leder ved Svein Otto Hauffen
Mens tidligere generasjoner kunne kalles religionsmisbrukere, hvor "Religion er opium for folket" (Lenin), er det i vår kroppsfikserte tid, sport/idrett som er det mest misbrukte religionssurrogat, blant kollektive mentale rusmidler. Råest misbrukt av tribunebrølere på fotballstadioner rundt om. Men kroppsdyrkelsens religion selebreres overalt, og den kollektive sportstranse befordres i alle medier. Med TV på toppen. Det øynes ingen grenser for avisers gigantoppslag og billedmisbruk, så snart ubetydelige sportsarrangementer omtales og blåses opp som det skulle være verdensbegivenheter.
Følgende innlegg: "NASJONALRUS" er et sammendrag av Jan Erik Hansens (JEH) VM-reportasje fra Trondheim. Der folkelivsskildrer han et folk i nasjonalistisk selvberuselse. Tredve tusen "sjelelige driftsvesener" i nærmest mental oppløsningstilstand. I tillegg kommer et mangdobbelt antall sports-slaver i mediumistisk TV-transe; Norge rundt.
I denne kroppsdyrkelsens Mekka, var tilstanden slik at en TV-reporter talte rett ut om "nasjonal-sjåvinisme" og om å "ta av i sjølgodhet". Et nytt eksempel på det treffende i Alf Larsens ord: "Et styggere syn enn tidens sportsnasjonalisme, har verden neppe sett".
Viktigere er at JEH, ut fra en fenomenologisk betraktning og beskrivelse, åpner for tilnærmet innsikt i noen av de gruppesjels-psykologiske lovmessigheter som B. Dybwad Brochmann har beskrevet mest avslørende i "Massesjelens hemmeligheter", og dels i andre bøker. Slik sett bekreftes indirekte objektiviteten av BDBs psykologiske innsikt og psykoanalytiske avsløringer, ved JEHs beskrivelse.
av Anders Ryste
"Himmelens rike er lik en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det ble syret alt sammen." Slik var den liknelse som Mesteren fra Nasaret brukte for å illustrere et nytt prinsipp, hans prinsipp å arbeide etter.
Vi sier i dag at prinsippet er biologisk/dynamisk. Samme prinsippet arbeider bonden etter når han sår korn i åkeren. Han pløyer, harver og sår, så kan han hvile. Av seg selv kommer strå, så aks og tilsist fullt korn i akset. Dette prinsippet å handle etter, finner vi igjen på så mange plan, bare ikke når det gjelder styringen av våre samfunn. Skal ungeflokken vokse i ånd og sannhet er derimot dette prinsippet det eneste som gir resultat. Hvorfor lar man ikke de store sosiale ideene først bli drøftet av hele folket, før de settes ut i livet av de styrende? Som det nå er, blir det styrt etter programmer klekket ut av programkommiteer i partigettoene. Men når har komiteer kunne skape noe nytt. Komiteer kan bare konservere det gamle. Alene mennesket eier nyskapende kraft.
Spesialiseringen mellom menneskene, differensieringen og arbeidsdelingen som har skapt grunnlaget for vårt moderne samfunnsliv, har ikke vært skapt hverken av maktprinsippet, organisasjonsprinsippet eller autoritetsprinsippet. Den er fremkommet som organisk/dynamisk vekst i våre levende samfunn. Det synest klart at verden en gang vil finne frem til en rasjonell metode til å avvikle tvangsriket, så himmelens rike kan komme til vår jord. Men den rasjonelle og riktige veien finnes ikke så lenge opplæringen går ut på at verden er skapt på tre dager eller så lenge vi driver vår politikk, som om samfunnet er en mekanisk konstruksjon. I dag remjer hele menneskeheten under en slik gal forestilling. Opprør og krig overalt og hvorfor? Fordi der ubevisst foregår en forveksling mellom surdeigsprinsippet og maktprinsippet, mellom virkelighet og uvirkelighet.
Der mekles om fred, men krigene fortsetter. Opprør slås ned, men kommer igjen. FN og humanitære organisasjoner løper omkring med levnetsmidler til alle folk som lever i krig. Hvor lenge skal galskapene fortsette? Overfloden av fødemidler er i dag stor nok til å underholde et krigshelvete på åremål. Men skal menneskenes ytre og tekniske utvikling som skaper overfloden, være bortkastet? Skal ikke menneskene snart våkne og bli oppmerksomme på hvilken ånd det styres etter?
Men ånd, hva er nå det? Ånd kan da ikke være noe å samles om og dessuten. Hvem har sett ånden? "Ingen har sett Gud eller hørt hans røst". Jo spiritistene, mystikerne og strengt religiøse. Gud ånd er en mann, en person, sier noen. Der finnes også de som mener at Gud ånd er en kvinne. Hvorledes kunne forlate slike døde filosofer og bli klar over at Gud ånd har all makt ved den lovmessighet som alle vegne utfolder seg. Sår du dårlig frø, blir det ikke godt korn. Sprer du villfarne, ukontrollerte tanker, kan du ikke få gode resultater i handling. Ingen har noensinne sett Gud ånd, melder skriften, men han åpenbarer seg i gode eller drepende handlinger. På fruktene kjenner du ham.
Surdeigsprinsippet forteller om nevnte lovmessighet. Snart 2000 år er gått med på det ytre plan for å avdekke Guds lovmessighet og å ta lovmessigheten i bruk. Således kan menneskene fly til månen. Men ikke på grunn av medfødd ondskap, fundamentalisme om ideer, - menneskene ligner det trege dyret - eller fordi mennesket er dømt til å trelle under fyrster, pengejegere, politikere, eller jålete prester, eller fordi Kristi lære om menneskehetens indre vokster er skandalisert og ekskludert til et sted etter døden. Guds lovmessighet skal kun gjelde for den enkelte, men ikke for biskoper og statsmenn. -
Striden i dag står ikke om å skape mer av en overflod menneskene er ved å drukne i. Se på arbeidsledigheten som en velsignelse! Endelig kan striden for føda ta slutt. Mennesket kan mer og mer individualiseres ut fra sine evner og følgelig mer og mer fremstå som tjenere for hverandre, i en større helhet, bygget på ikke-statlig biologisk/dynamisk grunn. Hørte du det nyvalgte statshode som nå er satt til å styre et budsjettlass bygget på fiktiver, fiktiver som ingen rot har i vareoverfloden og virkeligheten.
Kun en ting fattes i dag, at fiktivene og fiktivøkonomien oppklares som verdiløse lekesaker, at kristendommen som surdeig i menneskeheten befrir menneskene fra deres selvlagde helvete på jord. Surdeigsprinsippet gjelder også samfunnet.
bokanmeldelse av Gunhild Hansen
I denne boken skildrer Harald Munthe Kaas at Kina har gått over til å bli et kapitalistisk samfunn. Der er fokusert på fem oppgaver:
1. Avvikle folkekommunene og kollektivt jordbruk, som i realiteten kommer til å bety en halv-privatisering av kinesisk jordbruk gjennom det såkalte familie-ansvarsystemet, der familien dyrker kontraktfestet jord og selv disponerer overskuddet etter å ha oppfylt leveringskvotene til staten.
2. Innføre individuell forretningsdrift både for jordbruksprodukter og alle andre typer forbruksvarer.
3. La markedskreftene avgjøre de fleste produkters og tjenesters pris og redusere prismyndighetenes rolle.
4. Innføre større autonomi for lokale myndigheter, noe som innebærer delegering til provinsene og lavere nivåer av myndighet i de aller fleste spørsmål av lokal karakter.
5. Erstatte Mao-doktrinen om "å stole på egne krefter", med en åpen-dør politikk for økonomisk samarbeid og handel med utlandet. Det betyr en åpning for utenlandske investeringer i Kina, og et utstrakt globalt samkvem på en rekke felter.
Sitat slutt.
Videre forteller Munthe-Kaas at det å bli rik nærmest nå ble sett på som noe heroisk, og spesielt på landsbygda dukket opp en del nyrike som klarte å utnytte de muligheter som halvprivatiseringen av jordbruket ga. Det var ikke sjelden at de gamle jordeierfamiliene - som var definert hovedfiender i revolusjonsperioden - etablerte seg på sin tidligere jord. Noen ble styrtrike, andre gled ned i arbeidsløshet og fattigdom. På side 25 i boka skildres demonstrasjonene på Tiananmen-plassen i juni - juli 1989. Der var ikke bare studenter, men også arbeidere som demonstrerte. Arbeiderne krevde å få frie fagforeninger, noe som hadde vært forbudt siden 1949. Munthe-Kaas skriver at der var mange arbeidere som demonstrerte på den vestlige siden av Changan-bulevarden, der massakrene fant sted.
Fra svensk TV fikk vi høre om en arbeider, som hadde vært fengslet i Kina siden 1989, og nå var sluppet fri og bosatt i Hongkong. Han fortalte at mange industriarbeidere i Kina hadde ti timers arbeidsdag, og syv dagers arbeidsuke.
Torstein Hjellum skriver i sin bok: Kinesisk politikk, side 229, (Universitetsforlaget, Oslo). "I dag regnes det med en såkalt "flytende befolkning" på 75 - 80 millioner, som ventes å vokse til 200 millioner, en reservearbeidskraft som langt på vei er rettsløs og som kan utbyttes slik arbeidskraften i den vestlige verden ble det ved industrialismens gjennembrudd for noen hundre år siden. En bonde som er "frigjort" fra landsbygda kan måtte selge sin arbeidskraft for 5-6 kroner dagen pluss kost og overnatting i et bølgeblikkskur". Sitat slutt. De kinesiske markedene integreres i internasjonale kapitalistiske markeder, og blir en del av det verdens-kapitalistiske systemet. Med utbytting av billig kinesisk arbeidskraft. Billige kinesiske varer kommer i fremtida til å ruve i hyllene på supermarkeder og kjøpesentre. Mange europeiske og amerikanske fabrikker blir nok stengt, og virksomheten flyttet til Kina. Det heter da at europeisk arbeidskraft blir for dyr, ikke konkurransedyktig. Men hvor skal folk i Europa få inntekter til å kjøpe disse varene for?
Som barn leste jeg om Opiumskrigen, hvor engelskmennene kjøpte opium i India, og forlangte å få solgt det i Kina, betalt med sølv og dette sølvet skulle dekke regningene som engelskmennene skulle betale til kineserne for te og silke. Keiseren i Kina ville ikke ha opium inn i landet, der var skrekkelige beretninger om hvordan kinesiske menn fikk et slags dilerium, mye verre dilerium enn etter alkoholmisbruk, de gikk amok og ødela for hele familien. Engelske politikere brydde seg ikke om dette. Med militær innsats fra Englands side ble Shanghais havn åpnet for handel, og der ble tvunget igjennom flere konsesjoner også for franskmenn, amerikanere og flere andre vestlige folk. Etter våpenbruken mot kineserne, så ble der sendt misjonærer inn i landet. Jesus har aldri stått for voldsmakt. Skammelig at misjonærene kom så å si i ly av våpnene. Ingen av vestens folk reagerte på det kinesiske folks bønn om å slippe narkotikaen - opium. Det ser ut som det onde kommer igjen. Narkotika ødelegger ungdom, som fra naturens side er både prektig og med mange muligheter til en rik sjelelig utvikling, og så blir lokket ut i elendighet. Der er et lite håp for fremtiden. At en ny økonomisk verdensordning kan komme istand, slik at folk, enten de er kinesere, malayer, eller europeere, amerikanere, russere og alle slags folk, kan få leve i trygghet, glede og fred.
av Thore Lie
"Den Norske Internasjonale Kommisjon for Politilover og Sosial Rettferdighet" - D.N.I.K. - ble etablert i Norge 1976 etterat den som ble Kommisjonens første formann hadde lest en artikkel i danske Politiken samme år. Det fremgikk av artikkelen at den Internasjonale Politiorganisasjonen Interpol, var infiltrert av folk som hadde hatt en dokumentert bakgrunn som kollaboratører fra følgande land:Holland, Belgia, Sveits, Frankrike, Sverige (Revolver Harry Sødermann), Portugal og Tyskland. Ialt 11 høytståande politiembetsmenn, som alle hadde unnsluppet lovens korte arm i etterkrigstiden og de tendensiøse rettsoppgjør som foregikk i de okkuperte land, var involverte.
Et av de verste eksemplene, var selvfølgelig Interpolpresidenten fra 1972 og sjef for Bundeskriminalamt Paul Dickopf, (se "diskusjonen" i Morgenbladet av oktober 1976). Dokumentene fra Berlin Dokumentasjons center viste at han ble uteksaminert fra Hitlers "Fuhrerschule", før han tjenestegjorde i SicherheitsDienst (SD, var som kjent den nazi-organisasjon som foretok politisk utrenskning blant motstandere av NAZI-regimet, og overtok ledelsen av Interpol med alle dens arkiver i 1938, ledet av Reinhard "Hangman" Heydrich).
Arkitekt Eirik Finne, kontaktet D.N.I.K. i forbindelse; se en kronikk i Aftenposten, den 6. september 1979, under tittelen "Menneskerettigheter i Teori og Praksis". Denne artikkel omhandlet ikke så mye nazi-spøkelset i Interpol lengre, men det faktum at Interpol's vertsland, Frankrike ikke hadde ratifisert den universelle menneskerettighetsærklæringen i FN's regi.
Straks etter at D.N.I.K. hadde hatt det første møtet med arkitekt Finne, ble det skrevet en rekke anmodninger til offentlige og halv-offentlige institusjoner, på Finnes vegne, hvor man bad om å få innsyn i henhold til "offentlighetslovens"paragraf 18.
Det var i kjølevannet på denne intense skriveaktivitet at arkitekt Finne fikk anmodningen om å møte opp for mental-undersøkelse på polipsykiatrisk kontor, Oslo Politikammer, oktober 1979 v/ass. politilege Inger Thoen etter at stortingsrepresentant Guttorm Hansen hadde beordret Finne innlagt i Gale-Hus, dvs. tvangsinnlagt og isolert fra samfunnet på politisk grunnlag.
Arkitekt Eirik Finnes beretning, "En dag i Eirik Finnes liv", er fornøyelig lesning om de faktiske hendelser som løp av stabelen den dagen nede på Oslo Politikammer, fredag 19. oktober 1979. Imidlertid må jeg få lov til å tilføye at den kvinnelige psykiateren, Inger Thoen, utførte "bevisst eller ubevisst" en ganske flott piruett ute på gangen før hun flyktet inn på sitt kontor, da hun ble klar over at arkitekt Eirik Finne hadde tatt med seg to vitner. Det er min oppfatning at det er gått et stort ballett-talent tapt i denne psykiateren.
En ting som fikk meg til å spisse ørene ved den kroniske gjennomgåelsen av arkitekt Finne's opplevelser, var den tildragelsen han vart utsatt for ved "rettsoppgjøret" mot tidligere arbeidsgiver. Finne's kommentar til første runde om at "det var som om at NAZI-Tyskland aldri hadde forlatt Norge", ble hengende. D.N.I.K. tok et initiativ til en bakgrunnssjekk på dommeren i saken, Fredrik Anton Zimmer.
Man fant ham i major Langeland's bøker; " Idømmer - - -for at I ikke skal dømmes" (ei bok som ble beslaglagt etter krigen da det kom frem ubehageligheter for norske myndigheter omkring rettsoppgjøret), som ekspedisjonssjef mener jeg det var i nazifiserte justisdepartementet under okkupasjonen, (bibelsitater er nå engang effektive når det gjelder "motangrep" på skånselløse undertrykkere). Arkitekt Finne var forøvrig en av de som ville helst glemme okkupasjonens "ve og faser" - - - han hadde jo vært aktiv med i sabotørgruppe som ung på Vestlandet, og var selvfølgelig ikke interessert i forlengelsen av minnet, og reiste til Sveits for å få seg utdannelse.
Det art psykiatere ble brukt mot Eirik Finne for å få han til å droppe det videre saksforløp i forbindelse med fokuseringen på de brannfarlige takkonstruksjoner, (ventilerte tak) er et meget suspekt faktum. Et av de dokumenter D.N.I.K. OPPNÅDDE innsyn i i sin tid, var skrevet av dengang Riksadvokat L.J. Dorenfeldt, og oversendt statsadvokaten i Telemark, jeg mener det var fra 1969. Det viste at Riksadvokaten ikke anbefalte noen undersøkelse. En slik uttalelse veide selvfølgelig tungt i vektskålen, og alle mulige opponenter i saken har antagelig føyet seg pent inn i rekken bak Riksadvokaten.
Det å analysere hele hendelsesforløpet og mulige påvirkninger i Finnesaken er ikke enkelt - - - dels fordi det er noen år siden det skjedde og dels fordi det ble arbeidet aktivt bak kulissene for å forsøke å stoppe ham. Finne lever i dag og er 77 år gammel, og er helt klar!
Dette kom klart til syne ved et besøk på overlege Settnes (en prominent psykiater) kontor i Oslo Helseråd, hvor arkitekt Finne og D.N.I.K. var i møte i forbindelse med journalinnsynsaken.
Man kan aldri glemme de klare og gravkalde ord, fra psykiaterens forstemmende verden, som ble sagt med fast overb evisning uten tilsynelatende motforestillinger: "Disse papirer (han pekte på 3 ark som lå på bordet med tekst-siden ned), kan de selvfølgelig ikke se, da de personer som har ringt inn opplysninger på deg, har krav på anonymitet". Og; "Det er disse opplysninger som er bakgrunnen for "behandlingen" av deg. Etter dette møte med en av Norges mektigste menn, herre over liv og død kanskje, ihvertfall over flere menneskeskjebner enn det vi vil bry oss om å kjenne til, ble man ikke lenger i tvil hvem som var "syk" i denne tragi-komedie.
Det var krystallklart at mannen representerte et system som satte seg ut over lov og rett, og at mannen selv ikke var istand til å skjelne mellom hva som var riktig og galt her i livet. Det største puslespill, lå selvfølgelig i å liste ut hvordan han og hans likesinnede kunne innta en slik maktposisjon i samfunnet?
Dette spørsmålet opptok D.N.I.K. en del, i de etterfølgende år. En ting som stod D.N.I.K. helt klart den gang, var at hvis psykiatrien skulle til å selge sine tjenester på det åpne marked, hadde bestanden sultet ihjel for lenge siden. Statsbevilgninger og sosialbudsjettet holder dem helt klart i live.
Finne-saken er ikke den eneste sak hvor psykiatere "begjærlig" lot seg misbruke av "politisk/økonomiske interesser", som også D.N.I.K. stiftet bekjentskap med over en syv-årsperiode.
I Arnold Juklerød-saken, ble D.N.I.K. i sin tid "innbudt" til å se saken i justisdepartementet. Det var tydelig at man hadde overlatt "psykiatriske" vurderinger i hendene på den lokale lege, som Arnold nektet å ha noe med å gjøre. Som kjent nektet Arnold å la seg intervjue. Allikevel ble det utstedt en "diagnose" av landsbylegen, som effektivt bevirket fastholdelsen av tilbakedragelsen av skytebasbeviset. D.N.I.K. ble av en ekspedisjonssjef pålagt skriftlig taushetsplikt i forbindelse med innholdet av dokumentene, og opplyst om sitt straffeansvar hvis man brøt denne. D.N.I.K. skrev tilbake til Justisdepartementet den gang, at hvis det var foregått noe ulovlig i Juklerødsaken, så måtte selvfølgelig Justisdepartementet være interessert i å få det belyst. "Lovligheten" av tilbakeholdelsen av skytebasbeviset, på grunnlag av en "lekmanns" psykiatriske vurdering var selvfølgelig i beste tilfelle usikker.
D.N.I.K. skrev for mange år siden en artikkel i forbindelse med "gyldigheten" av å la en psykiater være øverste sjef for helsevesenet med undertittelen: "Fra hvilken tidsregning har vi i Norge begynt å måle folkehelsen med psykiatriske skyvemål". Artikkelen om psykiatrisk forvrengning av rettssystemet ble ikke skrevet av meg, men av en advokat borte i Rogalane allerede tilbake i 1976. Han stilte store spørsmål med hensyn til følgende ved å slippe psykiaterne til i rettssalene.
Psykiatrien og dens disipler har dessverre innfiltrert flere felter innen helse- og justisvesenet. Arnold Juklerød, tok fatt i skolesentraliseringen, som introduserte psykiatrisk "medisin" til skolebarn og vi fikk nye begreper som "hyperaktivitet"og dermed forsøksobjekter for RITALIN. "Forfatteren" av skolesentraliseringen, Birger Bergersen, legger ikke skjul på i sin autobiografi "Modningsår" at det var rotte- og mus-eksperimenter eller eksperimentell psykologi som ble hans livsmotivasjon. Hvorvidt det var i kortene at Norge skulle stille eksperimentbarn til rådighet etter massemønstringen i skolesentraliseringsprosessen, er ikke godt å vite. Hva vi vet er at vi ikke hadde "skolepsykologer" med tilgang til psykiatri diagnostisering før skolesentraliseringen. Vi vet også at Sverige fikk sin skolesentralisering før Norge og at det samme system ble innført der. Man skal huske på at statsminister Oscar Torp hentet hjem Birger Bergersen fra ambassaden i Stockholm for å gjennomføre skolesentraliseringen i Norge. Bergersen hadde nemlig lært dette i vårt naboland.
Andre ting vi vet som er beskrevet behørlig i"The Leipzich-connection" er at det amerikanske lærerkollegiet (The Teachers College), ble innfiltrert av ideene fra tysk eksperimentell psykiatri, og at den sentidige fader for psykiatrien, Wilhelm Wundt, begynte sin karriere hos den prøysiske kansler Bismarch som militær psykologisk rådgiver, og klarte å motivere de militære ledere til å skyte franskmenn i den Tysk-Franske krig - under parolen at mennesket er bare et annet dyr.
Amerikanerne var meget mere tilbakeholdne med å slippe til sjelslegene som Arnold - (fred være med denne store norske kjempe i sin kamp mot de arrogante kverulanter som har satt seg opp som dommere over liv og død, og har påført så mange mennesker utrolige lidelser) - kalte dem. De kom ikke inn i det militære i USA før omkring den annen verdenskrig.
Arnold Juklerød har på mange måter vist veien. Jeg har tolket hans utrolige styrke tilbake til personlig integritet, til en sterk åndelig tro, og til en klippefast evne til å vise utholdenhet i en kamp mot de uopplyste. Kampen mot den psykiatriske kreftsvulst som eter seg inn på så mange felter i samfunnet, og den store pengemaskinen som innvolverer "CNS" - forsking og produksjon av nervemedisin vil, hvis de får ture frem belaste budsjettet mer og mer, med mindre en "vekkelse" for moralverdien og nye etiske normer for hele helsesektoren avklares - (de ikke-psykiatriske helsedisipliner må engasjeres) - i en kontinuerlig-opplysnings-kampanje og våre kirkelige og åndelige institusjoner må befris for "psykiatriske inngrep" og tale uvesenet imot. Arnold har vist at åndelig styrke basert på høye moralske normer og verdier er et av de mektigste våpen mot den "psykiatriske forsøpplingen" av samfunnsverdiene.
finner sted i Vestnes Fjordhotell, 6390 VESTNES
i slutten av juli.
Vi beregner fredag 25. som ankomstdag og avreise 31.
Prisen kr 585,- gjelder for overnatting pr person
i dobbeltrom og inkluderer
frokost, lunsj og middag m/dessert
samt kaffe.
For enkeltrom blir det et tillegg på kr 100,-.
Hotellet tar selv imot bestillingene på tlf. 71 18 08 88.
Hvis det er noe som er uklart, så er jeg fremdeles å treffe på tlf. 35 50 03 61.
Vennlig hilsen Solveig M. Hansen
Breidablikkvn. 26
3711 Skien
av Velaug Lie
Jeg vil takke Ellen Kolsrud Finnøy for hennes innlegg i Aftenposten 9. mars og 6. mai d.å. der hun gir en sann redegjørelse om skadene man pådrar seg ved bruk av neuroleptika. Og professor dr. med. Odd Lingjæres reklame-innlegg den 15. mai d.å. for samme medikament, vil undertegnede kalle dette, blank løgn!
For å bevise dette er det ikke vanskelig å finne mennesker som har fått ødelagt livet sitt på disse medikamentene. Mange sitter som fysiske og psykiske vrak på syke- og pleiehjem etter at de har blitt "ferdigbehandlet" av psykiaternes neuroleptika-kurer!
Lingjære later også som om pasientene kan la være og ta disse medikamentene.Likevel kan det dokumenteres at det foregår under tvang! Dokumentarfilmen "Til ditt eget beste" av Håkon Sandøy som gikk på en del kinoer sist vinter, viste scener fra denne "lukkede verden". Flere ofre stod frem og fortalte om sine grufulle opplevelser. Arnold Juklerød som hadde det største innslaget i filmen, fortalte også om sine reaksjoner gjennom tvangsmedisinering. Like etter at han hadde fårr "giften" i seg, ble deler av kroppen satt i krampe, det samtidig som han fikk en uro og redsel over seg så han måtte sette alle sine krefter inn for å oppføre seg normalt. Og som han sa, - hadde han ikke hatt slik respekt for livet så hadde han tatt sitt eget liv! Dette kalte psykiaterne selvmord! I innledningen til samme filmen fortalte psykiateren, professor Peter Breggin fra USA at i sinnssykehusene over hele den vestlige verden har det gjennom lang tid vært lemleset og drept forsvarsløse mennesker som i konsentrasjonleirer.
Vi kan undre oss og spørre hvordan professor Lingjære kan forsvare slike behandlingsmetoder? Noe av svaret finner vi i lobotomiens historie. Denne metoden utartet seg som det rene blodbad på en rekke av landets sinnssykehus. Her ble mennesker ødelagt og enda flere mistet livet. Disse torturmetodene var fullt godkjente behandlingsmetoder, - også av professor Odd Lingjære - og mange andre av dagens godkjente og praktiserende psykiatere.
av Svein Otto Hauffen
Det gleder meg å kunne gi uforbeholden anerkjennelse til Ulf Bygdin - eller VåkUlf som han kaller seg her - for hans forbilledlige korte, konsise og velskrevne bidrag i S-liv nr 8/96. Med rette - på første side. (forts. s. 8). Ikke et overflødig ord, men setninger med komprimert meningsfylde, og presist treffende formuleringer. Det interessante, optimalt informative innhold, innbefatter bl.a. nye synspunkter på B. Dybwad Brochmanns betydning. Ingen overfladisk lettferdig plundring, men gjennomreflekterte synspunkter, ved disiplinert tenkning. Han setter BDB inn i en større kulturhistorisk sammenheng, med kjente geniale personligheter. Og med overraskende relasjoner, som bidrar til nytt syn hos leseren.
Og formulert slik at hans synspunkter synes innlysende riktige. Ikke minst for den som gjennom mere enn et kvart århundre intensiv sammenlignende forskning og studier - kan bekrefte nevnte. For eks. når VåkUlf (VU) skriver: "I kraft av fantasi, tankeflukt, slagferdighet og fremfor alt visjon, lå BDB mange hakk over verdensberømtheter som Wittgenstein, Weil, osv. Forøvrig stiller VU ikke sitt lys under en skjeppe". Det er det heller ingen grunn til. For i hans upubliserte skrifter er der rikelig dekning for hans selvbevissthet. Det kan undertegnede bekrefte ved selvsyn. Det er disse skrifter han håper å finne en dyktig redaksjonell medhjelper til. For å forme en sammenfattende ekstrakt og essens av det beste. Derfor den spesielle tittel på hans nevnte bidrag i original særklasse: "Redaktør etterlyses til heving av verdenshonorar". Hvor han selv er typografisk mester for det originale typografiske skriftbilde - i stil med form og innhold.
Bidraget er m.a. ord visuelt såvelsom formelt og substansielt, en gjennomført forfriskende variant til noe av bladets øvrige stoff. Og nye bidrag av VUbør prioriteres. Gjerne til fortrengsel for noen av de kjedeligste klipp/ artikler fra norske og danske aviser. Som antagelig blir innsendt uforkortet av noen som ikke gidder å bruke hverken sunn kritikk, skjønnsomhet eller kvalitetssans. I et kritisk vurderende utvalg, av hva som bør innsendes - og hva ikke.
Følgende ord av VU bør vi alle, ikke bare ta til efterretning - men holde oss efterrettelig. Når vi selv skriver. "Hva BDBog VåkUlf sanket ifra den norske folkesjelen, MÅ LUKES FOR UVESENTLIGHETER OG GJENTAKELSER, FINSILES, KONSENTRERES, BETONES, OPPSTRAMMES av språkmestre". Ja, og vår oppgave er å mestre vårt eget sprog, stilistisk. Gjennom personlig tankebearbeidelse.
av Thore Lie
Håkon Sandøys film "Til Ditt Eget Beste" hadde premiere i Oslo 31. januar d.å. Sidan har den rullet videre, - og i disse dager vises den i Stavanger. Jeg er meget takknemlig for at Sandøy & Co. har kommet på markedet med denne filmen. Men etter hvert som filmen ruller over lerretet og enkelte av psykiaterne tar til motmæle mot den (det er vel ikke alle som tør), blir undertegnede indignert over de psykiaterne som uttaler seg bl.a. om alle "vidundermedisinene" vi har i dag. Og hvor mange pasienter (ofre) den har hjulpet i en ellers tung hverdag.
Nå skal ikke undertegnede uttale seg om hva han mener om disse "vidundermedisinene", men gå til psykiaterne selv ved et par anledninger, - å høre hva de selv sier når også de må holde seg til sannheten. Medisin betyr bl.a. legedom, - i giftsprøytene er det ingen legedom, ergo ingen medisin!
Retterstøl har innrømmet dette bl.a. i sin bok, "Psykoser og organisk betingede sinnslidelser" (sammen med Malt/Eitinger), - og undertegnede har hørt Retterstøl holde foreldrag høsten 95 om hvor vidunderlige disse "medisinene" er! Iboka heter det følgende, "- - - først i de siste 30 årene er det utviklet spesifikke medikamenter som er effektive ved behandling av psykoser. I et historisk perspektiv er den psykofarmakologiske behandling ved alvorlige sinnslidelser derfor bare i sin spede begynnelse. Psykofarmaka betegner alle medikamenter som har evnen til å modifisere psykiske funksjoner og adferd. Neuroleptika er psykofarmaka som har evnen til å fremkalle en symptomatisk bedring (understreket av underetegnede) av psykotiske tilstander, særlig schizofrenier og psykoser med lignende symptomatologi. Andre, synonyme betegnelser på nevroleptika er sterke ataraksika, antipsykotiske midler og major tranquilizers" og videre: "Hovedindikasjonen for nevroleptika er psykotiske symptomer av enhver årsak enten de forekommer i tilknyting til en schizofreni, en manisk-depressiv sinnslidelse, en reaktiv psykose, eller en organisk betinget hjernelidelse. Nevroleptika har best effekt på såkalte positive symptomer som hallusinasjoner, vrangforestillinger, rastløshet, eksitasjon, sterk angst eller panikk, (understreket av undertegnede). Effekten er bedre jo kortere symptomene har vart. Alder og kjønn synes ikke å ha betydning for effekten. Derimot øker bivirkningene med økende alder (se side 269). Nevroleptikas effekt er også avhengig av psykotiske faktorer og miljøforhold.
Nevroleptika har betydelig mindre effekt på kognitive funksjoner (understreket av undertegnede) som logisk tanke, oppmerksomhet og konsentrasjonsevne eller det man med ett ord kunne sammenfatte under begrepet intellektuelle funksjoner. Noen ganger synes nevroleptika endog å kunne forverre slike kognitive funksjoner (se side 93)".
Og videre til Nils Adolfs forgjenger, professor dr. med. Ørnulv Ødegaard som ble intervjuet av journalist Bjørn Gunnar Olsen i Alle Menn nr. 17 1979, må jeg komme med følgende bemerkninger: Dette groteske intervjuet som forfatteren og journalisten Bjørn Gunnar Olsen hadde med forhenværende direktør og overlege ved Gaustad Sykehus, dr. Ørnulv Ødegaard, angår i aller høyeste grad alle samfunnsengasjerte mennesker. Iintervjuet beskjeftiger dr. Ødegaard seg i stor utstrekning med den beryktede lobotomi-metoden, dvs. kriminell, kirurgisk avkutting av nervetråder i "pasienter" dvs. uskyldige ofres - hjerner. Denne metoden som nå offisielt er forlatt som ubrukelig, var en direkte videreføring av de eksperimenter på levende mennesker, som ble foretatt i konsentrasjonsleirene i Hitlers Nazi-tyskland, av autoriserte "leger" av samme støpning som de norske legene dr. Ørnulv Odegaard, dr. Arne Torhildsen, dr. Carl Wilhelm Sem-Jacobsen og dr. Johan Bremer. Iintervjuet i Alle Menn nr 15, 1979, kommer dr. Ødegaard med uttalelser så åpenhjertlige, avslørende og groteske at de åpenbart må komme fra en sinnssyk person, en mann som er så vannvittig gal, at han selv tror han er normal, - for å bruke en av psykiatriens egne, sinnssyke diagnose-metoder. (Vi husker også den nøkterne Bertram Dybwad Brochmann, Samfunnspartiet på 30-tallet på Stortinget, som etter krigen ble mentalundersøkt av dr. Ødegaard. Brochmann mente at Ødegaard led av en sterk psykose). Jeg vil gjengi noen av disse utttalelsene fra det ovennevnte intervju, uttalelser som fremkommer som svar på spørsmål fra intervjueren, journalist og forfatter Bjørn Gunnar Olsen fordi det så sent som i 1970-årene bevislig ble foretatt lobotomi-inngrep på "pasienter" ved Gaustad Sykehus, under dr. Sem-Jacobsens ansvar. Ørnulv Ødegaard og Carl Wilhelm Sem-Jacobsen (som nå begge er døde) drev sin virksomhet på Gaustad - i et mysteriøst og illevarslende ly bak kulissene - og de hadde den gang mange proselytter både der og ved andre institusjoner. Jeg gjengir følgende replikk-veksling fra samtalen mellom Bjørn Gunnar Olsen og Ørnulv Ødegaard i intervjuet i Alle Menn nr. 15, 1979:
Olsen: Metoden ble ikke misbrukt? Slik at man lobotomerte mennesker som var besværlige for sine omgivelser - men ellers fullt friske?
Ødegaard: I enkelte tilfeller kunne det kanskje tenkes at man lobotomerte mennesker for å gjøre dem mer tilgjengelige ...
Olsen: Ble noen operert mot sin vilje?
Ødegaard: Ikke mot aktiv protest. Men noen var naturligvis så syke at de ikke visste hva som foregikk.
Olsen: Alt skjedde altså med pasientens samtykke?
Ødegaard:Ofte kunne samarbeidet første etableres etter operasjonen. Det var da pasientene var friske nok til å skjønne hva som foregikk.
Olsen: Men mange ble rett og slett ødelagt - eller døde - av operasjonene! Hva følte De når noe gikk galt med de lobotomerte?
Ødegaard: Jeg følte at dette må vi gjøre bedre neste gang.
Olsen: Men hadde dere forsvarlig vitenskaplig grunnlag?
Ødegaard: Vi forsøkte å finne steder i hjernen der vi mente det var sannsynlig at en overkutting av nervefibre ville hjelpe.
Ødegaard: Når et menneske blir lobotomert, blir viktige nervebaner i hjernen skåret vekk med et "snitt med kirurg-kniven".
Ødegaard:Man bruker stoffer i stedet for kniv i dag.
Olsen: Men det er en vesentlig forskjell på kjemisk hjelp og kirurgisk operasjon?
Ødegaard: Resultatet blir det samme.
Ødegaard:Lobotomi er egentlig det samme som medikamentbruk.
Dette er en uhyggelig ren tale fra forhenværende overlege og direktør Ørnulv Ødegaard ved Gaustad Sykehus. Til slutt vil jeg sitere dr. Lars Mårtensson som satt i panelet da Sandøys film hadde fremvisning for pressen et par dager før premieren og som bl.a. uttalte seg på filmen til Sandøy, skriver i sin tankevekkende publikasjon, "Neuroleptika dödar barnet i människan". Her skriver Mårtensson engasjert, "Helvete kan inta vara värre. Djävulen kan inte vara ondare än denne psykiatri."
Tilbake til
SAMFUNNSLIVs hovedside