han kom ut men var en straffet og ned brutt mann, helt merkbart selv om han aldri så meget spilte på sin ukuelighet og han gikk bort. Men så bredte det seg i hans "tilhengerskare" at hans navn ikke skulle nevnes (men vel hans arbeide for nasjonens frigjøring). Hvem som suggerte på Nyorienteringen denne oppfatningen, vet jeg ikke – Katastrofalt! "Man" aksepterte jo derved at han var en "persona non grata" og en anerkjennelse av hans skyld! Og Ap og Fanden igjen kunne gni seg i hendene. Og siden? Ja, så har hans "tilhengerskare" skrumpet inn i retning av 0.

Hvis nå noen spør: "Hvorfor gjorde då du ikke noe?", så kan jeg bare redegjøre for at S. Gunnar Larssen og jeg arbeidet alt vi kunne mot dette – men ble fullstendig overkjørt. Selv har jeg redegjort for hans "Frie Selvvirksomme Samfunn, ved to anledninger på Universitetet i Uppsala, for "Internationale Gesellschafft zur Erforschung vom Vitalstoffen und Sivilisationskrankheiten" Kongress Berlin 1972 og i en avhandling til "Academy of the science og Man" Sussex -76. (overalt vakte hans vitenskap interesse) i utallige foredrag i Danmark og her hjemme selvsagt.

Ca 1958, ble Fredrikstad Frie Folkehøyskole forening stiftet, for å etablere en slik skole: Gamlebyen (Festningsbyen). Vi haddet utmerket lærerkollegium og et av fagene skulle selvsagt være Dybwad Brochmanns samfunnslære. Vi disponerte etter hvert to gårder der; Bonde-gården (hadde tilhørt G.E. Bondes to nettopp avdøde tanter) og Mulvad-gården og Aksel Fronth hadde tegnet inn internatbygning, miljøriktig og pen. Kommunen presset på og vi hadde full støtte i Departementet. Jeg ble kastet på forståelsen av narkotikaproblemet og saken havarerte. Det ble riktignok satt i gang en skole et par år etterpå, men den var svakt fundert og besto vel bare ett år.

Jeg bør vel også ta med oppfølgelsen til et par intellektuelle akademikere – venner av D.B., og bevegelsen. Det må ha vært i -35, vi satt noen venner i kjelleren på Grand Kafé i Karl Johans gt. i Oslo. D.B. kom inn glad og i høyt humør. En venn hadde forært ham kr 20.000,-. Det var ganske mange penger den gangen. Summen skulle han bruke til avbetaling på villaen på Bestum, så kunne hans kone og barn sitte der uten husleie. Han skulle bare bort til giveren og hente beløpet. En stund etter, reiser en av kretsen seg og går, og kommer ikke tilbake. Vi tenkte ikke mer over dette. Men neste dag kom det frem at han var gått til giveren og sagt han kom fra D.B. for å hente beløpet. Da giveren visste at han var en venn fikk han beløpet. Dette puttet han så i sin egen lomme og var senere ute i periferien. "Refleksionerna gjöra sig sjelva!"

Før stortingsvalget høsten -36, hvor vi alle var klar over at D.B. ville bli gjenvalgt i Bergen, skrev en venn en artikkel i Bergen Arbeiderblad som underfundigt tråkket D.B. ned i sølen, Artikkelen var nok skrevet med penn holdt av Ap i byen. For dette fikk han 300 "sølvpenger". Byen visste han var venn av D.B. og "det kongelige norske arbeiderparti" fikk det som de ønsket, velgerne gikk tilbake eller stemte på KrF.

Dybwad Brochmann, var i kraft av sin vitenskapelige forskning og derav følgende høyere erkjennelse "farlig" for yrkes- og prestisje-politikere, byråkrater og pengeøkonomer. Og jeg spør stadig meg selv; Hvordan kan "venner" oppføre seg så nedrig, så fiendtlig? Det er å legge til at begge senere gjorde en god akademisk karriere.

Ja, egocentrismen var visst i blomst i de kretser allerede den gangen, og må ha vært svært smittsom.

Igjen "et fra Norge bortblæst figenblad" (Wergelands ord om matematikeren Heinrich Steffens). Ibsen måtte også flykte. Hans bøker finnes neppe i et eneste bibliotek lenger, hans vitenskap og hans navn slettet fra de politiske, teologiske og psykologiske kart. Han Dybwad Brochmann, er i godt, fremragende selskap. Alle felt av den allment anerkjente og høyt respekterte Janteloven.

Men – i himmelens navn: "Når og hvor ble den vedtatt av Nyorienteringen?"

Preikaren Svartdal ser vi ofte på tv. Han intervjua fotballguruen Nils Arne Eggen og seier:Veit du Eggen at det å skyte bom på mål er det same som det som Bibelen kallar Hamartia? Hamartia frå gresk tyder rett og slett bomskyting. Så når Ole Gunnar Solskjær klemmer til på ballen og den går langt over stadion, istaden for å treffe mål, så begår han Hamartia.

Ordet synd finn ein også i Bibelen og i fylgje Svartdal, så er den rette omsetjinga til norsk av ordet Hamartia det same som synd. Ole G. gjer altså synd når han skyt på mål, men ikkje treffer.

I dag gifter menn seg med menn og kvinner seg med kvinner. Ein tek ikkje lenger omsyn til Paulus og dei gamle i DGT. Det kallast gjerne homofili eller homoseksualitet. Men seier Paulus, det er å begå hamartia. Det er å synde. Det er bomskyting med omsyn til å forlenge slekta og menneska sitt levande samfunn på jord.

Ordet hamartia er det ordet som best kan omsetjast til norsk med ordet synd. Det meinte Dybw. Brochmann òg, så sanneleg er det på tide for det religiøse storfirmaet, kyrkja, å revidere Luthers bibelomsetjing.

Kva seier så Kristus. Du finn det i ekteskapskapittelet, kap. 19 i Matteus. Det gjeld versa 9–12. "Der er gildinger som er fødde slik frå mors liv". Homoseksualiteten kan ikkje reparerast for desse. Truleg gjeld dette eit svært lite tal. Men så seier Kristus vidare: "Der er gildingar som er gildet av menneska". Dette fortel at den perverse seksualfunksjonen kan endrast, sidan den ikkje er medfødd.

Til slutt seier han:"Der er gildingar som har påført seg sjølv perversitet, for himlanes rikes skuld". Det som er sjølvpåført kan sjølvsagt også reparerast. Hamartiaen eller synda har altså skilde årsaker. Det blir opp til psykiaterane, psykologane og sanne teologar å klåre opp i dette. Straks vi kjem inn i ei tid då alt skal oppklårast også perversiteten mellom menneska, blir augo opplatne.

Det som forundrar meg storleg hjå det religiøse og kyrjelege storfirmaet i dag er, at ein ser bort frå kva Kristus seier i Mat. 19. Ein hamrar på det einskilde menneske og horene på gata, desse som einast gjer seg sjølv ulukkelege og dømer einskildmennesket som syndarar, men overser den synda som råkar heile folkesamfunn, ja som kan føre ei heil verd ut for stupet. Eg tenkjer på avgudane Mammon, Molok og Mars. Det var desse som førte Kristus til Skallestaten, ikkje livnaden for kjellå på gata.

Les Predikenes bok kap. 3, vers 1 – 8.

Det går her fram at alt har sin tid.

Det er da tvingende nødvendig at alt blir gjort til rett tid. Døme: Ingen går ut på jordet – for å gjøre høstarbeid om våren. Heller ikke gjør man vårarbeid om høsten.

Alle vet at det er tvingende nødvendig at vi retter oss etter årstidene – i det praktiske liv –. Men her må vi vere merksame på at det er like viktig i overført tyding. Det er "ideologiske" og "historiske" vår og høsttider. Det vil si vår- og høsttid for "Ordet" som er sådd.

Er vi ikke oppmerksome her, kan vi lett "koke suppe" på hele greia og gjøre stor urett mot dem som har utført et helt nødvendig – uunnværlig kjempearbeid i "vingarden". Vi vet at "svimlingen" ikke skulle rykkes opp eller skilles fra "kveiten" –.

Vi vet at – natten kommer då ingen kan arbeide –.

Da Kristus kom til Israelsfolket (Jødene) vet vi det var høst i Israel – Jesus sa ved flere anledninger at han var "Høstmann" – treet som skulle hogges om det ikke bar frukt – ble hugget – det var høst. IIsrael har det vert vinter i ca 2000 år.

Vi vet og at samtidig som det ble høst og vinter i Israel – så blev det vår og vårtid i den "hedendske verden" –.

De israelitter som hadde tatt mot det "Ordet" – som det offisielle Israel forkastet – fikk ordre om å bringe "Ordet" ut til alle folkeslag. Dette ble også satt ut i livet av de første kristne.

Alle som ikke helt har mistet sansen for "samfunnsarbeid" og samfunnsutvikling, må vel innse at "Ordet" (nasareernes ord) – nødvendigvis måtte "justeres", så det kom på linje med "hedningenes bevissthetsnivå" – om ikke dette var blitt gjort – hadde "Ordet" ikke kunne feste rot i den "hedenske verden" i det hele tatt.

Vi må her ikke glemme at navnet "Kristen" først oppsto i den "hedenske" menighet i havnebyen Antiokia – jødene bar navnet nasarearar. Ordet ble transformert ned – hedningene hadde ikke tålt så høy spenning.

Selv om "kristendommen" (den opprinnelige) etter frafallet – utviklet seg til "religioner", har disse religioner – samlet – allikevel – "dradd med seg" så meget av "nasareerens rettsbevissthet" at denne nå holder på å tvinge frem den same "dom" over den ikke jødiske verden som "Lovens Ord" tvang fram i "Israel" for 2000 år siden.

Vi må ha klart for oss at å gjøre urett mot andre mennesker, får en helt annen virkning – tilbakeslag – når den som uretten blir gjort mot vet at det er urett det som blir gjort mot ham.

Derfor kan vi i dag med 100% slå fast at uten nasareerens "rettsbevissthet" ville neppe noen av de "store" revolusjoner kunne komme. Det paradoks ligger fore at den russiske kirke og presteskapet, som vel var et lydig redskap under Tsaren – likevel ved å lese og forkynne nasareerens ord bidrog til å opplyse folket om Tsarens urettferdigheter. Det var også de franske prester og "Ordet" som var åsaken til at Rousseau og Volther så kirkens villfarelse.

Nekter vi å erkjenne "kjernen" i det foran anførte, må vel vedkommende også nekte de fakta som i dag kan sees og høres?

Å sammenlikne nasareerens høstarbeid og høstord med Paulus sitt vårord og vårarbeid kan vel "klø" noen i ørene og gi tegnebordsarbeidere og akademikere en liten behagelig "rus".

For samfunnsforskere som er "realister" og som søker sannheten, kan sådant ikke bli annet enn menneskefornuftens dagdrømmer. Man bruker ikke "nådelaus" objektiv kritikk mot et lite barn som skal ha melk å drikke – som ikke engang tåler fast føde (Paulus). Men i dag er vi "hedninger" komt frem til samme "dom" somIsrael var kommet til for 2000 år siden. Vi har hørt ordet; men ikke gjort etter det.

Vi har sørget for at hele "verdenssamfunnet er bygget på "sandgrunn" og står for fall.

Vi må vel nekte fakta i alle retninger om vi ikke innrømmer dette.

 1. Bruk helst ord som alle forstår. Skribentene bør legge vinn på å ordlegge seg og stile slik, at det blir godt forståelig for alle.

2. Kortere innlegg bør prioriteres. Innsenderne bør unngå å skrive side opp og side ned, om et emne som kan skrives mere klart, konsist og pointert, på vesentlig mindre spalteplass.

3. Innsendere bør i utgangspunktet oppfordres til å fatte seg i korthet. Langdryge innlegg bør forkortes av innsenderen selv. Til nød av redaktøren eller medarbeidere. Men ettersom redaktøren bør avlastes istedenfor å belastes, bør innsenderen ta seg den fornødne tid til å gjennomgå sitt produkt med selvkritisk distanse, og med tilstrekkelig selvdisiplin til å forkorte eller omskrive sitt produkt.

4. Ulf Christensens prinsipp: Ulf har ofte fremhevet at når det gjelder nyorienteringsstoff generelt, og ikke minst hans egne produkter, trenger disse oftest bearbeidelse og omarbeidelse for å kunne sammenredigere og sammenfatte det beste, vesentligste og mest essensielle slik at dette kommer frem – til fortrengsel for alt det uvesentlige, som bør skrelles bort.

5. Det ønskes flere gode illustrasjoner og tegninger. Men i plassbesparende mindre format.

6. Korte aktuelle kommentarer til det som skjer i tiden.

7. Mindre stoff om økonomi. Noe kulturstoff av litterær toppkvalitet.

8. Under avisens navn bør følgende stå: "Organ for mental, sosial, økologisk og økonomisk nyorientering".

9. Det anbefales plassbesparende, mindre overskrifter.

10. Når det skal skrives om for eks. Dekapitalisering, Det lønnsomme prisfall og lignende, bør det skje på en mere moderne måte, og fremstilles slik at også nye lesere kan forstå det.

11. Sammenfattende konklusjon: Målsetting for bladet bør bl.a. bli: Bidra til å forme et helhetssyn, klarere, slik at nyorienteringens ideer kan bli klargjorte på en slik måte, at de kan bli praktisk anvendbare, i kommende situasjoner. Især ved kaotiske samfunnstilstander, som mange frykter vil komme.

 Naturproduktene er i sin opprinnelige form verdiløse. Økonomisk verdi får de først når de gjennom menneskelig arbeide blir omdannet slik at de kan omsettes som vare. Verdien kommer til uttrykk i prisen, som i sin aller enkleste formulering må være slik at den gir produsenten underhold inntil han får et nytt produkt ferdig. Imidlertid får også åndslivets og det politisk-rettslige livs (statslivets) prestasjoner karakteren av vare overfor det økonomiske område. Åndslivets og statslivets prestasjoner er ikke vare innenfor deres eget område, men blir det når de opptas i det økonomiske kretsløp. For så vidt har også åndslivets og statslivets utøvere produsentinteresser. De aller fleste mennesker er således produsenter, likesom alle er forbrukere. Dette må komme til uttrykk i forvaltningen.

Vi har videre sett at det økonomiske liv ikke kan ledes gjennom en felles sentralinstans. Det økonomiske liv avhenger av naturgrunnlaget og menneskenes evne til å nyttiggjøre seg dette. Alt etter de stedlige forhold, vil det danne seg befolkningsgrupper som har vidt forskjellig økonomi, og den økonomiske forvaltning må nødvendigvis være basert på forholdene på stedet. Hensynet til alles felles interesse og nødvendigheten av det økonomiske livs stedlige selvforvaltning, kan best imøtekommes ved at det innenfor de enkelte befolkningsgrupper danner seg økonomiske sammenslutninger med representanter fra så vel produsenter som forbrukere og handlende. Slike sammenslutninger vil være det naturlige bindeledd innad mellom de forskjellige produsent- og forbrukergrupper, og samtidig være et hensiktsmessig økonomisk organ for befolkningsgrupper utad.

Disse sammenslutninger vil i virkemåte komme til å minne meget om styrene i de nåværende kooperative samvirkelag, men med en forskjell at de vil bli langt mere aktive i sin opptreden. Deres oppgave vil bli på rent saklig økonomisk grunnlag å overvåke produksjon, omsetning og forbruk: altså regulere priser og gi de forskjellige produkter og tjenester en rettferdig bytteverdi, foranledige støttetiltak innenfor bedriftslivet, sørge for at overflødig kapital ikke hoper seg opp i rentebærende legater og fond, men som gave bli oppbrukt fortløpende av åndslivet osv.

Rent praktisk vil disse sammenslutninger finne sin form ved at de lokale økonomiske organisasjoner – alt etter de stedlige forhold produsentforeningene, forbrukersamvirkelagene og kjøpmannsforeningene – hver for seg velger representanter til en lokal samvirkenemnd, som avløser kommunestyret i alle økonomiske spørsmål og blir stående som den høyeste lokale økonomiske myndighet.

I tregreningssystemet blir alle kommuner rene rettskommuner, og staten blir ren rettsstat.

Vår leder i Norsk Arbeidsliv nr 15 har vakt atskillig oppmerksomhet blant våre lesere og vi har fått en rekke forespørsler om hva vi mener med et positivt pengesystem. Som enkelte kanskje vet har L.J. Sømme i årrekker arbeidet med disse problemer og har også utarbeidet et forslag til en økonomisk ordning bygd på et positivt pengesystem. Herr Sømme gir i nedenstående artikkel en redegjørelse for sitt system og håper at riktig mange må føle seg kallet til å gå til angrep på det. Han ønsker saken diskutert på et saklig grunnlag, og Norsk Arbeidsliv er villig til innafor rimelige grenser å stille spalteplass til disposisjon for en slik offentlig drøftelse.

Råstoffer, produksjonsmidler og arbeidskraft har vi i fredstid nok av, det er fordelingsmekanismen, det kapitalistiske system, som klikker. Når det er nok varer, er det for lite effektive penger; og når det er for lite varer, er det nok penger.

Hva er penger?

Penger er først og fremst et byggemiddel. Deres art og karakter bestemmes av behovet og de foreliggende omstendigheter. Foruten gull og sølv som er mest kjent, er også huder, vadmel, dyr, konkylier, muslingskall, sneglehus og tepakker blitt benyttet. I Norge målte en i gamle dage formuer og bøter etter verdien av en ku mellom 5 og 18 år, og på Island etter en ku mellom 3 og 10 år. Denne verdimålingen kaltes for "Kugilde".

Penger er utledet av det latinske ord pecus – kveg, pecunia – penger.

Tacitus, som levde i årene 55 – 120, forteller at germanerne på hans tid rett og slett brukte betegnelsen fe om penger, og så seint som i 1270–80-årene heter det i Magnus Lagabøters lov:"Det er forbode å setta daut fe ut på rente. Det er fårleg å tyngje fattigmann meir enn lova mæler."

Metallpengene er antakelig oppfunnet av de hedenske prestene. Religionen er dessverre i alle tider og under alle forhold ofte blitt benyttet til utplyndring. Da det var et meget begrenset antall offerdyr prestene kunne motta og hadde interesse av å få, kom en eller annen prest på den tanke å kreve edle metaller som offer. For å opprettholde illusjonen om offerdyret ble myntene til dels preget med bildet av et offerdyr, f.eks. en okse. Slike mynter eksisterer den dag i dag, bl.a. i British Museum. Da disse metallmengder herken gav makt eller inntekter så lenge de ble oppbevart i templene, begynte prestene å låne ut tempelskatten mot renter. Således oppstod en tempel-bankforretning, og dermed det kaptalistiske system. Fra de hedenske templene spredte en ny gudsdyrkelse seg, mammondyrkelsen, pengedyrkelsen. Denne materialistiske religion førte og fører menneskene til åndelig og materiell fordervelse.

Babylon hadde et vel utbygd kapitalistisk system for om lag 6000 år siden. Det kapitalistiske systems økonomiske lover førte til Babylons åndelige og materielle forfall i den grad at "Babylon" framleis er et begrep for luksus og lidenskap, fattigdom og last. I Joh. Åpenbaring betegnes kapitalismen som "Skjøgen fra Babylon med hvem kongene på jorden drev hor, og de som bor på jorden ble drukne av hennes horelevnets vin". Videre: "Babylon, den store, mor til skjøgene og til styggheten på jorden." – "Kjøpmennene var stormennene på jorden, fordi alle folk ble ført vill ved din trolldom".

De egyptiske prestene tok lærdom av Babylon og tollot derfor ikke utlån av penger mot renter. Dette er kanskje årsaken til at Egypt ble en stat som bestod i årtusener, mens alle stater som har innført det kapitalistiske pengesystem, dvs. låne ut penger mot renter, er gått til grunne i løpet av noen få århundrer.

I de germanske landene fikk ikke kapitalismen innpass før den tekniske perioden begynte, for om lag 150 år siden. Dette er vel en av årsakene til germanernes høye åndelige og materielle nivå.

Renter – åger

Så lenge jorda, beitene, var alle manns eie, og hvem som helst kunne ha sitt kveg på fritt beite, var det ikke mer enn rett og rimelig at den som lånte kveg betalte en avgift. Denne avgiften bestod i en del av de levende unger som kveget hadde gitt låntakeren.

På den store greske tenker Aristoteles tid, 384–322, f.Kr.f., hadde en det kapitalistiske system i Aten. Aristoteles innrømmet berettigelsen av at en betalte avgifter – renter – for kveg som fødte levende unger, men bekjempte at man betalte avgifter av metaller som ble brukt som byttemidler. Han sa: "Penger kan ikke avgi avkom – renter". (På gresk brukes det samme ord for renter som for avkom.)

Moses som levde for omkring 2500 år siden ble som kjent oppdradd i egyptisk lærdom og visdom. Forståelsen av rentens samfunnsødeleggende virkning hadde han nok fått av Egypts lærde. Det heter i 3. Mosebok, 25. kap, 36. v.: "Du må ikke ta renter eller avgift av ham, men du skal frykte Gud, så din bror kan leve med deg."

Men Moses begikk den feil at han tillot jødene å ta renter av fremmede.Dette har ført til jødenes forbannelse, og påført dem forferdelige lidelser.

Romerriket

For omkring 2000 år siden hadde man i Romerriket en kapitalistisk periode, den siste før den nuværende, hvor kapitalismen dannet sjølve samfunnssystemet. Fra denne tiden har en mange skrifter og beretninger som viser at der hadde en de samme vanskene som vi no kjemper med.

Cicero, 106–44 f. Kr.f., forteller bl.a. om rettsvesenet: "Så trakk jeg under påtrykk av dommernes pengevansker følehornene til meg, og som vitne sa jeg bare det som var så kjent og uomstøtelig at jeg ikke kunde forbigå det. Dommernes pengetrang og sletthet var altså årsaken til frifinnelsen". Følgende replikk om en politiker vakte folkets elleville jubel under Apollo-festen: "Ved får fattigdom er du blitt rik." Politikeren Cicero sørget for å berike seg sjøl med 25–30 millioner av statens inntekter.

Romerretten ble skipet i denne perioden og er altså et hedensk verk. Hensikten var å verne om det kapitalistiske system.

Ved Romerrikets undergang forsvant det kapitalistiske system, og en vendte tilbake til naturalhusholdningen.

Katolisismen og renten

På grunn av det kapitalistiske systemets åndelige og materielle ødeleggelse av det mektige Romerriket og på grunn av Bibelens klare renteforbud, forbød den katolske kirke i 425 å låne ut penger mot renter. Dette renteforbud stod ved makt i 1000 år, til 1425. Men etter som årene gikk glemte man rentens samfunnsødeleggende virkning. Kravet om renteforbud slappet av, og de katolske prestene begynte å låne ut penger i smug, gjennom jødene som jo allikevel etter deres lære var fordømt til å gå til helvete. Derved kom jødene inn under pengeforbannelsen, med eller mot sin vilje.

Luther og renten

På Luthers tid hadde man naturalhusholdningen med dens beskjedne pengebehov. Men på grunn av at Kirken hadde tillatt renteutplyndringen, varte det ikke lenge før denne føltes. Luther sendte derfor et brev til den tyske adel hvori han bl.a. sier: "Den største ulykke for Tyskland er renter, djevelen har tenkt det ut og paven har ved sin stadfestelse gjort hele verden skade. Renter må sannelig være et tegn på et bevis for at verden på grunn av sine store synder er solgt til djevelen, således at det samtidig skal være mangel på åndelig og timelig eie."

Deposito- og girobanker

På grunn av den rettsbevisstheten som ble skapt i løpet av de 1000 årene den katolske kirken opprettholdt renteforbudet, kunne en den gang ikke tenke seg muligheten av å opprette banker som drev ågervirksomhet, lånte ut penger mot renter. De første bankene, de såkalte giro- og depositobankene, hadde da også renteforbud i sine lover. De mottok derfor bare pengemetallene til oppbevaring, mot en mindre avgift og tillot girering, dvs. en kunne overføre et beløp fra en konto til en annen uten å måtte flytte på selve metallmengden, hvilket betydde en stor lettelse i omsetningen.

Å utmynte penger var nærmest et håndverk som utførtes av de såkalte myntmestrene. I Tyskland var det således flere hundre myntmestre som slo hver sin mynt, av forskjellig vekt og finhet. Dessuten var det den gang, som no, uærlige folk, og det forekom nok ikke så sjelden at man kappet et lite stykke av hver mynt.

Deposito- og girobankene mottok alle disse forskjellige myntsortene og omregnet dem til sin egen mynt så den ble mer ensartet.

Tenker vi oss at en kjøpmann den gang skulle betale et større beløp, var dette en ganske omstendelig affære, f.eks. kunne transporten og oppbevaringen av metallmengden by på visse vansker. Men la oss si at han hadde deponert 1 tonn sølv i deposito- og girobanken og skulle betale ut 200 kg sølv i mynt. Da kunne han gjennom deposito- og girobanken skrive ut et leveringsbevis, en sjekk, på banken, og vedkommende som fikk sjekken kunne overføre sølvet til sin konto ved girering, uten å behøve å flytte på selve metallmengden. Deposito- og girobankene var bygd på det positive prinsippet, og dersom de fulgte lovene sine kunne de aldri komme i betalingsvansker. De utstedte nemlig ikke flere betalingsbevis, penger, enn det var deponert sølv for.

Den første deposito- og girobanken, "Banco di Rialto", ble opprettet i Venedig i 1587. IHamburg ble det opprettet en liknende bank i 1619. Denne deposito- og girobanken var i stor utstrekning vår bank den gangen.

Den nåværende

kapitalistiske perioden

Som foran nevnt tillot den katolske kirken i 1425 at man lånte ut penger mot renter. Fra det 15. århundre begynte derfor en kapitalistisk bevegelse å spre seg. Men da bankene ikke lånte ut penger mot renter, og man levde under naturalhusholdningen hvor neppe mer enn 2 pst av produksjonen var gjenstad for salg og kjøp, ble ikke selve samfunnet som sådant underlagt kapitalismen. Skatter og avgifter f.eks. ble for største delen betalt i form av naturalier, korn, smør etc.

Under naturalhusholdningen, utgjorde familien et lite sjølvstendig og sjølvhjulpent samfunn. En spiste brød av egen kornavling og gikki sko og klær av råstoffer fra egne dyr. Innen dette lille samfunnet gjalt det bare å produsere nok, noe fordelingsprobleme i moderne forstand forelå ikke.

Men da maskinene kom, ble alle individer innen et lands område tvunget inn i et stort fellessamfunn. Da oppstod fordelingsproblemet, et problem som ikke kan løses på en tilfredsstillende måte innen rammen av det kapitalistiske system. Det var en nødhjelp inntil en fant fram til et tjenlig samfunnssystem.

Da det ble tale om å opprette banker som skulle motta innskudd og forrente dem, ble følgende beregning lagt fram:

En påstår at de nye bankene kan få penger til å yngle.

De positive byggemidlene utstedes ved deponering, og er uavhengige av kjøp og salg.

Norges Bank utsteder sine penger etter det positive prinsippet. Sikkerheten, den deponerte vare, er gull som angis i vekt. Den norske krone skal ha en vekt på 0,4032258 gr fint gull. På grunnlag av den deponerte vare gull, kan Norges Bank utstede motsvarende pengesedler, helt uavhengig av priser og salg.

Det er privat- og sparebankene som utsteder de negative byttemidlene ved hjelp av lånebeviser som må forrentes. De negative byttemidlene er avhengige av kjøp og salg og utlånsmuligheter. De beherskes helt av det rådende prisnivå.

Norges Bank hadde i 1913 utstedt positive byttemidler, papirpenger, for 107 millioner kroner. Av disse hadde privat- og sparebankene 21 millioner i sine kasser. Ved hjelp av Norges Banks positive penger hadde privat- og sparebankene bygd opp negative byttemidler, gjeld, til et beløp av 1568 millioner kroner, som måtte forrentes.

Kapitalismens

sammenbrudd

Etter hvert som produksjonen økte, ble det kapitalistiske systemet mer og mer utjenlig.Kapitalismen delte samfunnets individer i to grupper, de som levde av kapital, utplyndring, og de som ble utplyndret. På samme måte deler kapitalismen landene i to grupper, de kapitalrike land, og de kapitalfattige land.

Tyskland er vel det land som har lidt mest under det kapitalistiske system. Derfor er det naturlig at Tyskland ble den første som tok opp kampen mot kapitalismen og dens vesen. Det heter i Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderpartis program av 24. februar 1920 i §19: "Vi krever en erstatning for romerretten, som tjener den materialistiske verdensordning. Vi krever tysk almenrett". (germansk rett). Som en konsekvens av denne oppfatningen kommer §11: "Derfor krever vi: Avskaffelse av alle inntekter som ikke er basert på virkelig arbeid. Avskaffelse av renteslaveriet".

Det positive
pengesystem

Det positive pengesystem ble offentliggjort i 1933 i brosjyren: "Det gamle negative pengesystems undergang og det nye postive pengesystems dannelse. Menneskenes materielle frigjørelse."

Etter det positive pengesystems konstruksjon utstedes det bare positive byttemidler, og renteforbud innføres.

Ide 150 årene som den tekniske utviklingen har foregått, regner man at en persons yteevne er øket således: I de første 100 årene til 2, i de neste 25 årene til 8, og i de neste 25 årene til 40 personers yteevne.

Innførelsen av det positive pengesystem krever intet offer av noen, og dette er jo naturlig da krisenes årsak ikke er mangel men overflod.

Det positive pengesystems 12 punkter:

1. Det innføres 6 timers normal arbeidsdag med 2 skift pr dag således at både bedrifter og forretninger i størst mulig ustrekning får en sammenhengende virkedag på 12 timer.

2. Så snart alle arbeidsledige er sysselsatt, er det full adgang for enhver til å arbeide overtid.

3. I størst mulig ustrekning betales for stykkarbeid. Prisen baseres på et rimelig arbeidstempo, heller for høye priser enn for lave, således at flid og arbeidsomhet belønnes og fremmes.

4. Nuværende Norges Banks kronemynt opphører å være gangbar mynt, og blir bare å benytte for utenlandsk omsetning.Norges Bank blir sentral for utenlandsk valuta. Privatpersoner erholder utenlandsk mynt i den utstrekning som Norges Bank bestemmer. Norges Bank sorterer under den nyopprettede produksjons- og fordelingsledelse i hvis øverste råd sjefsdirektøren for Norges Bank er sjølvskreven medlem. Det opprettes en ny vare-depositobank – en samfunnets fellesbank – "Sertifikatkronebanken" som utsteder de nødvendige utleveringsbeviser – byttemidler – papirpenger – for det innenlandske behov. Sikkerheten for disse utleveringsbevisene dannes av de varene som er deponert i Sertifikatkronebanken. Denne sorterer under den nyopprettede produksjons- og fordelingsledelse. Sjefsdirektøren for Sentralkronebanken er sjølskreven som medlem i det øverste råd for produksjon og fordeling.

5. Produksjon og omsetning skjer i størst mulig utstrekning ved privat drift.

6. All produksjon avtas av den nyopprettede produksjons- og fordelingsorganisasjon som betaler kontant med sertifikatkroner. Produksjonen kan lagres på produksjonsstedet om så er hensiktsmessig. Import og eksport går gjennom den nyopprettede ledelse for produksjon og fordeling, etter dens bestemmelser.

7. Alle bedrifter fortsetter så vidt mulig med uforandret produksjonsmengde inntil videre og avventer ordre fra den nyopprettede ledelsen for produksjon og fordeling, som ifølge systemets ånd og bygning skal regulere og bygge ut bedriftsvirksomheten til den enkeltes og samfunnets fordel.

8. Sertifikatkronebanken overtar alle nuværende privat- og sparebanker til filialer, og tilfører disse de nødvendige sertifikatkroner til dekning av de overtatte bankers forpliktelser. Sertifikatkroner forrentes ikke, men forøvrig foretas det ingen forandring i de nuværende bankers funksjoner. Sertifikatkronebanken innfrir alle innenlandske stats- og kommunelån og alle lån på private eiendommer og bedrifter, og pålegger en passende avgift for de innfridde lån, således at ingen forfordeling finner sted.

9. Enhver myndig person skal ha sin samfunnskonto i en av Samfunnsbankens filialer. På denne konto skal vedkommendes utdannelse og virke anføres. Gjennom disse konti utdeles kjøpekraft i form av bankinnskudd etter hvert som produksjonsmengden øker. Ved opprettelsen av alle konti innsettes kr 100.00 som det første utdelingsbeløp. På alle statsfunksjonærers samfunnskonti anføres funksjonærens lønn som denne sjøl hever pr uke eller pr måned etter ønske, på alminnelig måte ved sjekk eller kvittering i banken. Likeledes heves det fastsatte beløp for hvert barn av forsørger eller institutt inntil mndighetsalderen inntrer, og barnet får sin personlige samfunnskonto. Gamle, sjuke, ervervsdyktige og forsorgsunderstøttede hever også det fastsatte beløp på sin samfunnskonto mot sjekk eller kvittering.

10. Under Norges Økonomiske Hovedstyre sorterer:

Arbeidskraftsentralen

Samfunnsbanken – Sertifikatkronebanken

Norges Bank

Forsyningssentralen

Salgssentralen

Import- og eksportsentralen

Statens og kommunenes bedrifter

11. Skatt underskrives ikke, assuranseselskaper, trygdekasser og forsorgsvesen nedlegges

12. Ledelsen for produksjon og fordeling utbetaler erstatning for uforskyldte ulykker, og kan stille rentefrie lån til disposisjon for ønskelige nydannelser og støtte av eldre bedrifter.

Eiliv Bakke har i avisen Dagen den 16. august i år et innlegg med tittelen "Nye økonomiske organer". Jeg har lyst å kommentere den første linjen. Der står det: "Naturproduktene er i sin opprinnelige form verdiløse". Med utgangspunkt i B.D.B. sin oppfatning av økonomi vil jeg stille motspørsmålet: Er det ikke slik at naturproduktene har størst økonomisk verdi som rene naturprodukter og uten noen kunstig verdisettelse og pris? Kan noen svare på det?

Dette betyr ikke at ikke naturprodukter i bearbeidet form er gode, for det er de selvsagt. Men større økonomisk verdi kan de selvsagt ikke ha. Poenget er imidlertid at for å oppskatte og opp-prioritere naturen og livet der, må det være slik at dette har størst verdi. Dette er i samsvar med B.D.B. sitt postulat om at en riktig tenkemåte må gå ut ifra den objektive virkeligheten (naturen). Er det ikke slik å forstå?

I den siste artikkelen i Møre-Nytt nemnde eg finansfyrsten Røkke. Når det ikkje lenger løner seg å produsere for menneska si naudtuft og næring, kjem straks spekulantane på banen. Det var også Røkkes veg mot rikdom.

I Japan er der også komne mange rikfolk, og mange konsern med pengane som einaste handelsobjekt. Men kva så med den japanske stat?For å halde den liberalistiske pengeflaumen gåande, er Japan som stat bankerott!Dei digre låna frå Verdsbanken og IMF som skapte krise for få år sidan, er slettes ikkje blitt avvikla. Dei er berre blitt forlenga og auka! Stort sett slik i alle verdas land, utanom dei som er med i salet av olje og utvinning av gass. Stigande arbeidsløyse og elende. Ukraina t.d. har i dag fått det på same vis som fleire land elles. Dei må erklære seg statsbankerott! Naboen Russland, kjem truleg snart etter.–

Overproduksjon kan ikkje omsetjast med høgre og høgre prisar. Prisane må ned att. Men så lenge det synes uråd for den menneskelege hjerne å forstå at tal og pengar er verdilause reiskapar for handel og omsetjing, så lenge vil verda oppleve statsbankerott. (Statsbankerott tyder at landet ikkje kan betene gjelda si). Folk snur ryggen til fordi eg siterer frå Bibelen i denne samanhangen, men javel, så får tida framover syne kven som hadde rett.

Med den fiktive pengeflaumen som verda over praktiserer utviklar det seg heilt andre tilstandar enn fred og solidaritet. Verdas rikaste land, målt etter folketalet, seier ein om oss i Norge i dag, men ran og drap, bruk av stoff og svindel er i styggeleg stigning! Pengedyrkinga set sine spor. I land i Syd-Amerika, ja i grommelandet USA også, skyt ein fritt på gata. Og kvifor? Politiet har mista kontrollen. Ja, er stundom dei sjølve som skyt og ranar! Politikarane er og på veg til å misse grepet.

Skuld likevel ikkje på dei einskilde ulukkelege. Det er statsstyringa som ikkje meistrar fiktivøkonomien(mammon). Ja, som slepper galskapen laus, ikkje medvite og i gal meining, men fordi her ikkje finst nokon som med mynde kan lære unge og gamle, ja skulane og universiteta og kyrkje med, skilnaden på den oppdikta skinnguden som jødane kalla mammon og Guds ånd i menneska.

P.S. Den japanske staten låner i år 8 gonger meir netto enn resten av verda tilsaman.

Samfunnsliv 15. september har på siste side artikkel om Frimureri.

Det er riktig. Frimurerorganisasjonen (-logen), hjelper sine medlemmer. Slik er det godt at det kommer frem i lyset! Parallelt skjer urettferdigheten. Og urettferdigheten har skjedd og skjer.

Og – som vi vet, fordi urettferdigheten er stor, vet vi at kjærligheten er blitt kald i blandt oss.

Til det første kan dokumenteres: Da avdøde Leif husbond hadde takket nei til invitasjonen om å bli frimurer, sa min venninde (frimurerdattter): Åh, det gjorde han ikke! – Da kunne han blitt bært på hender resten av sitt liv".

Til det andre: 1945 og rettsoppgjør var i sjokk ved at Leif i 3 mnd. ikke var verdig å virke i sitt arbeid for manglende kulturell haldning i krigstid.

Vi visste jo at så mange hadde lidd i krig som nå i fred. Alikevel var det hendelser vi umulig kunne forstå. Det kjentes rikig med etterforskning i fredsdagene var det eneste utvei å legge egen granskning opp til rettssak. Det ble en lang og merkelig tid. Ufattelig rik på menneskelige erfaringer.

Byrett – Lagmannsrett og til Høyesterett (som dessverre ble stoppet, ny "forlik" – Vår advokat hadde lidd nok på denne tornefulle vei).

Nok om det og tilbake til saken. Et dynamisk menneske lånte oss sine rettspapirer til gjennomlesning. En mann som hadde stått mye mer sentralt i krigssamfunnet. Og nå gikk han jo her lys levende i blant oss. – Vi forstod ingen ting, fremdeles. Det uforståelige bare økte på!

Ja, til slutt merket vi oss en opplysning om vedkommende: Han var frimurer. Da forstod vi tegningen! Det kjentes bedre!

Vi hadde begge tilegnet oss Ny-orientering. Vi visste at mennesket ligger ikke i det onde. At enhver handler etter sine forutsetninger. At de "vet ikke hva de gjør". (Kristus og senere vitenskap og psykologi.)

Pr. i dag er vi som "en flokk får uten hyrde." Og vår høyeste menneskevenn Jesus ber: "Forlat dem"! – Det mener jeg Leif også bad i sitt lønnkammer. Men noen rettssak fikk de ham aldri mere med på! Dertil hadde han lært alt for meget!

Samfunnsliv på internett

Ved Dag Ove Johansen

Arbeidet med å legge ut Samfunnsliv på internett fortsetter selv om jeg nå også er blitt red. av papirutgaven fra 1.1.99. I følge ukestatistikken fra Telenor så var Samfunnsliv besøkt av 55 personer i uke 5 (perioden 1.2-7.2.99). Dette synes jeg er et oppløftende tall.

For hvert nytt nummer som legges ut på internett, annonserer jeg det under Telenors hovedside Kvasir, som er en slags katalog over alt som legges ut på nettet i Norge og resten av Norden. Av og til annonserer jeg utgaven som helhet, men vanligvis annonserer jeg med et par utvalgte artikler fra det nyeste nummeret av Samfunnsliv som kan være av særlig interesse for folk. Denne annonsen legges nesten umiddelbart ut på en midlertidig side som kalles "Innkommende" hos Telenor. Annonsen for Samfunnsliv-artikkelen legges samtidig ut på en side Telenor kaller "30 siste", altså de 30 siste innkommende sider. Slik blir alle som sjekker opp disse to sidene "Innkommende" og "30 siste" gjort oppmerksomme på det nye stoffet i Samfunnslivs siste nummer. Alt dette er gratis, det er jo bare tellerskrittene mens jeg er påkoplet nettet som ruller av gårde, men med lokaltakst er ikke dette så kostbart (ca. kr. 10,- pr. time).

Fra Møre-Nytt har jeg fått opplysninger om at Samfunnsliv er lagret elektronisk på data siden nr. 1-1993. Planen er å legge ut også disse utgavene frem til og med 1996-utgavene. Saken er jo den at Samfunnslivs internettutgave kom ut med sitt første nummer med nr. 2 i januar 1997, slik at årgangene f.o.m. 1993 mangler. Dette betydde et økende behov for lagringskapasitet for Samfunnsliv, noe som har ført til at jeg har fått tildelt plass på to nye internett-servere(datamaskiner) i USA. Dette er en gratis tjeneste, slik at vi unngår pengebruk i denne sammenhengen.

Samfunnsliv-utgavene (1997, 1998 samt 1999-årgangen) er nå overført fra Telenors server til en amerikansk serverne. Men hovedadressen til Samfunnsliv på internett vil forbli den samme:

Man blir automatisk ført over til den nye serveren i USA og Samfunnsliv. Hvis folk ønsker å ha den direkte adressen til Samfunnsliv på denne serveren i USA, er adressen

Velkommen til Samfunnsliv på nettet! Ta et besøk til en tidløs avis!