GOD JUL OG GODT NYTTÅR!

Vi er takknemlige for alt stoff som blir tilsendt Samfunnsliv, både egne innlegg, avisutklipp, bildestoff m.m. Men jeg vil oppfordre flest mulig til å skrive elektronisk i tiden fremover, dvs. bruke PC og sende tekst til Samfunnsliv via e-mail eller lagret på diskett.

Det er kanskje mulig for folk som ikke eier PC å få evt. bekjente eller venner til å hjelpe dem med å overføre fra maskinskrevet tekst(vanlig skrivemaskin) eller håndskrevne manus til PC.

Når det gjelder avisutklipp fra aviser, tidsskrifter eller magasiner, kan selvfølgelig også dette overføres til PC via en skanner eller ved at man skriver det av selv til PC. Mange aviser, tidsskrifter og magasiner har allerede egne Internettutgaver slik at teksten finnes der og kan hentes inn elektronisk via nettet og sendes videre til Samfunnsliv og trykkeriet hos Møre-Nytt. Alt dette vil lette avisarbeidet betraktelig. På forhånd takk til alle trofaste bidragsytere.

Når hverdagsmannen og hverdagskvinnen til daglig snakker om menneskenes økonomi i sin alminnelighet, blir der alltid forutsatt at menneskenes økonomi er noe eksklusivt, noe som er uavhengig av alt annet, men bare avhengig av menneskenes forgodbefinnende. Menneskene kan selv bestemme sin økonomiske samfunnskjebne, mener hverdagsmannen. Til en viss grad har han rett, og dog så forferdelig urett, fordi han glemmer at menneskesamfunnets økonomi er et ledd i den universelle økonomi. Hvis han ikke hadde glemt dette, så ville han ha vært på det rene med at man i lengden ikke ville kunne drive en rent vilkårlig og planløs økonomi (slik som verden til nu har gjort), uten at til slutt å komme i håpløs konflikt med den universelle økonomis lover. Og han ville isteden vært klar over at det gjaldt for hverdagsmennesket å studere og sette seg inn i hva de universelle årsaks- og virknings-fhold hadde å si oss, og inrette samfunnets økonomi i overensstemmelse, med disse lover, som vi er helt avhengig av.

Det er som nevnt riktig at menneskene til en viss grad selv bestemmer sin samfunnsøkonomiske skjebne. Men skal den ikke ende med kaos og ruin som nu, må menneskene altså ha et fundament å stå på og en retningslinje å gå etter, det må kjenne og bevisst innordne sin egen økonomi i overensstemmelse med lovene for den universelle økonomi. Mennesket er et inklusivt,og ikke et eksklusivt vesen! Mennesket står ikke utenfor livssammenhengen, men er sammenbundet med alt i naturen.

Hva er kilden til alt liv? Når man har tenkt seg om blir man snart klr over at det er sollyset. Tenk på din egen avhengighet av sollyset. Tenk på dit t og all levende naturs velbefinnende i solskinnet, og det deprimerende ved de lange mørkeperioder. Tenk på planetene som du lever av. Hvordan de strekker mot solen som de er helt avhengig av. Det er jovidenskapelig fastslått at planteriket er en stor kjemisk fabrikk som drives ved hjelp av solenergien og derved skaffer deg ditt utkomme. Tenk på dyrene som du også lever av. De er igjen avhengig av plantene. Tenk på hvor det kommer fra alt det som de klær deg med. De boliger du bor i. Du kommer tilbake til sollyset overalt.

For at mennesket skal kunne leve trenger det en temperatur mellom visse yttergrenser. Sollyset skaffer betingelsene til veie.- Dels direkte ved sin strålevarme, dels ved å muliggjøre plantene og trærne å vokse og danne kullreserver, som i våre dager brukes til brensel, delsved å løfte vannmassene opp på fjellene og skaffe det den elektriske strøm du trenger for lys og varme. Mennesken trenger idere fo å leve – vann. Hvert menneske består av 40 liter vann. Det er sollyset som muligjør vann i flytende form og i dampform slik menneskene tiltrenger for å kunne oppta det i sin organisme og leve!

Og slik kan vi fortsette. Vi vil alle vegne komme frem til at sollyset er kilden som opprettholder alt jordisk liv. Lys og liv hører sammen.

Solen utstråler veldige energimengder. Til vår lille jord, som jo bare er en prikk i universet, når der frem en energimasse som videnskapsmennene har beregnet til 3/4 hestekraft pr. kvadratmeter eller ca 160 billioner hestekrefter på hele jorden samlede overflate. Solens varme ville årlige kunne melte et 50 meter tykt islag omkring hele jorden!

Man har videre beregnet at bare 2 prosent av den sollysenergi so mnår jorden, utnyttes av planteriket! Denne energiopptagelse er nok til å holde liv i alt levende på jord.

Kilden til alt livs opprettholdelse er altså sollyset. Kilden til livet er Gud selv, som er livet.

Vi serav dette utgangspunkt at menneskene med hensyn til sin vurdering av hva de er og hvordan grunnbetingelsene for livets opprettholdelse tilveiebringes, har all mulig grunn til å være beskjedne og ydmyke. De har ingen lodd og del i at de selv er til, – heller ikke i å skaffe til stede grunnbetingelsene for å opprettholde livet. Alt er lagt til rette fra naturens hånd.

Det vil også ses, at overflod av energi og dermed av stoff er til stede, og at vi ikke behøver å være engstelige og ha eksistensfrykt for at de skal bli for lite til livets opprettholdelse. Det gjelder bare at menneskene utnytter og bruker naturens gaver på rette måte.

Liv er bevegelse

Sollyset er altså kilden til alt livs opprettholdelse. Og plantene, hvorav dyr og menensker lever, er i seg selv en stor kjemisk fabrikk, hvis drivkraft er solenergi. Vi skal nedanfor se på hva der generelt skjer i denne fabrikk, og deretter hvordan dyr og mennesker og alt levend elever innenfor stoffskiftet.

Den store plantefabrikk

Kullsyrens kretsløp

Råstoffet i den store plantefabrikken er fortrinnsvis kullsyren. De av leserne som er inne på kjemi, vil vite at et molekyl av kullsyren består av et atom kullstoff C og 2 atomer surstiff O.

Kullsyren finnes først og fremst i luften og bare 3/1000, tre tusendedel, av dennes volum. Men denne forholdsvis ringe mengde er fullt tilstrekkelig til å oppbygge jordens planteliv.

Plantene består av tall-løse småceller. Icellene oppsuges vann og kullsyre. Ved hjelp av solenergien spaltes kullsyren i kullstoff og surstoff, hvilket siste slippes ut i luften. (Her innåndes surstoffet av menneskene). Kullstoffet derimot forbindes med vannet til såkalte kullvannstoffer. Der er en uendelig av foskjellige slags stoffer som på denne måte fremstilles innenfor de grensede cellerom, og samtidig som cellene arbeider hver for seg, er de dog i et stadig og storstilt samarbeid, hvorav plantenes vekst ot trivsel er avhengig. Det er dette ideelle samvirke vi har i enhver levende organisme, vi kaller det for organisk samarbeid. Og cellenes særinteresser faller sammen med helhetens, plantens interesse. Cellen og planten har felles interesser. Vi kan si at alle celler er organisert for hverandre.

Slikt samarbeide har vi ikke i det organiserte statssamfunn og tvangssamfunn av menneskene av idag. Der er cellene (individenes) interesser forskjellig fra statens. Alle er her organisert mot alle. Hvis det organiserte menneskesamfunns prinsipper skulle anvendes i det organiske liv, da ville planten dø.

Drivkraften i planteriket er livsdriften og sollyset, som det gjelder for plantene å oppfange nok av. Plantene er derfor forsynt med evne å kunne innstille seg i sådan retning, at størst mulig solenergi innsuges. Naturen er rasjonell.

Plantene fortæres som føde for dyr og menensker. Kullvannstoffene spaltes i dyreorganismene atter til kullsyre og vann og føres igjen over i luften. Kullsyren har via planter, dyr og mennesker foretatt et kretsløp. Og danner kullsyre! På samme måte omdannes en plantevegetasjon på jordoverflaten som ikke direkte benyttes, men som råtner, til kullsyre og vann!

Vi ser av dette hvorledes kullsyren, som ved siden av vann er hovedråstoffet for plantedannelsen og dermed grunnstoffet for menneskenes ernæring, er gjenstand for et ustanselig kretsløp. Videnskapsmennene har beregnet at uten et slikt kretsløp ville hele luftens kullsyrebeholdning bare strekke til i 20 år! Enkelte sier ennu kortere tidsrom. Når vi da betenker at livet på jorden har eksistert i allfall millioner av år, vil derav fremgå sirkulasjonens, kretsløpets betydning og nødvendighet og skaperverkets rasjonalitet! Den universelle økonomi er basert på omsetning eller kretsløp og sirkulasjon.

Iforbindelse med kullsyren kan det ha sin interesse å nevne, at kullsyreinnholdet i luften må være konstant (alltid like stor), for å svare til det levende livs behov. Men nu er kullsyreproduksjonen og kullsyreomsetningen forskjellig ettersom f. eks. årets klimatiske forhold arter seg. Natur-vitenskapen har nu påvist at naturen har sitt reservemagasin, sitt clearinghouse, sin avregningssentral i orden, idet verdenshavene som inneholder kullsyre oppsuger overflødige kullsyremengder fra luften, og avgif kullsyre når der er underskudd. Vi ser herav naturens selvregulerende evne, når den får virke uforstyrret.

Dette burde vøre en modelle og et eksempel til etterfølgelse for vår tids bankvesen. Men mens naturens clearinghouse aldri klikker, fordi det er basert på rasjonelle prinsipper, så klikker alltid pengebankene, som er basert på menneskenes ukontrollerte, fantastiske prinsipper. Bankene suger nok opp overskuddet av penge mengden, – men når der er underskudd, så stenger pengebankene!

Surstoffets og kvelstoffets kretsløp

1/5 av luften består av surstoff. Når vi innånder 1000 liter luft er altså ca 2000 liter surstoff. Pr. døgn trenger et voksent menneske rundt 500 liter surstoff. Hele menneskemengden (2 milliarder) trenger altså daglig ca 1000 billioner kubikkmeter surstoff. Men det er nok å ta av!

Det i lungene innåndede surstoff føres av blodet rundt om til legemets enkelte celler. Her benyttes surstoffet til oksydasjon og forbrenning, idet det forbinder seg med kullvannstoffenes kull og danner vann og kullsyre som atter utåndes, og derpå igjen tjener til planterikets oppbygning, og således atter derigjennom kommer menneskne til nytte.

Et lignende stotstilet kretsløp blir også luftens kvelstoff til del. Av dette finnes veldige mengder; – ca 4/5 av luften består av kvelstoff. Iplantefabrikken opptas kvelstoffet som råprodukt og omdanes ved slollysets innvirken til eggehvitestoffer, eller stoffer hvorav atter eggehvitestoffer dannes. (Eggehvitestoffer er som bekjent et av menneskenes viktigste næringsmidler). Ved forbrenningen ved hjelp av surstoffet spaltes i menenskenes celler igjen eggehvitestoffene i kvelstoff og vann, og utåndes, og kvelstoffet kommer igjen i luften og plantene til gode!

Som vi senere skal se er også vannet undergitt en storstilet sirkulasjonsprosess. Svovelet likeledes.

Stoff og energi er i den universelle økonomi konstant. Intet går til spille. Alt er i en eneste stor levende kretsgang. Og menneskene er en del av en stor vidunderlig livsenhet.

Før vi går videre er det av viktighet at man blir helt innforloivet med menneskenes stilling innenfor den universelle økonomi, innendet universelle stoffskifte. Vi bringer derfor fig. 10. ennu en illustrasjon av naturens kretsløp. Illustrasjonene er hentet fra dr. Kahns bok: "Das Leben der Menchen". Vi ber vår lesere sette seg nøye inn i de ting som tegningen forteller om.

forts. neste nummer

Overrettssakfører Erling Ueland var ikke forsvarer for BDBi landssviksaken. Det var høyesterettsadvokat Johan B. Utne, Bergen. Forsvarer i appellsaken for Høysterett var Oslo-advokaten Leif S. Rode. Men blant advokater er ikke Ueland noe mindre kjent for sitt forvar for BDB. Vi husker artikkelen som han skrev i Stavangeren, og vi husker henvendelsen til Stortinget som han skrev for Samfundspartiets landsstyre i 1949. På annen plass i avisen bringer vi et kort utdrag av denne henvendelse, samtidig som vi bringer Uelands svar på et brev vi har skrevet til ham i dag.

Det 100% feilaktige i den berømmelige dommen for landssvik over BDB er, at han første krigsåret skal ha handlet med fortsett for å skade landets interesser og således måtte være straffeskyldig.

Det 100% riktige i dommen er at han søkte å påvirke "fienden" mentalt for å ta brodden av hans idealistiske barbarisme til gagn for landet!

Men med bakgrunn i begge disse tenkemåter er dommen blitt felt og gjør den derfor 100% meningsløs.

"Kunne saken motam tas opp igjen, ville jeg anse det for et umåtelig stort fremskritt for rettstanken", sier Erling Ueland.

Der kan ikke herske en slags jus for det enkelte private menneske og en annen og motsatt jus, en politisk jus uten rot i rettsbevisstheten hos noen, for det offentlige liv. Kollektivt mord, rov, hor, og plyndring har rettens velsignelse for dem som er sterkest og vinner, men rettens forbannelse for dem som er tapere. Vil våre yngre jurister være med å fornye rettstanken, så kommer de ikke forbi alle de epokegjørende nye påvisningene om menneskemotivene, menneskenaturen og menneskesamfunnet som BDB gir. Vi får håpe at noen av dem skulle kjenne seg kallet til just nettop å ta frem på nytt BDB’s sak. Alt "materiale" som de måtte behøve, vil de få utlevert.

Vi takker imidlertid advokaten for hans ord, og vi kommer til å arbeide videre med spørsmålet. Innledningen til disse anstrengelsene ble gjort i samtaler med Bonde de siste årene han levde.

Men spørsmålet dreier seg ikke bare om å få BDB"frikjent" post mortem.Spørsmålet gjelder noe enda langt mer og vesentligere. Alt forsvarsvesen har et virkelig innhold og en mening som en ikke rent overfladisk kan se. "Bring lys til de viljer som brytes, bring lys før I hører der skytes", sang Bjørnson. Han gav forsvarstanken det riktige innhold. Lyset har jo den egenskap at det fjerner misforståelser og tenkte motsetninger, gir forutsetninger for oppklaring, skaper avspenning og overflødiggjør bruk av makt.

Det er mange vesener menneskene har diktet seg opp, gitt "kjøtt og blod" og ofret av våre skattepenger til, forat vesenet skulle være oss arme mennesker nådig og forsvare og beskytte oss når "fienden" kom.Forsvarsvesenet er ett av dem. Men hva nu når sivilbefolkningen og det sivile livet, som skulle være forsvarets formål, er blitt forsvarets skyteskive, da må våpnene forkastes og menneskene må orientere seg på nytt. Da må grunnideen med forsvarssystemet frem til ny vurdering!

Menneskene har laget kanonene, bombene, rakettene og dødsstrålene for å være sikret, men det virkelige forsvar ligger ikke i noe av dette. Det virkelige forsvaret finnes bakenfor det ytre og synlige, nemlig i menneskene og samfunnene selv og bunner i at borgerne ikke lar seg friste til å delegere sin skapende indre makt, tro og vilje til oppkonstruerte makter så som FN, Nato og Warsjavapakter, men dyrker åndsmakten og utvikler sitt mentale forsvar.

Et folk kan være ganske forsvarsløst selvom det måtte ha verdens sterkeste militærmakt eller være medlem av verdens sterkeste allianse. Kun det folk står sterkt som har overvunnet frykten, for fra frykten kommer behovene for våpenene. Skap en ny mentalitet og du fjerner grunnlaget for krigsondet. I dag oser hele kloden av frykt og angst. Militærbudsjettene er kjempehøye. Frykten som trenger kapprustningene kommer av at menneskene dyrker motsatte, oppdiktede ideologier og systemer, at menneskene organiserer urettferdighet så som kjønn, rase og trosdiskriminering, at der organieres mammon og lages lønns og priskrig så hele departementer er opptatt med å holde orden på fiktive tall, (noe som tør være like vanskelig som å fjerne skabb fra skitne legemer) og sist men ikke minst kommer krigen av at sannheten om menneskenes egenart forties av kirke og skole.

Behovet for beskyttelse er en fremtredende egenskap hos alt liv. Det er en drift om en vil. Og som enhver annen drift kan den ledes og villedes. Militærvesenet var ment til å forsvare, men er blitt middelet til fullstendig selvutryddelse. Forsvarsdriften villedes.

De tankene vi berører her, la BDBfrem i Stortinget, i boken 9. april da krigen kom og i rettssalen under landssvikoppgjøret. Og ut fra dette grunnmotivet var det han kunne si: "Jeg ønsker med mine ideer å bekjempe "fiendens" gale ideer og således søke å undergrave deres stridsmoral, få dem til å forstå noe av de gigantiske skjebnesvangre illusjoner og villfarelser som all verden ligger under for i vår tid og som er hovedårsaken til frykten, militæroppladningene, fiendskapen og blodsutgytelsene. Få årsakene til frykten fjernet, og du skaper grunnlag for fred.

Når det gjelder landssvikskandalen i allminnelighet, har det ennu ikke vært mulig å oppnå noen positiv reaksjon fra våre myndigheter på nøktern kritikk. Foreliggende dokumenter som f.eks. kapitulasjonsavtalen med tyskerne av 10. juni 1940, later man som den ikke finnes eller skal tillegges konsekvenser. Oppgjøret ble skånselløst gjennomført etter parolene. Retten skulle med alle midler tjene til å gjenreise det ytre, norske, demokratiske arrangement (kongemakten, statsmakten, institusjonene, organisasjonene, kirken, pressen, partikrigen, kringkastingsmonopolet og m.m.) Men sannhetsmakten, guddomsmakten eller det som vi kaller Åndsmakten i folket som aldri har trengt blod, men åpenhet i alle spørsmål så intet stikkes under stol, full oppklaring av alle politiske og religiøse misforståelser og fjernelse av alle innbilte og tenkte motsetninger mellom klasser, grupper, partier, landsdeler og personer, m.a.o. full overgivelse til sannheten og sannhetens ånd i alle forhold, er blitt fortrengt og forkastet.

Erik Solheim var i si tid eit politisk funn for SV-stiftarane. No skal han avskrivast som seriøs. Men kvifor? Jau, han dristar seg til å hevde at samtlege politiske parti syng på siste verset. Med andre ord dei organiserte partia samlar ikkje lenger veljarar.

Eg må i dette høvet tenkje på det gamle Samfunnspartiet. Ikkje det partiet som ber dette namnet i dag, leia av Erling Staff, men på det partiet som var med i Stortinget i to valperioder. I fyrste perioden frå hausten 1933 til hausten 1936 og vidare frå 1936 til 1940.

Dette partiet bygde korkje på organiserte medlemmer eller på partipolitisk parlamentarisme. Likevel var partiet demokratisk. Leiarane kom fram etter innsats. Den og dei som best kjende dei ideane partiet grunna seg på, vart naturleg også leiarar. Likevel, skulle eit ideparti stille til stortingsval, så var der former og krav partiet måtte akseptere.

Dybwad Brochmann hadde alt frå 1914 og utover halde foredrag landet rundt. Han hadde etter kvart gitt ut mange interessante bøker om samfunnsspørsmål og starta eiga avis. Mannen kom med den åndsrevolusjonerande påstanden at heile samfunnet vårt var på veg til å gå i oppløysing. Partiet skulle tene til å gjere alvoret i dette kjent frå talarstolen på Stortinget, landets aller viktigaste talarstol. Utan eit improvisert parti, ingen valdeltaking og då heller ingen som kunne veljast. Slik gjekk vi til val.

Vi ville ikkje ha lønte folk til å administrere. Valarbeidet skulle betalast med kronerulling og friviljuge bidrag. Og dette lukkast. I 1933 vart Dybw. Brochmann vald og vi har sørgt for å ha alle dei innlegga han skreiv inn i trykte bøker, bøker som er spreidd utover i landet. Det norske folk er eit opplyst folk, så får han, BDB, fyrst ideane sine kjende, vil dei straks bli aksepterte og prøvde, meinte vi som veljarar.

Hovudpunkta i valkampanjen var desse: Krisa innan det norske arbeidsliv og næringsliv skriv seg frå ei utilgjeveleg forveksling reint mentalt. Folket saman med dei gjengse partia og saman med kyrkja og skulane, har vorte smitta av avgudsdyrking (Mammon). Ein trur fullt og fast at styringa og levemåten er eit budsjett og pengespørsmål.

Denne villfaringa blir diverre dyrka framleis. Og den er alvorleg. Pengane er blitt unormale, blir det sagt. Tenkjemåten er unormal, sa BDB. Det må Nyorientering til, men på Stortinget blei rådet nedstemt med 149 mot 1 stemme. BDB si eiga. I staden for å klåre opp i og dekapitalisere eit altfor dyrt offentleg og privat system, ved å ta i bruk oppstilling av eit nøkternt samfunnsrekneskap, gjekk ein den rake motsette vegen. Skattane, avgiftene og rentene vart gira opp, noko som skapte større og større budsjett. Så kom prisane etter. Den økonomiske krisa vart berre verre og verre like til krigsutbrotet i 1940. Arbeidsløysa var stigande.

I dag melder Erik Solheim at dei rådande politiske partia har mist taket på veljarane. Er dette sant, bør veljarane samlast i eit samfunnsparti der folk frå bransjane i landet vert rette representantar. Ingen skade er skjedd om Stortinget kan samle seg om ein heilheitsøkonomi, leia av bransjefolka i sine skilde næringar. På den måten kan demokratiet verte fornya. Stats- og pengemakta vert avvikla til eit minimum og prisane innanlands kan gå ned. Dermed kjem samfunnet i gang att.

Anders Ryste

Samfunnsliv på internett

Ved Dag Ove Johansen

Arbeidet med å legge ut Samfunnsliv på internett fortsetter selv om jeg nå også er blitt red. av papirutgaven fra 1.1.99. I følge ukestatistikken fra Telenor så var Samfunnsliv besøkt av 55 personer i uke 5 (perioden 1.2-7.2.99). Dette synes jeg er et oppløftende tall.

For hvert nytt nummer som legges ut på internett, annonserer jeg det under Telenors hovedside Kvasir, som er en slags katalog over alt som legges ut på nettet i Norge og resten av Norden. Av og til annonserer jeg utgaven som helhet, men vanligvis annonserer jeg med et par utvalgte artikler fra det nyeste nummeret av Samfunnsliv som kan være av særlig interesse for folk. Denne annonsen legges nesten umiddelbart ut på en midlertidig side som kalles "Innkommende" hos Telenor. Annonsen for Samfunnsliv-artikkelen legges samtidig ut på en side Telenor kaller "30 siste", altså de 30 siste innkommende sider. Slik blir alle som sjekker opp disse to sidene "Innkommende" og "30 siste" gjort oppmerksomme på det nye stoffet i Samfunnslivs siste nummer. Alt dette er gratis, det er jo bare tellerskrittene mens jeg er påkoplet nettet som ruller av gårde, men med lokaltakst er ikke dette så kostbart (ca. kr. 10,- pr. time).

Fra Møre-Nytt har jeg fått opplysninger om at Samfunnsliv er lagret elektronisk på data siden nr. 1-1993. Planen er å legge ut også disse utgavene frem til og med 1996-utgavene. Saken er jo den at Samfunnslivs internettutgave kom ut med sitt første nummer med nr. 2 i januar 1997, slik at årgangene f.o.m. 1993 mangler. Dette betydde et økende behov for lagringskapasitet for Samfunnsliv, noe som har ført til at jeg har fått tildelt plass på to nye internett-servere(datamaskiner) i USA. Dette er en gratis tjeneste, slik at vi unngår pengebruk i denne sammenhengen.

Samfunnsliv-utgavene (1997, 1998 samt 1999-årgangen) er nå overført fra Telenors server til en amerikansk serverne. Men hovedadressen til Samfunnsliv på internett vil forbli den samme:

Man blir automatisk ført over til den nye serveren i USA og Samfunnsliv. Hvis folk ønsker å ha den direkte adressen til Samfunnsliv på denne serveren i USA, er adressen

Velkommen til Samfunnsliv på nettet! Ta et besøk til en tidløs avis!