av Aase Brenne
Ja, det er jo den løsningen som en sekt i Amerika tyr til i disse så uvitende tider. Ved selvmordet skulle deres legemer frigjøres for å komme ned i den farende komet, som vi har sett.
Selvsagt ble deres legemer liggende hernede på jorden - og senere hen under jorden. Hva troen kan utrette med oss mennesker, er for å si det mildt - rystende. Og hvorfra kommer en slik tro? Fra religionenes Gud, den ukjente. Ansvarlig for selvmordene blir da kirkeguden, og læren om de to slag riker, ett her og et annet over skyene. Sekten fremtrer som et slags bevis for den kirkelige avsporing fra sannheten om oss mennesker og vår selvskapte guder. Det er en selvskapt, fantasiskapt guddom som presteskapet tilber når de ser opp i skyene. De tror jo også at det er derfra Kristus igjen skal komme.
Kristus skal komme igjen på samme måte som han ble borte for oss mennesker, sier evangeliene. Og hvordan ble han borte? Jo, han forsvant i et religiøst, et oppdiktet skydekke, og derinne skal han komme igjen. Så hvorfor står dere og ser opp?Se heller innover i dere selv. Men, sier du, derinne i meg selv ser jeg jo bare det ondtvillende vesen. Hvordan kan Kristus komme igjen i meg? Kristus fritar oss mennesker for all skyld, fordi vi var ubevisste om oss selv, om verden omkring oss, dens virkninger på oss. Har ikke samfunnet vårt et felles ansvar for å oppklare disse forhold? I stedet for å straffe oss, anklage oss?:Slik kommer Kristus igjen i oss, ved å øke dette ansvaret. Som det nå er, prøver man alle ting, fra lobotomering til "selvmord", som denne religiøse sekten prøver på. Men nytter det noe?Ingen ting kan nytte - uten full oppklaring. Denne oppklaring som menneskene har ventet på så lenge. Denne oppklaring er her, men det vil ikke den konvensjonelle verden vite noe av. Man klynger seg til dogmer, som bare fastlåser den gamle tilstanden, hvor Kristus forblir inne i skydekket, i stedet for inne i hver enkelt av oss. Hvor for frykter menneskene for sannheten? Ja, hvorfor fryktet man for å gå over fra den gamle troen på den flate jorden, til troen på den runde? Vi mennesker er under skapelse, vi ble ikke ferdig skapt på 7 dager, men vi er under evigvarende skapelse.
Hvorfor? Fordi vi kommer "nedenfra" - fra det bevissthetsløse og stadig videre oppover. At verden i dag står på et trinn i utvikling, hvor man tror man må dø før man kan komme inn i Guds rike, betyr ikke at vi skal bli værende på dette trinn. Guds rike er nær ved, sa Kristus, ikke langt borte fra noen av oss. Det er bare den gamle kunnskapen som skjuler dette riket for oss. Hvis troen på Guds rike er tilstede i oss, så skal der bare opplysning til for å åpne døren til dette riket her på jorden. Frykter vi for opplysning? Den frykten er ikke så mye til stede i den vanlige nordmann, som i de lærde, eller disse som går for å være lærde og hyrder for befolkningen. Men det må være en underlig form for hyrdeskap - hvor man skyr all nærmere viten om dette gudsriket på jorden. Kristus forteller mange lignelser om dette riket, som vokser liksom sennepskornet, fra det lille frø til et mektig tre, eller om surdeigen som skal gjennomsyre hele deigen til sist. Her er det jo snakk om helt nære ting, som alle kjenner til. Dette selvvirksomme prinsipp, fra det indre til det ytre. Aldri utenfra og innover, som for eks. i form av invasjon fra det ytre rom. Frelsen kommer ikke derfra, derfor nytter det lite å se opp i skyene, eller håpe om hjelp derfra. Skyene er bare mentale psykiske skyer, og desto før vi får opplyst og fjernet dette skydekke, desto bedre for oss mennesker.
Men det er altså ikke tale om et privatiserende syn, men om et helhetlig syn på menneske, miljø og samfunn. Vi mennesker kommer ikke bort fra det faktum at det samfunnet vi har skapt og skaper igjen får innflytelse på den kommende generasjon, derfor er samfunnssynet det aller viktigste å ta fatt på, og her er det ingen levende som har en bedre informasjon for oss, enn B.D. Brochmann. Han kunne ha gitt samfunnsforskningen en ny giv, et nytt syn, som den takket nei til. Men alt nytt, all ny tenkning kommer ikke fra de bestående lærde og aldri har de gått i bresjen for det nye. De første som fant klodens form, for eks. måtte gå alene mot de lærde, liksom Brochmann var den enslige mot de mange lærde, både i kirken, vitenskapen og staten, mens hans nyoppdagelser kanskje blir gjemt for nyere tider. Slikt har skjedd før, og det kan jo være fordi befolkningen ennå er for opptatte av dogmene og trenger mer tid på seg til å oppfatte "skyen" som skjuler sannheten fra deres oppfatningsevner. Men det er helt unødvendig å ta livet av seg for å se Guds rike, tvertimot, så krever sannheten av oss at vi må komme oss "opp i høyden" - opp på et høyere bevissthetsplan, så vi skal slippe å males til grøt, politisk og religiøs grøt. Men hver den som er av sannheten, hører Kristi røst, vet vi - eller vet vi det ikke ennå?
P.S. Frelsen for menneskene ligger i å komme fra det mekanisk organiserte samfunn - til det dynamisk, selvvirksomme samfunnsprinsipp, det innenfrastyrte samfunn, og uten Kristus kan dette samfunn (Guds rike) ikke tenkes engang. Men nå har vi tenkt denne tanke og håper den vil gjennomsyre "deigen" helt til vi har hele menneskeheten bak oss. En svær tanke - en umulig tanke, vil mange si, men opplysningens makt kan ikke slåes ned i støvlene, derfor frykter både de lærde og mindre lærde politikere. De skulle heller glede seg, være oppriktig glade for den nøkkelen vi mennesker har greidd å finne.DS.
av Dag Ove Johansen
39 mennesker valgte å begå selvmord for å bli hentet av en UFO bak kometen Hale-Bopp som åndelige vesener. Mange sekter og grupper har spekulert seg frem til teorier og visjoner om hva mennesket er, hvor vi kommer fra og hvor vi skal. Hjernen er en vidunderlig men akk så upålitelig innretning når fantasien virkelig får tatt nakketaket på en. Men det er faktisk ingen vesensforskjell i disse UFO-Hale-Bopp'ernes tenkning og f.eks. de kristnes visjoner om Jesu jomfrufødsel , hans oppstandelse fra de døde og et utall andre dogmer og myter. Når den ukontrollerte fantasien riktig tar taket i oss mennesker er det ingen grenser for hvilke ideer vi kan ha plass til i skallene våre.
av Sigurd Lyngstad
Medvit om det er eldre enn jødedom og kristendom. Kva med Abraham? Kom ikkje han frå eit gamalt kulturfolk, men forfalle? Abraham forstod dei var komen bort frå livet sine grunnlover. Det måtte skapast eit nytt sant Guds folk. Men greidde Abraham og etterkomarane frigjere seg frå Mammon? Dei har vel heller gjort Mammon til sin gud?
Frå vår kristendoms-kunnskap veit me at "det gode samfunn" på Jesu si tid var grunna på materiell rikdom og makt. Det vart lagt byrder på folket som dei leiande ikkje ville vere med "å lette med ein finger". Dei var komne bort frå Abraham sin bror-tanke. Han let Lot velje. Men der budde andre i landet, og det vart naturleg nok strid. Var det religion eller kultur-konflikt, då Jakobs-sønene gjekk laus på sin velgjerarar som hadde late Jakob kjøpe seg inn? Jakob-sønene trudde dei kunne gjere som dei gjorde, fordi dei var "betre" - dei var omskorne. (1. Moseb. 34)
Slik har godtruande folk vorte lurte gong etter gong. Berre tenk korleis det gjell med indianarane! Inntrengjarane med sin "kristendom" tok seg til rette. Har det norske folk ingen ting lært? Her kjem inn so mange slags religionar og kulturar. Alle trur på sin religion som den rette, og når dei er motsette, må me ikkje gløyme korleis det alltid har gått før, og framleis vil gå, når tru står mot tru! Den største og fårlegaste av alle religionane som er på veg inn er vel islam. Splitt og hersk! Dei vil ikkje ha vansker med å få mange til å skyne at deira religion er "betre". Dei er sikkert ikkje i tvil om at når dei kjem med døds-støytet, at dei har Gud - Allah - med seg.
Ja, har dei ikkje rett i at her er stor rotenskap med pengedyrking, gudløyse med hor og abort? Dei lever etter det gamle bodet om å verte mange. De må gjerne ha mange born oppmodar imanane. Slik vert det overfolking hjå dei, men dei har Allah med seg når dei trakkar over til der som er plass. Plassen til dei "gudlause" som har halde folketalet nede med prevensjon og abort. Jau, gudløysa er openberr nok, men har ikkje den si hovudrot i den umoralske pengedyrkinga? Ja, det kan vel ikkje vere tvil om at det er umoralsk å utnytte andre menneske med renter og spekulasjon? Det er gjort lovleg, og då vert menneskja hjelpelause over for lova og makta.
Moses heldt seg til grunntanken å skape eit brorskapsamfunn. Difor: Du skal ikkje ta renta av bror din, men av andre folk. Men når no i teorien nokre vil få oss i den tru at verda er eit einaste stort brorskap, kvifor vert ikkje då renta og spekulasjonen av-vikla? Nei, dei som har fått stor makt med dette økonomiske systemet, er vel dei siste som ser og vedgår skade-verknadene, som går ut over mennesket og naturgrunnlaget, med jord, plantar og dyr.
Etter teorien og religionen er muslimane mot dette systemet, men no er dei i praksis med å tene pengar på dette maktsystemet og er dermed del av det! Frende er frende verst, og syskenborna etter Abraham og Isak kan ikkje verte samde. Er det det spådde stor-oppgjeret med våpenmakt der båe vonar på å verte vinnar - og heilt tyne den andre, dei arbeider seg fram mot? Harmageddon? Dei fleste vil vel grunne seg på Ærleg arbeid. Det forstod dei gamle, og ville halde seg frå lånevegen.
"Lite bu, er betre enn lån."
Fridomen, det var det viktigaste, slo Håvamål fast.
Om det skal lukkast å skape ei betre verd må det byggjast frå grunnen på dei små einingar, der dei som skal samarbeide kjenner kvarandre so godt at dei veit at dei kan lite på kvarandre. Ein må vite at det er ikkje alltid at det er dei som er flinkast til å syne seg mest trengjande når dei er om seg til å få hjelp. ein må vite so langt råd kva ein gjer, og kva ein gjev til - ikkje late seg utnytte - vere dumsnille. Eit kvart vake og ansvarsmedvite menneske, gjer si plikt, og må ha rett til å krevje at alle som kan, finn sant samfunns-gagnlege oppgåver. Og når ein kan vere tryggare for at dei ærlege og som har arbeidsvilje får betre trygd for at deira arbeidsresultat ikkje går til slike som er på rov gjev det større arbeidsglede til kvar einskild. Og då er det ikkje so vanskeleg og uoverkomeleg å hjelpe dei som er nære og treng hjelp.
Iein god heim er det ikkje ei tung plikt, men ei glede å kunne hjelpe kvarandre. Og med slike heimar og bygder kan det skapast eit betre land og eit lukkelegare folk. Og på eit slikt naturleg grunnlag for nasjonane kan det vekse fram ei betre verd - eit harmonisk verds-samfunn. Men det kan dei ikkje få til som trur at menneskja må topp-styrast. Nei, alle styrer seg best sjølv når den einskilde får lært sitt ansvarsområde å kjenne, og forstår grensa mellom sitt og dei andre sitt. Då vil krangelen og uretten falle bort av seg sjølv. Det er Gud i einskildmennesket som må vekkjast til nytt liv.
av Oddmund Gullteig
Når lærer Indergård spurte meg om jeg kunne underholde på pensjonistmøtet idag, så var jeg i grunnen snar til å svare ja.
Men det gikk ikke lenge før jeg begynte å angre på det jeg har lovt ut. Mine tanker var: kan jeg lage noen trivsel for pensjonistene, jeg som enten fremfører en ting i en humoristisk versjon, eller gjør jeg ikke det, så har jeg så lett for å se tingene i et dramatisk perspektiv.
Jeg mangler liksom anleggene til å se tingene i en mere dempet nyanse. Men her står jeg, og kan ikke være noen annen enn den jeg er.
Jeg vil til å begynne med komme med noen korte bemerkninger omkring et område som nesten hele mitt liv har interessert meg. Deretter vil jeg lese et par dikt som er av en alvorlig type. Til slutt vil jeg lese noen dikt som behandler tingene på en mere humoristisk måte.
Hvorfor er store deler av vår verden så trist?
For 20 år siden var det beregnet at ca 2 - 3 millioner mennesker på vår klode var på flukt fra krig og forfølgelse. Dette tallet har økt etter hvert, og idag snakkes det om at ca 30 - 40 millioner mennesker er på flukt fra krig og forfølgelse.
Er det ikke krig mellom nasjoner, så er det borgerkriger, og disse er nesten verre, for disse krigene løser opp nasjonene innvendig fra.
Er det ikke kriger så er det brutale streiker. Og den del av verden som hittil har vært noenlunde skånet for kaoset, ser ut til stadig å bli mindre.
Enorme ressurser settes inn for å forsøke å få orden på verdenssamfunnet. Fredskonferanser holdes, fredsavtaler skrives og fredspriser deles ut, men på lengre sikt så har verden ikke blitt bedre, snarere tvert imot, verden har aldri vært så på randen til fullt kaos, som den er i våre dager.
Og alt dette negative skjer i en verden som har kommet så langt på så mange områder. Materielle fremskritt har revolusjonert tilværelsen for oss, det er ikke til å kjenne igjen på 70 år, det fysiske har blitt så mye lettere. Men vi som har levd en tid ser at også noe er forandret til det verre på noen områder, også i det små.
Fra vår ungdom husker sikkert de fleste at ihvertfall på landsbygda sto kanskje de fleste ytterdørene ulåst både natt og dag. Og gjennom Trondheims gater kunne folk vandre temmelig sikkert både natt og dag. Det kan de ikke i våre dager, og ytterdørene må jammen være låste.
Når vi ser at denne tendensen bare øker, både i det store og i det små, så kan en tenke, hvorfor kan den høyeste skapning på Jorden ødelegge seg selv og sitt livsgrunnlag?
Hittil har forklaringen stort sett vært at mennesket er født med en ond lyst i sitt indre, derfor er Jorden en evig jammerdal.
For bortimot et par tusen år siden arbeidet en genial vitenskapsmann i Midtøsten. Dette geniet hadde en annen forklaring på verdens galskap, som også på den tiden var temmelig brutal.
Hans nye lære var at menneskene ennå var psykisk blinde, og når blinde veileder blinde så må begge falle i grøfta. Videre sa han at menneskene ennå ikke forsto hva de gjorde. Her hører vi at det er anbefalt å forstå det som går galt. Det trenges ingen superhjerne, men en søkende innstilling etter å forstå årsak og virkning.
De som arbeider med en eller annen håndgripelig materie er avhengige av å kjenne det stoffet som de arbeider med, skal resultatet lykkes. Det samme gjelder også for mennesket. Det som skjer blant menneskene er et resultat av menneskenes tankegang. Slik er det ikke blant alt det liv som fungerer uten større tenkeevne, og som likevel lever i harmoni. Der er det instinktet som har styringen, og denne livsvisdommen har bolig i det som lever. Instinktets omhu og styrelse kan vi si er en del av Guds dimensjon.
Jeg tror at alt som er skapt har utviklet seg gjennom en lang tidsepoke, og at mennesket også har fulgt det samme mønstret, og har utviklet seg fra et laverestående individ.
Vitenskapen mener at det ikke er mere enn ca 30 - 40 tusen år siden det virkelige mennesket blev en realitet i skaperverket.
Det er ikke min mening å støte de som tror på læren om at mennesket er skapt på en dag. Denne skapelsesteorien stammer fra Bibelens ordbruk. Men vi må være klar over at spesielt jødene uttrykte seg ofte i symbolspråk og lignelser i sine skrifter.
Det finnes flere steder i Bibelen der eller er betegnelsen på en tidsepoke.
Videre kan vi se at . Tusen år symboliserer en lang tidsepoke. Denne definisjonen på tiden, virker som en slags tidsbegrepets relativitetsteori.
Så vidt jeg kan forstå, så finnes det belegg i Bibelens billedspråk, for at Darwins utviklingslære er riktig, om at skapelsen har foregått over lang tid, og fortsatt foregår.
Vi skal merke oss at Darwin var gudsfornekter. Han studerte først til prest. Om mennesket sa Darwin at i utviklingens løp har det skjedd noe spesielt med mennesket, det er ikke bare et dyr.
Men hva har verdens problemer med skapelsesteorien å gjøre, kan en spørre. Jo, når denne spesielle skapningen i gjennom millioner av år omsider hadde blitt et lavtstående menneske, så begynte disse menneskene også å utvikle skapende fantasi. Menneskene var nu i ferd med å utvikle en åndelig dimensjon, kanskje på bekostning av instinktet, som etter hvert taper seg.
Men denne demrende fantasien var i begynnelsen så lavt utviklet, at menneskene ikke skilte mellom virkelighet og selvskapte fantasifostre, som de trodde på, og innrettet seg etter.
Menneskehetens historie opp igjennom tidene er preget av fantasifostrenes dominans over menneskene.
Disse fantasifostrene finner vi i historien benevnt som avguder. Vi vet at jødene ofret levende barn til avguden Molok, og avguden Mammon var også blodtørstig.
I vår del av verden var også troen på avgudene dominerende. Våre forfedre trodde at det var guden Tor som kjørte over himmelhvelvingen når det tordnet. De trodde at det var denne guden som rådde over været og fruktbarheten på jorden. Steiner med underlig form som blev funnet på markene etter tordenvær trodde våre forfedre var tordengudens våpen, som han hadde kastet ned på Jorden.
Men når menneskene etter hvert begynte å forstå kjemiens og fysikkens lovmessighet, så forsvant denne avguden i fra fantasiens verden.
Det er ikke stort mere enn 100 år siden våre forfedre innrettet seg etter varslene fra Draugen når de mente å se og høre han på havbølgene i en avkappet båt. Da måtte de passe seg, for da varslet Draugen om dårlige nyheter i vente.
Og nissen måtte få grøten si på låven om julekvelden. Fikk den ikke det, så ville det bli et dårlig år i vente. Dette tror ikke menneskene på lenger. Vi har vokst ifra dette. Men dessverre, menneskene har ikke vokst ifra alle avgudene som fantasien fostret, og som de tror på og innretter seg etter.
Når arbeidsspesialiseringen utviklet seg, og varebyttet ble en nødvendighet, så fant noen mennesker på at penger kunne være et utmerket byttebevis, som kunne lette menneskenes samkvem. Da slapp de å trasse omkring med sine varer, for å forsøke å bytte til seg ting som de hadde bruk for. Dette var en utmerket oppfinnelse.
Men også pengesystemet fantaserte menneskene om til en avgud. Det vil si at de diktet liv i døde tall. Ja, det sies til og med at penger kan formere seg. Og på børsen kan pengeverdiene flyve, både høyt og lavt. Dette skuespillet beror på de samme drivkreftene som fikk Tor med bukkene til å kjøre over himmelhvelvingen, og som fikk nissen til å spise grøt.
Vi hører stadig at det er for mye mat, materialer og arbeidskraft, på den ene siden, men på den andre siden er det mangel på disse levende verdier. Ikke engang i den såkalte rike del av verden er det mulig at overflod og mangel kan utfylle hverandre, og det på grunn av pengenes fastlåste funksjonsmuligheter.
Nå pumpes oljen opp langt hurtigere enn naturen tillater, og når krigene herjer selges oljen til høye priser. Oljepengene fra Nordsjøen settes i utenlandske banker, og der skal de ligge og formere seg, så det norske folk skal ha noe å leve av om 20 år. Denne teorien avspeiler troen på at døde penger er det samme som levende føde. Hva hjelper penger, hvis det ikke er liv.
I denne forbindelse kan jeg ikke unngå å nevne økonomen og psykologen Moses, som gjennomskuet denne galskapen for omkring 4000 år siden. Den symbolske fortellingen om gullkalven i 2. Mosebok, slutter med å fortelle at Moses i vrede knuste gullkalven til støv, og dette støvet blandet han i vann og ga folket til føde. Her demonstrerer Moses den samme tenkemåte som i vår tid, der de tror at oljepenger er mere verdt enn olje. I 2. Mosebok berettes om at dansen omkring det døde, fører til oppløsning og krig.
Det lar seg ikke gjøre for oss privat å gå over til et livsrikrig pengesystem, det er en helhets-sak for samfunnet. Personlig må vi bare fortsette i det systemet som er. Har vi penger så setter vi dem i en bank. Snart gjennomskues sammenhengen mellom verdens nød, og vårt pengesystem. Menneskeheten og Jordkloden tåler ikke mere livsødeleggelse.
Det blir en enkel sak for økonomer og matematikere å etablere et livsriktig pengesystem, når kjærligheten til det gamle snart slukner.
Da først blir det livsvilkår for den fullkomne nestekjærligheten som bindevev mellom menneskene.
Dere synes kanskje at jeg har vært vel mye kritisk i min fremstilling. Men verden har blitt så liten i vår tid. Selv om det er riktig at folk og land bevarer sin identitet, så er hele verden knyttet tettere sammen i vår tid. Vi kan si at vi er i samme båt, derfor er det så viktig at denne båten seiler etter livslovenes vilje, men det gjør den dessverre ikke ennå.
Både godt og ondt sprer seg så fort i verden i vår moderne tid, derfor bør vi ikke spørre hvem klokkene ringer for - de ringer for deg og for meg, når de ringer for andre.
finner sted i Vestnes Fjordhotell, 6390 VESTNES
i slutten av juli.
Vi beregner fredag 25. som ankomstdag og avreise 31.
Prisen kr 585,- gjelder for overnatting pr person
i dobbeltrom og inkluderer
frokost, lunsj og middag m/dessert
samt kaffe.
For enkeltrom blir det et tillegg på kr 100,-.
Hotellet tar selv imot bestillingene på tlf. 71 18 08 88.
Hvis det er noe som er uklart, så er jeg fremdeles å treffe på tlf. 35 50 03 61.
Vennlig hilsen Solveig M. Hansen
Breidablikkvn. 26
3711 Skien
av Anders Ryste
Naturkatastrofer av så mange slag, kan ikke menneskene gjøre stort fra eller til med. Finst der ennu botemidler mot det 2,5 meters snøfallet i nord og flommen i USA og Kanada? Ingen må heller tro at slike ytre hendelser bringer mentalitetsendring. Slik endring kommer først når menneskene lærer å råde bot med de katastrofer de selv har forårsaket! Det helvete på jord som er skapt av menneskene, er det Kristus - den gang i billedform - kaster nytt lys over, men som er forkastet til i dag. Det gjelder Mammon og Molok.
av Astrid Strømme
Prisen på oppvarmingsmetodene våre er en viktig reguleringsmekanisme i forhold til vårt energiforbruk. Ilys av den kjensgjerning om temperaturstigningen på Gaia er dette katastrofalt. Jeg minner om følgende: 1) Den globale gjennomsnittsteperaturen i 1995 var 15,39 grader. Det er den høyeste temperaturen som hittil er målt. 2) Av 130 år har de 10 varmeste årene inntruffet etter 1980. 3) De tre varmeste årene er registrert i 1990-årene. Det er derfor all grunn til å stille spørsmålstegn ved prisens hensigtsmessighet.
Det heter seg at prisen er et forhold mellom tilbud og etterspørsel. Men denne oppfatningsmåten holder ikke lenger. Logisk er det enkelt å forklare det.
For det første så har det med vårt forbruk å gjøre. Vi er nødt å senke dette drastisk. Vi er nødt å komme helt ned på et 50-talls nivå for å befinne oss innenfor rammene av en økologisk forsvarlig livsstil. Dette er bekreftet av Vidar-Rune Synnevåg i heftet "Økologisk planlegging" (V.R. Synnevåg, 1994).
Å drive politikk med prisen og dermed våre liv er skjebnesvangert. Dette er det flere personer som har forstått. Allerede Fritjof Nansen fant ut at partipolitikken var en fare for det norske folket. Nå er det ikke dermed sagt at alle politikere er noen forferdelige mennesker. Nei. Slik er det ikke ment. Poenget er imidlertid at det er risikofylt å lage politikk av alt mulig. Samfunnsforskeren Bertram Dybwad Brochmann kom til den samme konklusjonen. Han sa at det verste som kunne skje et folk, og den verste forbrytelse som kunne begås mot det, var å drive politikk med dets pengevesen!!!!
Det skulle således være klart at prisen er et uegnet middel til å styre utviklingen med. Hva gjør vi så? Jo, vi innfører et nytt samfunnsregnskap som gir et nøyaktig bilde av våre faktiske utgifter og inntekter. Videre setter vi ned arbeidstiden til et minimum og innfører eksistenslønn til alle.
Vårt forbruk fryser vi på 50-tallsnivå. Det vil gi en drastisk nedgang i etterspørsmålet etter varer og tjenester og dermed i vårt energiforbruk. Så enkelt er det egentlig. Ja, vi må naturligvis også legge om vårt produksjonssystem. Det er heller ikke noe problem. Vi har klart det før. Det kan Erik Damman bekrefte i sin bok "Pengene eller livet". Og hva med de arbeidsledige? Hva gjør de? Problemet er kunstig. For vi kan jo fortsette å utvikle våre hobbier og kurse oss i det uendelige. Poenget er bare at vi må få vekk de mentale skylappene, slik at vi ser at prisen er et "økologisk styringsredskap," og at det er egentlig ikke et spørsmål om pengebalanse, men et spørsmål om balanse mellom det som naturen produserer, og det som vi forbruker. Alt annet er å forsøke å gjøre økonomi til et abstraksjonsspørsmål. Den slags er det på tide å befri seg fra!!!!
To be - or not to be av Svein Otto Hauffen
|
Som mange vet - så stikker Når Børre nevnes, Den som ser rødt, Ei heller bud og tavle: Hva Børre ser, Hva Børre tør For ofte er det Børre gjør, Mens noen tror at han er skjør, |
Tilbake til SAMFUNNSLIVs hovedside