et mulig tabloid-oppslag år 2000 i VG
et latterlig pedagogisk innlegg om teknologi på ville veier
av Dag Ove Johansen
Et hemmelig notat fra Kirke-, forsknings- og undervisningsdepartementets planleggingsavdeling avslører at Reform 2001 er en helt speisa klasserom-odysse.
Den nye statsråden i departementet. har ikke ligget på latsiden siden han overtok etter Gudmund Hernes. Sammen med utvalgte folk i pedagogikkens vidunderlige verden, har Sandal-kommisjonen, som på folkemunne allerede kalles Sandal-misjonen, utarbeidet et notat om en reform som vil revolusjonere den pedagogiske hverdagen for alle, uten unntak. Utgangspunktet for Reform 2001 er den heldigitaliserte multimediabaserte teknologien som nå vil gjøre det mulig å organisere kunnskapsskolen på en faglig forsvarlig måte helt fra fra før fødsel til grav. Reform 94 og 97 er bare peanuts til sammenligning fordi kunnskapslæringen blir en livslang prosess noe som blir en livsnødvendighet i det fremtidige samfunn. Mht. opplæringen i det hinsidige, mener et gen-utvalg i KFU at det i fremtiden vil bli mulig å gravlegge folk på Internett: Egentlig er det folks sjel det blir mulig å laste inn på det verdensomspennende nettet, slik at læreprosessen kan fortsette i all evighet. Slik vil jo menneskene i fremtiden gå opp i en større enhet og fellesskap uten sidestykke i historien.
Tilbake til Reform 2001. Alt ved befruktningen er nå kjønn og egenskaper bestemt av et statlig gen-utvalg for kvalitetskontroll - det såkalte DNA-utvalget, som ikke må forveklses med Arbeiderpartiet. Uønskede individer i skolesammenheng slik som Downere, er allerede down and out. Det nye blir at også fremtidige elever med lese/skrivevansker, atferdsproblemer og konsentrasjonsvansker m.m. blir borte fra skolene noe som gjør det lettere å drive en mer helhetlig undervisning. Gen-testene har også avslørt hvilke fag den kommende eleven vil kunne beherske eller ikke. Slik blir det enklere for skolemyndighetene å sette sammen de fremtidige klassene etter forutsetninger og interesser på et meget tidlig stadium. Slik vil læreryrket bli et attraktivt yrke igjen med stor status og prestisje.
Allerede ved 3. svangerskapsmåned er hørselen hos det ufødte barn så godt utviklet at læreprosessen kan starte. Etter en kartleggingstesttest på helsekontoret blir de vordende mødre henvist til skolepulten for å la sine ufødte barn undervise - den såkalte før-før-skolen der før-førskolelærere med spesialutdanning i multimediapedagogikk kan begynne den formelle undervisningen. Når det regner på presten, får klokkeren dryppert er et gammelt ordtak, så vil jo også mødrene få del i denne kunnskapen som deres ufødte barn blir tilført utenfra.
Fase 1: Den auditive fase: År 2001-2005
Det ufødte barn blir tilført alle mulige former for stimuli gjennom morens mage. Før-førskolelærerne, som av naturlige årsaker bare kan være kvinner, kan via taleforsterkere eller direkte gjennom talelurer mot morens magehud undervise barnet i morslivet på en morsom og lærerrik måte. De kan synge barnesanger, fortelle eventyr, lese fra kjente barnebøker eller f.eks. Norges nasjonallitteratur for det viderekommende ufødte barnet. Man kan også ta for seg tallrekken og gangetabellen for de av barna som etter gen-testen kommer til å bli matematikere av fødsel. Av naturlige grunner vil denne fasen bli preget av undervisning basert på lydinntrykk gjennom morens velvede mage. Men det kan bli mye positivt ut av dette også, selv om vi vet at det beste er en multimedia-undervisning eller helhetlig pedagogisk tilnærming.
Fase 2: Den auditive og visuelle fase eller multimediafasen: År 2006-2009
Mikroteknologien vil på dette tidspunkt være så avansert at det er mulig å utvikle mikrokomponenter som passer for det ufødte barn i morslivet, slik som hodetelefoner, hodehjelmer med TV-skjermer osv. Ved hjelp av et enkelt gynekologisk inngrep kan dette påmonteres foster-eleven slik at denne kan ta del i den store verden utenfor livmoren som i denne fasen av reformen av naturlige årsaker vil føles for trang. Før-førskolelærerinnen vil i denne fasen også ha tatt gynekologi grunnfag slik at monteringen av mikroteknologien blir gjort på en faglig forsvarlig måte.
Det er i denne fasen av opplæringen det hele virkelig vil ta av. Via mikrohjelmene kan fosteret få innblikk i dagens samfunn gjennom multimediabasert programvare, både gjennom øynene og ørene. De av fostrene som har lært å bruke fingrene til ennet enn å sutte på, kan ved hjelp av en liten mikrohanske styre programmene med egen finger [Til Desken:rettes til på egen hånd]. Nå er det altså mulig med en intensiv innlæring av morsmålet og matematikkens mysterier. Som alle har skjønt er disse fostrene allerede silt ut slik at CD-ROM-programmene som blir tilført dem via datamaskinene i klasserommet der moren ligger lett avslappet i en spesialtilpasset gynekologisk skinnstol med alle rettigheter, er nøye tilpasset fosteret slik at det skal bli et gagnleg menneske når det en gang finner det betimelig å komme ut i den virkelige verden. Forskerne ser ikke bort fra at enkelte av disse ufødte barna blir så ivrige etter å se hvordan verden egentlig ser ut, at det vil ut på røde rappet. Derfor blir det også en del av før-førskolelærerutdanningen å lære jordmorfaget, men bare som halvårsenhet. Tenk dere for et syn det blir når fødselen er i gang, vannet har gått og den ivrige eleven stikker hodet frem med fullt utstyr, hjelm og hodetelefoner og det hele. For å unngå smerter for moren under en slik multimedia-fødsel skal det i denne fasen bli mulig å gi moren et smertestillende middel enten i form av stikkpiller eller direkte via medbragte flaske.
Lærerorganisasjonenes representanter i reform-gruppen har allerede antydet at de vil begynne å rasle med snablene [Til Desken:rettes til sablene], hvis ikke menn også får være med på denne moroa, men her er det viktig å understreke at mødrene - ja, de ufødte barnas mødre - skal ha det avgjørende ordet med i laget. Ønsker de en mann som barnets lærer, kan de selv velge dette hvis de føler for det og ikke kjenner bygsel av noe slag. Muligheten til å benytte dobbelsidig teip i læresituasjonen kan jo komme på tale for å hindre direkte innsyn i følsomme områder, heter det videre i notatet fra KFU, eller som No Fish-Olsen ville sagt det: for å hindre unødvendig inntrengning i Smutthullet.
av Even Lorch-Falch
I Dagbladets K&G 4/2 skriver Adolph Denis Horn om det 2. bud som Kirken regelrett har strøket! Her bør det ose av dårlig samvittighet hos Kirkens ledelse, for hva handler 2. Mos. 20, 4-6 om? Jo, det 2. bud er en alvorlig advarsel mot all symboldyrkelse! Horn ser ikke alvoret i å gjøre "billedene" til virkelighet ved å la symbolene foretrekkes foran det levende liv når vi "tilber og tjener symbolene" (5. vers). Følgene av symboldyrkelsen rammer ("straffer") slektsledd etter slektsledd (5. vers). Men tusen slektsledd skal blomstre når det handles fornuftig! (6. vers). - Ett viktig eksempel: Er det noen som er i tvil om hvor galt det kan gå når en hel verden tilber og tjener symbolet penger? Mammondyrkelsen i tiden er blitt et mareritt, vår store svøpe og slavedriver.
For Mammon har menneskene ofret sønner, døtre - og seg selv i krig, våpenhandel, narkotika og rus, mafia - og terrorvirksomhet. Og galskapen aksellererer! For pengesymbolets skyld har man skapt nød og latt mennesker sulte. Man ofret produktene for at prisene skulle øke. For å få pengesymbolets avgud til å "trives og vokse", har man kunstig minsket varetilgangen. Den største trusselen for Mammon-dyrkerne er overproduksjon og levnetsmidler til priser som kan mette verdens folk. Utspekulerte Mammondyrkere skapte for pengesymbolets skyld stadig nye behov, varer som egentlig ikke trengs, men som de gjennom reklamens "billeddyrkelse" narrer oss til å tro vi trenger. Kirkens fariseere har ennå ikke forstått hvordan symboldyrkelsen setter naturens lovmessighet (= Guds virkelighet) fullstendig på hodet ved å la profittsymbolet komme foran sunn logikk, harmoni og naturlig økologisk balanse. Symboldyrkelsen skaper en galskapens "vekst"-filosofi. Man gjør alt for profitten! At Horn ikke har forstått Bibelens artistiske språkbruk, er en sak. Men at våre biskoper, som Horn refererer til, ikke har forstått Det Levende Livs Ord (Guds ord), er nå i ferd med å skape en global katastrofe! Mammonistenes valgspråk er og blir: - ALT FOR PENGESYMBOLET OG PROFITTEN!
Min alvorlige henstilling til biskopene er: Sett det 2. bud på plass igjen! Og forklar folk hvilken fare som ligger i all symboldyrkelse og symboltilbedelse!
av Gunhild Hansen
Fra de eldste tider har krigeryrket vært sett på med beundring og anerkjennelse. Platon hadde også stor beundring for de militære styrker. Han mente de var uttrykk for stort mot og tapperhet. Dette har ikke minst bidradd til kongers og fyrsters stolthet over å kunne ha en forholdsvis stor militær styrke.
I gamle sagn og heltedikt ble ofte krigeren fremstilt med et "hellig" sverd. Et sverd som skulle være uovervinnelig. Sagnet forteller om et slikt sverd som heter: "Tyrfing", antagelig med navn etter seiersguden Tyr - eller Ty - som ble dyrket før Odin, og som har gitt navn til tirsdag (Tysdag). Dette sagnet er fra det 13. århundre, Hervarar saga, og skildret kampen Angantyr hadde mot Hjalmar og Ørvarodd. I et annet gammelt sagn fortelles om kong Vermund som hadde et seierrikt sverd som het Skræp.
Wagner, lar helten, Siegfried, i et av sine musikkdramaer, stolt vise frem sitt seierrike sverd. Dramaet om Siegfried minner meget om sagn fra den eldre Eddadiktning, om sagnfiguren Helge Hundingsbane, som var blitt så tiltrukket av valkyrien Sigrun, hans strid om henne og hans død. Valkyrier er fantasifostre, som ikke har rot i virkelighetens verden.
Tanken på at sverdet skulle løse alle problemer, har hatt en seiglivet forestilling, ikke minst i fyrsters og makthaveres tankebaner. Disse tankene var også med på å forme ideene om korstogene. Pave Urban 2 hadde på et kirkemøte iClermont gått inn for at der skulle dannes korstog. Den franske Raymond IV, av Toulouse, deltok i det første korstog, og erobret landskap nord for Jerusalem, hvor hans slekt klarte å herske til år 1187.
Den svenske dosent, Hugo Valentin, har skrevet i sin bok: "Det jødiske folks skjebne", om hvor fryktelig det jødiske folk led under korstogene. Valentin nevnte at allerede før det første korstog var samlet, begynte irregulære tropper - bestående av tilfeldige mannskaper - å dra herjende og plyndrende gjennom Rhinlandet. De kom fra Rouen, hvor de hadde drept alle jøder som ikke ville la seg døpe. Fra Rhinlandet dro de ville skarer gjennom Bayern og over Regensburg inn i Bøhmen. De drepte jødene under redselsfulle pinsler. Først ved Ungarns grense ble de stoppet av Magyariske tropper og splittet. De som ble tatt til fange, ble straffet som banditter.
Fyrstene fremholdt for sine undersåtter at løsninger på konflikter måtte skje ved våpenmakt, voldsmakt. I denne tiden var det ikke så mange vanlige mennesker som kunne lese og skrive, og bibelen kunne de ikke lese, for en del av bibelen var på latin, og det gamle testamentet på hebraisk. De kjente ikke til Jesu ord om ikke å gjengjelde det onde, og at en ikke skulle bruke sverdet. Med Jesu lære var det som om en dør var slått igjen mot voldsmakt og ondskap. Men fyrstene hadde vondt for å godta dette. Ondt skulle med ondt fordrives. De så slett ikke den evindelige voldsspiral som aldri tok slutt.
Dette kom tidlig frem blant de kristne. Den svenske dr. fil. Alf Ahlberg har omtalt dette temaet bl.a. i sin bok om Augustin.Her omtaler Ahlberg en korrespondanse som Augustin hadde med en fornem romersk borger, Volusius.
Tross sympatier for kristendommen gjør Volusius innvendinger. Det gjelder "Statsnytten". I anledning av at evangeliet lærer at man ikke skal stå det onde imot, ikke gjengjelde vold med vold. "Kan dette bud?" spør han, "forenes med godt medborgerskap?" Han undrer hvem som skulle finne seg i at en fiende røver hans eiendom, eller hvem ville avstå fra å gjengjelde ondt med ondt hvis noen erobrer en romersk provins? Krigens lover er slik, mente Volusius, og han reiser spørsmål om ikke de kristne keisere ved ein slik pasifisme fører den romerske stat til forfall. (Fra side 178 i boken.)
Alf Ahlberg konkluderer med at denne spørsmålsstillingen har vært aktuell gjennom hele kristendommens historie. De fleste statsledere og fyrster har ignorert Jesu lære om ikke å gjengjelde det onde. De har betraktet dette som urealistisk, ja, som nonsens.
Etterhvert har de satt sin lit til større og mer avanserte våpen, med effektive destruktive krefter. De overså at der var muligheter til å løse konflikter på fredelig vis.
Presten John Wycliffe innså at lantinen var en hindring for at folk kunne forstå helt ut Jesu lære. Han bestemte seg for å oversette deler av bibelen fra latin til engelsk. Mange av fyrstene likte ikke dette. Der ble sendt klager til paven. Rektor ved universitetet i Praha, Johan Huss, var enig i dette at Bibelen burde oversettes til folkenes eget språk, og han gjemte noen av skriftene som Wycliffe hadde oversatt til engelsk. Paven sendte beskjed til Huss om at disse skriftene skulle brennes, men Huss adlød ikke.
Kong Sigismund, av Bøhmen-Ungarn, sammenkalte et kirkelig møte i Konstanz året 1415, og her ble det besluttet at Johan Huss skulle brennes på bålet.
Wycliffe hadde da vært død i over 30 år, likevel ble det besluttet at en del folk skulle reise den lange veien til den lille landsbyen Lutterworth, nord for London i England. Der var hverken jernbane eller dampskip dengang, så reisen var besværlig. Til landsbyfolkenes store undring så de at de fremmede mennesker grov opp liket av Wycliffe, banket og slo på det, knuste og brente det, og hev det tilsist ut i en elv. Dette var voksne mennesker som bar seg slik ad.
I eldre tider hadde våpensmedene høyt respekterte stillinger i samfunnet. Deres yrke gikk i arv fra far til sønn. Senere, da sverdet ble gammeldags ble våpen-industrien en svært så respektert sysselsetting, og meget lønnsom.
De fleste fyrster og statsmenn fremholdt for sine undersåtter at våpenmakt var det samme som realpolitikk, det eneste brukbare, med det sørgelige resultat at evindelige kriger, arvefølgekriger og blodige maktkamper, med grusomme nedslaktninger av medmennesker.
Etter en krig i 1538 deltes Ungarn i tre deler, og den midterste del tilfalt Tyrkia, som beholdt dette i 150 år, med Buda som midtpunkt, og lot det styres av en pasha.
De fryktelige Napoleonskrigene skapte også grusomme lidelser og beslutninger ble trukket nedover hodene på befolkninger, til folkenes skuffelse. I året 1814 tilfalt Kroatien og Slavonien til Ungarn, med stadige gnisninger. Etter noen fryktelige kamper i 1849 ble Ungarn en provins i Østerrike, men etter året 1867 fikk Ungarn et visst selvstyre. Hvor mange mennesker har ikke måttet gjennomgå uhyggelige lemlestelser i en krig? Ofte kommandert ut til en krig de ikke ønsket å delta i.
Under den første verdenskrig fremsatte paven et fredsforslag i august 1917, hvori han foreslo at grensereguleringer skulle avgjøres ved folkeavstemninger, og fremtidig strid avgjøres ved voldgift. Paven har her benyttet skisse til en fredsløsning etter modell av Immanuel Kant. Men Kant ville ha fredsløsningen før blodbadet satte igang. Pavens fredsløsning kom vel sent, mange mennesker var myrdet i krigen.Dessuten satte den amerikanske president Wilson seg imot fredsforslaget. Det er å håpe at den folkerettslige domstolen i Haag, får tilslutning fra mange flere land, slik at fredsforslag kan bli effektive, og spare menneskeliv.
av Aase Brenne
Ingen velger å være gjeldsslaver. Men har vi ikke kontroll over vår fantasi, så blir vi det, alle sammen. For dette å bli gjeldsslave er noe som har med vår felles økonomi å gjøre. Hadde vi ikke en slik fellesskapsøkonomi, så var det kanskje en sjanse for at vi ble gjeldsfrie. Da visste vi ikke noe om renter og renters rente. Renten er selve begynnelsen til det gjeldsbelastede samfunn. Når vi i tillegg begynner å handle med penger i den tro at det vil komme oss til gode. Da er vi ille ute å kjøre. Vi mister begrepet "økonomi". Det blir noe ukjent noe, som ikke har noe med dagliglivet å gjøre. Vi får såkalte økonomiske eksperter. Men nåtidens økonomer er bare eksperter på den kunstige økonomi, som er knyttet til begrepet penger. Men spør vi oss selv, hva et samfunn lever av, så er det slett ikke penger som er det naturlige svaret. Et riktig levende samfunn lever av rikelig med markens grøde, av havets grøde og av alt det som vi mennesker er i stand til å produsere. Det er jo bare i fantasiens verden vi lever av penger. Penger er jo bare et symbol på vår egen økonomiske drivkraft. Men kommer symbolet på førsteplassen i vår tenkning, så får vi nettopp det gjeldssamfunnet vi ikke ønsker.
Hele verden er blitt spika, spenna gærn. Nettopp fordi vi ikke har kontrollen selv - over vår økonomiske fantasi. Vi sier at vi tror på våre politikere. De skal nok ordne opp i fellesøkonomien. Hittil har de ikke gjort det. De tror fullt og fast på den etablerte økonomi, dvs. de tror fullt og fast på fantasiøkonomien. Her finnes bare en vei å gå, nemlig å finne ut av hva som er vårt samfunns egentlige økonomi, og så innrette oss etter det. Det er bent fram latterlig at vi ennå ikke har fått et pålitelig samfunnsregnskap, med de egentlige inntekter og utgifter som følger med fellesøkonomien. Brochmann kjempet en drabelig kamp mens han levde, for å få alle de vitenskapelig interesserte med seg, uten at det lyktes ham, men de har visst nok ennå med fantasiøkonomien. Hva som skal til for å vekke den sovende økonomiske vitenskap, vet vi ikke ennå. De hører ikke ropene fra de gjeldsbundne, her i landet eller utenlands, eller fra de nasjoner som er i ferd med å drukne i sin gjeld. Naturvitenskapen går stadig fremover, men samfunnsvitenskapen står stille, og det har den gjort i lange tider. Dessverre!
Staten og bankvesenet er også bare symboler for den helheten samfunnet utgjør. Også her tar vi feil og innbiller oss at symbolene er det samme som virkeligheten selv. Vi kaller det ikke for symbolvirkeligheten, men for "den hårde virkelighet" selv. Også her kommer symbolene først, deretter folket. Det hele er komisk, men vitenskapen erkjenner ikke denne komikken, men tror den er den egentlige virkeligheten selv. Hele samfunnet vårt er bygd på symboler. Den dagen dette går opp for befolkningen selv, blir en uendelig lettelse, både for gjeldsproblematikken og annen problematikk vi arbeider med i samfunnet vårt. All problematikk er et resultat av vår manglende innsikt i samfunnsvirkeligheten. Med den nye innsikt kommer helt nye sider av oss selv frem, som vi kanskje før ikke trodde eksisterte. Alt det meningsløse blir langsomt borte.
av Oddmund Gullteig
I Det Nye Testamentet omhandles forskjellige sider omkring Jesus sitt liv. Noe av dette stoffet er så konsentrert at en nesten ikke enser det. Ved en anledning ser vi at noen hadde samlet seg omkring Jesus for å høre på ham, men utenfor sto hans mor og hans brødre og sendte bud på ham om at han måtte komme ut til dem. Da så Jesus på de som hadde samlet seg omkring ham, og sa: Dere er min mor og mine brødre. (Markus kap. 3)
IJohannes evangelium kap. 7 beskrives forholdet mellom Jesus og hans biologiske brødre, som ikke delte hans livssyn.
Jesus gikk mye omkring i Galilea. Dette var den nordlige delen av Palestina med store fjellkjeder og fruktbare sletter. Her lå også Genesaretsjøen. Menneskene i denne delen av Palestina var mere vennligsinnet overfor Jesus enn lenger syd i landet.
Juda var navnet på den sydlige delen av Palestina, hvor Jerusalem med templet var et sentralt møtested.
I denne provinsen var menneskene mere hatske overfor opprøreren Jesus.Løvsalfesten var jødenes høsttakkefest i september - oktober, og denne varte i 7 dager etter at vinhøstingen var over.
Denne høytiden skulle holdes i Juda, der de sto Jesus etter livet. Brødrene til Jesus, som tok avstand fra sin opprørske bror, forsøkte å lokke ham til å dra til Juda under høytiden, der han kunne komme i livsfare. Jesus forsto sine brødres hensikt, og sa til dem:Verden kan ikke hate dere, men meg hater den fordi jeg lærer at dens gjerninger er onde.
Jesus ba sine brødre reise til høytiden i Juda, men sa at han selv ikke ville reise dit. Jesus var klar over at hans brødre forsøkte å lokke ham i en livsfarlig felle.
Etter at brødrene hadde reist til Juda dro han alene i hemmelighet til løvsalfesten. Jødene hadde en anelse om at Jesus kunne komme til å vise seg under høytiden, og de drev og spionerte etter ham.
Under høytiden dukket Jesus opp i templet som var fylt av mennesker. Det var denne muligheten Jesus var ute etter når så mye folk var samlet. I templet talte han så folket blev forundret, og mange trodde på ham. Noen av jødene spurte:Hvor har han sin lærdom ifra, han som ikke er opplært? Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt meg.
Ut i fra dette livssynet var det naturlig for Jesus at de biologiske slektsbånd nærmest var uten betydning i forhold til den åndelige samhørigheten som han fant hos de søkende, de som delvis forsto det han forkynte.
av Aase Brenne
Vi hører av debatten(-e) at den nye regjeringa Jagland, ser fremover mot år 2000 og litt til, og at det er viktig å samarbeide mot det nye årtusen. De som husker "Scenarier 2000", altså framtidsbilder av utviklingen i Norge, kan ikke glemme så fort (1987) de vyene som ble trukket frem av forskere. Vyene er bygd på den oppfatning at det kapitalistiske system er "det korrekte", og som det ble uttalt i skoleplanene - at barna skulle venne seg til å se framover, være kreative med utgangspunkt i nemlig - kapitalismen. Den er jo i seg selv en gigantisk ønskedrøm, nemlig at pengene har makt til å skape og til å formere seg. Kapitalismen er altså ikke bare bygd på en ønskedrøm, den er i seg selv en overtro, et avgudshus som utviklingen - både innenlands og utenlands vil bryte sammen, helt lovmessig, ikke fordi jeg eller noen annen sier det, men fordi den økonomiske lovmessighet medfører den "utviklingen".
Men kjenner ikke sosialøkonomene noe til denne lovmessigheten? Slett ikke, de er politikerenes beste medspillere i å lokke befolkningen med på "det store eventyret". Og sant er det - det store eventyret vil falle sammen med store skrik, fra folkeskarene. De reelle økonomiske lover er oversett, og det må få sine bitre konsekvenser, men altså - barn og unge skal opplæres i den "reelle økonomiske politikken" som altså er et brudd med virkeligheten, og dens ubrytelige lovmessighet. Det vil altså medføre mer ødelagt ungdom - og barndom, og dette er i realitetens verden - alle politiske partiers ubevisste målsetning. Og her må vi altså være varsomme så vi ikke trekker den slutning at dette er noe partiene vil. De vet ikke selv at det er avguden Mammon de har satt inn i stedet for livet og livets lover. Og kjenner vi historien vår, både den gamle og den nye, så fører avguderiet til gjensidige slosskamper - om det som er avguderiets innhold, nemlig pengeverdiene. Det er jo ganske rart og latterlig at ingen av våre autoriteter ser dette, og om de ser, så mener de at dette er demokratiets innhold, å sloss for sine meninger, sine rettigheter innenfor et kapitalistisk system.Bare så synd at virkeligheten selv ikke tar hensyn til "våre meninger og rettigheter". Et barn som leker med biler og tog og ønsker at disse skal gå i den retning han vil, helt av seg selv, kan nok få det til å skje - om barnet har sansen for fantasiens muligheter: "Jeg ønsker det er slik, og derfor er det slik". Basta.
Arbeiderpartiet ønsker at utviklingen skal gå slik og slik, derfor går den den riktige veien. Du store måne. Om bare alle partiers ledere kunne se seg selv i speilet. Da ville de forundres over hva de så. Men speilet er nok ikke i nærheten. Det verste man kan gjøre overfor idealistiske avgudsledere - er å sette speilet foran nesen deres. Det siste av alt de ønsker seg, er å se livet og livets egne lover og lovmessighet. Det vil jo ødelegge hele ønsketenkningens demokrati. Skulle samfunnet og dets økonomi være underlagt en lovmessighet, som vi autoriteter ikke har greie på?Den reneste fornærmelse. Vi har da hele det naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige med oss i det demokratiske syn - at vi selv skaper det samfunn vi vil ha, og ut fra det system vi tror på - og alltid har trodd på, minst 4000 år gammelt, og tradisjonen tror alle på.Vi må ha noe av det gamle med oss i det nye årtusen, ihvertfall kapitalismen.
Alle mot alle - troen. Men livet selv sier: Alle for alle, og det betyr igjen, nedskrivning av pengeverdiene, over hele linja. Ikke oppover med priser og lønninger (for å kunne betale gjelden vår, men nedskrivning av all gjeld), bort med renten som vi alle må betale selv, i form av skatter og priser. Vi vil heller ha realrenten, som befolkningen ikke kjenner til. Realrenten er en lettelse av dimensjoner, og når bare befolkningen blir kjent med denne, så vil de avskrive hele den kapitalistiske tenkemåten, eller fantasimåten. Alt beror på den kollektive fantasien, om den informeres galt eller riktig. Men den riktige bruken av fantasien er jo forbudt. All fantasi og kreativitet må skje på bakgrunn av det kapitalistiske systemet, læres folket fra skolealderen av. Vi skal leve og dø for systemet. Om det bare var livets system og livets lover vi ble opplært til. Troen og tilliten til den nye regjering, i stedet for troen og tilliten til livets lover inni oss selv, som nasjon, går vi mot det nye årtusen, ikke med livslyset i våre blikk, men med blinde øyne, ledet av andre blinde. Men hvem diskuterer denslags vyer?Ikke norsk tv og norske aviser, bortsett fra Samfunnsliv, da. Vi diskuterer alt det som inngår i ønsketenkningen, og vi ønsker å få mennesker til å innse at det ikke blir noen glede å gå inn i et nytt årtusen uten en radikal oppvåkning. Da først kan et nytt og bedre årtusen bli tilgjengelig for oss.
av May Lorentzen
Jeg sitter her med følelsen av å være forkastet. Som rød. Som fanebærer, som det menneske som måtte kjempe - for å få beholde sine utfordringer i fred. Bestandig, - og alene.
Nå sitter jeg her med en gullgruve i hendene. Jeg er alene. Og jeg har millioner av utfordringer. Og jeg er ganske sikker på at ingen vil erstatte mitt forkastede liv.Ingen. Men kanskje jeg selv?Kanskje vil jeg måtte bytte meninger? -
Alle disse tanker har vokst seg store og fete - i løpet av en avsparkenes tid ... der jeg står på en unik plass:Jeg kommer ikke til å starte noen konkurranse, om noen trodde det. Jeg ser startgropen slik jeg håpet for tusen eller totusen år siden, den lå der kanskje allerede da mennesket første gang så en utfordring og ikke visste hva man kalte slike oppgaver. Ideer, eller innfall, eller sinnsykdom? Joda, de som ikke var som de andre, har nok til alle tider blitt uglesett ... eller de slo seg opp - ble høvdinger eller farlige forførersker og prostituerte, prestinner eller åndemanersker. Joda. Jeg har levd i skyggen siden helsa mi ble en problem-konstellasjon av dimensjoner.
Og nå ser det ut som om det i allfall er blitt lysere for hver dag - og at solen kommer meg i forkjøpet. Den vil nok heve seg med nok et overlegent smil - før jeg helt oppdager hvor viktig den er for kropp og sjel. I mellomtiden vil nok de fleste lure på om noe har skapt skyggene og dalbunnen der jeg ble borte.
Jeg undres på om de mennesker hadde tenkt tanken på å bytte plass med meg?For at jeg skulle få leve deres liv? Nei, det er ikke noe som tyder på at de som forstår reklamens makt, vil bytte med meg. De ville nok gjerne bli kopiert. Og si at de gjerne så at jeg var lik dem ... og gjerne lot meg kommandere og styre av dem. Men jeg tror ikke de ville ta min person - ut av den sammenhengen jeg står i - og bytte den til seg. Ikke mennesker av jordisk sort. Men - kanskje èn.Den eneste som var stedfortreder for oss alle. Slik han nu er - en som ikke kan sees, - nei, en som engang led for at vi skulle slippe å bli straffet for å være samfunnets byrder, de som var fattige og syke og ikke kunne annet enn bli kjeltringer som måtte tas hånd om av samfunnet ... som dessuten var under romersk herredømme.
Vårt samfunn har ennu sår - slik jeg fikk det - av en fremmed og fiendtlig farsott. Vi skulle bli bedre rustet til å takle utbyttingen, fattigdommen og den uopplyste folke-sjelens feilmanøvreringer ...
Det var nok mange som startet etter krigen med dalmatinerflekker, og med sansen for å lyve litt på seg selv for å unnslippe de reaksjoner man opplevde fra norsk hold. De som ikke hadde utdannelse og jobb som lege eller politi - måtte ofte se sine slektninger bli trakassert fra de gode nordmenn og -kvinner.
Ofte visste ikke de så feilfrie - motstandsbevegelsens helter, - den sanne historie bak nazi-familiene. Og de vil nok bli endel rystet om noen prøver seg på å renvaske noen for den ånd som fatter om hele samfunnsgrupper ... i den ondes tegn.
Samfunnet er nå en del av et globalt dødsbo. Bare det som er skapt av mennesker - samt det som måtte slumre under snømassene, har livets gnist i seg ... vi er jo produkter av en tid med den personrettede selvdigging, der jeg-desperasjonen og media-ansiktenes forsøksproduksjon eller omformende makt, har gjort mennesket til en jeger. En jeger som trår over grenser som bare villdyrene har for vane. Arisk betyr rovdyr.Og Hitler var jo arvelighetsforsker, liksom Quisling - de visste at den såkalte ariske rase var ekspansiv, konkurransepreget, misunnelig, innstilt på felling av dem som ikke var patriotisk eller tilhørte minoriteter, og de kom fra forhold med stor fattigdom og oppbrudd fra kummerlige kår, som gjorde dem til fredsforstyrrere og luringer med liten sans for kjønn og eiendomsrett. Grensene er ofte trukket der det er sjanse for å lukke ute også den verbale siden av menneskesamfunnet.
Men det er kanskje her de myke kvistene stikker opp - av snøen... de som ikke er stive av forlengst døende eller døde celler. De unge med sansen for å kommunisere ... for å åpne dører og å undre seg. Lære og lytte ... la så være at det kommer frem en så stor vilje til å eie makt, til å være nok, å ha en identitet - og ikke være slått av de som sitter med makten, som aldri har måttet lide under fattigdom og kulde, forfølgelse og hat - la dem være som livet har vist dem. La oss være små.
av Aase Brenne
Denne ånd fins jo over hele verden, ihvertfall i menneskenes egne meninger om denne hellighet. Men hva var det Kristus henviste disiplene til, etter sin død? Jo, sannhetens ånd skulle avsløre alt for dem. Det er altså en meget stor forskjell på religiøs diktning og sannhetens ånd, omtrent som der er forskjell mellom dag og natt. Vi kan drømme og dikte om dagens komme, men det blir ikke lysere av den grunn. Lyset kommer når tiden er inne, ifølge naturlover. Men "lyset" i menneskenes ånd, hvor er det? Er det også avhengig av naturlover? På sett og vis ja. Naturlovene i menneskesamfunnet kaller vi utviklingslover. Enhver vet at et barn neppe kan forstå utviklingslovene, verken i seg selv eller omverdenen. Men vi forventer at en voksen skal kunne forstå - om han/hun blir opplyst om disse lover. Men er det ikke fantastisk at hele verden hviler i et religiøst drømmeslør, hvor utviklingslovene er godt skjult. Hvorfor? Fordi vi kanskje må leve under alle våre politisk - økonomisk oppdiktede lover inntil vi blir så voksne at sannhetens ånd blir tilgjengelig for oss?
Og det viser seg da at sannhetens ånd er lik med opplysningens ånd, som viser oss - både at vi drømmer innen religionene over hele verden - og at det heldigvis er mulig - å våkne til bevissthet - både om oss selv og vårt samfunn. Men dette er jo avhengig av den utvikling vi er inne i.Er vi fornøyde med den religiøse diktning, så vil vi naturligvis kjempe for å beholde denne diktning, og er vi mer innstilte på opplysning utover den vi har, så er der alle muligheter åpne for oss, vel og merke - til å øke vår bevissthet, men en kamp blir det, både innad og utad. Det sier seg selv, for vi lever jo under både en religiøs og en politisk/økonomisk drøm. Selvsagt ligger der noe i drømmene, alle vil jo det samme gode liv, men det er ikke nok å ville, der må komme ny bevissthet inn i menneskenes liv, slik at den gode vilje kan resultere i det samfunnet vi ønsker oss, alle sammen. Vi ønsker for eks. billigere varer, hus etc. men vi vet ikke hvordan det kan skje, vi ønsker fred på jorden og matvarer til alle sultne, men hvordan dette skal kunne skje, drømmer vi bare om, vi vet det ikke. Vi ønsker kanskje at alle var friske, men vet vi hvordan det kan skje? I det politiske drømmeliv regner man ikke med slike drømmer, man holder seg til "virkeligheten", som det sies. Man ser ikke at den "virkeligheten" man tror på, er skapt av politiske - økonomiske drømmer. Der ligger noe bak disse drømmer, men det vil ikke det politiske liv vite noe om. Der er man fornøyd med sine drømmer.
Kort sagt, hele vår tilværelse er spunnet inn i disse drømmer av alle slag. Er det ikke både komisk og rart at vi - hele verden - lever et liv i drømmer, kanskje dagdrømmeri, uten engang å erkjenne dette? Og disse drømmer kaller vi for "virkeligheten", "den hårde virkelighet". Men så er det jo et håp i dette - at vi - ved sannhetens hjelp kan få innsikten i dette kollektive drømmeri - og sukke lettet. Det var jo likevel mulig, som fuglen Føniks, å stige opp av drømmene - og virkeliggjøre dem. Ikke alene, men med alle våre medlevere, som også våknet opp av drømmeriene. Den menneskelige sjel er boligen for både drømmene - og for oppfyllelsen av disse. Menneskene er fire-dimensjonerte, men lever som om de bare er to-dimensjonerte. Mer om disse dimensjoner i neste nummer av avisen.
Over bøker av interesse for nyorienteringen og som kan bestilles og forsendes fra BONDES FORLAG, Jæremyren 16, Bergen eller 6150 Ørsta
1. Dybwad Brochmann:" Nytt lys over livet"kr. 20,-
2. BDB: "Veien til det nye land", I. "Åndsrevolusjon"kr. 20,-
3. BDB: "Veien til det nye land", II. "Bevissthetslivet"kr. 20,-
4. BDB: "Veien til det nye land", II. "Eksakt vurdering og verdilære"kr. 20,-
5. BDB: "Veien til det nye land", IV. "Nøklene"kr. 20,- (Utgitt med tilskudd fra Chr. Mikkelsen)
6. BDB: "Veien til det nye land", IV. "Verdens Frelser I"kr. 20,- (BDB's ungdomsbok, innholdende hans livsprogram)
7. BDB: "Veien til det nye land", VI. "Verdens Frelser II"kr. 20,-
8. BDB: "Til mentalundersøkelse"kr. 20,-
10. Sivilingeniør G. E. Bonde m. fl.: "Populær innføring i fremtidens samfunnslære. Logokratiet" - 4 bind ákr. 25,-
14. BDB: "Åpent brev til Rikskansler Adolf Hitler" (1937)kr. 2,-
15. BDB: "Realøkonomi kontra fiktivøkonomi" kr. 2,50
16. G. E. Bonde: "Totalitetsøkonomien" - 3. utgavekr. 20,-
18. G. E. Bonde: "Det norske alternativ til kommunismen"kr 2,-
19. G. E. Bonde: "B. Dybwad Brochmann og hans livsverk" (Minneforedrag 1956)kr. 2,-
20. Bent Lindwall: "Konsten att läsa Biblen"kr 20,-
23. Axel Möller: "En ukjent verden"kr. 20,-
24. Lege Nils Røhnbæk: "Menneske du er ånd"kr. 10,-
27. Alf Dahlberg: "Varig fred"kr. 20,-
31. Ole Røyseth Brende: "Det pengeløse Samfund"kr. 20,-
33. Anders Ryste m.fl.: "Nytt lys over samfunnslivet" Hefte I - II - IIIkr. 40,-
34. Anders Ryste: "Bli som barn igjen"kr. 25,-
35. A. Fagereng:"Dekapitalisering og desentralisering"kr. 2,-
36. Olav Sætre: "Alle må være ett"kr. 20,-
37. Einar Mikkelsen: "B. Dybw. Brochmann og hans ettermæle"kr. 25,-
38. Dag Ove Johansen: "Jesusbomben"kr. 5,-
39. Alvin Fagereng og Anders Ryste: "Uvitenhetens inflasjon"kr. 3,-
40. Jac. Jacobsen: "Nord Norsk Arbeidsliv og Bedre tenkemåte"kr. 25,-
42. Anders Ryste: "Den nyorienterte skole"kr. 35,-
43. Anders Ryste og Aase Brenne, Bertram Dybwad Brochmann Minnebok kr. 100,-
44. Anders Ryste m. fl.: "Troen på fiktivene"kr. 50,-
45. Anders Ryste m. fl.: "Fredens Sosiologi"kr. 50,-
47. A. Fagereng: "Fødselsdagsgave"kr. 25,-
48. M. Gjellestad: "Det kristne paradoks, Paulus og dobbeltmoralen"kr. 50,-
49. Fagerengs bok: "På talefot med samtiden" bestilles fra Terje Fagereng, Kotsøy, 7494 Singsås.
50. Anders Ryste: "Ny livsorientering i Norden"kr. 120,-
av Anders Ryste
Det skrives om kjærligheten. Det diktes og det synges. Paulus har jo skrevet så rørende, men meg bekjent har alene Dybwad Brochmann forklart om den iboende, usynlige, selvvirksomme kraft i mennesket. Dette skrev også pastor Helge Hognestad. Da ble han avsatt av kjerka. Det var vondt å høre at en teolog ville forandre de kirkesøkendes gudsoppfatning. Kjærligheten var jo å sammenlikne med en due.
Elsk Gud - kjærligheten - over alle ting. Elsk din neste som deg selv. Disse kristorda forteller at når først kjærligheten får ovre seg i forholdet til nesten, kan kraften åpenbares. Hognestad hadde selvsagt rett. Men det nye som kommer fra Samfunnsliv er dette at kraften i drømme og blinde kan projiseres utover på nær sagt hva det skal være, men da med de følger at mennesket reduseres til null og niks, ja, til et vesen som ligger i det onde. Dette var fremmede tanker for pastoren. At det finnes de som tar sitt liv i kjærlighet til hunden, får så være. Verre er det at militære setter livet til i kjærligheten til pynten på uniforma. Og enda langt verre er det når vår nyvalgte statsminister hevder at vår norske velferdsstat vil rase sammen dersom noen skulle finne på å forlange nedbygging av staten (som jo bare er et symbol) til fordel for vårt levende samfunn. Det er tydelig at stordelen av det norske folk i dag gir sin kjærlighet til symbolene, men selvfølgelig da til fortrengsel for kjærligheten til vår levende virkelighet som er vår neste.
Mennesket som vesen i altet er knyttet til sin iboende, usynlige tro. Mennesket er enbåret åndsvesen blant det skapte. Men så lenge det er statlig og teologisk forbudt å hevde dette, blir kjærligheten bare et forblommet uttrykk i festlige ord. Sannelig, kjærligheten blir kald hos de fleste. Presten Hans Bauge hevder i sine bøker at det moderne menneskets største synd - villfarelse - er, at det lar symbolene - organisasjoner og systemer av alle slag, kredittmidlene av alle slag, alle allianser, foreninger og sentraler få all den udødelige kjærlighet som skulle komme våre medmennesker til gode. Kjærligheten vil revolusjonere verden og skape fred på jord, men da må den først komme til menneskenes bevissthet som skapende kraft, og ikke lenger sammenliknes med fugl eller fisk. Mennesket må lære å ta sin iboende kjærlighetskraft i bruk til gagn for seg selv og sine medmennesker og ikke sløse den bort til død og fordervelse. Det er samme kraften i diktatoren som i helgenen. Bare kvaliteten er forskjellig!
Tilbake til SAMFUNNSLIVs hovedside