leder ved Anders Ryste
SAMFUNNSLIV skal ikke bare være en nyorienteringsavis, men også en kommentaravis. Noen av våre venner samler opp egnede artikler og illustrasjoner som de finner i blad og aviser fra inn og utland. Dette kommer vel med i redaksjonen. Vi takker for slike sendinger. Det forteller så ofte hva klokken er slagen, hvor langt oppvåkningen er kommet. Samtlige av våre abonnenter bør legge en plan for sitt arbeide, noen slik og noen slik. Men flere og flere bør sende det bemerkelsesverdige stoff til Samfunnsliv, så vi kan benytte det eller også kommentere det. Det utgis så mange aviser og blader at det er uoverkommelig for oss i redaksjonen å få følge med i alt. Samtlige av våre venner bør være oss til hjelp. Hver på sitt vis etter egen evne.BR>
SAMFUNNSLIV bør kunne engasjere flre og flere. Men som regel kommer nye abonnenter til først etterat de er blitt forberedt av våre bevisste venner. Nyorienteringen vokser ikke ovenifra, men nedenifra, mest fra dem som har unngått autorisasjon, organisasjon og pengedyrkelsens forførelser. Som Ivar Aasen, autodidakten fra Ørsta som gav oss det ny-norske språket, fant igjen det norske folks egentlige språkrøtter i de mest avgjemte fjellbygder og dalfører og således kunne skape den ny-norske grammatiken og utgi ordbok, på samme vis fant B. D. Brochmann igjen røttene etter den sanne bibeltolkningen ute i de samme avstengte dalførene og blant kystbefolkningen, formidlet til dem av livsorienterte prester, men ellers heldigvis dårlige teologer.
SAMFUNNSLIVS nye åndsinnhold bør på samme vis som ny-norsken få lov og rett til å utvikle seg fritt ut fra sitt egenartede grunnlag. Noen brobygning som er med til å utviske egenarten, bør ikke Þnne sted. B.D. Brochmann hadde tiltro til ny-norsken. Mange nynorskforfattere som Garborg og Olav Aukrust hørte til hans kjæreste lesning. Han var selv i yngre år reisetaler i Noregs Ungdomslag og talte på deres stevner sammen med Anders Vassbotn - Anders Hovden og Lars Eskeland. Da han tilslutt ikke kunne la være å gå imot språkpolitikken i laget, søkte han andre veier. Noregs Mållag bør i dag kunne erkjenne at enhver maktpolitikk for å fremme målsaken, har vært utviklingen av det ny-norske språket til forderv.
SAMFUNNSLIVS oppgave er å få påvist og erkjent selvvirksomhetsprinsippet i våre kollektive anliggender. Maktpolitikken som hittil fikk våre kirkers velsignelse har til de grader vist sin umulighet og ubrukelighet at det nu står om hele verdens fullstendige utslettelse. Den store frigjørelsen og nyskapelsen som nu må skje, tar sin begynnelse i mentaliteten. Vi vil ikke lenger ha vold og makt i skolene, men vi vil heller ikke at landet skal ledes etter så primitive prinsipper. Det primitive prinsipp sitter ikke lenger hos enkeltmennesket. Det har flyttet inn i partivesenet og har skapt kunstige interessemotsetninger og skille mellom oss alle.
SAMFUNNSLIVS fremtid beror på om vi i vår tid er blitt voksne nok og modne nok til å oppfatte og oppleve hva som ligger i Christian Mikkelsens ord, sagt i sin tid i brev til BDB, at intet politisk system har krav på absolutt gyldighet. På dette erkjennelsesgrunnlaget støttet han Brochmann. Men instituttet som bærer Mikkelsens navn, avviste han. De mener tydeligvis noe annet. Det er imidlertid ikke så lang avstand mellom å erkjenne våre politiske partier og systemer som lekesaker i en barnehave og å oppfatte dem som høyst relative og foreløbige former. Christian Mikkelsen ble da også en som tendte akademikernes raseri og unngikk derfor ikke å måtte svi for det.
SAMFUNNSLIV skal ikke klø noen bak ørene, aller minst de lærde. Vi skriver våre artikler og bøker på hellig harme og inspirasjon vel forberedt i vårt indre over lengere tid. Når Jeanne d'Arc ble spurt i retten hvem som hadde gitt henne beskjed om å sette seg i spissen for hæren, da engelskmennene ble jaget på flukt, svarte hun ved å vise til impulsen inneni seg. Det samme gjør vi når vi beskyldes for ikke å ha eksamener og dermed fribrev på å undervise og veilede. Hans Nilsen Hauge viste til sitt hellige kall da han ble beskyldt for å berøve prestene eneretten til å tolke Skriften. Kritikken mot oss er at vi fornærmer og sårer. Ja, må ikke et barn som i siste liten blir lempet ut av veibanen foran en hurtigkjørende bil, bli fornærmet og såret?
SAMFUNNSLIVS forfattere og skribenter skriver i regelen under fullt navn. Det er således mulig å trekke dem til ansvar for hvert ord de sier. Større åpenhet enn i vår avis finnes ikke. Vi legger ikke skjul på vår store utilstrekkelighet. Likevel kan vi i dag fremby skapende foredragsholdere og debattanter, journalister og forfattere nærsagt fra alle steder i landet og langt utover landets grenser. De kommer sjelden fra instituttene og universitetene. De skolerer seg selv samtidig som de sliter for eksistensen. Samlet sett utgjør de i dag en antiskole og et antiuniversitet siden skolene og universitetene nu er blitt statsdirigerte og statssensurerte åndsforaktere.
SAMFUNNSLIV driver ingen sensur. Alt vi skriver skal måles på ånden og idèen fra evangeliene og den mann som er grunnleggeren av vår bevegelse, Bertram Dybwad Brochmann. Oppstår der diskusjon og stridigheter, så er det fordi at det som skrives og ønskes bekjentgjort i bevegelsens avis og navn bevisst eller ubevisst er skrenset ut fra stien. Avisen er således ikke noen avis for alle de statslønnede som har klippekort på TV og radio, og ellers har menneskenes ører. Den er heller ikke uten videre noen avis for grasrota som det så populært heter. Samfunnsliv er en avis for den kristne åndsimpulsen, slik den viser vei også for menneskenes kollektive liv, og for alle dem som har fått del eller er begynt å få del i denne.
av Dag Ove Johansen
Artikkelen legges inn 9.juni 1997
av Nils Røhnebæk
Det mest uheldige ved Jaglands prosjekt er at selve bildet, i form av et hus, er så lite egnet. Ja, med tanke på samfunnet blir det direkte misvisende.
Når langtidsplanlegger Rugaas så velment tegner opp noen svakt fundamenterte søyler og kunstige bærebjelker i et hus, så er det livløse og mekaniske bilde som trer fram. Og en slik huskonstruksjon favner ikke og beskriver ikke virkeligheten.
For et samfunn er noe levende, ja, en levende helhet! Som bilde på samfunnet er derfor et levende tre langt bedre enn et hus.
Ser vi dette - det norske samfunnstre - forstår vi kanskje at her er mer behov for "gartnere", med sans for det levende, enn for politiske "snekkere", ikke minst når det gjelder langtidsplanlegging?
Som bekjent består treet av røtter, stamme, sevjekanaler, beskyttende bark, hovedgrener, bigrener, knopper, blad, blomster, farger, dufter, og ikke minst frukter. Det dreier seg om en levende, organisk, sammenhengende helhet, der det er et fullkomment samspil og samvirke i minste detalj, - til cellenes, delenes og helhetens beste! Her er gjensidighet, kretsløp, transportsystemer, infrastrukturer, produksjon forbruk i balanse. Her er gjensidighet, felles interesser og behov. De enkelte celler og deler har betydning for hele treet, og omvendt, helheten innvirker i høyeste grad på delenes og cellenes liv. Det hele er en storslått symboni!
Kan vi finne et bedre bilde på det levende menneskesamfunn? Hvordan kan våre politikere unngå å se dette? I samfunnet ligger alt det grunnleggende ferdig fra Skaperens hånd, alle betingelser er her som en eksisterende virkelighet, og med alle iboende veldige muligheter!Alt av egenskaper, evner, ressurser, krefter, sanser, livstjenende instinkter og drifter, differensiering, spesialisering etc. alt er tilstede, beregnet på individenes og felleskapets rike liv! - Forutsatt at dette fantastisk fine som foreligger ikke blir avsporet, villedet, fordreid, misbrukt, forgiftet!
Dette grunnleggende er ikke skapt av noen politikere, planleggere, eller noe stortingsflertall! I ydmykhet å er kjenne dette er første betingelse for den etterlyste nye "visjon" som man trodde Jagland og Co skulle komme med, men som uteble, fordi samfunns- og livsbildet er feilaktig!
Visjonen kommer som en åpenbaring når vi virkelig ser hva Skaperen forlengst har skapt. Det vidunderlige som allerede foreligger, med så store muligheter og dimensjoner, med så stor skjønnhet og rikdom, de som vi hittil ikke har sett?
Dvs. noen har sett det, men har våre folkevalgte virkelig sett det, og hva de gjør med det skapte? Hvilken kunnskap har de om mennesket? Altså om a): De i menneskene iboende, grunnleggende betingelser for liv og samfunnsdannelse, og b): Om mennesket som skapende åndsvesen som griper inn, og både kan lede og vill-lede det foreliggende?
Ser vi mer av dette, forstår vi at vår oppgave i samfunnet blir som ydmyke gartnere å samarbeide med Skaperen i "hagearbeidet". For samfunnets liv er som treet avhengig av levende jordsmonn, næring, klima, - og ikke minst lys!
Med litt omskriving av Grundtvig, kan vi her si: "Hva solskinn er for det grønne tre, er sann opplysning for treets frende".
Sann opplysning: Som nytt og sant lys over menneskelivet, som lys som fordriver mørket, som varme som fjerner kulden, som ånd og kraft som fornyer, leder, styrker, som avslører de makter og krefter som forfører, avsporer og svekker, lys som gjør at vi kan skille de sanne verdier fra de falske, det virkelige fra det skinnvirkelige, lys som gjør at vi kan finne livets mål og mening, som kan gi de beste vilkår for vekst og trivsel for alle!
Det er dette som avgjør samfunnets liv og framtid! Livet innenfra! Uten det er alle ytre tiltak, og det tilsynelatende store, - forgjeves!
Her, i dette "gartnerarbeide", kan og skal vi alle være med, - ja, vi er alle med og påvirker utviklingen. Derfor er det viktig å tenke over om vår inngripen og påvirkning er til det positive eller negative, gir vekst og frukt, eller ødeleggelse. De som går foran, og som vil planlegge for oss alle langt inn i neste årtusen, har påtatt seg et enormt ansvar!
Det er grunn til å legge merke til at den livsnære Jesus Kristus i sine lignelser brukte bilder fra det jordnære og levende for å anskueliggjøre det som vi fortsatt er midt oppe i. Lignelser som vi enda ikke har forstått? I lignelsen om vingårdsmennene peker han på at alt var lagt tilrette for menneskene på denne jord: som en fruktbar hage der trær var plantet, der det var gravd ut for en vinpresse, der det var bygget et gjerde rundt, og reist et vakttårn. Vingårdens eier og skaper hadde all grunn til å forvente noe av den frukt det var tatt sikte på, etter alt arbeide, all omtanke, tid og ressurser som var brukt, for å skape det aller beste grunnlag, - for de som skulle få lov til å leie vingården!
Men slik gikk det ikke! De som bare skulle leie hagen forsøkte å tilrane seg det hele! De hersket, styrte og planla som om alt var deres, som om de eide og hadde skapt det hele! De styrte etter sin vilje, uten hensyn til hans vilje som hadde planlagt, ja, langtidsplanlagt, og skapt alt!
Eierens representanter, som kom i hans havn for å hente noe frukt, de ble kastet ut av hagen, forfulgt, steinet og drept!
Hvor ofte har det ikke gått nettopp slik med "vingårdene" på denne jord?
Hvor lenge skal det fortsette slik?
Frelseren sa videre at på fruktene skal treet kjennes. Det gjelder også for det norske samfunnstre! og de trær som ikke bærer frukt skal hogges ned, sa han.
Og ikke minst: Jesus brukte nettopp det levende tre som bilde på det riket som er skapt av Gud, idet han sa: "Hva er Guds Rike likt, og hva skal jeg ligne det med? Det er likt et sennepskorn som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i grenene. Her i virkelighetens rike, vokser alt nedenfra og innenfra. I manges øyne ser det så lite og betydningsløst ut i begynnelsen. Men hemmeligheten er at det har Livet i seg. Alt i det stemmer med livets mål og mening, og da vokser det, overensstemmende med Guds vilje og livets lovmessighet!
Dette er det sanne bilde. I denne enkle, men meningsfylte og opplysende lignelse, åpenbares noe helt vesentlig angående det riket som vil vokse og bestå!
av Anders Ryste
Nye epokegjørende tekniske landevinninger ble tatt i bruk i utviklingen omkring 1910 og utover. Mulighetene for produksjon av alle tenkelige varer, skapte vekstoptimisme og vekst. Lagrene ble fulle. Salget gikk dårligere og dårligere. Ingen snakket om rustningskappløp og fare for ny krig så lenge der fantes umettelege markeder for naturlige varer. Rustningskappløpet kom som forlengelse av kappløpet om å få salg på sivilproduksjonen. Det samme forløp etter de to siste krigene.
Sammenhengen har tydelig dokumentert seg selv. Vi lever under et falskt livsbillede. Vi forestiller oss at likviditet i pengerekneskapene er naturnødvendige vilkår for en fredelig utvikling. Vi bedrar oss selv på rekneskapene. Produksjonen og produksjonsmulighetene er der i rikt mål, men mulighetene for balanse i rekneskapene, er gått tapt. Da var det at vi her i Norge fikk en stor ny tenker ved navn Dybwad Brochmann som kom og forkynte, at vi driver og ofrer vareoverflodene, til velsignelse for pengefortjenesten. Han påviser i sine bøker at mentaliteten må forandres. Varevelsignelsen og profittvelsignelsen drar hver sin vei.
Mannen har rett. Fra den gang gårdsbrukene, skogen og fiskerettene ble taksert etter Matrikkel, har mentaliteten blitt omsnudd. Alle visste den gang at matrikkelen kun var et mål eller en nominell takst på landets virkelige verdier. Det medførte at rikt fiske, store avlinger og god skog, brakte velstand og rikdom. Dårlige avlinger og uår på sjøen, brakte nød og fattigdom. Hvor mange har så tenkt over at det i dag resonneres som slik:Rike avlinger og stor produksjon, ødelegger fortjenesten og skaper fattigdom. Dårlige avlinger, arbeidsledighet og minst mulig produksjon, skaper balanse og rikdom.
I dag er det ikke jorden, fisken og skogen som utgjør kapitalen og matrikkelen. I dag er det kontoen i banken, skattetaksten og fortjenesten i penger og pengeforretningen som utgjør "næringsgrunnlaget". M.a.o. vårt fiktivøkonomiske system vurderes for å være det virkelige som vi har å holde oss til. Vareproduksjonen til næring for alle er bare blitt som mentetallet i reknestykket. Så blir det krig. Folk klør seg i håret og spør seg selv:Hvor kommer krigen fra?Noe er skjedd bak politikerne, kirken og åndsveiledningens oppmerksomhet, noe de ikke har registrert. Sosialøkonomene og sosiologene, alle forskerne og fredsinstituttene gransker og gransker uten å finne forklaring. Jo, de finner på tusenvis av forklaringer, men ingen av dem holder.
Tro nå ikke at det er annerledes forhold i muslimske land enn det er i verden forøvrig. Muslimene har skapt seg de samme økonomiske forhold som vi. Også de bygger på fiktivøkonomien, men lar vareoverfloden som i dag skulle komme menneskene til gode, omgjøres til krigsformål i fiktivguden, mammongudens tjeneste. Oljesalget omgjøres til eventyrrikdommer i penger på de fåes hender. Og slik vil de ha det. Derfor blir alle møtt med bomber og raketter som vil ta det fra dem. Katten som sitter på fleskeskinka vil ha fred!Det får han ikke.
Menneskene må en gang lære å gjøre forskjell på det som bare er symboler, og var ment å være bare det, og på virkeligheten som er vareproduksjonen for sivilt bruk. Menneskene må lære seg selv av med å tillegge fiktivene verdien.
Matrikkel er ennu aktuell som et forholdstall for skattebetaling, men matrikkelen hørte hjemme i naturalhusholdet. Skatten skulle betales i naturalier. Så bygget man da statsbudsjettet på anslagsvise tall for landets samlede produksjon. Ja, så sent som i 1908 var der røster som ville legge et økonomisk kartverk til grunn for landets økonomiske fremtid - et samfunnsregnskap. Det var denne tanken BDB førte videre i sin nye livsorientering, med pengene som mål og mal på produksjonen.
Men så, år 1817, med strømningene fra Europa, startet vi Norges Bank med gullbeholdning og det hele. Fra da av ble det spørsmål om aksjer, fond og renter. Om pengeformuer og pengegjeld, om konkurser og konjunkturer. Økonomien i landet ble snudd opp ned. Kun de betalte skatt som hadde naturalier å avstå, etter matrikkel. Idag betales skatten av pengene, uansett om det står reell produksjon bak eller ikke. Da er hele verden kommet inn på et så galt spor at 3/4 av menneskeheten forgår av sult, mens den ene fjerdedelen lever i et selvlaget paradis.
Det kalles fremskritt!
finner sted i Vestnes Fjordhotell, 6390 VESTNES
i slutten av juli.
Vi beregner fredag 25. som ankomstdag og avreise 31.
Prisen kr 585,- gjelder for overnatting pr person
i dobbeltrom og inkluderer
frokost, lunsj og middag m/dessert
samt kaffe.
For enkeltrom blir det et tillegg på kr 100,-.
Hotellet tar selv imot bestillingene på tlf. 71 18 08 88.
Hvis det er noe som er uklart, så er jeg fremdeles å treffe på tlf. 35 50 03 61.
Vennlig hilsen Solveig M. Hansen
Breidablikkvn. 26
3711 Skien
av Ragnar S. Grude
Norge ble okkupert 9. april 1940. Årsaken var flere til at okkupasjonen kunne gjennomføres. For det første: de såkalte allierte, England og Frankrike, ville: at Norge skulle bli det (av tyskerne), og dernest: - at vi hadde en helt meningsløst dårlig beredskap. Et resultat av et styre av de brukne geværers menn. "Virkningen" uteble ikke. Denne ble følgende: Den 10. juni 1940 kapitulerte Norge overfor Tyskland's besettelsesmakt. Konge og regjering "trakk seg ut av landet" i god tid førut. Vel omtrent tre døgn før en oberstløytnant fikk oppdraget til å underskrive den uundgåelige forsmedelse. De øverste ansvarlige sendte "en visergutt"...
Det ble skrevet en kapitulasjonsavtale per 10. juni 1940. Den er detaljert, og omfatter vel det meste hva man den gang da forbandt med krigsførsel. (Denne avtale kan leses i sin helhet annet steds her i bladet). Brudd på denne kapitulasjonsavtale ville bli/være årsak til, at beseireren ville komme til å begå "virkings-fulle" angrep/åtgjerder, mot nordmenn (og Norge). Krigslovene kunne tas i bruk i hele sin bredde m.a. ord. Enda en: årsak- og virkningssak!
Det er naivt å tro, at sivile mennesker kunne opptre/framtre i den uniformerte norske soldats sted! Enhver antydning til"uniformering" bare med et armbind f.eksempel, ville bryte med den totale kapitulasjons regler. Å ty til våpenbruk i sivil, begå andre anslag som hadde "fiendtlig karakter", var et brudd på inngått kapitulasjonsavtale. Det er nok å lese paragraf 1 i avtalen av 10. juni 1994 for å forstå dette. (Franktionørloven). I krig er alt man kan påføre fienden skade med: å anse som våpen.
Det som kunne ha stått i denne avtalen - men, som ikke står nevnt, finner man i de internasjonale krigsartikler. Alt hva et lands borgere begår, som strider mot vedtatte avtale, og "implisitt" finnes i krigsartiklene, gir grunnlag for en okkupant til å sette iverk represalier (som også er lovbestemt ved internasjonale avtaler)... Sommeren 1940 ble vel kapitulasjonsavtalen i store trekk respektert. Den jevne nordmann var vel, egentlig, satt: sjakk matt! Og, de fleste vil vel si, at tyskerne "var stille" okkupanter. Et fåtall nordmenn gjorde annet enn "å bite nederlaget i seg og knytte nevene i bukselommene". Svært mange lot forargelsen gå utover regjeringen Nygaardsvold derover i London, som hadde stukket fra oss i nødens og farens stund. Regjeringens opphisselsespropaganda ble ikke like godt mottatt her hjemme. Men, det provoserte nok okkupasjonsmakten, at akkurat den regjering, som ved stedfortreder, oberstløytnant Roscher Nielsen, hadde inngått en avtale på regjeringens vegne, og: som var noe mere enn en militær kapitulasjonsavtale, etterhvert tok til med en opphisselsespropaganda. Og denne ble mer og mer virksom. Ja, så virksom, at tyskernes represalier ble mer enn følsom! Det også for/mot alle dem som respekterte den inngåtte avtale av 10. juni 1940.
Man fikk se VIRKNINGSFAKTOREN av EN ÅRSAK ... atter en gang!!
Utover i krigens løp, fikk man oftere og oftere føling med hardere og hardere represalier. "Årsak og virkning" ble enslags krigføringsmetode, hvor den sivilie borger, den aktive som den passive i aksjonssammenheng, fort kunne bli et "virkningsoffer" etter en utfordrende årsak. La oss tenke oss en sabotasje på en jernbanelinje f.eks. Eller en telefonlinje. Den nokså anonyme kunne for 50-60 år siden legge bl.a. "lys og telefon nokså døde og maktesløse". Den ene person kunne være årsaken til en grufull virkning for en flerhet av personers liv. Ettersom krigen hardnet til på alle fronter, tålte okkupanten mindre og mindre av den sivile befolkning, uansett hva den kalte seg: "hjemmefronten", "gutta på skauen" osv. Bruddet på avtalen, som er nevnt flere ganger tidligere, fikk i sum en meget høy pris. Den hadde, antakelig, ikke så stor uttelling på sluttresultat for Norges vedkommende, som noen ynder å påstå. Men, i kampens hete tenkte nok ikke de medvirkende slik. Akkurat disse trodde jo, at de var "de som vant krigen..." Og glemmer, at "DE ALLIERTE" også okkuperte Norge 1945!!
Jeg for min del skulle gjerne ha sett, at mange av dem som i aprildagene "dro seg unna" krigstjeneste, og: var svært raske til å søke tyskerarbeide det ganske land over, da hadde inntatt en annen holdning. Den kom først i juni 1941, da tyskerne gikk til angrep på sin tidligere forbundsfelle:SOVJETUNIONEN, som nok hadde plenty "forbundsfelle" her i Norge også... Kanskje er årsak (?) til at nettopp disse "svikterne" omkring 9. april opptrådte som de gjorde. De gikk ganske snart (innen 20. april 1940) på mitt hjemsted i Aurskog; - igang med lemmespikring for tyskerne på Kjeller flyplass ved Lillestrøm. Likesom også mannskapsskap og senger for forlegningsbruk på Romerike. Disse "bistod med dåd og råd" til fienden, endog før krigen fra tysk side var avsluttet i Norge 10. juni 1940!!! Kunne det verre gjøres? Disse "horder", som slik gjorde en kombinasjon av en tysk-sovjetisk krigstjeneste - de var jo forbundsvante i deres øyne - de ble aldri tiltalt og straffet for noen ting. Disse ble endog fritatt med full honnør, om ordet kan brukes... Også et eksempel på, om enn et grelt! på hvordan forbundsskapet: Tyskland-Sovjet fra 1939, kunne ha en slags landssvikersk virkning på endel nordmenn, som går over i historien som de meget gode sådanne!! Les annet steds artiklene: De norske offiserers æresord - erklæring om biskop Berggrav's opptreden 1940.
i anledning anholdelsen av den norske sosiolog B. Dybwad Brochmann
Herr justisminister.
|
Undertegnede norske borgere gjør oppmerksom på følgende (1945): Anholdelsen av Dybwad Brochmann den 26. sept. har vakt stor oppsikt i vide kretser, da han er kjent over hele landet som en ærlig norsk tenker og forfatter. Man står uforstående overfor den framgangsmåte som her benyttes overfor den mann som framfor noen her i landet gjennom årrekker har vist sitt nasjonale sinnelag ved å sette alle sine evner og krefter inn på oppklaring av krigsårsakene, for å bidra sitt til å hindre slike katastrofer som i 1939-40 rammet både Norge og verden forøvrig. En slik meningsløshet som denne anholdelse, strider uvilkårlig mot vår rettsbevissthet. Det er imidlertid forståelig, at myndighetene i sin nidkjære jakt på landssvikere i enkelte tilfelle kan begå feilgrep, og vi skulle anta at det er dette som foreligger i nærværende tilfelle, da alle som kjenner DybwadBrochmann og hans virksomhet gjennom et langt liv, anser ham mere selvskreven til en Nobelpris enn til siktelse for landssvik, gjenstand for mentalundersøkelse o.l. Forholdet med Dybwad Brochmann og hans virksomhet er etter vår oppfatning ganske enkelt dette, at han i sin tid, for å etterkomme henstillinger fra en masse mennesker i dette land, gikk i spissen for å danne et såkalt "politisk parti" for å få sine nye sosiologiske, sosialøkonomiske og folkepsykologiske oppdagelser aktualisert og prøvet. Men i stedet herfor oppnådde han en forkjetring og en organisert sabotasje av alle de gamle politiske partier, som oppfattet "Samfundspartiet" som en fiende, mens "partiets" eneste hensikt var å assistere dem med å løse tidens økonomiske og sosiale problemer bygget på nyorientering. Vi mener derfor bestemt at de norske myndigheter av i dag ikke vil gagne hverken seg selv eller landet ved å fortsette denne forståelsesløse holdning overfor Dybwad Brochmanns uegennyttige arbeide. Man vil tvertom få skam av sin åtferd, hvis man, i stedet for å la hans arbeide saklig undersøke, fortsetter å støtte de bestrebelser som vil mistenkeliggjøre og forkjetre ham. Med vårt kjennskap til Dybwad Brochmann så ønsker han intet heller enn å få sin sak grundig prøvet, så framt dette bare kan skje på en måte hvorved intet stikkes under stol. Den mentalundersøkelse som myndighetene har latt foreta av Dybwad Brochmann - som selv er en av Norges skarpste psykologer - oppfattes av mange, både som en forsmedelse og som en aksjon rettet fra hold som aldri har avsett tid og arbeide på å forstå en god landsmanns epokegjørende samfunnsvitenskap. Hvem er det egentlig som vil være bekjent av å ta ansvaret for dette? Er det herr politimesteren i Hordaland? Eller er det herr statsadvokaten eller herr riksadvokaten? Hvem har det egentlige ansvar for dette i vårt frie, demokratiske og humanistiske Norge? Imidlertid tillater vi oss å henstille til herr justisministeren å se noe nærmere på denne Dybwad Brochmanns sak før den utvikler seg på en måte som ikke kan bli noen reklame, hverken for norsk rettsvesen eller demokrati. Dybwad Brochmann hevder som sin oppfatning at de store verdenskatastrofer i vår tid ikke skyldes ond vilje, hverken hos de europeiske statsmenn eller ledere i andre verdensdeler, men at alle statsmenn har hatt å kjempe med hittil ukjente og uberegnelige faktorer, som har kullkastet de største forhåpninger, og gjort alle de beste anstrengelser til skamme. Bare tenk som eksempel på Folkeforbundet, hvis kolossale fiasko Dybwad Brochmann, som sosiolog, nøyaktig forutsa og vitenskapelig begrunnet. Dybwad Brochmann har fremfor noen annen nålevende, oss bekjent samfunnsforsker påvist hvilke de dynamiske krefter er som man i all velment politikk overser, og derfor ikke formår å skaffe seg kontroll over. Kriser, kriger og katastrofer kommer og går, og herjer grenseløst og vilkårlig med alles skjebne - uten at noen synes å øyne vei ut av kaos. Men samtidig sperrer man inne til mentalundersøkelse den mann som framfor noen annen nordmann har orientert oss lang tid i forveien om den nettopp opplevede verdenskatastrofe og dens forløp, og som således har vist seg å ha evnen til å flytte milepelene i den menneskelige livserkjennelse. Vitner da ikke dette om mangel på forståelse, evne eller vilje til å bedømme objektivt? Forøvrig henviser vi til DybwadBrochmanns gjentatte interpellasjoner i Norges Storting - som likeledes har slått inn med 100% treffsikkerhet. Dette beror ikke på noen overnaturlig evne til spådom, gjetninger o.l., men skyldes hans innsikt i den determinerte livslovmessighet. At det blant befolkningen - til tross for sabotasje og fortielse - har vært stor interesse for Dybwad Brochmanns virksomhet, vitner det faktum at han allerede ved Stortingsvalget 1936 samlet 45.109 stemmer. Hva sluttelig angår Dybwad Brochmanns radiotale i 1940 og hans bok "Den 9. april", da er det vel utvilsomt riktig at mange har misforstått hans opptreden dengang. Den appell som han rettet til det norske folk i den første kritiske forvirringens tid for landet, oppfattet vi som en ansvarsbevisst nordmanns ærlige forsøk på å ta tyskerne på den psykologisk riktige måte, for at okkupasjonen, som jo var et faktum, ikke skulle medføre uutholdelige tilstander for oss alle som ble igjen her i landet. Kongens parole 7. juni 1940 til det norske folk om å bevare ro og fatning, og utføre det daglige arbeide loyalt som før, oppfattet vi som et riktig grep dengang, og det ville etter vår mening vært heldig om kongens vise råd var blitt fulgt under okkupasjonen. Vi henstiller til de norske myndigheter at det snarest mulig gis Dybwad Brochmann anledning til utførlig og fullt offentlig å redegjøre for seg, for at de mange misforståelser omkring denne gode landsmann en gang må bli brakt til en sømmelig avslutning. Dette helt rimelige ønske mener vi han har krav på å få oppfylt i et demokratisk land, og vi håper at herr justisministeren vil foranledige at så skjer. Tusener av mennesker i og utenfor Norge vil følge denne sak med våken interesse. Desember 1945 J.S. Steen Lektor Trondheim, Thv.Berge Avdelings- ingeniør Trondheim, Torleif Wik Student Trondheim, Normann Hagen Laborant Trondheim, Ingolv Trulsen Kontorist Trondheim, Kaare Olsen Kjøpmann Trondheim, Karen Værnes Kontordame Trondheim, Nils Bakken Fullmektig Kvaal, H. Tingelstad Telegrafmester Trondheim, A. Rasmussen Kjemiker Trondheim, Ingvar Skogseth Vulkanisør Trondheim, O. Bragstad Disponent Trondheim, Esten Stensaas Snekker Trondheim, Kolbjørn Krogstad Kjøpmann Strinda, Einar Moksnes Ekspeditør Ranheim, O.D. Utgård Livsforsikringsinspektør Stod, Hans Horne U.m. "King Håkon VII" Trondheim, M. Thomassen Vaktmester, NSB Trondheim, Hermann Eriksen Ekspeditør Trondheim, Henry Stensaas Snekker Trondheim, AlfredPetterson Strinda, Thomas Flatnes Maskinist Trondheim, L.Aasberg Kontorist Trondheim, Knut Lunde Lektor Trondheim, Arne Sæther Disponent Trondheim, S. Jacobsen Bygningssnekker Trondheim, Ragnar Svaleng Kjøpmann Trondheim, Eivind Wulfsberg Montør Trondheim, Oskar Værnes Kjøpmann Trondheim, Arne Graabak Jernbaneekspeditør Trondheim, H. Paulsen Verksmester Trondheim |
SPØRSMÅL I DAG 1997
Var det veloverveid å sende et menneske til mentalobservasjon og putte ham i fengsel fordi han førte en våpenløs kamp, en åndskamp, mot såvel indre som ytre fiender av landets grunnlovsfestede demokrati? Disse underskriverne av brevet til justisministeren i 1945 reagerte med rette mot autoritetenes dårskap. Brochmann-saken bør påny frem i lyset!
av Svein Otto Hauffen
|
Forår - årets morgenrøde. Våren - årets morgengry, Daglig blir det mere vårlig, Lys og varme - forårstemning. Moder jord sin ham fornyer. Glemt er vinterkuldens plage Mon hjertets tele i oss svinner, |
av Astrid Strømme
Tretti foreldre ved bergensskolene har anmeldt skolesjefen for barnemishandling. Det er det de kaller det for når politikerne vil legge ned skoler og sentralisere. At det virker inn på ungene sin trivsel og psykiske tilstand er hevet over enhver tvil. Men likevel er det et spørsmål om det er skolesjefen som skal dras til ansvar...
Slike avgjørelser er sjelden populære å ta. Men de tas stadig, og innimellom håper man på perioder med ro og noenlunde stabilitet. Men så kommer sparekniven fram igjen. Slik er det bare. Det har noe å gjøre med den måten pengeøkonomien fungerer på. For de teoriene pengeøkonomien er knyttet til er feilaktige, og kan ikke annet enn forårsake uendeligheter av menneskelige tragedier. Det er andre måter å ordne økonomien på, men det blir vi visst aldri modne nok for. Men det var nå det.
Det er andre enn de tretti foreldre som har protestert mot skolenedleggelse. En av dem er Arnold Juklerød. Han ble tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus fordi han sa sin hjertens mening om skolenedleggelser. Filmen om han går nå på kino, på Konsertpaleet. Kanskje noe å se for foreldrene?
Jeg har et tips til alle foreldrene. Start med hjemmeundervisning som et alternativ til skolenedleggelsene. Dere har loven med dere. Her i Norge er det bare undervisningsplikt og ikke skoleplikt. INorge er det alt en rekke barn som får undervisning hjemme.
Grunnskolelovens paragraf 13, nr. 1, sier at foreldre har rett til å undervise sine barn selv eller ved hjelp av andre som antas å være rimelig godt kvalifisert.
Loven har ingen bestemmelse om at foreldre skal sende en formell søknad til skolestyret. Det er tilstrekkelig med en meddelelse til skolen eller skolestyrets kontor om at de akter å benytte seg av den lovhjemlede rett til å undervise barna selv.
De som er interessert i ytterligere informasjon kan ringe informasjonstjenesten for hjemmeundervisning utenom kontortid på
tlf. 22 37 11 77
eller gå direkte til HjemmeUndervisning i Norge på Internett.
dikt av May Lorentzen
|
Akk, ja, - det er for alt jeg vet Vårt motto er å stå imot Jeg så en unge - i protest - Det lokker ifra smeltevann, Bjerkvik, den 11.5. -97 |
av Nils Rydström, red. Wärdesbladet, Moheda, Sverige)
Ja, och det finns både svar på och bevis för denna synpunkt, men det hemlighålls för den svenska folkmajoriteten av etablerade massmedia.
Eller hur mycket har i detta etablissemang informerats om ett uttalande av det ekonomiska snillet Herman Daly, som fick det alternativa Nobelpriset i ekonomi: Right Livelihood Award, och som fick det på grund av följande uttalande: "Den globaliserade ekonomin med obegränsad frihandel och tillväxr skapar fattigdom, socialt elände och förgiftar och försrör miljön. Vi ekonomer har blivit en fara för jordklotet och dess innevånare..."
Hur sant och riktigt detta uttalande är, borde ligga i öppen dag för det styrande och beslutsfattande politiska etablissemnaget, inte bara i vårt land, utan inon hela EU. Men man tvingas vägra att erkänna det och genomföra en förändring på grund av trycket från den finansiella valutahandeln, börspekulanterna och penningplacerarna, som kontrollerar 95 procent av all valuta som finns tillgänglig i hela västvärlden. De enorma vinster i valuta/pengar, som görs på denna marknad saknar nämligen täckning i realt värde, eller nyskapande produktion, därför måste detta svinn täckas in med den skoningslösa åtstramnings/sparpolitik som f.n. bedrivs i vårt land, och som leder till att befintliga naturresurser och duglig arbetskraft, som finns inom landet, får ligga outnyttjade, eller exporteras i utbyte mot import, framför allt av livsmedel, som ytterligare ökar arbetslösheten.
Om just arbetslösheten uttalade sig professor William Vickrey vid Columbiauniversitetet i New York:"Att den kan liknas vid en med beräkning anlagd brand", samt att budgetunderskott och statsskuld mycket väl kan ökas om det leder till "proppfull sysselsättning", som på sikt löser alla de statsfinansiella problemen. William Vickrey fick för detta uttalande Nobelpriset i ekonomi, men "turligt nog" för valuta/börsspekulanterna, så dog han i en hjärtattack två dagar efteråt, och hans budskap kunde tystas ner - åtminstone i Sverige, men troligen inte i USA för där minskar arbetslösheten och dollarn stiger oavbrutet i värde mot den flytande svenska kronan!
Men det finns även en annan orsak till att den oavbrutet ökande livsmedelsimporten på sikt kommer att katastrofalt drabba det svenska folksamfundet och sänka den svenska folkhälsan och öka sjukvårdskostnaderna. Enligt högt lärde indiska visa Mästare är det till stor skada för folkhälsan att konsumera livsmedel som producerats eller växt på långt avlägsna platser på jordklotet. Detta sägs bero på att solljuset faller in i olika vinklar på olika platser på jorden, som i sin tur påverkar växterna, och gör dem lämpliga enbart för människor som också påverkas av dette unika solljus.
Detta visste man i det fordom mycket omskrivna Hunzafolket, i Kachmir, norra Indien. Både schweitzaren/läkaren Ralph Bircher och Are Waerland har gett ut böcker om denna lilla folkspillra, som representerade en minst 5000-årig högkultur, med total frihet från sjukdomar och socialt elände. Men de tog hellre en sex veckor lång svältperiod under vårvintern än att importera livsmedel; allt vad de behövde odlade de på sina berömda terass-trädgårdar!
Tilbake til
SAMFUNNSLIVs hovedside