av Dag Ove Johansen
Forleden presenterte Hvit Valgallianse i Nordland seg i Bodø-avisen Nordlands Framtid. Jeg ser ikke på dette som noen særlig stor begivenhet, men jeg mener også disse folkene har rett til å ytre seg om det meste. Som så ofte før, står de ikke frem med full identitet, men dekker seg bak organisasjonens navn. I sitt lange avisinnlegg presenterer Hvit Valgallianse sitt valgprogram slik vi kjenner det fra Jack Erik Kjuus og rettsaken mot ham. Partiet "tilbyr" bl.a. adopitivbarn i Norge oppholdstillatelse hvis de steriliserer seg.
For en hjertevarme og medmenneskelighet!
Partiet uten ansikt i Nordland viser likevel sitt sanne ansikt ved å henvise til den "kjente" norske forskeren Jon Alfred Mjøen. Da jeg leste dette, nikket jeg for meg selv og tenkte: Ja, nå kom virkelig den sanne fargen frem, nemlig brunfargen i parti-grunnlaget til Hvit Valgallianse. Denne Mjøen ledet Rasehygienisk Institutt i Oslo på 20-tallet og ga leverte mye av det ideologiske grunnlaget for de tyske nazistenes raseteorier. Mjøen forsket i hovedsak på taterne og samene i Norge. Han var en varm talsmann for sterilisering av bl.a. taterne i landet. Han fikk overraskende støtte av Martin Tranmæl og Scharffenberg. Da denne steriliseringsaken ble tatt opp i Stortinget i 1934, var det bare et eneste parti som stemte mot en slik uhyrlig fremgangsmåte mot mennesker som var annerledes: Samfundspartiet.
Hvit Valgallianse skal få mene det de vil, men jeg lover å kjempe i mot deres syn til min siste dag!
av Svein Otto Hauffen
("EU's forvridde kristendom", ill. av erik a.)
Det toner et bevissthets-kall
om oppvåkning, fra dyrefall.
Vi lever i en hedensk tid,
med bevissthets-kall, til individ.
Men folk forføres av fiktiver,
som våken nytenking fordriver.
Vi lar oss ubevisst forføre,
til å svikte dét som vi bør gjøre.
"Det som skjer, det skjer"
når vi ikke objektivt ser,
og innser litt mer,
av dét som skjer,
i det som skjer.
Og uten moralsk fantasi,
lar alt ufornyet forbli.
Når vi ikke gjør det vi BØR -
da skjer alt likesom før.
"Din mentalitet er din skjebne", sa BDB.
Når vi innser dét -
kan vi dypere se.
Om vi vurderer, gjør, og sier,
kun slik vi liker - og misliker,
og denne holdning ei fraviker,
og ikke gjør vårt slik vi bør.
"Skjer det som skjer" - av lav-natur,
av drift og kjertler i vårt ego-bur.
Idet vi Gud og mennesker sviker.
Lar oss drive, av det primitive,
blir vi til redskap for det negative.
Den som ei tar personansvar,
blir medium for "Løgnens far".
Slik blir vi ubevisst organ,
for lave lyst-impulser, ifra - fa'n -
Brutale utfall, dømmelyst-aksjoner.
med vrede, hissighet og aggresjoner,
uttrykker plumpe kjertelreaksjoner.
Som praktisk talt betyr
at man er dyr!
Når vi forsømmer daglig dyst
mot lavhet, ulyst - og vår lyst:
Ulyst til realisering
av det SANN-FAGERTGODE.
Lyst til det motsatte,
i drifter og i blodet.
av Liv Skogset Værdal, leder i Norges Bondekvinnelag
Ja, slik spør en av landets aviser i et eget oppslag her i januar og ønsker kvinner velkommen i debattspaltene sine. Avisen stiller et godt og betimelig spørsmål, og det er på sin plass å sette søkelyset på hvorfor kvinner flest er "fraværende" når så mye skjer.
En kan undres:
*Har kvinner resignert over samfunnsutviklingen?
* Føler kvinner at de ikke når frem?
* Føler kvinner at de ikke blir tatt på alvor?
* Har ikke kvinner tid i forhold til arbeid og ansvar?
* Bærer kvinner urimelig tunge økonomiske byrder?
Dette er trolig en del av de forhold som gjør at kvinner blir lite synlige, og samfunnsdebatten lett føres på menns premisser. Det blir fullstendig galt, og det bør oppta oss alle! Vi står ved begynnelsen av et nytt år. Et år vi vet vil bli fylt med viktige hendelser, med store avgjørelser og med valg som skal gjøres for år fremover. Det er nok å nevne alle de store saker som skal opp i Stortinget av direkte betydning for folks hverdag, liv og helse - og at vi skal velge dem som i de neste fire år skal være våre fremste folkevalgte. Landet rundt går debatten om antall skoler og skoletilbud, om antall sykehus, beredskap og ventelister, om opprettholdelse av kommunikasjonsnett, om forvaltning av na-turressurser og bosetting, liv og aktivitet i distrikter og pressområder.
Det hele handler til sist om at utfordringen er å opprettholde det nettverk av muligheter tilbud og tjenester som gjør at folk finner det meste av det de trenger til daglig i det nære miljø. Alle gjør vi våre observasjoner og erfaringer om hvordan det står til der folk lever sitt liv nå. Kvinner er sentralt plassert i dette og kan som ingen andre bidra med troverdige rapporter fra hverdagen.
Ved siste kommunevalg kom andelen kvinner i kommunestyrene opp i 32 prosent. Det er langt igjen før kvinner blir like synlige og tilstedeværende som menn i lokalpolitikken, og det er ikke som det skal være. Også fordi det først og fremst er fra dette politikse nivået kravet om de "menneskelige" prioriteringene og bruken av samfunnsmidlene må komme nå. Prioriteringer som også skal være i tråd med hverdagen i lokalsamfunnet og i forhold til kvinners verdivalg for forbedringer. Kvinner må med, lyttes til og tas på alvor.
Gjennom 1990-årene har det blitt stadig klarere hva som ligger i en samfunnsmodell tufta på kravet til effektivitet og økonomisk vekst. Viktigere, omforente styringsverktøy og føre-var prinsipper forlates og erstattes med markedskrefter og internasjonale maktbestemmelser. Konsekvensene av dette er tydelige, men har likevel ført til en ulik virkelighetsoppfatning mellom folk og myndigheter, mellom by og land, mellom sentrum og periferi. Jeg mener at kvinner - direkte og indirekte - i størst grad blir rammet av det som følger med disse endringene, og kvinner ser dette. Ien tid med påstått nasjonal ressursknapphet og relativt sett minkende bevilgninger til å fylle folks nære behov, forsvinner arbeidsplasser. Det er i stor grad - kvinnearbeidsplasser, som på mange måter er fundamentet for levende lokalsamfunn.
Ingen er som kvinner nær menneskets liv fra vogge til grav, og kvinners yrkesvalg er i stor grad knyttet til menneskets vekst, utvikling og behov i de ulike livsfaser. Til tross for at dette arbeidet er det mest fundamentale og viktige bidrag til et fellesskap som vårt, er dette kvinners bidrag lavt verdisatt og har gjennomgående lav status. Vi bør spørre oss om det er rimelig og rettferdig at det skal være slik, og hva disse forhold gjør med kvinners selvbilde!
En kan oppsummere:
* Kvinners sentrale og nære ståsted for observasjon og erfaring
* Kvinners alternative verdivalg for et bedre og tryggere samfunn for alle
* Lav verdisetting og lav status på kvinners uvurderelige samfunnsbidrag
* Kvinner skyves ut av arbeidsmarkedet nå
* Kvinners manglende tilstedeværelse i lokalpolitikken
Norges Bondekvinnelag er opptatt av det som ligger i disse punktene - og av den manglende kvinnedeltakelse i samfunnsdebatten. Vi har også nylig oppretta et stipend med formål å få kvinner sterkere og aktivt med å forme og legge premisser for framtida. Gjennom de forhold jeg har berørt i denne kronikken, avdekkes et mylder av tema som bør tas tak i og som er verdt å sette fokus på.
Jeg henstiller til kvinner om å komme på banen nå - i aviser og media, gjennom frivillige organisasjoner og politiske partier. Jeg ønsker at kvinners spørsmål og kvinners anliggende blir en del av det som skal drøftes i dette landet i det nye året. Det er i høyeste grad fundamentet for om byggingen av "Det norske hus"skal lykkes!
av Aase Brenne
Kommentar til lederen i Norges bondekvinnelag:
Det spør lederen i Norges Bondekvinnelag etter, men hvor finner vi svaret. Vi har to kjønn. Ingen er seg selv nok, aller minst barna. Så hva ønsker så bondelederen vi kvinner skal gjøre. Løpe fra det naturlige ansvaret, for å kunne bli synlig medvirkende i det kommunale og statlige hus? Personlig har jeg ingen tro på verken det kommunale eller statlige rom, men jeg tilhører knapt den andelen kvinner bondelederen er ute etter. Tenk om hun heller hadde spurt: Hvordan ser det samfunnssynet ut, som best ivaretar begge kjønns interesser, inkludert barnas? Og er det et slikt syn vi får i dag? Spør læreren, presten og banksjefen. Selvfølgelig, vil de nok svare. Og hva ellers? Vi lever jo i det beste av demokratier som er oppfunnet, med noen få unntak, da som homofile og andre lovbrytere. Bare spør forskerne. Joda, vi lever i et demokrati, men hjelper det på de problemene bondelederen tar opp?
Kvinner oppmuntres til å lage premisser for framtida, et tryggere og bedre samfunn for alle. Det bondelagets leder ikke har oppdaget ennå, er at hele Norge er innfanget i pengejaget. Det er den første og største årsaken til de nåværende problemer. Vi tror kanskje at etikken vil forandre på våre handlinger. Det er for sent til denslags forandringer. Alle tror jo fullt og fast på den gamle løgn - at det er penger og pengelønninger som er alfa og omega for å leve i dette samfunnet. Om bondelederen hadde kjent til det sanne samfunnsregnskapet, så hadde hun visst hvor kvinnene skulle være, nemlig i arbeidet for et nytt samfunnssyn, i pakt med virkeligheten. Det syn vi får i dag er så langt borte fra virkeligheten, at det må ramme oss alle, uavhengig av kjønn og alder. Men bare vi kvinner står på i det gamle syn, så skal vi vinne all verdens herligheter? Mens barn og jord går til grunne. Vi er kommet så langt i den gale retningen at det er et spørsmål om vi i det hele tatt kan forandre retning.
Men kanskje bondelederen vil være med å spre det nye samfunns- og menneskesyn som er i tråd med virkeligheten og som på et helt anna vis vil oppta både menn og kvinner og endelig engang vil sikre dem livslykke de begge har et rettmessig krav på. Med det gamle og gale syn vil de ødelegge både seg selv og deres barn, noe vi altså er i ferd med i dag. Bondelederen synger en avskjedssang nå, uten selv å erkjenne det.
Det norske hus er forlengst revneferdig, men desto før kan vi starte på det nye hus. Det skulle vi ha gjort for minst 50-60 år siden, for da var det jo tilgjengelig et nytt syn som kunne ha hjulpet oss i dagens situasjon. Men, det var jo alle såkalte myndigheter i mot, men det erkjennes kanskje når huset virkelig revner så det knaker etter?
Det er først da det virkelig blir bruk for kvinner og deres verdier. Om de har annet enn pengeverdien igjen, da. Det får vi håpe. Vi skal ikke skrike på mere penger, men på mer lys over oss alle. Slik er det våren kommer og med den - oppbrudd fra den hårde og kalde vinter som har rammet vårt fedreland. Mer lys vil vi ha. Ja, til og med en sommer på jorden, men forat det under skal skje, så må der lys og varme til: "Hva solskinn er for den sorte muld, er sann opplysning for muldens frende." Et sånt samfunn som det bondelederen gir utrykk for, og som nå har rammet kvinnene i hjertet, det vil vi ikke ha mer av.
av Sverre Opsahl
De som har lite penger, må låne, mens de som har mye, setter pengene til forrenting. Dette fører uvilkårlig til at de som har lite får mindre å rutte med, mens de som har mye får mer. De som må låne må arbeide for å skaffe til veie penger til renter, som altså går til folk som ikke arbeider for å få disse pengene. (Vi ser bort fra det "arbeid" de gjør for å kare til seg pengene). Forskjellene mellom rike og fattige øker dermed raskere og raskere.
Er dette i tråd med rettferdighetsoppfatningen i kirken og i dissentermenigheter, i humanitære organisasjoner og i politiske partier som sier at de har en tydelig sosial profil?
Opp gjennom historien har mange politiske og religiøse ledere, så som Moses, Aristoteles, Jesus, Muhammed, Luther, Zwingli og Gandhi, forsøkt å forhindre den sosiale urett som kontinuerlig løpende renter forårsaker. I 2. Mosebok 22.25 står det:"Låner du penger til en landsmann, til en fattig nabo, skal du ikke være som en pengeutlåner mot ham. Du skal ikke kreve rente av han". ILuk. 6.35 står det:"Lån bort uten å vente noe igjen". Kirkemøtet i Nikea i år 325 e. Kr. forbød alle geistlige å ta renter. Straffen for å overtre forbudet var avsettelse med det samme. Kirkemøtet i Lateran i år 1139 besluttet:"Den som tar rente skal utstøtes av kirken og kan bare gjenopptas etter strengeste bot og med største forsiktighet. Den som tar rente og dør uten å ha omvendt seg, skal nektes kristen begravelse". Martin Luther skrev:"Derfor er en ågerkarl og gjerrigknark i sannhet ikke noe riktig menneske. Han må være en varulv, enda verre enn alle tyranner, mordere og røvere, nesten like ond som djevelen selv. Han sitter nemlig ikke som en fiende, men som en venn og medborger i fred og fordragelighet med menigheten, og plyndrer og myrder likevel mer grufullt enn enhver fiende og mordbrenner". Aristoteles sa:"Ågerkarlen er med rette forhatt, fordi pengene her selv blir kilden til inntekt, og ikke brukes til det de er oppfunnet for. For de oppstod for varebytte, mens renten gjør mer penger ut av penger... Renten er... penger av penger, og er dermed den naturstridigste av alle næringsgrener".
Gjennom Det gamle testamente ble det formidlet til de jødiske menigheter at renter i lengden ødelegger enhver sosial organisme. Derfor ble "jubelåret" akseptert fra gammelt av, med ettergivelse av alle renter og all gjeld i gjennomsnitt hvert sjuende år.
Et rentefritt pengesystem vil i langt større grad sikre rettferdighet enn et hvilket som helst tenkelig hjelpeprogram. Det vil muliggjøre en stabil økonomi og understøtte menneskenes bestrebelser for rettferdighet og fred i verden.
av Even Lorch-Falch, red. Alternativt Samfunn
I Dagbladets K&G 4/2 skriver Adolph Denis Horn om det 2. bud som Kirken regelrett har strøket! Her bør det ose av dårlig samvittighet hos Kirkens ledelse, for hva handler 2. Mos. 20,4-6 om?Jo, det 2. bud er en alvorlig advarsel mot all symboldyrkelse!
Horn ser ikke alvoret til å gjøre "billedene" til virkelighet ved å la symbolene foretrekkes foran det levende liv. Ett viktig eksempel: Er det noen som er i tvil om hvor galt det kan gå når en hel verden tilber og tjener symbolet penger Mammondyrkelsen i tiden er blitt et mareritt, vår store svøpe og slavedriver.
For Mammon har menneskene ofret sønner, døtre og seg selv i krig, våpenhandel, narkotika og rus, mafia- og terrorvirksomhet.
Min alvorlige henstilling til biskopene er: Sett det 2. bud på plass igjen! Og forklar folk hvilken fare som ligger i all symboldyrkelse og symboltilbedelse!
av Anders Ryste
"Et ord vi alle bør merke oss - især i skrivende stunder - er følgende: "Gud er i himmelen og du er på jorden, la derfor dine ord være få" sier Predikeren i Skriften". Dette har Svein Otto Hauffen flettet inn i sin ellers leseverdige artikkel Bevisst(løs)het og sprog i Samfunnsliv nr. 3. Jeg grunner da noe på om du mener at dette er uttrykk også for Kristusordene? I Johs. 1.1. "I begynnelsen var ordet og ordet var Gud og ordet ble osv." Kristus pekte ikke opp mot himmelen for å finne sannheten. Det er forskjell på Dgts språkbruk om Gud og Det nye testamentets. Vokt deg så ikke også du min venn sprer bevisstløshet. Det voldsfrie og symboloppklarte samfunn mellom menneskene, skapes av Gud i mennesket, ikke ved en tenkt Gud i himmelen.
av Astrid Strømme
Miljøbevegelsen seiler i motvind. Det er mange grunner til det. De mest nærliggende er at det tross alt er skjedd en del, som f.eks. kildesortering, bruk av miljøvennlige vaskemidler, økning av økologiske produkter i handelen, bevisstgjøring med hensyn til bruk av engangsprodukter og resirkulert materiale, osv. Men dette er på ingen måte nok, for fortsatt øker CO2 utslippene og følgelig også de klimabetingende naturkatastrofer. Hva gjør vi så for å komme videre? Er det nok å la kampen stå om å være handlingsdyktige, pågående og konkret? Nei, jeg tror ikke det. Til sjuende og sist dreier det seg om et kollektivt oppgjør med det kapitalistiske systemet. Det er de forestillinger vi ikke kan leve med hvis vi skal ta kontroll over den økologiske krisen. Uansett hvordan vi snur og vender på det er de teorier som er knyttet til kapitalismen usann.
Trenden med å globalisere kapitalisme kommer til å øke miljøproblemene. Det betyr bare at vi flytter pengeøkonomien til steder hvor det er bedre markedsbetingelser. Våre forestillinger om den kapitalistiske produksjonsmåten er knyttet til et bestemt kunnskapssyn og et bestemt livssyn. Vi må forsøke å forstå hva det innebærer, for deretter å gi slipp på det. Så langt har det vært rettet små anstrengelser fra miljøbevegelsen sin side for å forstå og bevisstgjøre grasrota over hva det mekaniske livssynet innebærer. Dette livssynet prioriterer det ytre, mekaniske og loven framfor en indre og allsidig utvikling av vårt tankeliv. Skriften kan igjen komme til å vise seg å være det redskap eller den kilde, som vi kan øse inspirasjon av for å komme videre i miljøkampen.
Vi sier alle at vi vil bevare naturen. Likevel kommer vi til kort i praksis, fordi det er de gamle verdiene som gjelder. Fortsatt dreier det seg om å øke forbruket, og om å få stadig flere kroner i lønningsposen. Å akseptere disse forhold, når klimaendringene går sin gang, og kan komme til å forårsake uventede kriser og konflikter, er egentlig å spille hasard med livet. Dette er å forholde seg ulogisk og selvmotsigende til livstruende, økologiske problemer.
Vi trenger et nytt livssyn, en ny make, et nytt paradigme til å forstå verden og livet på. Det nye paradigme må ta utgangspunkt i biologiske og økologiske prinsipper, og ut i fra det skaffe oss rammeforutsetninger for å utvikle en økologisk livsstil. Det hele er ikke et pengespørsmål, for det har etter hvert blitt til en knustig og konstruert måte å gjøre ting på. Naturen bruker ikke penger til å løse sine problemer med. Derfor behøver ikke vi heller gjøre det. De nye byttesirklene er spirer til nye løsninger på økonomien. Men enda er de ikke utviklet i tilstrekkelig grad nok til å avløse den nye tids økonomi. Imidlertid kan vi dra den lærdom, at det er godt mulig å klare seg uten pengeøkonomien, og ikke minst uten rentesystemet, som er den viktigste negative drivkraft til all verdens elendigheter.
Et nytt paradigme dreier seg om en ny virkelighetsoppfatning, en ny erkjennelse og forståelse av livet. Slike forandringer, utviklingsprosesser, hører livet og historien til. Vi står nå midt oppe i fremveksten av et nytt verdisyn, mens det gamle, mekaniske livssynet er i ferd med å gå i oppløsning. Miljøbevegelsen må forstå dette, utvikle seg videre og ta utfordringen, ellers vil den dø bort sammen med det som den kjemper for å redde. Samfunnsforskeren Bertram Dybwad Brochmann forsøkte å forstå, og sette seg inn i premissene for å utvikle en ny forståelse av virkeligheten. Han sa at det var nødvendig å skille mellom det som fungerer etter organiske prinsipper (biologisk liv), og det som vi ordner på en mekanisk og skjematisk måte. Vårt kollektive liv dreier seg i dag for det meste om å ordne ting på den sistnevnte måten. Dermed fortrenges naturen, planter, dyr, fisk og mennesker.
I vår historie er de to andre virkelighetsforståelser, som har vært med å danne utgangspunkt for vår tenkning, og derfor for hvordan vi skal handle. Den platoniske tenkemåten hevder at det går et skille mellom ideer og materie. Det virkelige er det åndelige, mens materien er uvirkelig.Naturvitenskapen, derimot, mener at skillet går den motsatte veien. De mener at det bare er det konkrete, materielle som er virkelig, og at det åndelige, usynlige er uvirkelig. Det er denne virkelighetsforståelsen som dominerer idag. Men dette er heller ikke riktig, sa BDB. Det egentlige skillet går mellom den virkelighet som fungerer etter organiske prinsipper, og den virkelighet som fungerer etter mekaniske prinsipper.
Vi skjønner nå at det er den organiske virkeligheten vi må utvikle vår forståelse av. Det er den som må være utgangspunkt for en ny, økologisk livsstil. For å klare dette må vi fjerne de hindringer som den mekanistiske tenkemåten pålegger oss. Det gjør vi ved gradvis å arbeide oss ut av den. Men like fullt trenger vi et nytt og korrekt samfunnsregnskap. Vi trenger også å trappe ned den formelle arbeidstiden, her og nå. Det er egentlig ikke noe å drive politikk med, bare en erkjennelse av nødvendigheter for å komme videre. Men vi trenger også en eksistenslønn. Først når vi har innfridd disse betingelsene, og samtidig har et bevisstgjort forhold til hvorfor vi ikke trenger å opprettholde miljøfiendtlige arbeidsplasser, er vi istand til å begynne å ta skrittene ut i den biologiske og økologiske forståelsen av våre individuelle og kollektive liv. Men det haster!
av Aase Brenne
Hvorfor er det en alltidnærværende strid mellom politiske partier på Stortinget? Er det Norges inntekter eller utgifter de strides om? Tilsynelatende er det dette spørsmålet som opptar dem. Men det er bare tilsynelatende. Lenge før siste verdenskrigen påviste B.D. Brochmann at politikerne ikke visste forskjell på et lands inntekter og utgifter. De forvekslet staten med samfunnet. De er jo ikke alene om det, for det gjør også allverdens politikere, og da må det være i orden?
Vi tror ikke det er i orden. Samfunnet forsørger politikerne, men de tror kanskje det er staten og kommunene som forsørger oss alle?Befolkningen har så lenge trodd på denne fiksjonen, at det er vanskelig å gjennomskue den. Staten fører sitt regnskap, men hvor er samfunnets? Er det noen som har sett dette? Ikke det, da beror det kun på den politiske blindhet, verden over, men også på sosialøkonomenes. De burde heller få navn av "statsøkonomenes forening", men de forsker og later som om de forsker på samfunnshelhetens vegne. Det kan de umulig gjøre, for da hadde vi ikke hatt all verdens kriser i blant oss, verden over. Krisen eksisterer nemlig ikke på det fysiske plan. Den er utelukkende mental, psykisk, fordi vi altså ikke får lære noe om samfunnets eget regnskap. Om vi det hadde gjort, ville ikke millioner av mennesker sultet ihjel. Menneskene har alle muligheter til å sørge for eget og nasjonens beste, om de bare kunne se den fiksjonen de lever under og er ofre for. Ingen kan påtvinge en nasjon et korrekt gjennomført samfunnsregnskap - uten at befolkningen ber om det, men man vil visst heller både sulte og lide all verdens nød - før man skjønner at noe er galt fatt med samfunnet og statsregnskapet.
Når vi ser på den situasjonen EF-politikerne i EU-land er i, så er det ikke noe underlig at krangelen går der som mellom folk flest. Hvorfor? Av samme grunn som her hjemme - at politikere flest er blinde for den egentlige grunnen til krangelen. Den ligger ikke i at noen er verre enn andre, den ligger utelukkende i feiltagelsen av samrøret mellom stat og samfunn. Og det er en feiltagelse som vi enten alle må skjønne - eller vi kan vinke farvel til alle våre drømmer om "fred på jorden og i mennesket Guds (åndens) velbehag". Men velbehaget kommer bare når menneskene endelig får lært sin lekse, at stat og samfunn ikke er det samme og aldri har vært det samme, annet enn i ønsketenkningen. Når Jagland vil skape det norske hus, så mener han nok et hus hvor staten sitter på toppen og dirigerer hele bygget. Det betyr mer og mer sentralisering, på tvers av behovet i det norske folk - om desentralisering av all makt.
Befolkningen kan aldri oppleve noen de-sentralisering før det har lært hva dekapitalisering betyr. Økonomene burde vite hva ordet betyr, før de selv blir satt i skuffe blant de verste symboldyrkere verden har sett til dags dato. Og det er nettopp her det stikker. Menneskene går gjennom en utviklingsperiode, kollektivt sett, hvor de forveksler symbol med virkelighet, og hvorfor er ikke universitetene langt foran i denne kampen om virkelighetsforståelsen?Fordi de også har gått "fem på". De forstår heller ikke hvorfor alle nasjoner i verden behøver å ha "økonomiske problemer", derfor dikter de med, men egentlig skulle de gå foran alt folket, som jo forsørger dem. Det er befolkningen som forsørger både stat og kommune, bankansatte, statsansatte, børsansatte osv. Det er ikke symbolene penger som gjør det, slik de fleste tror. Penger har verken ben å gå på, øyne å se med eller noen som helst annen "overnaturlig" makt i seg, for eks. formeringsmakt. Denslags tro er kun overtro, og overtroens makt kjenner vi alle fra tidligere tider, men ennå er den iblant oss. Som et organisert system.
Vel, befolkningen må nok beholde dette overtros-system, sålenge overtroen begrunnes vitenskapelig - og støtte opp av de kirkelige professorer. Vi setter statsråd Terje Rød Larsen for "domstolen" uten å se at han såvel som befolkningen er falt i overtroens felle og har det vondt i den fellen. Men, men, det tar sin tid å våkne til besinnelse. De som driver handel med byttemidlet penger, er for alltid innskrevet som overtroens bytte. Og i den boken blir det ikke så lett å komme inn i eller ut av? Det er det ihvertfall bare sannhetens ånd som kan bidra til.
Sannheten om mennesket som det drømmende vesen, det diktende vesen, som må gjennom mange prøvelser før det fatter sin egen og samfunnets verdi - over alle andre verdier.
Det gjelder skytebasen fra Drangedal
av Velaug Lie
Denne historien viser oss noe av psykiatriens paranoide kamp for å overleve. Og dette til tross for at skytebasen fra Drangedal, Arnold Juklerød har foretatt en durabelig sprengning i systemet. Resultatet ble at nå kan den vanlige mann og kvinne få kjennskap til deres såkalte "behandlingsmetoder" som er groteske overgrep satt i et gjennomtenkt og kynisk system.
I Arbeiderbladet den 10.2. d.å. kunne man lese under nyheter psykiatri: "... Dere bare lyver og lyver...". Dette sier vennene til Erik som forsøker å passere psykiater/overlege Randi Rosenqvist som stiller seg maktdemonstrativt i døren og nekter Eriks venner adgang til et menneske som både gjennom brev og telefon gjentatte ganger har bedt om sine venners besøk.
Ja, bedre overskrift kunne man ikke funnet på, på denne presentasjonen. For på samme side der Randi Rosenqvist forklarer om sin korrekte behandling av Erik, finner vi også hennes og psykiatriens varemerke, LØGNEN!Jeg siterer:"For en ukes tid siden stod det 12 stykker (rett tall:15, undertegnedes bemerkning) i trappeoppgangen som krevde å få besøke pasienten samtidig. De ville heller ikke fjerne seg før vi truer med å tilkalle politiet, forklarer hun". Denne episoden oppstod etter en liten minnestund på Gaustad på dagen ett år etter Arnold Juklerøds bortgang.
Undertegnede med flere ønsket å besøke Erik som også var en god venn av Arnold og som også ble nektet utgang!Vi ble møtt av en sykepleier som også bare "lyver og lyver". Han nektet oss all mulig kontakt med Erik med den begrunnelse at Erik ikke ønsket noen form for besøk. Vi opplyste sykepleieren om at det trodde vi ham ikke på, - for vi visste hva Erik ville, og iflg. menneskerettighetene hadde sykepleieren ikke adgang/lov til å nekte oss besøksrett.
Etter hvert fikk vi kontakt med Erik via mobiltelefon, og Erik kunne straks bekrefte sitt ønske om at han ønsket besøk!
Offer- og gisselvakta, dvs. pleieren, ble da informert om Eriks ønske, - og om at pleierens løgn nå var bekreftet. Vi 15 - femten - besøkende så da straks ingen hensikt i å fortsette diskusjonen med en løgner!Men vi avtalte på mobiltelefonen at Erik skulle vinke til oss gjennom sitt fangehull (vinduet på rommet sitt i 2. etasje) når vi kom ut foran inngangen til Gaustad fengsel. Og noen trussel om å hente politiet var det ingen av oss femten som hørte.
Erik sitter på samme avd. som Arnold satt i 11 år - til en murer plutselig fant ham... Erik er helt frisk, kun nedbrutt av mange års giftstoffinjeksjoner (kjemisk lobotomi) og gjentatte grove mishandlinger. I nesten 29 år har Erik vært til sysselsetting for offer- og gisselvokter Randi Rosenqvist og hennes lakeier. Hvorfor Erik er på Gaustad Gale Hus, ja, det vet han ikke selv engang, - kanskje kun hans nære familie, - familie som han ikke har. Familien har støtt ham ut!Eneste forklaring Erik selv kan gi på dette spørsmålet, på denne gisselsituasjonen, er at han kom til denne verden som et uønsket barn.
Arnold benevnte psykiatriens galskap og dens virksomhet som "faglig bløff" og "en skaftesløs kniv uten blad", dvs. ingenting! Men Arnold Juklerød klarte å "bryte gjennom psykiatrien" og å sette diagnose på virksomhetens utøvere. For da den friske, pliktoppfyllende mannen fra Drangedal ble innelåst på Gaustad fikk han diagnosen "kverulant paranoia 297,0" med ukorrigerbare vrangforestillinger om myndighetene i skolesaken, - og videre om at han var til stor fare for sitt eget og andres liv og helse.
Den 11. august 1995 fikk Arnold Juklerød et dokument fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (KUF) om at han hadde rett i skolesaken, - og dermed heller aldri har hatt noen form for vrangforestillinger om myndighetene!Den 9. september 1995 uttalte sjefslege Herlovsen til VG at han gratulerte Juklerød med seieren, men diagnosen kunne Herlovsen og ledelsen på Gaustad gjøre svært lite med. Om grunnlaget for diagnosesettingen var falt bort, endret ikke dette Gaustad-ledelsen sitt syn på dette området!Vel, dette kan ikke undertegnede skjønne på noen annen måte enn at da må Gaustad-ledelsen selv sitte med diagnosen "ukorrigerbare vrangforestillinger", for når grunnlaget er falt bort, må også diagnosen korrigeres i samsvar med bortfall av grunnlaget. Pytt, pytt, hva gjør vel en "lille diagnose", - for vi som har sett filmen av Håkon Sandøy "Til ditt eget beste" har jo sett og hørt den store Gaustad-kongen, herr Retterstøl, at det er de beste av oss som blir rammet av sinnssykdom og får diagnose! Så da så!
Gaustad-ledelsen lider altså av en meget alvorlig sinnslidelse, - og kjemper man i mot lidelsen og diagnosen som altså Arnold gjorde, og nå Gaustad-ledelsen gjør, så kjenner vi resultatet. Arnold ble jo bare verre og verre av "sykdommen", - han representerte jo et klassisk skoleeksempel! Og Gaustad-ledelsen blir jo verre og verre, - det har vi flere ganger sett i løpet av det siste året!
Og at denne lidelsen gir utslag på andres liv og helse, ja, det trenger vi ikke leite lenge etter før vi finner bevis på det. Stikkord: lobotomering som Joar Tranøy benevner i Arbeiderbladet den 18.2. d.å. som blodbadet på Gaustad. Dette var altså godkjent behandling helt opp til 1974, ihvertfall på Gaustad som vi kjenner til - kanskje ennå senere!
Og vi skjønner også at sinnslidelsen på disse behandlerne må være ganske alvorlige når den gir slike utslag som den overlege Randi Rosenqvist presenterer oss for. Hun sperrer døren for venner som forsøker å gjøre hverdagen litt lettere for en som har blitt et offer for systemet!Og når den samme Randi Rosenqvist avviser besøker med at det er en del av behandlingen og ikke ha besøk, ja, da forstår man fort at sinnssyke personer gir sinnssyk behandling.
For de av dere som ønsker å få noe mer innblikk i denne sinnssyke lukkede verden, oppfordrer jeg dere til å gå og se filmen til Håkon Sandøy, "Til ditt eget beste". Den går i disse dager på Klingenberg kino. Den er absolutt verdt et besøk!Professor Bregin gir her tips om hvordan man bør innrette seg dersom man skulle være så uheldig å komme i klørne på psykiatriens behandlere som lider av paranoide vrangforestillinger!
Over bøker av interesse for nyorienteringen og som kan bestilles og forsendes fra BONDES FORLAG, Jæremyren 16, Bergen eller 6150 Ørsta
1. Dybwad Brochmann:" Nytt lys over livet"kr. 20,-
2. BDB: "Veien til det nye land", I. "Åndsrevolusjon"kr. 20,-
3. BDB: "Veien til det nye land", II. "Bevissthetslivet"kr. 20,-
4. BDB: "Veien til det nye land", II. "Eksakt vurdering og verdilære"kr. 20,-
5. BDB: "Veien til det nye land", IV. "Nøklene"kr. 20,- (Utgitt med tilskudd fra Chr. Mikkelsen)
6. BDB: "Veien til det nye land", IV. "Verdens Frelser I"kr. 20,- (BDB's ungdomsbok, innholdende hans livsprogram)
7. BDB: "Veien til det nye land", VI. "Verdens Frelser II"kr. 20,-
8. BDB: "Til mentalundersøkelse"kr. 20,-
10. Sivilingeniør G. E. Bonde m. fl.: "Populær innføring i fremtidens samfunnslære. Logokratiet" - 4 bind ákr. 25,-
14. BDB: "Åpent brev til Rikskansler Adolf Hitler" (1937)kr. 2,-
15. BDB: "Realøkonomi kontra fiktivøkonomi" kr. 2,50
16. G. E. Bonde: "Totalitetsøkonomien" - 3. utgavekr. 20,-
18. G. E. Bonde: "Det norske alternativ til kommunismen"kr 2,-
19. G. E. Bonde: "B. Dybwad Brochmann og hans livsverk" (Minneforedrag 1956)kr. 2,-
20. Bent Lindwall: "Konsten att läsa Biblen"kr 20,-
23. Axel Möller: "En ukjent verden"kr. 20,-
24. Lege Nils Røhnbæk: "Menneske du er ånd"kr. 10,-
27. Alf Dahlberg: "Varig fred"kr. 20,-
31. Ole Røyseth Brende: "Det pengeløse Samfund"kr. 20,-
33. Anders Ryste m.fl.: "Nytt lys over samfunnslivet" Hefte I - II - IIIkr. 40,-
34. Anders Ryste: "Bli som barn igjen"kr. 25,-
35. A. Fagereng:"Dekapitalisering og desentralisering"kr. 2,-
36. Olav Sætre: "Alle må være ett"kr. 20,-
37. Einar Mikkelsen: "B. Dybw. Brochmann og hans ettermæle"kr. 25,-
38. Dag Ove Johansen: "Jesusbomben"kr. 5,-
39. Alvin Fagereng og Anders Ryste: "Uvitenhetens inflasjon"kr. 3,-
40. Jac. Jacobsen: "Nord Norsk Arbeidsliv og Bedre tenkemåte"kr. 25,-
42. Anders Ryste: "Den nyorienterte skole"kr. 35,-
43. Anders Ryste og Aase Brenne, Bertram Dybwad Brochmann Minnebok kr. 100,-
44. Anders Ryste m. fl.: "Troen på fiktivene"kr. 50,-
45. Anders Ryste m. fl.: "Fredens Sosiologi"kr. 50,-
47. A. Fagereng: "Fødselsdagsgave"kr. 25,-
48. M. Gjellestad: "Det kristne paradoks, Paulus og dobbeltmoralen"kr. 50,-
49. Fagerengs bok: "På talefot med samtiden" bestilles fra Terje Fagereng, Kotsøy, 7494 Singsås.
50. Anders Ryste: "Ny livsorientering i Norden"kr. 120,-
av Anders Ryste
For de gamle jødene var Mammon forvirringens gud, ikke drivkraftens. Forholdet kan sammenliknes med babyen og smukken. Smukken er et substitutt for babyens opptak av morsmelken. Senere når barnet vokser til, kastes smukken. Virkeligheten trer istedenfor substitutt og symbolhandlingen.
Først hos profeten Moses hører vi tale om Mammonguden. I direkte tale med sin gud på Sinai ble han gitt de regler som måtte til for å få den farlige guden fjernet. Første gangen han la frem for folket disse reglene fikk han det svaret at profeten nølte med å komme tilbake. Derfor introduserte de en ny gud, Mammonguden. Hans bror, presten Aron, sa at folket lå i det onde. Derfor måtte dette skje. I raseri over det hendte, knuste så Moses reglene han kom med. De var innrisset på stentavler.
Men profeten ga seg ikke. Igjen dro han til fjells og igjen kom han tilbake med sine folkepsykologiske regler. De reglene som siden har fått navnet De ti bud eller på latin - Dekalogen. Klart forteller budene hva som ville skje med folket om reglene ble overtrått. Det forteller profeten Samuel noe nærmere om.Under den fremmede guden Mammon ville folket bli splittet i organisasjoner, sekter og partier som mer og mer ville komme i konflikt med hverandre. Ja, inntil der fløt blod i krig og borgerkrig, sa Samuel.
Så er spørsmålet for verden i dag. Kan Dekalogen fortelle våre prester, politikere og lærere noe til de som lever og regjerer i dag, en nyhet som kan hjelpe til med å løse vår tids kollektive floker. Kunne verdens ledere og dagens journalister begynne å fatte at verdenskapitalismen eller bedre sagt, smukken i verdens politiske liv, kun er et forbigående substitutt for de virkelige verdier som mennesket trenger, da lærer vi noe. Vi lærer å gjøre forskjell på det som er de iboende kreftene, de som f.eks. kun representerer de virkelige drivkreftene i mennesket og den kraften som bare er foreløpig, bare er substitutt for det virkelige som kommer siden. Det er godtatt vitenskap i dag at menesket vokser frem fra stenalder og mørke til en teknifisert tilværelse og lys. Men slik må utviklingen være også på vårt sosialpolitiske felt, ikke bare på det tekniske. På dette felt ruver mørket over vannene ennu.
Men den verste og hardeste motstanden mot det nye, kom aldri fra vonde vette, fra farlige fiender i rommet, fra havuhyrer eller ville dyr. Bremsene kom fra de som skulle stå vakt om den boken og de reglene som er gitt verden gjennom Bibelen. Regler som overhode ikke danner religion, men er evig virksomme fra slekt til slekt. I dag kan vi trekke sporene og linjene tilbake. Forvalterne av den boken vi kaller Guds ord har forvrøvlet og skjendet, religionisert og flyttet verdens eksistensvisdom til himmels til et Nirvana etter døden. Dermed makter ennu ikke våre styrende å gjøre forskjell på Gud og gudsriket på jord og Mammon og Mammonriket på jord. Det som skaper evig helvete for oss alle.
Tilbake til SAMFUNNSLIVs hovedside