I programmet Rikets tilstand på TV2 i november ble virksomheten til den nå avdøde hjerneforskeren Carl Wilhelm Sem Jacobsen satt under lupen. Tidligere har også aviser som Dagbladet og Aftenposten tatt opp liknende tema.

Dette er en uhyggelig påminnelse om hvordan vitenskap på avveier setter menneskeverdet i null for å nå sine mål. Eksperimenteringen førte til mange menneskers død og utallige fikk varige skader i hjernen som førte til sterkt redusert livskvalitet og invalidisering. Norge var ikke alene om denne eksperimenteringen, som var godkjent av bl.a. Karl Evang, samme mann som talte varmt om å foredle det norske folk og sterilisere uønskede individer. I 1934 vedtok Stortinget steriliseringsloven som ga åpning for å hindre tatere og andre uønskede mennesker å formere seg. Ett parti stemte mot denne uhørte loven: Samfundspartiet, med representanten sivilingeniør G. E. Bonde.

Det som imidlertdi overrasker meg i forbindelse med disse oppslagene, er hvorfor ingen fokuserer på enn annen og mye farligere metode for hjernevasking enn det Sem Jacobsen og en rekke andre sto bak.

Jeg tenker på den psykiske hjernevaskingen som foregår blant tilsynelatende oppegående mennesker som med åpne øyne går inn i bevegelser som Scientologikirken, Jehovas Vitner, Smiths venner og flere andre mer eller mindre kjente religiøse organisasjoner. Dette gjelder også den livslange opplæringen i muslimsk tro via Koranen som nærmest blir banket inn i barna fra de er små.

De samme kreftene er det også som herjer blant kristne fundamenalister som støtter Israel i alt det de foretar seg samt muslimske ekstremister som går i døden for sin tro med selvmordsbomber tapet fast på kroppen.

Her har det ikke vært snakk om noen direkte inngripen med elektroder, medikamenter eller annet kjemisk stoff for å fjernstyre menneskene. Det er kun på bakgrunn av en TRO at disse religiøse mennesker handler som de gjør.

Og de er i stand til å gå over lik for å oppnå sine mål. Det viser dagens nyhetsbilde til fulle både fra Midtøsten, Nord-Irland samt en rekke andre land som er underlagt religionens ødeleggende makt.

Jesus Kristus, samfunnsrefseren fra Nasaret, så tidlig hvordan slike krefter kunne ødelegge et samfunn på kort tid. Han lanserte sin frigjøringsteologi. Han snakket om å frelse oss fra religiøse svermerier og overtro. Til tross for hans klare tale gjennom det meste av Det nye testamentet samt bøker som Thomas-evangeliet m.m., har verden, med den katolske og protestantiske kirken i spissen, klart å religionisere hans budskap mot overtroen. Man tenker mer på hans liv og levnet enn hans lære. Derfor har man fått profittkjærlige mastodonter som den katolske kirken med Paven i spissen, til den ander ytterligheten: de helt spartanske grupperinger som bokstavelig talt prøver å følge i Jesu fotspor, uten eiendeler, bosted, knapt med mat og klær, for å lide seg gjennom livet frem til det egentlige hovedmål: livet etter døden. Det samme gjør også Pavekirken, men på en mer luksuriøs måte.

Begge har misforstått Jesus og laget religion av et enkelt budskap som går på å elske sin neste som seg selv, gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg. Tjenerprinsippet er omgjort til tvangsprinsippet Hva kan jeg tjene på deg?

Sem Jacobsens virksomhet skal ikke bagatelliseres. Men sammenliknet med den årtusenlange hjernevasken religionen har påført menneskene, er det likevel et sandkorn på stranden.

Det er tankevekkende at i Midtøsten er det ikke først og fremst sekulære grupper som ypper til strid, det er tvert imot fundamentalister på begge sider, så vel jødiske som palestinske, som dreper og lemlester i Allahs og Guds navn. Nettopp det faktum at alle helligdommene til tre verdensreligioner befinner seg innenfor noen få kvadratkilometer i det israelsokkuperte Øst-Jerusalem, tilsier at en bør behandle situasjonen i denne delen av Jerusalem med den største varsomhet. Bør vi ikke da som kristne støtte de moderate grupper som ønsker fred i stedet for en fundamentalistisk "jord- og steinteologi" som går inn for mest mulig annektering av okkuperte områder på Vestbredden?

Det er ikke til å komme utenom at det faktisk bor 160.000 palestinere i det som regnes for Øst-Jerusalemregionen. Mange av dem får ikke komme inn i byen og be på Tempelhøyden, sjøl om de bor bare et steinkast unna. Og vi må ikke glemme at siden 1948 har to millioner palestinere levd i kummerlige vilkår i leirer i Libanon og Syria. De er uten statsborgerskap, og er i ferd med å glemmes av verdenssamfunnet.

Som kristne synes jeg vi bør lytte til Menahem Benhayim, en av lederne innen den Jesus-troende bevegelsen i Israel. Han retter knusende kritikk både mot jøder og fundamentalistiske kristne som støtter det han kaller ekstremister på høyre fløy. Han går så langt at han hevder at messianske jøder og kristne sionister må ta sin del av ansvaret for drapet på statsminister Rabin. Han advarer på det kraftigste mot en vidtgående sammenblanding av politikk og religiøsitet, og han avviser tanken om et Stor-Israel. I et åpent brev til alle Jesus-troende jøder i Israel og rundt om i verden skreiv han bl.a.: "Jeg har registrert at messianske jøder og kristne har gått inn i sirkelen av hat og bakvaskelse i sin iver etter å støtte selotiske forsøk på å undergrave autoriteten til vår lovlige regjering som om evangeliet var et budskap om blod og ild og ikke et budskap om fred. Hva nå – skal messianske jøder og sionistiske kristne fortsette denne virksomheten? Vil de endre sin fremferd, eller vil de stille seg i rekken av ekstremister blant muslimer og jøder?" Dette sier han til "Misjonsblad for Israel", et organ som er kjent som en av de sterkeste støttepilarer for Israel og det jødiske folk. Han hevder også at profetier i Bibelen tas ut av sin sammenheng og knyttes ensidig opp mot geogratiske områder. Det blir feil. Dessuten er det ikke menneskenes oppgave å "oppfylle profetier". Den oppgaven kan vi nok med fordel overlate til Vår Herre sjøl!

,I nyorienteringen har vi lenge vært opptatt av det som BDB kalte for en mekanisk og organisk tenkemåte. En grei måte å holde tenkemåtene fra hverandre på, er å ta utgangspunkt i det som har vekstkraft, at det er det som har reell verdi.

Den mekaniske tenkemåten har vært knyttet til det maskuline kjønn, men alle menn tenker selvsagt ikke på denne måten. I historisk sammenheng står likevel mannen for bestemte måter å uttrykke seg på. Uttrykksmåten er blitt karakterisert som bl.a. pyramidedannende (bibelen bruker uttrykket tempeltiden), maktutviklende, splittende, linær og hiarkidannende. BDB_mente som kjent at det hele var et psykologisk spørsmål. Det er fristende å se arbeidet som psykologen Per Are Løkke gjør i dette øyemed. Det som jeg skriver har nemlig utgangspunkt i arbeidet hans. Løkke arbeider med å synliggjøre den nye mannsrollen og en ny maskulinitet, og hva det betyr i praksis.

En økende mengde av litteratur om mannen markerer en krise i mannlighetens historie. Et utgangspunkt er dannelsen av den borgerlige familien på 1500-tallet. Familielivet begynte da å skille seg ut ifra slekten. På 1700-tallet ble den offentlige sfære skilt fra den private sfære. Mannen begynte nå i større grad å søke sin identitet innenfor den offentlige sfæren, mens kvinnen ble henvist til å søke sin identitet innenfor den private sfæren. Dette skillet mellom to livsverdener skulle for en tid være med å styrke den patriarkalske makten. Den private sfæren, der kvinnene og barna levde sine liv, ble underordnet den offentlige sfæren, der menn regjerte gjennom økonomiske prinsipper, juridiske regler og moralske regler. I dag går det motsatte veien, skillet mellom private og den offentlige sfære er i ferd med å oppløses. En ny situasjon har utviklet seg. Kjønnene står overfor en uorden knyttet til eksistensielle spørsmål omkring identitet, seksualitet og kjærlighet. Hva innebærer dette i praksis? Jo, sier Per Are Løkke, mannen må finne nye måter å forholde seg på overfor de følgende fire livsområder:

1. Sårbarhetens område

2. Omsorgens område

3. Kjønnforskjellenes område

4. Den maskuline krafts område

Jeg skal i korthet belyse disse helt sentrale livsområdene, for å få bedre fatt i hva det dreier seg om. Forøvrig anbefales Per Are Løkke sin bok Farsrevolusjonen – en ny maskulinitet i en ny tid" (Pax 2000).

Mannen har tradisjonelt projisert sine emosjoner som sorg, tristhet, svakhet, forvirring, litenhet og redsel for følelser inn i kvinnen og barna. Sårbarheten har også kommet til uttrykk gjennom seksuelle og agressive maktovergrep. Det fundamentale problemet er om mannen mestrer å skape nye symbolske rom hvor de kan uttrykke denne sårbarheten innenfor.

Menns utfordring er i dag på omsorgens område knyttet til hvordan menn i dyp og varig forstand kan etablere en grunnleggende tilknytning til omsorgens område, til omsorgen for kvinnene, barna, naturen, fremtiden, de svake og de underpriviligerte, og til omsorgen for seg selv.

Likhetstenkningen har slått igjennom hos kjønnene. Men det slår uheldig ut, fordi kunnskap om likhetene mellom kjønnene blir underordnet kunnskap om forskjellene. Dette har uheldige sider fordi selvforståelsen blir knyttet til ideologiske perspektiver som benekter forskjellen mellom kjønnene. Dette blir problematisk. Når et samfunn ikke skaper perspektiv og kunnskap knyttet til forståelsen av kjønnsforskjellene, vil forskjellene mellom mann og kvinne heller ikke fremstå som noe annet enn krenkende, avvises og være truende når disse erfares, og da befinner vi oss også midt i dagens samlivsproblematikk. Ingen virkelig dialog mellom mann og kvinne kan utspilles før kjønnsforskjellene blir akseptert, lekt med og symbolisert.

Det kulturelle farsbilde er i ferd med å bli demontert. Mannen er i ferd med å miste begrunnelsene for sin makt og autoritet. Han mister også retningslinjene for det arbeidet som kreves av ham som far. Sønnene blir stående overfor en mannstradisjon som oppløses. Tidligere var barndommen og ungdommen forberedelse til det voksne mannlige liv. Slik er det ikke lenger, gutter blir ikke lenger innpodet en sosial arv. I_praksis får gutter problemer på det som Løkke kaller det maskuline krafts område. På den ene siden oppstår en stor gruppe snille, kraftløse og skyldtyngede menn, og på den andre siden oppstår en gruppe menn som potenserer pseudomaskulinitetens mange uttrykksformer. Menn står overfor et fragmentert univers hvor mannsbildene i større grad er blitt brutalisret, kritisert, latterliggjort og infantilisert. Noen menn retter sin aggresjon mot kvinner som løsning på problemet. Men vi er nå kommet dit i historien at menn må forsøke å ta utfordringene med å symbolisere sine indre konflikter og opplevelser ut. Tiden synest å være moden for at menn begynner å symbolisere sin omsorg og bekymring for barna, kvinnene og naturen (Menn i forandring, 1990). På sett og vis begynner han da å utvikle den organiske tenkemåten. I byråkratiet og samfunnet forøvrig dominerer enda den mekaniske måten å gjøre tingene på.

Jeg innledet med å peke på forskjellen i tenkemåten, dvs. jeg sa at det som har vekstkraft har reell verdi. Utvilsomt lar det seg gjøre å forstå arbeidet til Løkke i denne sammenheng.

Likevel er det ikke til å komme bort ifra det som BDB sa om at verden ikke kommer iorden før forholdene mellom menneskene er i orden. Forholdet mellom kjønnene er i så måte meget viktig og grunnleggende for alt annet. Til sjuende og sist handler derfor også om bevissthetsvekst.

Samtidig som debatten omkring genteknologi diskuteres i de vitenskapelige kretser, i det politiske miljø og blant folk flest, forgår det en prosess innen legevitenskapen som vi på nåværende tidspunkt knapt kan forestille oss rekkevidden av.

Langt mindre konsekvensene av om ikke problemstillingene drøftes på den vanlige mann og kvinnes premisser.

Problemstillinger som er kompliserte for de fleste, og som neppe vil avta i den nærmeste fremtid.

Et av spørsmålene som vil ha avgjørende betydning i tiden fremover, er i hvilken grad vi skal tillate forskning på levende celler og organismer. Et annet er i hvilken grad vi skal tillate genmanipulering av disse og på hvilket nivå man eventuelt skal avbryte denne form for eksperimentering av det vi kjenner som det levende liv.

Fordeler og ulemper med genmanipulering må kunne debatteres på et bredest mulig grunnlag, slik at enhver er i stand til å danne seg en formening omkring problematikken. Det må ikke bli slik at genteknologien oppfattes som et nødvendig onde, og at man derav aksepterer nær sagt alt den måtte påberope sg av vitenskapelige fremskritt.

I dagens teknologiserte verden blir man stadig stilt overfor nye muligheter og valg, som den enkelte skal ta stilling til i forbindelse med genteknologiens fremstøt innen forskning og helse.

Det er nå klart at man er i stand til å avgjøre på et tidlig stadium i svangerskapet barnets helse og eventulle legning. Dette vil for mange innebære vanskelige avgjørelser som vil bli knyttet direkte til moralske verdier og normer som vi omgir oss med.

I det øyeblikk det enkelte individs eksistens er avhengig av hva man oppfatter som uheldige omstendigheter, eller det som man gjerne forbinder med et ideal, er jeg redd for at den menneskelige utvikling befinner seg i en blindgate.

Hva er det egentlig som forårsaker denne idealiseringen av bestemte egenskaper og som danner grunnlag for at disse dominerer på nær sagt alle områder i det moderne samfunn?

Er det slik at vi påvirkes i en bestemt retning?_Eller er det et mønster som ligger ndfelt i det som er vår idealistiske natur?

Til alle tider i menneskets historie har man forsøkt å tilnærme seg noe av det guddommelige i menneskets natur. Men der man i tidligere tider avfant seg med det individuelle mangfold, er man i den senere tid i ferd med å innta en holdning som er basert på et bestemt menneskelig ideal. Et mennesksyn som gir grobunn for et bestemt menneskebilde og som ikke kan innramme mennesket i et helhetlig bilde – med alle de ulikheter som vi alle er en del av – vil skape uholdbare tilstander i vårt syn på menneskeheten. Jeg vil gå så langt som tl å si at hele vår eksistens er underlagt vår fremtidige forskning innen genteknologi. Og at vi derfor må stille grunnleggende retningslinjer til omfanget av denne, samt praktisering av genmanipulering av levende celler og organismer.

Det bør ikke herske noen tvil vedrørende genteknologiens muligheter i den videre forskning. Dens avgjørende betydning vil i mange tilfeller dominere fullstendig utviklingen innen det vitenskapelige miljø. Og da i særdeleshet den forskning som innbefatter det vi kjenner som genmanipulering.

Samfunnsliv på internett

Ved Dag Ove Johansen

Arbeidet med å legge ut Samfunnsliv på internett fortsetter selv om jeg nå også er blitt red. av papirutgaven fra

For hvert nytt nummer som legges ut på internett, annonserer jeg det under Telenors hovedside Kvasir, som er en slags katalog over alt som legges ut på nettet i Norge og resten av Norden. Av og til annonserer jeg utgaven som helhet, men vanligvis annonserer jeg med et par utvalgte artikler fra det nyeste nummeret av Samfunnsliv som kan være av særlig interesse for folk. Denne annonsen legges nesten umiddelbart ut på en midlertidig side som kalles "Innkommende" hos Telenor. Annonsen for Samfunnsliv-artikkelen legges samtidig ut på en side Telenor kaller "30 siste", altså de 30 siste innkommende sider. Slik blir alle som sjekker opp disse to sidene "Innkommende" og "30 siste" gjort oppmerksomme på det nye stoffet i Samfunnslivs siste nummer. Alt dette er gratis, det er jo bare tellerskrittene mens jeg er påkoplet nettet som ruller av gårde, men med lokaltakst er ikke dette så kostbart (ca. kr. 10,- pr. time).

Fra Møre-Nytt har jeg fått opplysninger om at Samfunnsliv er lagret elektronisk på data siden nr. 1-1993. Planen er å legge ut også disse utgavene frem til og med 1996-utgavene. Saken er jo den at Samfunnslivs internettutgave kom ut med sitt første nummer med nr. 2 i januar 1997, slik at årgangene f.o.m. 1993 mangler. Dette betydde et økende behov for lagringskapasitet for Samfunnsliv, noe som har ført til at jeg har fått tildelt plass på to nye internett-servere(datamaskiner) i USA. Dette er en gratis tjeneste, slik at vi unngår pengebruk i denne sammenhengen.

Man blir automatisk ført over til den nye serveren i USA og Samfunnsliv. Hvis folk ønsker å ha den direkte adressen til Samfunnsliv på denne serveren i USA, er adressen

Velkommen til Samfunnsliv på nettet! Ta et besøk til en tidløs avis!