Vi er takknemlige for alt stoff som blir tilsendt Samfunnsliv, både egne innlegg, avisutklipp, bildestoff m.m. Men jeg vil oppfordre flest mulig til å skrive elektronisk i tiden fremover, dvs. bruke PC og sende tekst til Samfunnsliv via e-mail eller lagret på diskett.

Det er kanskje mulig for folk som ikke eier PC å få evt. bekjente eller venner til å hjelpe dem med å overføre fra maskinskrevet tekst(vanlig skrivemaskin) eller håndskrevne manus til PC.

Når det gjelder avisutklipp fra aviser, tidsskrifter eller magasiner, kan selvfølgelig også dette overføres til PC via en skanner eller ved at man skriver det av selv til PC. Mange aviser, tidsskrifter og magasiner har allerede egne Internettutgaver slik at teksten finnes der og kan hentes inn elektronisk via nettet og sendes videre til Samfunnsliv og trykkeriet hos Møre-Nytt. Alt dette vil lette avisarbeidet betraktelig. På forhånd takk til alle trofaste bidragsytere.

Totalitetsøkonomien er

et grunnlag for

menneskeverdig

samfunnsliv

14. Hvilke midler fører frem til materiell frigjørelse?

Vi så foran at den logiske og naturlige konsekvens av alle menneskenes videnskapelige og tekniske fremskritt når man så utviklingen i perspektiv, måtte være fallende priser mot nullpris og den materielle frigjørelse. Man ville da være nådd frem til den utviklingsfase som bibelen peker på: tiden da menneskene ikke lenger skal kjøpe og selge, tiden da pengene har overflødiggjort seg selv. Denne vil kunne nåes ved gjennomførelse av Totalitetsøkonomien.

Vi skal nedenfor se de generelle punkter som naturnødvendig må føre til det forønskede resultat.

Dette er menneskenes store felles interesse. Menneskenes viktigste levnetsfornødenhet vann og luft koster intet. Det er overflod av det. Målet er at det blir like lett og enkelt for menneskene å skaffe seg de øvrige livsfornødenheter som de nu skaffer seg vann.

b) Totalitetsøkonomiens nødvendige grunnlag er den statistiske fullstendige oversikt over menneskenes behov, deres forbruk og konsum på den ene side og på den annen side tilsvarende oversikt over de enkelte lands og hele jordens produksjon av de forskjellige levnetsmidler.

Utgangspunktet blir en oversikt over menneskenes konsum idag. Det må deretter være gjenstand for vurdering det behov menneskene videre har. Dette behov er egentlig nærmest ubegrenset. Utenom det absolutt nødvendige behov har vi det vi kaller mer eller mindre grad luksus. Men det som er luksus idag er blitt en nødvendighetsartikkel imorgen.Tenk også på de mange ting som menneskene ønsker seg bedre enn de har dem idag: jeg nevner boliger, kommunikasjoner, skoler, sanitære forbedringer osv. osv., et endeløst felt for øket behov. Behovet er såldes fremadskridende og må være gjenstand for en bevegelig verdsettelse.

c) Produksjonsstatistikken måtte ikke alene omfatte hva der idag produseres på de forskjellige steder, men også en statistisk oversikt over de råstoffkilder som man idag kjenner og har til rådighet.

Kan Nasjonenes Forbunds kostbare administrasjon i Genéve ikke brukes til annet, så ville den iallfall på det statistiske område kunne gjøre nytte for seg, om den tok denne sak opp.

d)Totalitetsøkonomiens videre grunnlag vil være samfunnsregnskapet, eller driftsregnskapet for menneskenes produksjon og konsum, i forbindelse med samfunnsregnskapets balansekonto eller status. Dette samfunnsregnskap angir den matematiske lovmessige sammenheng i den menneskelige pengeøkonomi.

Et slikt samfunnsregnskap eksisterer idag ikke i verden. Og dog er det det enkle lovmessige grunnlag for enhver objektiv samfunnsøkonomi, som hittil all verdens sosial- og statsøkonomer ikke har kunnet skaffe. Vi skal senere se dets generelle innhold, og de konsekvenser der kan utledes av det.

e) På basis av de statistiske oppgaver og samfunnsregnskapet vil man kunne skaffe en grunnleggende oversikt over produksjon og konsum i verden i dag. Man vil der av de enkelte lands driftsregnskap, vi kan gjerne også kalle det husholdningsregnskap, kunne se hvilke faktorer er bestemmende for de produserte varers priser, man vil også ha det bokholderimessige grunnlag for tallmessig bedømmelse av hvilket land er billige eller kostbare levesteder. Man vil likeledes av forskjellige lands regnskaper kunne istandbringe driftsregnskaper for de forskjellige slags livsfornødenheter, skaffe seg sikker oppgave over hvor betingelsene er til stede for den mest mulig rasjonelle fremstilling av hver av disse.

f) Man vil herunder snart komme til klarhet over at verden er "liten" og at fellesinteressen i verden er av avgjørende faktor, som ikke lenger kan oversees. Det enkelte land kan ikke være seg selv nok. Arbeidsdelingen og differensieringen er der og må utnyttes og utvides. Det ene land er så vel i sin produksjon som i sitt forbruk avhengig av andre land. Kommunikasjonene er stadig bedret og må utnyttes deretter. Nu spiser vi om våren i Norge epler som er vokst på New Zealand. Nu sender vi trådløse telegrammer rundt hele jorden for varebestillinger, omtrent som man i byene telefonerer etter varer hos kjøpmannen. Og likesom man før sa: Visergutten kommer straks, så sier man nu at det hurtiggående spesialskip på få dager skal være fremme med varene! Vår skjebne er "sosialisert" og "internasjonalisert", hele verden har fellesinteresser. Et varelager i England, Belgien eller Tyskland er for oss like godt som et varelager i Bergen eller Oslo.

Etterhvert vil man være kommet så langt, og den teknisk-videnskapelige rasjonalisering er således gjennomført på totalitetøkonomiens område, at de forskjellige livsfornødenheter blir masseprodusert på de steder i verden hvor betingelsene for den beste og billigste fremstilling er til stede, hensett til vedkommende konsumpsjonssted.

(Den bransjesammenslutningstendens man delvis allerede har innen og mellom de enkelte land er i seg selv teknisk sett en riktig begynnelse til rasjonell ordning. Det er "bare" formålet for sammenslutningen idag, nemlig høyest mulig pris og profitt, som er feil).

g) Det er for en rasjonell produksjon gitt at de administrative "geografiske" grenser mellom landene må opphøre, hva råstoffer og vareproduksjon og konsumpsjon angår. Tollgrenser må rives ned, frihandelen gjennomføres i hele verden. Dette vil også føre med seg felles internasjonal mynt, og etter hvert gjennomført bransjestyre med selvstyre. Det er arbeidsdelingens prinsipp og spesialiseringen som kjennetegner vår tid.Skal produksjonen kunne rasjonaliseres og hensiktsmessig fordeles, må sakkyndigheten og det personlige initiativ og ansvar over alt få komme til sin rett.

Tendensen i verden går i det siste tiår i motsatt retning av hva foran er angitt. Menneskene lukker landegrensene til, enhver stat ønsker å være seg selv nok, og bli mest mulig selvhjulpen hva de nødvendige livsfornødenheter angår. Resultatet av dette livssyn kan vi se av at verdenshandelen i det nevnte tidsrom er blitt redusert til 1/3 av sin tidligere størrelse.

Denne utvikling er objektivt sett idag helt naturstridig og uhensiktsmessig og har kun kunnet finne sted som følge av de feilaktige idealer og skjeve livssyn som preger vår tids ledende "politiske statsmenn", og som bunner i at hvert enkelt folk innbiller seg fremdeles å leve i mangelenes tid og således ha motsatte interesser av alle andre nasjoner. Idag lever vi imidlertid i overflodens tid og har felles interesser med alle verdens mennesker.

Når den syntetiske produksjonsfremstilling av luften og vannets elementer er gjennomført og kvalitativt står på høyde med organisk fremstillete livsfornødenheter, vil dagens splendid isolasjon av hvert enkelt folk kunne høres, fordi dette da vil rasjonalisere produksjonslivet og spare transportomkostninger og lette menneskenes strev. – Men foreløbig har det lange utsikter med å nå så langt, selv om vi nok engang kommer dithen. Til så er skjedd må da de enkelte nasjoner samarbeide som foran angitt.

h)Alle disse ting vil nødvendiggjøres for gjennomførelse av en øket produktivitet med avtagende arbeidstid, så den voksende menneskehet alltid likevel har rikelig med livsfornødenheter, men for å oppnå den billigst mulige pris (henimot nullpris), så vil også en gjennomført dekapitalisasjon med organisasjon av et lønnsomt prisfall allevegne i samfunnet og verden måtte gjennomføres. Dekapitalisasjonens vesen og virkemåte skal vi senere se. Den avskaffer "kapitalismen".

i) Men dekapitaliseringen på det økonomiske område henger igjen nøye sammen med en nødvendig decentralisasjon på det sosiale område, – til fordel for det førnevnte bransjestyre. Bransjestyre er en nødvendig forutsetning for totalitetsøkonomiens gjennomførelse. Det vil igjen bl.a. kreve avvikling av den stadig voksende sentraliserte politiske statsinstitusjon, som erstattes av en ganske enkel upolitisk sentralorganisasjon, hvis fornemste oppgave vil være å vareta "helhetens", det samlede samfunns interesser, våre fellesinteresser. Staten og kommunene, med samt deres budgetter må altså likvideres og avvikles. Skatteligning i sin nuværende form må opphøre. Man må erkjenne at produktene, realverdiene er de grunnleggende for enhver fellesøkonomi, og at denne ikke kan baseres på skattlegning av skinnverdier, slik som nu stadig skjer. Fellesøkonomien må bygges på produksjonslivets faktiske produksjonsoverskudd. Man må komme over til også i det kollektive liv å disponere "privat", – altså slik privatmannen gjør i sin private bedrift.

k) Alle disse nevnte konsekvenser og nødvendige foranstaltninger vil tre tydelig og logisk frem når man studerer det generelle samfunnsregnskap og på bakgrunn av den psykologiske innsikt i og forståelse av menneskenes forhold til sine symboler, pengeinstitusjoner og stat. Vi skal senere noe mere i detalj se dette. Og samfunnsregnskapet gir også direkte anvisning på hvordan og hvorfor retning "nullpris" nåes ved de angitte foranstaltninger. Men totalitetsøkonomien vil også kreve som nødvendig forutsetning en ny mentalitet. All politisk økonomi må således opphøre, og den rene eksakte, reale økonomi settes i steden. Pengene må igjen bli fungible midler. Der vil videre trenges en ny vurdering, så realverdien settes over skinnverdien, menneskeverdien over pengeverdien og således at det av Kristus anviste gjensidighets- og tjener-system blir rådende mellom menneskene.

Og hele forutsetningen for at menneskene idag dekker den nuværende produksjon, nemlig å tjene penger på sine medmennesker må i støpeskjeen. En ny ånd må bli den herskende i samfunnslivet: erkjennelsen av å arbeide i fellesskap og for hverandre, må gjennomtrenge menneskene. Følelsen må bli sterk av at de ytelser det enkelte individ mottar i så stor overdådighet fra alle verdens mennesker, er overveldende i sammenligning med den ørlille små gjenydelse jeg som enkeltindivid kan gi igjen. Men hele denne følelse må få meg til å gjøre mine ydelser store, og mine fordringer små. Vi må ikke måle med trange mål! Det er betingelsen og vilkåret for å få del i overfloden og det godt stoppete og overfylte mål.

1) Det nye verdensbillede vil, båret av menneskenes erkjente fellesinteresse føre til menneskenes materielle frigjørelse. Motsetningsforholdet mellom varemengder og priser vil bortfalle.

Alle mennesker vil få nytte sin rett til arbeid. Men arbeidstiden vil kunne innskrenkes til en brøkdel av de åtte timers daglige arbeid som menneskene nu har, eller menneskene vil kunne arbeide på skift f.eks. i tre måneder og ha fri de tre neste. Istedenfor alle nu er organisert mot alle, krever totalitetsøkonomien alle organisert for alle. Proletarfilosofien, som Karl Marx var far til, blir en saga bare. Særinteressen hos det enkelte individ vil falle sammen med fellesinteressen. Menneskene vil ha erkjent og lært å praktisere at "alles vel er mitt vel, og mitt vel er alles vel. Hva kan jeg gjøre for deg." Totalitetsøkonomien markerer helhetens, samfunnsfellesskapets evangelium. Det er en sådan gjennomgripende nyorientering verdens skjebne avhenger av.

Nærmere omtale av de viktigste springende punkter, som den nye vurdering, samfunnsregnskapet, dekapitalisasjon og desentralisasjon vil skje i det følgende.

Ikkje berre all pugginga var gale ved den gamle skulen. Sjølve læringa tok galt utgangspunkt. M.a.o. pedagogikken var på villspor.

Prof. Martin Strømnes sa det slik: "Skal du gje opplæring om landbruk så må du ikkje starte med kua, kor mange magar den har, at den er jortardyr, at der er mange raser, der er gode mjølkekyr og dårlege mjølkekyr osv. Du skal starte med den årlege rundgangen hjå bonden. Fyrst høyet inn på låven, så fôret ned til kua, så gjødselen ned i gjødselbingen, så gjødselen ut på markane og åkrane. Så sluttar ringen ved at fôret antan frå låven eller siloen, blir gitt dyra som fôr og vi får mjølk.

Dei unge kan teikne og forklare alt ettersom dei lærer. Ikkje detaljane før ein har lært den livande heilheita. Dyr, fisk og fuglar må setjast inn i sitt livande miljø og opplæringa må skje, ikkje på grunnlag av detaljane, men på grunnlag av dynamikken, den som omsluttar detaljane. Det er gal opplæring å lære om hummarkloa, før ein har lært om hummaren, sett inn i sitt rette element.

Strømnes lærte også elevane å teikne det levande miljøet som borna voks opp i. Fyrst nærmiljøet så vidare og vidare ettersom barnet lærte eit større og større miljø å kjenne.

Mennesket er frå byrjinga ein heilheitsskapning, eit heilheitsvesen. Fyrst heilheita, så detaljane. Fyrst A-en, så B-en, så C-en sa dei i gamleskulen. "Nei", sa Strømnes. "Fyrst ei setning med ei lettskyneleg meining i, så detaljane i den meiningsfylte setninga. Det gir ein ny pedagogikk og didaktikk.

Mangt kunne skrivast om dette. Divere maktar eg ikkje no å skrive meir enn ein liten time i gongen.

Martin Strømnes flytte frå Volda til Lærarhøgskulen iTrondheim. Der vart han stansa av Trondheim skulestyre fordi han ikkje kunne bruke kven som helst lærar som assistent i arbeidet sitt. Assistentane måtte ha syn og sans for det heilheitssynet han bygde på. Assistentane kunne han ikkje sjølv få velje. Så flytte han utanlands. Her i Norge gjekk arbeidet hans i stå og mannen er gløymd. Lenge leve hummarkloa.

Denne beretning må bli som jeg husker det fra samtaler med ham og andre av hans nære venner, i sene nattetimer, gjerne etter hans foredrag i Fredrikstad og Moss.

Begivenhetenes rekkefølge er neppe helt korrekte, det er nok tidspunktene heller ikke. Men de faktiske forhold er riktige og det må vel her være det vesentligste. Det er jo allerede (!) to generasjoner og ennå mere, siden disse begivenheter fant sted. Det er for meg på tide at de blir nedtegnet – selv om andre har gjort det samme fra sitt datidige utgangspunkt.

I 1908 skrev han sin "henvendelse til Kongen", hvor han påviste at ikke alt sto så bra til i kongeriket, p.g.a. manglende psykologisk, biologisk og sosiologisk tenkning og at kirken holdt seg til en foreldet teologi. Det kommer tydelig frem at han var opplært og påvirket av sin far. Denne hadde sin etterutdannelse fra det teologiske fakultet ved Universitetet i Giesen, Tyskland, hvor det den gang dosertes verdens frieste teologi (altså Luthers). Han ble da heller aldri mer enn domprost i vårt konservative teologiske milljø. Dybwad Brochmann, fortalte at han sammen med sin far hadde deltatt i en gudstjenste i slottskapellet. Da de etterpå gikk over slottsplassen, hadde hans far ristet på hodet og utbrudt: "Ja, skal dette være Kristendom, så fri og forbarme oss!" Ikke noe å undres over at han aldri ble biskop. Dybwad Brochmann var nok også påvirket av Christian Michelsen, denne frie handlekraftige storskipsrederen, som hadde ledet Karlstad-forhandlingene i 1905 og fredelig oppnådd Norges adskillelse fra Sverige. Christian Michelsen ble forresten "satt utenfor" av Vestlandsfaen – venstre.

Janteloven igjen! De var fråhaldsfolk, målfolk – og kristne (Chr. M. var religiøs) og de var mange. Så fortjente de nå den frihet han hadde skaffet dem?? Han var forresten selv ikke sikker på om Norges folk var modent nok til å administrere denne friheten. Han var heller ikke sikker på at et kongedømme virkelig var det beste for et "nyfødt folk", men han utførte folkets ønske og vilje.

Dybwad Brochmann hadde etter sin middelskoleeksamen, som den gang ga meget solide kunskaper, fulgt sin store lidenskap, vekster – bios, og tatt en full gartner utdannelse i Tyskland (her kunne den da ikke fås). Han hadde da bak seg et omfattende egenstudium av filosofi, tenkere, sosiologi og det nye: psykologi. Ja, det fortsatte han med hele livet. Ja S. Gunnar Larsen, som formann i Kristiania arbeiderforening, til å holde foredrag med etterfølgende diskusjon. Dybwad Brochmann hadde en enorm viten, en ufattelig grad av kombinasjonsevne og en genial bredde i sine tankebaner. Han holdt da også etter hvert foredrag, faktisk over hele landet og tilhørerne var utallige. Og han skrev bøker som ble solgt for å skaffe kroner til familie og videre opptreden. Det er bare ett ord som er dekkende for han, hans arbeide og hans vitenskap: Genial!

Dybwad Brochmann hadde også en utdannelse i økonomi og handelsfag, var salgssjef for et firma i Grimstad og i 1914 økonomisjef for en fabrikk i Sandefjord. Der fant han gjennom si statistikk at den høsten ville utgiftene overstige inntektene. Dette skyldtes ikke noe ved ledelse og produksjon, men internasjonale forhold (han tydet det som krig). Ledelsen ville ikke tro på hans prognose, så han sa opp stillingen. Han hadde studert Karl Marx og var fortrolig med dennes lære om kapital, renter og den derav oppskrudde spiral som måtte brekke av egen overtyngde og gi revolusjon eller krig. Han hadde selvsagt også studert Silvo Gesell og de fleste andre økonomiske tenkere og teoretikere. Så hadde han "fått inn med morsmelken" Israels historie og festet seg ved begivenheten i Sinai-ørkenen: gullkalven og oppreisningen av Slangen, borgerkrigen som fulgte og Moses oppgjør med Aron (presteskapet = Levi stamme). Han kjente det gamle Israels avskrivningssystem (Jubelårssystemet), og selvsagt at jødene, Judas stamme, aldri tok renter av pengelån til andre av stammen. Likeså selvfølgelig så han realiteten bak Jesu utsagn, utsagn om myten med Keiserens billede. Han fant at statens inntekter basert på skatter og avgifter ikke ga noe riktig billede av nasjonens produktivitet, produksjonens balanse eller fordel, ingen av fellesgodene. Så han skapte helhetsøkonomien og samfunnsregnskapet. Dette var nytt og epokeskapende. Han ville forelegge det for Universitetets økonomiske fakultet (det eksisterte i en årrekke og førte til en cand. øcon. tittel). Men nei takk – der lukket man døren igjen – dette var universitet og han var ikke akademiker! Ingen profet i Det Hellige Land! Ibsens: "kompakte majoritet" igjen.

Meget av hans forskning måtte henregnes under begrepet filosofi – og han var så absolutt åndelig beslektet med de store tenkere og filosofer. Så han gikk altså til Universitetets filosofiske institutt, men ingen åpen dør der, han var ikke stueren, han var autodidakt – ikke akademiker. Han henvendte seg til det teologiske faktultet. Hans forskning var så absolutt rettet mot bibelen. Jesus virksomhet og menneskets religiøse drift. Men resultatet var det samme, selv om en professor der beholdt et årelangt godt forhold til ham.

Nei, Universitetet har nok ennå ikke noen avdeling for universalitet! Nå, bare fakulteter, sektortenkning og hva han betegnet som "paddeperspektiv".

Hvorfor rekker så enkelte vitenskaper ut og får sine resultater drøftet, tatt alvorlig o.s.v. nasjonalt så vel som rundt i verden? "Very simple, my dear Watson, de behøver ikke "i embeds medfør" å grave grunnen vekk under, eller angripe Staten ved politikere og byråkratene, og Kirken ved kleresiet og de troende og begge med sine psykopater. Disse passkontrollstasjoner utstyrt med lover, makt, geværer og kors, slipper pliktmessig aldri inn Dybwad Brochmann igjennom nei! Men, Johannes herlige. "Der er et som lyser over loven". "Jeg så en ny Himmel og en ny Jord og di "ting" som var di "første" var veket bort". Så han dette Epoke skiftet?

Så døde Chr. M’s sønn, bare noen og tyve år gammel. Han sørget og hadde nå ingen å overlate sitt store rederi til. Han solgte ut det hele, satte pengene i et fond som skulle bekoste dirften av et institutt som skulle bære hans navn. Dette ble grunnstenen til Bergen Universitet. Det skulle blant annet beskjeftige seg med samfunn og historie. Dybwad Brochmanns venner foreslo ham å gå til Michelsen om muligheten for å få en lærestol eller en forskerstilling ved instituttet. Men Michelsen hadde overlatt all ledelse der til et styre. Han ga imidlertid Dybwad Brochmann en meget solid anbefaling til styret.Han var storsinnet, Chr. Michelsen, Dybwad Brochmann hadde jo kraftig og avslørende analysert Fedrelandslaget, som blant annet Fridtjof Nansen og han hadde vært to av stifterne av. Dette skulle f.x. ta opp Venstres forlatte linje om "mest mulig makt lengst mulig ut til folkets hender", men ble etter hvert noe helt annet. Så Dybwad Brochmann gikk til styret. Men nei takk, han var autodidakt, de var høytstående akademikere. Dørens smeltes igjen. Sic!!

Så– for å få hans tanker og hans vitenskap ut, dannet vi i 1933 Samfunnspartiet. Dybwad Brochmann ble innvalgt fra Bergen med flere stemmer på landsbasis bak seg enn noen annen representant. Så satt han der som "vaktbikkje" og tordnet og belærte i tre år. Han kom blant annet med den forutsigelsen at tyskerne nok snart ville "kreve" Bryggen = Hanseatenes broholde i landet, på dagen fire år før det virkelig skjedde. Men dette hører til en annen del av historien.

Da krigen i Norge var over, den tyske besettelsen et faktum og Quisling hadde overtatt, (legg merke til: det var en besettelse ikke en okkupasjon – en vesensforskjell i følge Haag-konvensjonene for krigføring. (Jo da, det finnes overenskomster der også, bare at de regelmessig brytes), stanset Dybwad Brochmann Samfunnsliv for ikke å bli tvunget til å måtte trykke nazistiske eller tyske tekster, og det kom ikke ut i besettelsestiden.

Da den så tok slutt i 1945, og avisen igjen kunne komme ut, nektet typografene å trykke den. Påskuddet var at den – vi – representerte nazisme, men bak sto LO som lydige redskaper for regjeringen, sosialistene, politikerne som fryktet D.B’s omskapende politikkfientlige sosiologi. Det var da A/S Samfunnstrykk ble dannet for at vi selv skulle kunne trykke og gi ut avis og skrifter. (S. Gunnar Larssen o.a.).

Krigen kom, tysk besettelse og krigen tok slutt. Dybwad Brochmann ble skrikende urettferdig stillet for herredsretten på Voss, anklaget for landssvik. Han skrev da til noen prester han kjente. Han hadde satt opp tyve punkter over sine handlinger: er dette kristendom eller er det noe annet? Jeg fikk anledning til å kopiere skrivet og sendte det til samtlige prester jeg kunne oppdrive i Østfold også med bønn om svar og hjelp. Der kom to –2 svar til Dybwad Brochmann, det ene fra en pensjonert prest som for så vidt var positiv nok, men for gammel til å vitne. Det andre fra en yngre som ikke kunne ta stilling i slike (quasi-) teologiske spørsmål. Kirken lukket sine tunge eikedører for en person som virkelig trengte hjelp på evangelienes grunn. Sic! Den gikk ennå en gang makthavernes ærend og overlot Kjætteren til bålet!

Vi tok ikke rettssaken på Voss så alt for alvorlig, forresten uansett dommen (frifunnet regnet vi ikke med), ville Dybwad Brochmann anke til lagmannsretten (i Bergen, hvor dyktige advokater og flere betydningsfulle vitner ville være til disposisjon). Men – dommen ble presset rett til høyesterett – og – den dømte – som alltid slik det passet den sittende regjering, – og – stadfestet dommen. Privat korrespondanse ble beslaglagt og han måtte ikke drive offentlig virksomhet. Han som hadde satt inn all sin styrke og all sin genialitet til beste for det norske folk. Dette kunne han ikke leve med, det brøt ham ned, han ble syk og levet ikke lenge etter dette. Dommen var og er hårreisende urettferdig, og så stor synd at familien hele tiden har motsatt seg at saken ble gjenopptatt.

Slik ble den siste døren lukket for Norges siste geniale mann! Men det er flere forhold å ta frem. ISverige hadde lektor Lindwall fått utgitt en av hans bøker, og ville få utgitt flere. Han tok kontakt med forlaget Bonniers avdeling: "Natur och Kultur". Etter å ha forelagt forlagssjefen der en del av Dybwad Brochmanns skrifter, erklærte han seg beredt til å gi ut minst en bok og ba at Dybwad Brochmann kom til Stockholm for å diskutere saken og bli enige om en kontrakt. Dybwad Brochmann ble begeistret. Endelig!

Han dro til Bonniers i Skarprättargatan, men sjefen kunne desvärre inte ta emot, om han ville komme tilbake dagen etter? Han kom – men sjefen var "fråvarande" minst en väcka! Tung reise! En dør til smelt igjen og Lundwall kunne nok ikke gjøre noe til eller fra.

Så dukket det opp i verdenspressen, at den svenske industrikaksen Wenner-Green, (Elektrolux og andre industriforetak), var ute og etterlyste noe annet enn tilfeldig politisk styring og noe bedre enn skattesystemet til fellesutgiftene. Han hadde søkt skatteasyl i Mexico. Dybwad Brochmann fikk "konkurransebetingelsene og skrev en avhandling over emnet (offentliggjort i Sosiologisk Tidsskrift nr. 11, dette ga han selv ut), og sendte det til Cats – en kjent amerikansk sosiolog, som var chairman i bedømmelsespanelet. Det kom snart svar fra dr. Cats. Han var overbegeistret og mente "konkurransen" bare kunne avblåses, dette var løsningen, logisk, praktisk og uimotsigelig. Dybwad Brochmann ble henrykt, endelig skulle hans vitenskapelige resultater bli tatt på alvor internasjonalt!

Men så skjedde det ikke noe mer. En henvendelse til dr. Cats ga intet svar og en annen ble tildelt prisen!

Hva skjedde i disse to tilfellene? "Bak kulissene"? Det er lett å gjette. Det var nok "Det Kongelige Norske Arbeiderparti" (B.D’s betegnelse) som via sine internasjonale lojale forbindelser utpekte ham som en farlig og "persona non grata". Selv om han ikke var politiker, var han en politisk farlig mann med sin biologiske sosiologi. Ja, så grundig er den blitt fortrykket at den nå lever kun som en drøm hos en del outsidere.

I 1939 hadde Irene Harrand gitt ut sin bok; "Sein Kampf", hvor hun avslørte Hitlers løgner og feiltagelser, f.x. i hans bok "Mein Kampf". Dybwad Brochmann og bevegelsen rundt ham var meget godt orientert om Nazismen, dels gjennom O.B. Øyes årvåkne iakttagelsesevne og gode forbindelser og gjennom "Left Bookclub Edition" Aneurien Bevan forlag (senere premierminister for Labour). Selv fikk jeg bøkene fra det forlaget f.x. Durant (Ungarn): "I was Hitlers Prisoner", Genivè de Tabei: "Blockmail or War?" o.a., fra en kvinnelig australsk lege via en styrmannsvenn i Wilhelmsens rederi (forresten høyt dekorert under krigen som kaptein). Dybwad Brochmann inviterte henne til Norge, hun kom og holdt foredrag i Oslo – og vakte oppsikt. Hun inviterte da Dybwad Brochmann å komme til Wien og holde returforedrag om sin sosiologi. Det gjorde han. Men venner med gode forbindelser advarte han mot å reise gjennom Tyskland, han risikerte i høy grad å bli kidnappet og puttet i konsentrasjonsleir, forsvunnet i taushet. Døren lukket. Han reiste gjennom Frankrike og Sveits begge veier.

Hans ene datter var journalist, skrev godt og hadde tilgang til flere avisers spalter og hun hadde gått i sin fars skole.Han gikk ut fra henne som en av lederne av bevegelsen når han selv ble borte. Slik ble det ikke, hun "forlot sin far" og ofret seg for hus og mann og barn. Hun så i sin far den mann som hadde bedratt og forlatt hennes mor. Dette kom fram da jeg oppsøkte henne for å få familiens tillatelse til å søke saken mot hennes far gjenopptatt. Dette må ha gitt D.B. et dypt sår. Han skulle ha kunne si som Claes Gill så trist uttrykte det i et dikt; "Det mangler meg intet til ledelsens Fullbrakt! Uten en fuktet svamp".

I sine siste år hadde Dybwad Brochmann en intelligent og dyktig sekretær. Da hans Ånd og hans energiforråd hadde forlatt puppen, soma, erklærte hun vidt og bredt at hun var den som absolutt forsto hans forskning og hans arbeide. Vi andre kunne rolig legge hendene i fanget – hun skulle spre hans budskap ut over landet og ut i verden. Vi var meget imponert og takknemlige for en slik innsatsvilje, et slikt lokomotiv for vår "hellige sak". Vi ventet i spenning på innsatsen og sto klare til å hjelpte til med de små midler og muligheter vi rådde over. Slik var situasjonen i -56 og – slik er den ennå. Sic!

Det er noen få ord som står frem hvor det gjelder Dybwad Brochmann: det er takknemlighet, respekt og beundring. Han representerte en kraft, et skarpsyn og en skapende kontrollert fantasi, i sin vitenskap så vel som i sin opptreden, som knapt har sitt sidestykke noe som helst sted i Norge som ellers i verden.

Og – det var lett å forutsi – hans biologiske vitenskap vil komme til å være absolutt sentral i Vannmannens lyse Epoke når de gjenlevende mennesker skal ta fatt på å bygge opp et nytt livsgrunnlag. Der vil det ikke være noen dører å lukke!

Så vidt jeg kan se doseres ikke Dybwad Brochmanns vitenskapelige slutninger noe sted, ikke her, ikke andre steder, selv om det finnes et brevkurs om hans lære. Tenk over:han flyttet vår erkjennelses grenser mange mil! Han avdekket Lovene for menneskesamfunnet, klarla det kollektive driftsområdet, grov grunnen vekk under styrings-, regjerings overtroen, plasserte bastalt religionen der den hører hjemme og skapte helhets-samfunnsregnskapet.

Han hadde en del forslag å foreslå vedtatt av Stortinget – ble regelmessig nedstemt, 149 mot 1. Nå, det forekom 148 mot 2 når representanten Førre stemte med. Han var omtrent den eneste som sto på talerstolen uten manuskript.

Han var virkelig en av verdens klareste og største Tenkere. Det har ikke eksistert noen liknende siden Jesus virket, denne guddommelige inspirerte, som han i beskjedenhet bygget hele sitt arbeide på.

Under sommerstevnet på Årvoll Gård 1999 ble det under gruppearbeidene fremlagt en del interessante synspunkt på hvordan avisen skal drives og hva den skal inneholde når vi nå går inn i år 2000. Som redaktør håpet jeg på mange innlegg angående dette i de etterfølgende avisene.Hittil er det bare kommet ett eneste innlegg fra Gunnar R. Hagen, som står trykket på debattsiden. Hagen har satt klare grenser for hvordan han mener avisen skal være.

  Det må vel ikke herske tvil om at Samfunnslivs fundament skal bygge på Brochmanns tanker og ideer også i tiårene som kommer. Hovedfokus må kunne plasseres på bl.a. de tre viktigste psykiske driftene BDB nevner:de religiøse, den midtpunktsøkende og den økonomiske drift. det er innenfor disse hovedområdene man finner forklaringen på vår tids og tidligere tiders kriser. Det er riktig som Hagen påpeker at den rådende økologiske ubalansen er et resultat av mental, sosial og økonomisk uvitenhet.

  Stofftilgangen til avisen er ikke stor. Derfor har redaktøren i stor grad benyttet seg av det som er tilsendt, med noen få unntak. I tillegg til tilsendt egenprodusert stoff kommer det også utklipp fra aviser og tidsskrifter. Her var Anders Ryste som redaktør meget flink til å komme med kommentarer når disse ble trykket. Det er her undertegnende har problemer med å få tiden til å rekke. Derfor hadde jeg ønsket at de som sender utklipp i størst mulig grad selv skriver en kort kommentar til avisutklippet sett i lys av BDB og nyorienteringen.

  I og med at vi nå nærmer oss år 2000, feilaktig beskrevet i omtrent alle medier som en overgang til et nytt århundre og et nytt årtusen, flommer mange av disse samme medier over av dommedagsstoff av mer eller mindre okkult karakter. Samfunnsliv har heller ikke vært fri for denne type stoff, men det er viktig å understreke BDBs avklaring om bl.a. de religiøse drifters betydning i denne sammenheng.

  Samfunnsliv må i størst mulig grad bestrebe seg på å være en annerledes avis i annerledeslandet – selv om Norge etter hvert blir mer og mer preget av tyngende EU-tankegods.

Bibelen talar om å bli fødd på ny, fødd av ånd og sanning. I Dybw. Brochmanns tyding, skjer det eit skilje når menneska lærer å sondre mellom symbol og det verkelege. I mitt høve skjedde det som 19-åring. Heile tida sidan har det nye synet oppklåra for meg både politikken, religionen, pedagogikken, alle ismene og elles all ukontrollert fantasi. I Samfunnsliv er det det mentale barnet som er "klienten" for arbeidet vårt.

ar

Med slør for øinene og med bomull i ørene seiler Europa under negermusikkens parringsrytmer sin vei mot opløsning og undergang.

Finnes der nogen mulighet for frelse, gjenfødelse, kulturfornyelse og omvendelse?

Det som opløser Europas kultur og de europeiske statssamfund er nøiaktig det samme som opløste alle foregående kulturriker og statssamfund: den organiserte og autoriserte skinnvirkelighet som hver dag fremstilles, fornemmes og opleves som det menneskene kaller virkelighet.

Jeg vil forsøke her å vise de mest karakteristiske sider ved skinnvirkeligheten, sådan som jeg ser den som den altopløsende og skjebnetunge faktor i vår tids Europakultur.

1. Den ubevisste tro på pengenes dynamiske evner og egenskaper og de dermed forbundne forferdelige og bunnløse villfarelser, skinnverdienes renkultur på realverdienes bekostning i alle dens former og konsekvenser.

2. Forvekslingen av institusjonen staten, som menneskene selv har skapt ved sine forebildninger, og det levende dynamiske organiske samfund som Gud har skapt efter biologiske prinsipper, uten at verden ennu har formådd å oppfatte dette.

3. Som følge av de to forannevnte sider av skinnvirkeligheten, forvirres, fikseres og massesuggereres menneskenes centripetalsans (midtpunktsøkende sans) som i alle opløsende kulturepoker dessuten potensieres, det vil her si forsterkes, stimuleres og animeres inntil organisert vanvidd.

Under den tilstand som skapes under disse skinnvirkelighetens ytringsformer, forstyrres menneskenes forplantingsliv og seksualliv således at fødselen av levende, friske barn både i kjødet og i ånden fortrenges til fordel for misfostre både i kjødet og i ånden. Derav den store forvirring.

***

Har vi dette klart for oss, ser vi at alle Europas farligste samfundssykdommer er av sjelelig natur. Men da som bekjent Europas videnskap ikke anerkjenner psykisk (sjelelig) virkelighet, fordi denne er usynlig, så avskjærer Europas videnskap sig selv adgangen til å kunne frelse og helbrede Europa. Verden så aldri en mer oppblåst og oppustet form for autoriteter og autoritetstro enn den som er representert ved "den empiriske videnskap" – "erfaringsvidenskapen". Det tragisk komiske ved denne videnskap er jo nettopp at den mangler evnen til å gjøre objektiv erfaring (perceptionsevnen) fordi den sjel som skal gjøre "erfaringene" ikke ennu er sig selv bevisst.

4. Det kirkelige åndsliv som skulle være garantien mot alle psykiske blendverk og sjelelige fristelser og forvillelser er nu – som alltid før i historien – selv falt i alle de store sinnlige fristelser og blitt et billig bytte for hvad kirken selv kaller djevelen eller satan, men som vi kaller løgnen eller den ukontrollerte, religiøse fantasi.

Dersom vi rolig kan iaktta disse generelle karaktertrekk ved Europakulturens organiserte skinnvirkelighet, så ser vi at vi her står overfor gamle historiske gjengangere – gamle tradisjonelle villfarelser og sinnlige blindgater, eller la oss kalle det "folkefeller". Spørsmålet om Europas undergang blir for oss et spørsmål om vi eier kraft og mot til å binde an med den forvirring som autoritetene ubevisst skaper og om vi vil bli hørt før det er for sent, eller om vi skal sitte med nøklene til verdens frelse i vår nye livserkjennelse uten å formå å få verdens åndsliv og følelsesliv i tale. Det vil iallfall bli et høidramatisk skuespill for alle oss som lever hinsides forvirringen og den store livsforfalskning å prøve våre krefter, hvad enten vi vinner eller taper. Våre venner må gjerne opfatte vårt organ "Samfundsliv" som et rop: "Alle mann på dekk!" – for nettop nu vil dere få se Europas undergang under ledelse av alle nasjoners mest forvirrede, dvs minst selvkontrollerte menn og kvinner.

Hvilket skuespill! Hvilket praktfullt drama!

***

Europas folk ligner det norske folk deri at det ikke er sig selv bevisst som folk. Man bare drømmer og skriker op i søvne. Man knytter nevene og gjør alle slags nasjonale fakter, men på grunn av den intense søvn vet man ikke meget om hvor latterlig ens fakter egentlig er. Det kan være underholdende å se folk som marerides og strever med å våkne. Og det er i sannhet underholdende å høre og se alle Norges esler tale, skrive, skrike og radiotelegrafere sine meningsløsheter og selvmotsigelser til alle døgnets tider.

Europas folk er ikke ennu nogen rase som vet hvad den vil. Germanerne burde være de seirende, men deres pengedømme og tallverden, statsdrømmer og kirkeløgner avvebner dem og gjør dem til slaver. Europas kultur er en kultur som står i åpen strid med folkenes og rasenes egne instinkter. Europa ligner idag en stor, levende organisme som enten må gå sin opløsning i møte eller våkne op og orientere sig helt på ny.

***

Vil den moderne verden makte å ryste alle klassiske skoler og antikke villfarelser av sig? Eller må den moderne verden dø?Bør vi ta sikte på å fornye hele verdens åndsliv, eller bør vi nøie oss med å prøve å vekke våre egne landsmenn til eftertanke og selvkritikk? Eller kanskje bør vi ikke utlevere til menigmann de veldige åndesvåben som den nye livsorientering innebærer? Bør vi ikke gjøre som våre fedre fra urskogen og lage okkultisme, essoterikk og frimureri av det hele? "Kun for innviede!" Dersom Europas folk med stor majoritet absolutt vil gå under – bør vi da forsøke å hindre dem?Bør vi ikke stifte en sekt for alle dem som eier dybdepsykologiens nøkler, for at vi kan føle vellysten når Europa går under med alle sine største eselhoder på kommandobroen?

***

Hvorfra kommer da den store fare?Hvor og hvem er fienden?

Ser man først de store psykiske bedrag hvorpå hele Europas såkalte "økonomi", klassekamp og øvrige "samfundsorden" beror, så ser man også straks hvilken farlig betydning det har at europeerne forplanter sine idéer om "pengeverdier" og "statskristendom" til andre, ennu langt mer primitive og drømmende folk.Istedenfor å kunne styre og lede "de vilde horder" i Sydamerika, Nordamerika, Afrika, Asia og Australia, så tender vi hos alle disse folk den samme "helvedesild" som raser hos oss selv. Har vi lite selvkontroll og er vi dagdrømmere, hvad skal vi da si om de andre? Kan vi ikke skille mellem virkelighet og fantasi, f.eks. mellem pengeverdi og realverdi.Hvad skal vi da vente av kinesere og australnegre, brasilianere og amerikanere?

Europas åndelige giftplanter synes å trives godt i det frodige vesten, og USA opviser idag et billede av "kristnet hedenskap" eller masseorganisert livsforfalskning og samfundsforfalskning som kan få de av oss som ser, til å forstå hvad der truende ligger og venter på anledning til å blusse op.

"Ve eder, I som farer over hav og land for å vinne tilhengere, og når I så har vunnet dem, så gjør I dem ti ganger verre enn I selv er – til djevelens barn". (Kristus om Antikrists europeiske misjonsvesen.)

Man kan tydelig tenke sig følgene, når man først har syn og sans for den guddommelige og ubestikkelige virkelighet hvorpå all tilværelse hviler: "Hvad en hel verden sår, det bør en hel verden høste".

Vil ikke Europa omvende sig, så gudskjelov at evigheten er basert på de rasjonelle kausallover hvorom evangeliet handler, og som de skriftkloke ikke kjenner noget til. Skal derfor Europa gå under, så husk at virkeligheten holder dom over skinnvirkeligheten, og gled dig fordi jorden er undergitt sannhetens kongedømme.

Der er altså ingen annen fare for Europas folk enn frukten av den sed som Europas drømmere selv sår i de ennu mer drømmende folk. Kan vi vekke Europa, så kan vi frelse Europa derved at vi gjør alle folk til Kristi disiple og ophøer med å religionisere vår egen tilværelse.

Foruten de mange primitive folks mangel på selvkontroll som gjør dem til et lett bytte for mammondyrkelse og statsdrømmerier, så har det store vitale Russland nettop falt som offer for Vesteuropas statskultus og skinnverdikultur. Russlands voldsomme styrke består i massenes forebildninger om at de selv – ikke staten – har makten, likesom Europas svakhet består deri at massene hungrer efte rå rekke fram til denne samme illusjon. Europas folk jager efter de fantomer som i Russland er innfanget under den forebildning å være virkelighet.

Der ligger en forferdelig fare i dette at Russlands statsidéer som er blitt innført fra Europa, forplanter sig til alle Østens folk, for så i et gitt øieblikk å slå ut i europeisk ånd for at Europa kan "dø i skjønnhet". Sier ikke løgnen at enhver blir salig i sin tro? Mon ikke Europa vil føle denne salighet når hele Asia har tatt Europas idéer og forebildninger op i sig?

Alle mann på dekk? Skap klarhet og ro i dig selv!Gjør ingen hemmelighet av vårt åndsoprør mot Europas organiserte skinnvirkelighet, men "kast ikke perler for svin"! Studer din samtids mentalitet og søk å utbre vårt blad overalt hvor der er naturlig jordbunn og klima. Men spar på alt frø som ikke er modent! Husk vi er alle hans disipler som satte livet inn på sannhetens og lysets kongedømme og hvis store frelsende og skapende misjon var selvorientering og objektiv selverkjennelse.

Om Europa har valuta nok i åndens kjeller til å gjenføde sin kultur til nytt, avhenger av dig og av din næste. Går vår kultur under, så er det fordi løgnen hadde for stor makt – og da vil Europas undergang være genetisk nødvendig, og vi som kjempet for å hindre undergangen, vi har den sed i vår lære som de nye folk og raser skal ta i arv, så og plante, for at der kan bli en ny himmel og en ny jord.

I "Samfunnslivs" leder nr 15-99 refererer bladets redaktør Dag Ove Johansen, fra NyO. sommerstevne på Årvoll Gård vedr. "Gruppeoppgave fra sommerstevnet 1999". Det er å lese at den sommerlige forsamling ble delt i 4 grupper for å besvare to konkrete spørsmål fra red. D.O. Johansen.

1:Hvordan skal "Samfunnsliv" drives? 2: Hva skal "Samfunnsliv" inneholde???

Til begge spørsmål mener redaktøren at det fremkom en hel rekke interessante synspunkter???

For å si det mildt:Svarene er regelrett og, ikke helt uventet, psykisk deprimerende å lese. Ingen vet hvordan "Samfunnsliv" skal drives og ingen vet hva det skal inneholde. Det er bare å slå fast at svarene forteller at NyOrienteringen i Norge nå må være fullstendig fortrengt og inne i en alvorlig oppløsningsprosess.

Noen foreløbige enkle kommentarer til noen formålsløse synspunkter fra gruppearbeidet:

1. Redaktøren skal ikke ha el. gies fullmakt til å velge redaksjonskomité.

En redaksjonskomité skal velge seg selv! Bruk av NyO. medarbeidere er naturligvis riktig.

3. Det er en ren selvfølge at BDBs ånd og litteratur følges ensidig. Hva annet?

Å benytte "Samfunnsliv" fra 30-årene f.eks. som modell kan være brukbart, men gamle sitater som brev til Josef og Adolf o.a. er avlegs. Nå skriver vi selvsagt i nåtid, som brev til vår lokale statsminister og presten Bondevik og til vår verdenspresident herr Bill Clinton m.fl.

5. Redaktøren må forhindres å få lage sitt eget særpreg på avisen. Det er galt nok slik det er. Hele NyO.s (BDB) ånd må nå pånytt igjen få prege "Samfunnsliv", og ikke naive åndsløse fortellinger som "Min ungdom…" og andre helt uvesentlige referater.

6. "Samfunnsliv" skal fokusere på "Kristus impulsen" og på BDBs bl.a. tre bevisstgjorte psykiske drifter:Den Religiøse drift, Den Midtpunktsøkende drift og den Økonomiske drift.

10. Gruppen fremhever U-hjelp?Er gruppene totalt blind for NyOrienteringen (BDB) at NyO. er den sanne uhjelp til alle mennesker og samfunn på jord. Er ikke dette ennå oppfattet?

11. Gruppen fryser og etterlyser mer "varme"? uten å nevne hva slags varme (kjærlighet?) det siktes til. I samme "Samfunnsliv" skriver Rolf Høstmark, om sin åndsløse astrologi og sin gamle mor Gaia og etterlyser definisjonen på denne "varme"? eller kjærlighet. "Hvordan skal jeg kunne elske" forteller den ubevisste Høstmark "når jeg ikke vet hva det dreier seg om?" Det er å svare herr Høstmark: Se boken av psykologen Erik From, "Sjelsharmoni og moral" her definerer han ordet kjærlighet for deg som:Ansvar, Respekt, Omsorg og Forståelse. Er denne forklaringen god nok kan Høstmark og alle gruppene allerede nå begynne sakte og suksessivt å elske seg god og varm og opp i den syvende himmel til høyere helhetsbevissthet.

Gruppe 3. Hauffengruppen, er nesten unødvendig å besvare. Punkt 8. Gruppen foreslår her at ordet Økologi tilføyes de øvrige 3 ord: Mental, sosial og økonomisk nyorientering som står under avisens navn "Samfunnsliv". Hauffengruppen bør nå, først og fremst, bevisstgjøre seg de tre ord som allerede har stått på bladets forside i 70 år før de foreslår nye ord. Den rådende økologiske ubalanse er et resultat av Mental, Sosial og økonomisk uvitenhet.

Punkt 4. Hvorfor nevnes denne Ulf Christensen?Dette blinde forførte individ som alltid har operert innenfor NyO. som en "Ulf i fåreklær". Hva skal vi med hans prinsipp?

Til slutt skriver redaktøren: Oppgaven som red. for NyO. arbeidet har "tatt på", men red. er nå på bena og på banen igjen, noe redusert kanskje, men med godt mot.

Det er å si til redaktørens redaksjonelle arbeide og den mentale belastning arbeidet har medført ham i hva "Samfunnsliv skal inneholde" er ikke DO Johansens egen skyld, men skyld har de som har pålagt ham den vanskelige arbeidsoppgave å være vår alles og "Samfunnslivs redaktør".

Det er nå å håpe at redaktøren er ved riktig god helse og med en givende optimisme kan fortsette sitt skjønnlitterære forfatterskap, med sin nære lærerstad og med sitt fremtidsrettede internett.

Til slutt er det gode grunner med et godt råd til redaktøren og til alle gruppene. Rådet betyr bare en liten omstilling fra det sedvanlige, men det må til for å få det inn i hode. Det aller enkleste en kan gjøre for å utvikle sin samfunnsbevisshet, til f.eks. å berike "Samfunnsliv" er mitt råd en tilegnet kunnskap av de 10 bud. Alle bud er sterke retningsgivende bud mot Det Nye Samfunn. De har alle iboende hele vårt psykiske driftsliv og mentale helhetsoversikt. Se selv BD Brochmanns bevisstgjøring av de 10 bud i hans to bøker "Kristus i Samfunnet" og "Kunsten å lese bibelen".

Budene er lett å bære og de er alltid til disposisjon i diskusjoner og i praktisk handling. Medfølgende tegning til artikkelen forteller om det 2. bud"Du skal ikke misbruke Herren din Gud" til å skape bomber og granater og nød. Fantasien er vår Gud, og med fantasien skaper vi fred og overflod på jord gjennom bevisstheten av Kristus og hans talsmann BD Brochmanns liv og lære.

Med NyO-hilsen

Deres "Berlinerrapport" av 1993 i Samfunnsliv vil jeg gi en kommentar til. Hva er sannheten om de tyske gasskamrene?

Til belysning av dette er et meget tungtveiende utsagn fra Stephen Pinter, som etter krigen i 6 år var juridisk rådgiver for det amerikanske krigsministerium innen de amerikanske besettelsesstyrker i Tyskland og Østerrike. I den utbrettede katolske avisen "Our Sunday Visitor" fastslår han 14. juni 1959: Jeg var etter krigen 17 måneder i Dachau som advokat for USA’s krigsministerium, og kan bevitne at det ikke fantes, og ikke hadde vært noe gasskammer der. Hva besøkende og turister feilaktig får forevist som gasskammer er i virkeligheten et krematorium. Likeledes fantes det ikke i en eneste KZ leir i Tyskland noe gasskammer. Det ble oss fortalt at slike fantes i Auschwitz, men da det lå i den russiske besettelsessone, hadde vi ikke tillatelse til å besiktige disse. Jeg har avhørt tusener av jøder som har vært innsatt i Tyskland og Østerrike.Jeg anser meg for å være fagmann på dette område. Såvidt Stephen Pinter.

Internasjonale Røde Kors har skrevet 3 bind (1500 sider) om tyske leire under krigen. De hadde inspeksjonsrett i alle tyske leirer, inkludert Auschwitz, som ble inspisert så sent som sept. 1944.

Det er ikke nevnt et ord om gasskamre i disse bøker.

Kanskje det sannheten det den britiske historikeren R. Harwood skriver i sitt hefte: "Døde 6 millioner" at dette med gassingen ikke bare er århundres største løgn, men verdens største løgn til dags dato.

Det finnes utallige såkalte historiske revisjonister som vil omskrive historiske fakta i forbindelse med hva som skjedde under 2. verdenskrig. Likevel er det et poeng i at dødstallene fra forskjellige kriger gjennom historien ofte blir i høyeste laget. Men 2. verdenskrig er den krig som har gjort det av med flest mulig sivile hittil i historien. Årsaken var et meget velsmurt massedrapsmaskineri utviklet av Hitler-Tyskland.

Jeg fikk ved selvsyn se avdelingen hvor de gasset fanger i Sachenhausen. Jeg skjønner ikke hvilken grunn den tyske omviseren skulle ha for å dikte opp dette? Jeg så også patologien der de døde fangene ble "obdusert" og lemlestet. Merkelig nok viste "dødsattestene" at de fleste hadde dødd av hjertesvikt, lungebetennelse, kreft osv. Likevel hang det bilder på motsatte vegg som viste et gjennomhullet hjerte med følgende tekst: "Den tyske soldaten fikk med sin fulltreffer i hjertet på denne fangen tre dagers ekstra permisjon".

Jeg vil anbefale deg å lese "Krematoriene i Auschwitz" av Jean-Claude Pressac som utkom på Aventura i 1993. Den er bygget på dokumenter fra Auschwitz som russerne tok beslag i etter krigen. Dokumentasjonen befant seg i KGB’s arkiver som senere ble frigjort. Her er bilder, arbeidstegninger og dokumenter som fjerner all tvil om at tyskerne hadde et meget effektivt maskineri for massedrap, inkludert gasskamrene.

Samfunnsliv på internett

Ved Dag Ove Johansen

Arbeidet med å legge ut Samfunnsliv på internett fortsetter selv om jeg nå også er blitt red. av papirutgaven fra 1.1.99. I følge ukestatistikken fra Telenor så var Samfunnsliv besøkt av 55 personer i uke 5 (perioden 1.2-7.2.99). Dette synes jeg er et oppløftende tall.

For hvert nytt nummer som legges ut på internett, annonserer jeg det under Telenors hovedside Kvasir, som er en slags katalog over alt som legges ut på nettet i Norge og resten av Norden. Av og til annonserer jeg utgaven som helhet, men vanligvis annonserer jeg med et par utvalgte artikler fra det nyeste nummeret av Samfunnsliv som kan være av særlig interesse for folk. Denne annonsen legges nesten umiddelbart ut på en midlertidig side som kalles "Innkommende" hos Telenor. Annonsen for Samfunnsliv-artikkelen legges samtidig ut på en side Telenor kaller "30 siste", altså de 30 siste innkommende sider. Slik blir alle som sjekker opp disse to sidene "Innkommende" og "30 siste" gjort oppmerksomme på det nye stoffet i Samfunnslivs siste nummer. Alt dette er gratis, det er jo bare tellerskrittene mens jeg er påkoplet nettet som ruller av gårde, men med lokaltakst er ikke dette så kostbart (ca. kr. 10,- pr. time).

Fra Møre-Nytt har jeg fått opplysninger om at Samfunnsliv er lagret elektronisk på data siden nr. 1-1993. Planen er å legge ut også disse utgavene frem til og med 1996-utgavene. Saken er jo den at Samfunnslivs internettutgave kom ut med sitt første nummer med nr. 2 i januar 1997, slik at årgangene f.o.m. 1993 mangler. Dette betydde et økende behov for lagringskapasitet for Samfunnsliv, noe som har ført til at jeg har fått tildelt plass på to nye internett-servere(datamaskiner) i USA. Dette er en gratis tjeneste, slik at vi unngår pengebruk i denne sammenhengen.

Samfunnsliv-utgavene (1997, 1998 samt 1999-årgangen) er nå overført fra Telenors server til en amerikansk serverne. Men hovedadressen til Samfunnsliv på internett vil forbli den samme:

Man blir automatisk ført over til den nye serveren i USA og Samfunnsliv. Hvis folk ønsker å ha den direkte adressen til Samfunnsliv på denne serveren i USA, er adressen

Velkommen til Samfunnsliv på nettet! Ta et besøk til en tidløs avis!