Vi ønsker alle våre lesere
GOD JUL og GODT NYTTÅR!
leder ved Anders Ryste)
Statsminister Abraham Berge tok i si tid pengar frå statskassa og berga ein privat bank frå konkurs. Det førte til riksrett, men Berge vart frikjend. Finansminister Sigbjørn Johnsen tok av statskassa og berga dei største bankane. Det vart ingen riksrett denne gongen, sjølv om tapande innskytarar murra. Bankane imidlertid, reiste seg att, ja, på utruleg kort tid. Kanskje var det den finurlege inntekta som dei skaffa seg ved å innføre inntekter på papirtenester som gjorde utslaget.
I dag skrik kommunane, saman med det offentlege, etter meir pengar. Skulehusa er til nedfalls, vegane rundtom i Bygde-Norge held ikkje lenger mål. Posten som skulle tene folket, blir gjort om til eit spekulasjonsobjekt. Det same med telefon og telegraf. Folket skal tene "markedet", ikkje "markedet" folket. Staten skal òg inn i biletet og tene pengar på oljepengane. Sanneleg trengst her eit råd for opprustning av vår kollektive moral.
Det er ikkje løgn at stat, fylke og kommunar er komne i stor skuld og gjeld på styringa si. Dette provar seg sjølv så lenge korkje jarnvegane, skulane, sjukehusa, eldretenesta og barnehagane kan få dei pengeløyvingane som trengst til vedlikehald og vidare drift. Men kvifor ikkje no gjere noko liknande som Sigbjørn Johnsen gjorde?Slette gjeld. Dermed ville den økonomiske stoda bli snudd?
Ikkje alle kommunane i landet er blitt gjeldsslavar. Det er så, men det hadde vore forvitneleg å få sjå og høyre med reine tal kva gjeld dei norske kommunane samla sett i dag har i t.d. Kommunalbanken?Stryk denne gjelda i første omgang og hokus pokus, det letnar!Tenk over dette, Gudmund Ræstad.
P.S. Spør ein kva som ligg bak dei gamle låna, så ser det slik ut:Vegar som ikkje lenger toler trafikken. Tenk på alle teleløysingsvegane. Tenk på bruene som ikkje toler trailerane. Tenk på skulehusa som er bygde utan ventilasjon, skikkeleg isolasjon og ditto oppvarming. Tenk på kloakknett, vassleidningar og elektrisitetsnett som i dag er avlegs. Kommunane sit med lån på tiltak og eigedomar som i dag er lite verd. Bør ikkje alt dette skrivast av, så kommunane kan kome vidare?Det er dette den bondevikske verdikommisjonen aller først bør ta seg av!Det verdilause må ut av bankbøkene. Framtida må byggast på dei verkelege verdiane. D.S.
P.S. Mot det som her er skrive vil eks statsminister Jagland protestere.Avskrivinga vil fremme inflasjonen! Vegen å gå er farefull! Eit slikt resonnement liknar temmeleg råkande på mannen som for første gong var på ølhus og fekk seg ein tår over tørsten. "På heimvegen", sa han, "reiste vegen seg opp og slo han i hovudet". Nei, vegen reiste seg såvisst ikkje opp, men mannen var blitt full! La det være klart. Inflasjonen slik som anna skrymt, skriv seg frå sosialøkonomisk åndeleg rus. Pengane har ikkje liv i seg sjølv. Heller ikkje når dei er mål på vareprisane. Før eller sidan må ein ny tenkjemåte sleppe fram, ein tenkjemåte som gjer skilnad på fiktivøkonomi og den verkelege økonomien. Den tenkjemåten vantar Jagland, men kva med Bondevik? D.S.
dikt av May Lorentzen
Det kommer dager,
det kommer post, -
og vi får plager
med snø og frost...
Og tiden rinner
i sine spor,
mens tvilen finner
sitt svar i ord.
Det kommer brever,
det kommer krav,
og Posten krever -
med regnestav
at du betaler
når de befaler -
for skyld og skatt -
til det blir natt.
Når dagen heller
blir såre sinn
kun bagateller
som risses inn...
Og netter velter
selv store helter,
når de alene
skal løfte stene'.
av Gunnar Moen Salberg
Jeg leser fortsatt Samfunnsliv, men jeg må tilstå at det ikke alltid er like lett å forstå den strømmen av ord som de skriftlærde utgyter. Vi som lesere må brøyte oss vei gjennom en uendelig "fyllmasse" av ord for å finne fram til kjernen av det budskapet som ønskes presentert.
AaseBrenne skriver den 5. oktober under "Endetiden ... sitat: "Guds rike, betyr åndens rike, og når ånden bor i oss selv, så er det altså vår iboende ånd som skal styre, og da har vi i åndens eget rike, som vi engang skal få." Sitat slutt. Den 1. november skriver den gode Svein Otto Hauffen under diktet Adam - hvem er du? følgende:"Valgmuligheten Mesteren bebuder:Vi kan av eget valg bli djevler - eller guder." Den samme Hauffen skriver på samme side, sitat: Kunsten å skrive, er først og fremst å skrive KORT og KLART. Uklare skriverier er ikke skrivekunst - men "skrivedunst". Apostelen Matteus blir også referert på den samme side om at "menneskene skal gjøre regnskap på dommens dag, for hvert unyttig ord de taler".
For ikke å falle i den samme fristelse, vil jeg klart gi min støtte til det som både Aase Brenne og Hauffen skriver om ånd og eget valg. Aase Brenne har holdt foredrag om endetiden på nyorienteringens stevne på Vestnes, men vi kan vel trygt slå fast at menneskeheten neppe finner sin mentale frelse i det neste årtusen. Menneskesønnen Jesus blir også idag glorifisert og igjen og igjen satt inn i forskjellige religiøse båser. Kirke, stat og kongemakt har i snart 2000 år holdt vakt over hans liv, ord og gjerninger.
Siden Jesus ikke var skriftlærd, han skrev kun i sand, har han gjennom århundrene fått en brutal behandling. Etter hva jeg erfarer så er det B. Dybwad Brochmann som har samlet trådene gjennom ny livsorientering bygget på Kristusimpulsen. Som en tvilende Thomas kan jeg ikke fri meg fra å være både kritisk og forundret. I er alle guder, sa Jesus, og det er kanskje på tide at vi opphøyer oss selv på det nivå som mesteren prediket.
Artikkelen til Jørgen Gry om Teknologi og psykologi i nr 14 gir meg en klar forståelse av menneskets behov til å tro på Guds eksistens. Dog det ligger ikke i min lodd å dømme min neste, - thi enhver er salig i sin tro. Den mentalitetsforandring og det frie levende selvvirksomme samfunn som var Brochmanns store drøm og håp vil nok ikke bli levendegjort før om enda ett tusen år.
av Svein Otto Hauffen
Vannet er renhetens element.
- Man drikker av alle pytter, når man ikke vet hvor kilden er - sa Alf Larsen. Hvor er den reneste kilde? I Det Nye Testamentets Evangelium.
Store tenkeres tankeverden eller tankeunivers betrakter jeg i bilde av mektige mentale aquarier eller vannreservoarer. Flere av de geniales reservoarer tilflyter stundom strømmer av levende vann, fra nevnte kilde. I den grad vannårene ikke blir åreforkalket.
Er man engstelig for mulig mental forurensning, behøver man ikke å drikke av dem.
De mest severdige og tankeverdige mentale reservoarer fant jeg først hos Rudolf Steiner og Arthur Schopenhauer. Senere hos Solovjov og Friedrich Nietzsche. Videre fra Søren Kierkegaard til Goethe og B. Dybwad Brochmann (BDB) m.fl.
Førnevnte betegner jeg like gjerne som mektige mentale vannbassenger - hvor jeg føler meg som fisken i vannet. Der tar jeg gjerne forfriskende bad og lange svømmeturer.
Bruker man sin identifikasjonsans slik BDB oppfordres oss til, da ser man også her, at det er ikke gull alt som glimrer. Det er heller ikke bare gullfisker man ser. Selv ikke hos BDB. Der finnes både maneter og "ufesk" av diverse slag - hos noen og enhver. Og på de store dyp finnes der både slimåler og andre uvesener fra tenkernes laveste bevissthetsområder.
Den våkne svømmer står seg på å avstå fra ukritisk nærkontakt av første grad, med uidentifiserte fantasifostre og misfostre fra tenkernes underbevissthet. En distansert holdning med våken bruk av skjerpet identifikasjonssans bør ikke glemmes.
Når man kommer på fastland har man sitt på det tørre. Der er det ikke så dumt å gå i sine egne tanker iblant. Bare man ikke går seg vill i sin egen tenkning. (Som mange ubevisst gjør). I sær i sin vanetenknings mentale labyrinter. - Det ungår man best - ved å gå i seg selv. Daglig.
Den som ungår å gå i seg selv - den ungår ikke mentale blindveier.
R.bm: "Mange er kalte, men få er utvalgte" Mt. 22.14. Her finnes intet om to slags virkelighet i ovenstående.
Tilbake til
SAMFUNNSLIVs hovedside