Av Anne Karin Isdal

(Foredrag på Sommerstevnet, Voss), 1. del.

Min hensikt med tittelen på foredraget er ikke å gi en oppskrift i tenkemåte, jeg ønsker heller å sette igang mulige impulser i flere hjerner. Det viktige er å få fokus på indre verdier, istedet for de ytre. Eller som jeg liker å si, indre og ytre informasjon.

Samtidig vil jeg prøve å veve inn ord fra evangeliene som jeg synes støtter opp om disse synspunktene. Flere personer har vært inne på dette i sitt arbeid. Av forfattere har jeg festet meg ved B.D.Brochmann, Vilhelm Gernhammer, Matti Bergstrøm. Jeg kommer til å si noe om hva jeg synes er viktig i deres orientering.Etter det vil jeg vise hva jeg trekker ut av deres arbeid, for de bidrar på forskjellig måte. Jeg ber om at dere har evolusjonen med i tankene.

Jeg skal prøve å forklare litt om hva B.D. Brochmann står for. Det er ikke helt enkelt, for han snur opp ned på vårt analytiske livssyn, og samler det til en helhet der religion, politikk, kunst og vitenskap må sees i sammenheng. Utgangspunkt er åndskraften inne i mennesket og Jesu innsats i det jødiske samfunn. B. sier at Jesus ikke kommer igjen som person, men som bevissthet inne i mennesket. B. har overblikk som en ørn, ingenting er for stort eller for lite til å passe inn i hans livsbilde.

Han gir:

– Oppklaring av hvordan vi kan dra nytte av det bibelske billedspråk for å forstå oss selv, fortid og nåtid. Litt fremtidsvyer får vi òg.

– Oppklaring av symboler som mennesket har skapt f.eks.:

* Gud beskrives som 100% bevissthet.En god beskrivelse som han bruker er "den levende dynamikk som slumrer i altet, som gir seg tilkjenne i mennesket som tanke, ord og gjerning"

* Satan som mangel på bevissthet

* Synd som betyr å ta feil av målet

* Staten som symbol for samfunnet

* Penger som verdisymbol er tilsynelatende det som gir oss mest problemer. Dette symbolet har gått oss totalt i blodet på alle livets områder. Det ser ut til å være "bjelken i vårt eget øye".

Eks.: I vinter gjorde en del elever i ungdomsskole og videregående et forsøk på å vise at undervisningen rett og slett var kjedelig. Ansvarlige i departementet kom frem i media, fikk oppmerksomheten bort fra poenget og kokte det ned til et pengespørsmål.

Dette skjer til stadighet når vi prøver å diskutere pengene som symbol, en eller annen blokkering skjer i hjernen slik at fokus kommer over på fordeling av penger istedet for forståelse av den symbolske betydning. Også den sinnsyke ideen at jo større tallverdi en ting får, desto mer verdifull er den.Vi vet jo alle at tallverdien forandrer seg alt etter hvordan markedskreftene manipulerer oss individer, som samlet danner massesjelen.

Det som blir viktig her er å bli bevisst hva som er symboler og hva som er virkelig – ikke at vi bruker symboler, for det er helt naturlig for mennesket å orientere seg ved hjelp av psykiske bilder.

– Bs syn på at samfunnet er en organisme under vekst er interessant. Samfunnet må gjennomgå sine utviklingsstadier i likhet med individet, det må gjennom barne- og ungdomsårene før det blir voksent. Massesjelen er en helt reell og dominerende virkelighet, med alle sine lettbevegelige drifter. Utførlig beskrevet i boken "Massesjelens hemmeligheter". Freuds oppdagelser ang. individets underbevissthet, gjør B bruk av på det kollektive område.

Det er vår egen tankegang som trellbinder oss, og B bruker ofte det bibelske uttrykket at trellen ikke blir i huset til evig tid, men det blir derimot sønnen. Når huset er mennesket, trellen er den tankegang som må gjøre seg bruk av symboler i stedet for virkelighet, mens sønnen er tankegangen som har forstått både symbolbruk og virkelighet i form av at menneskene er en fortsettelse av alt organisk liv, sier det seg selv at vi mentalt kommer til å utvikle oss utover vår hittil begrensete tankegang.

Ellers tar han opp:

– ikke forstått opplevelse

– Jesu genetiske innsats.

– Betydningen av vår skapende fantasi.

– Religionenes rolle som undertrykkere og samtidig ivaretaker av evangeliene inntil menneskene var modne til å forstå sannheten om seg selv.

– Utfordringen fra B til oss er å ta et oppgjør med vår tenkemåte, finne ut hvordan og hvorfor vi lar oss påvirke, hva som lett fanger oppmerksomheten.

– Personlig erkjennelse av egen utilstrekkelighet som middel til å komme i kontakt med åndskraften i oss.

Vilhelm Gernhammer, dansk psykoanalytiker, har i sine mange bøker kombinert biopsykologi og psykoanalyse med mytologisk symboltyding. Han var også en samfunnsopprører, begynte tidlig å lese i bibelen og fant ikke samsvar mellom liv og lære. I likhet med BDB har hans innsats gått ganske upåaktet hen blant det store flertall av mennesker.

G har arbeidet for å gjøre Jesu orientering mer tilgjengelig ved å gå til ordroten av våre mange symboler. I tillegg er biopsykologen Eugen Bleulers arbeider en viktig hjørnestein for Gs orientering.

Begrepet fylogenese er sentralt. Med det menes alle kroppscellers ubevisste erfaring og hukommelse, m.a.o. all stoffets erfaring fra den mest primitive til den høyeste livsform. Fylogenetisk viten er en ubevisst, men ufeilbarlig viten.

Ontogenese kalles de individuelle prosesser som berører bevissthetsområdet. G. sier at det er viktig å skille mellom begrepene bevisst, underbevisst og ubevisst. De to sistnevnte brukes i hytt og pine. Det ubevisste er den fyliske viten, mens underbevisstheten hører inn under bevissthetsområdet, altså med en gang energiene passerer inn i hjernen.

Våre psykiske arbeidsredskaper er:

den i nuet fungerende bevissthet og hukommelsesinngraveringene, også kalt engrammer.

Engrammene deles i tre typer:

– forstått opplevelse

– ikke forstått opplevelse

– blandingengrammer av forstått og ikke forstått opplevelse

Eksempler:

– forstått: hvor årsak og virkning gjennom nåbevissthetens identifiseringsvirksomhet er blitt assosiert med hverandre. Hvis et barn er sultent eller ønsker oppmerksomhet eller utforsker kroppen sin og omgivelsene, får det dekket disse behov uten at det blir gjort vesen av det.

– ikke forstått: nåbevisstheten klarer ikke å identifisere eller assosiere årsak og virkning. I barndomsopplevelser hvor skyldfølelse blir plantet inn i barnepsyken, eller trusler blir tatt i bruk for å få barnet til å oppføre seg etter de voksnes ønsker (i våre dager forhandles det faktisk om kapital). Dette fører til innbilning – dvs. falske og mangelfulle oppfattelser av virkeligheten som bare har subjektiv gyldighet, og må gjøres til gjenstand for tro for å opprettholdes. Religiøse teser og dogmer, bygget på indoktrinert angst er forlengelsen av slike opplevelser.

– blandingsengrammer – barnet får forskjellige tilbakemeldinger av de voksne på lignende handling, avhengig av hvilken voksen og ikke minst hvilket humør den voksne er i. Det samme gjelder hvis de voksne sier en ting, men kroppsspråket sier noe annet.

Det er av avgjørende betydning for vår nå-bevissthet hvilke engrammer den har kontakt med. Når den er i kontakt med blandingsengrammene vil vi ha store problemer med å bestemme oss for hva vi skal mene og gjøre. Er nå-bevisstheten i kontakt med forståtte engrammer vil den berike vår tanke med mer virkelighetsforståelse. Kontakten med de ikke forståtte fører oss inn i en blindgate.

Symbolenes betydning er nøkkelen til forståelse av vårt indre og ytre liv.

Myter må forståes både symbolsk og i lys av evolusjonen. Jeg kan nevne Genesismyten i GT, den omtaler G ofte. Herren, er uttrykt i det hebraiske ordet ELOHIM. Det er flertallsord og betyr kreftene, men er oversatt i vår bibel med ordet Gud. Gud sier:la oss gjøre mennesker i vårt bilde. Til mann og kvinne skapte han dem.

Allerede i løpet av en setning har kreftene blitt til en han. (Dette er en frukt av at oversetterne har vært menn.) Videre får Adam beskjed om ikke å spise av kunnskapens tre til godt og vondt, for på den dag skal han dø døden. At det må forstås i overført betydning er soleklart, siden de begge lever etterpå. Den døden er adskillelsen fra den instinkte tilværelse til den bevisste, hvor menneskene begynner å vurdere etter det skjebnesvangre godt-vondt prinsippet.

Kvinnen blir fristet av slangen, en indre impuls i kombinasjon med at frukten på treet så god ut. Hun eter og gir sin mann, og når Gud kommer i hagen gjemmer de seg, de har oppdaget sin nakenhet (beg. å se seg selv). Ved etingen av kunnskapens tre begynner ansvarsfraskrivelsen. Adam gir Eva skylden, hun skylder på slangen. Og så må de ta den tunge vei. Paret blir forvist fra Edens hage (lyststed), hvor to keruber med svingende sverd blir satt til å vokte livets tre.

Psykologisk forstått er kerubene, som hindrer mennesket i å få kontakt med den sanne virkelighet (symbolsk uttrykt i Livets tre): – angst-, skam- og skyldfølelse bygget inn i psyken, altså hemninger – overføring av indre skyld til ytre fenomener, og fraskrivelse av ansvar.

Hva er det så som gjør mennesket avmektig i forståelsen av seg selv og sin egen kultur?

Med feiltagelsen som utgangspunkt var dette nødt til å skje, fordi bevissthetsgraden ikke var høy nok til å forstå naturkreftenes årsak og virkningsforhold. Dette skapte angst og verneforestillinger, besjeling av naturen og tilbedelse av gude-billeder og figurer.

Senere om geistlige og maktpolitiske førere med sine organisasjoner til å spille samme fryktinngytende rolle som naturfenomenene. Uten at de styrende eller de styrete var seg dette bevisst. Etterhvert som innsikt i naturlovene har avløst verneforestillingene har vi likevel ikke fått avløsning for det maktpolitiske og kapitalistiske systemet vi selv har laget oss.

G. sier at den naturlige erotikk blir bundet og nedvurdert hvis den ikke antar former som passer makthaverne. Bindingen gjelder kvinnen, og det skal ikke mye til for å se hvordan de religiøse overhoder har undertrykket alt som har med kvinnelig egenverdi å gjøre, Paulus fortstter bare i samme spor.

G. tror at praktisk psykologi vil avhjelpe forholdet og hvis jeg ikke husker feil nevner han et sted at han ser frem til at hjerneforskningen skal kunne plassere de fysiske fenomenene mer eksakt.

Så kommer jeg til Matti Bergstrøm, finsk hjerneforsker. Han har gitt ut bøker som "Nevropedagogikk", "Barnet – den siste slaven" og "Svarte og hvite leker". MB ser sin oppgave å finne betydningen av barns lek, og hvor viktig leken er for utviklingen av både individ og samfunn.

Samtidig med at bevissthetskraften ytrer seg i barnet, blir det mer og mer obs på det ytre miljø ved aktivitet, berøring, og ved å bruke øyne og ører, ja, hele sitt sanseapparat. Denne vekselvirkningen setter igang et ønske om kunnskapsinnsamling i hjernebarken.

Barken er todelt i høyre og venstre hjernehalvdel og med sine forskjellige funksjoner utgjør de en høyt utviklet del av mennesket. Kunnskapsressursen har en innebygget, logisk struktur, slik at den strømmer ut fra talesenteret i form av språk. Hjernebarken er en kanal for all informasjon, også den genetiske: som vi finner helt ned på molekylnivå og opp til kulturellt nivå.

Verdiressursen er den som sist modnes i hjernen. Verdisetting fordrer helhetssyn, altså forståelse av årsak og virkning. Verdi bruker kunnskap og kombinerer den med indre kraft. Verdiressursen har lett for å bli glemt, takket være vår kunnskapssentrerte holdning. Det er evnen vi bruker til å velge nettopp den kunnskapstype og -mengde vi trenger i enhver situasjon; utvelgelsressursen. Hvis vi forstår at verdi ikke bare lar seg definere filosofisk, men òg fysiologisk, skulle dette gi oss bedre evne til å behandle denne viktige, menneskelige egenskap, og trene den hos barna våre.

I vårt samfunn sier vi at vi ønsker barn som er kreative og fredselskende, men hvordan skal vi få dette til, har vi ingen eksakt metode. B. har gjennom sin forskning kommet frem til at barns lek ikke er noen trening til vårt voksenliv. Lek har en viktigere betydning både individuellt og kollektivt. Vårt jeg formes i møtet mellom kraft og informasjon, i det limbiske system. Det limbiske er vår forbindelse til å bruke bevissthetskraften i oss.

Tid og sted eksisterer ikke her. Det er bare lek, sier vi voksne. Ja, sier ungene, men bare for å få fred. For dette er en høyst reell tilstand. Alle må kunne huske fra sin barndom, om ikke, så er det bare å betrakte lekende barn uten forutfattete meninger.

Trangen til voldsomme bevegelser ser ut til å ha forbindelse med opplevelsen av tyngdeløshet som er karakteristisk for det limbiske, f.eks. løping, hopping, dissing, rutsjing osv. Vi kan òg ofte se hvordan barn sykler nedover bratte bakker, med dødsforakt og hårnålsberegning.

I tillegg til kraften har det limbiske rikelig med forbindelseslinjer til hjernebarken. Dette gjør at barna er i stand til å plukke til seg info på egen hånd, og sette den sammen til nye muligheter.

Vi har jo alle sett disse barna som plutselig har lært seg ferdigheter av seg selv. Det kan være lesing, skriving, tegning, matte, data osv. Vi kaller dem geniale, mens det som egentlig skjer er at de er i stand til å bruke sin hjerne slik det er tilsiktet fra naturens side.

Denne kreativiteten vil vi gjerne ta vare på. Det kan vi klare ved å la barna få lov å leke og lære i frihet. De kraftfulle bevegelser som kommer til uttrykk gjennom leken, setter igang den frie fantasi, som er nødvendig for en kreativ tenkemåte. B. beskriver barns innlæringsspiral som en vekselvirkning mellom kaos (kraft) og ordning (info). Katastrofen, som kan gi seg til kjenne når barnet kommer i kontakt med sine indre impulser, kan virke skremmende, men er viktig for å få bevisstheten til å heve seg til roligere nivåer som er preget av helheter.

Dessverre har vi gjennom vårt skolesystem ikke særlig sans for denne måte å verdsette barn på. Skolen baserer seg på en disiplinorganisasjon kjent fra kloster- og militærskoler, hvor man skal lystre og tro. Denne oppfatning er helt foreldet i dag. Våre barn fortjener en oppvekst der de kan bruke sine medfødte evner og sine omgivelser slik at de får forløst sine skapende krefter.

Det er klart at voksenverdenen skal være disponibel med sin teoretiske og praktiske info, men barnet må selv få lov til å forsyne seg, og selv bestemme farten. "Pedagogisk riktig" er ikke alltid forenlig med den måten barnehjernen fungerer på, frukte av for mye ubedt info, blir lett til en antipati mot å lære noe som helst av teorifag. Det kan bli til hat som vender seg mot omgivelsene i form av vold, rusmisbruk eller likegyldighet. Vi har heller ingen metode i vårt samfunn til å ta oss av dette økende problemet.

På den annen side skaper vektlegging og verdsetting av kunnskap alene et ensrettet samfunn. Vi mister etter hvert for mye av kontakten med bevissthetskraften, og får problemer med å få handlingene våre brukbare.

B. sier at hvis vi befrir barna fra vårt oppdragersystem, vil vi sette igang en utviklingsprosess av individer som får sterke "jeg". Som slipper å kompensere for svak selvfølelse ved bruk av vold eller undertrykking.

Lek er viktig for både individ og samfunn i den forstand at den gjør det mulig å åpne lukkede systemer. Det mulige er en forutsetning for det nødvendige. Vi har behov for både de lyse og mørke sidene av oss selv for å klare dette. Det er likedan i samfunnet – de lyse og mørke kreftene gjør seg gjeldende overalt, og det katastrofale får bevissthetsnivået hevet.

***************************************************

er mere enn et maktsymbol

på Mammon-sentral-monopol.

Som jærtegn, kalt for tidens tegn,

som innevarslet mere enn regn,

betraktet man før, som vi vet

– enhver komet.

Først hørte man en falsk profet.

Så sendte man opp en falsk komet,

på en fiktiv "cyber-himmel".

En "lyktemann" med sitt falske skinn,

for en sosialøkonomisk menighet.

Euroen falt – pladask ned for telling.

Lønn som fortjent, for "den grimme elling"

– som aldri blir en svane!

Den er en fallen, falsk komet,

ute av kurs – og bane.

For noen virker det som salt

i åpne sår, å få fortalt;

På nytt er Euro-kursen falt!

For andre sier det vel alt!

Hvor bærer det – slikt sett – avsted

når kursen faller stadig ned?

For Mammons presteskap, med tall,

er det vel likt et "syndefall"?

Når fallet dertil med seg trakk

mangt økonomisk mer – mot "krakk" –

bør man omsider vel si takk

for seg – foruten mere snakk?

"Send sosialøkonomene til en stillehavsøy"

med Euroen – så dempes EU-støy.

*********************************************************************************

I en lang periode før oljemilliardene bygde vi landet uten problemer. Både de menneskelige og materielle ressursene fantes og pengene var ingen hindring, selv om de var få. Nå forfaller skoler og sykehus og andre offentlige bygninger, veibygging og vedlikehold av eksisterende veinett begrenses og sparekniven sveiver over det meste av norske virksomheter som om vi skulle være den siste sovjetstaten, slik en svensk minister beskrev det for en tid tilbake.

  Velstandslandet driver en forunderlig fattigdomspolitikk.

  Oljefondet er saltet ned i utlandet fordi man skal penger til den store strømmen av pensjonister som kommer i fremtiden. Det snakkes som om det i fremtiden ikke lenger finnes yrkesaktive som skal stå for den videre verdiskapingen.

  Fremdeles har vi de menneskelige og materielle ressursene og arbeidsoppgavene står i kø. Det er mye som kan forbedres og utbedres, men pengene, som hoper seg opp, er blitt en hindring for utviklingen. Ikke rart at mange snakker om at oljemilliardene er blitt en forbannelse for landet. I steden for å stimulere til aktiviteter, virker de motsatt slik at virksomheten stagnerer.

  Pengene som ble oppfunnet for å lette byttehandelen, er blitt en verdi i seg selv og ikke et bilde på den verdien den egentlig representerer: realverdien. Pengene dyrkes som en guddom i all verdens børser. Oslo Børs er blitt vår tids tempelbygning der en moderne Jesus forlengst burde ha gjenkommet for å jage ut pengevekslerne.

  I mitt hjemfylke Nordland er det mange underlige prosjekter som er skrinlagt.

Øverst i Saltdalen ligger utsprengte steinblokker langs E-6. Det er restene av utvidelsen av riksvegen som aldri ble fullført. Nå har de asfaltert veien slik den er, svingete og smal.

Like ved Narvik er en veitunnel påbegynt men er nå stengt igjen fordi det mangler penger til å fullføre den. Den minner om de uferdige prosjektene som Hitlers krigsmaskineri satte i gang med under krigen her i Nordland: Nordlandsbanens fullførelse frem til Kirkenes under et slavesystem uten sidestykke i norsk historie.

  Anno 2000 er vi underlagt et annet slavesystem: det moderne pengeveldet. Et selvpåført slaveri, selvpining uten bedøvelse og tilsynelatende ved full bevissthet.

  Pengeslaveriets tidsalder kan bli langvarig hvis vi ikke finner frem til nøklene i B. D. Brochmanns økonomiske system.

  Uten det er vi fortapt.

Bertram Dybwad Brochmann formet begrepet "Mentaliteten er skjebne". Det måtte gjelde individuelt så vel som kollektivt – nasjonalt. Det er helt sikkert mer, det må faktisk være en Gaiisk Lov. Han ruver denne vår miskjente geniale evangelie- og samfunnsforsker.

Mentaliteten består ifølge gamle psykologer, av fremherskende tanker og handlingsmønstre, altså ervervede forhold men vel også prenatale og tidlige engramer. Vi har altså å gjøre med konvensjoner og påsuggererte oppfatninger.

Siden oppmerksomheten nå så sterkt er trukket mot vår suggestibilitet, er vi nødt til å spørre i dypt alvor: "Er den mentaliteten halvt utfylt av påsuggerert stoff, fjern og – og selvsuggerert?" Det må da være av aller største betydning å få noe viten om hvilken del av den psykiske helhet som mentaliteten utgjør.

Psykoanalyse vil gi en del av svaret, filosofiske betraktninger en del, en person med solid clairvoyant evne vil "se" dypere og videre. Men Radiesthetisk sans/evne hos en begavet med den, vil like sikkert gi oss svaret. Brukt av en dansk venn på atomfysikk og på kreftens "gåte", ga dårlige resultater. Dette var nok å operere med for så små partiker, størrelser, enheter at det var nær umulig å forestille eller forbillede seg dem. Og det må en klar og tydelig forstilling av objektet til for at en radisthetisk begavet skal kunne arbeide sikkert. Men – her burde begrepene: den psykiske helhet og konglomeratet mentaliteten, være ganske "synlige" og forbillednings gode.

Da kommer det frem at mentaliteten utgjør ca 60% av den totale psykiske utrustning, d.v.s. mentaliteten utgjør så stor del av drivkreftene bak adferd, valg, beslutninger! "Restpsyken" rettere den opprinnelige, medfødte, uforstyrrede: ca 40%. Virkelig: vår store spaltning. Dette gjør det ennå klarere for oss hvordan den geniale "Mesteren" kunne – og – måtte utbryte: "Tilgi dem, de vet ikke hva de gjør!"

Og – videre – la oss prøve "beregne" i hvor høy grad mentaliteten rummer fjern – og selv-påsuggerert "stoff". Det ser ut til at vi havner på et tall meget nær de 100%.

Enda godt at det ser ut til at mentaliteten utøver meget liten innflytelse på driftslivet, og i like liten grad på viljeslivet og på følelseslivet. Ja, vi er da i langt høyere grad drifts- og følelsesvesen enn viljesvesener. Forsøksvis uttrykt i tall: første kategori ca 75%, den andre ca 25%.

Andre veier å nærme seg disse menneskelige forhold på, har nok gitt og gir omtrent de samme resultetene.

Men – hva røper nå disse – og liknende undersøkelser? Jo, først at vi er sterkt suggestible, antatt ved 75%, og at det påsuggererte materiale sitter fast og adlydes! Hvor er viljevesenet, hva med vår påståtte lovpriste "frie vilje"? Igjen: "Tilgi dem…"

Det viser også at det samfunn dette skjer i, det samfunn som vi utgjør på langt nær er biologisk, selv om vi aldri så meget har produsert det selv. Vi er utsatt for en uønsket energi = påvirkning, satt i verk av medmennesker, riktignok av viljesterke, egocentriske herskesyke. Disse represeterer en naturkraft som vi må lære å temme, slik som med kraften/energier i et fossefall. Den kraften/energien vil ikkje kunne bli brukt i et Fritt Selvvirksomt Samfunn (Dybwad Brochman n), fordi menneskene der bruker også sine fem sensitive sanser/evner og vis–a–vis disse faller all suggesjon flatt til jorden.

Det røper at vi er ufrie. Den politisk/økonomiske stat og den kristne religion er ikke-biologiske foreteelser og tilfredsstiller på langt nær utfoldelses- og virkeevne, for ikke å snakke om vårt kjærlighetsliv og slett ikke vårt sosio – fellesskapsdrifter, og disse trekkere oss inn i uungåelige konflikter, stridigheter, krig – og vårt sensitive sanse- og evneverden udertrykkes helt.

Ja, mentaliteten er skjebne, jeg fristes til å kalle den forbannelse, trollbinding. Her må åpnes så solen kan skinne inn med lys, varme og kjærlighet.

La oss heller ikke glemme at Gaia er et kosmisk "legeme" og vi mennesker vitale kosmiske fnugg. Og at Kosmos med sine varierende innstrålte energier i ganske vesentlig grad retningsbestemmer våre liv, individuelt så vel som kollektivt. Vi lever i Apokalypsens Endetid, slutten på vår kultur og samlivsformer – i en turbulent overgangsfase og må nok gjennom både en krig og visse forandringer på Den Kosmiske Gaia.

Stopp! Se! Hør! Tenk!

Hov, 00.07.11

*****************************************************

I sommer har Dag Ove Johansen reist Alaska på kryss og tvers for å få en ekte følelse med området der hoveddelen av handlingen i romanserien om samegutten Ande foregår.

Det var høsten 1997 at Dag Ove Johansen vant en roman- konkurranse i forlaget Edmond. Han sendte inn et sammendrag av til sammen sju bind, forlaget tente på idéen om å bygge en romanserie på historiske fakta rundt samenes utvandring til Alaska, og Johansen var i gang. Det første bindet er tenkt presentert for leserne rundt påsketider, selv er han godt i gang med å skrive bind nummer fire.

– Det var to grupper som dro over i 1890-årene, forteller Johansen. Ande, bokens hovedperson, dro sammen med de første seks familiene.

– Som forfatter var det viktig for meg å se stedene der disse menneskene kom. Oppleve innsjøene, elvene, se etterlatenskapene etter gullrushet som også fant sted i det samme tidsrommet. Og det har vært en fantastisk opplevelse fra ende til annen, sier en begeistret forfatter.

– En eventyr-tur, sier han selv om turen som ble planlagt via internett, og forteller om fly til Seattle, fergeturen til Alaska der de mange lugarløse reisende satte opp teltene sine på dekk, teipet dem fast og nøt utsikten gjennom "The Inside Passage". Enkelte steder er passasjen så smal at det er som å seile på en elv.

– Gjestfriheten var stor. En natt parkerte jeg bilen i en sidegate for å sove der til neste dag. Min forklaring på hva jeg gjorde der, resulterte i at jeg ble bedt inn til en god seng og påfølgende frokost. I en annen by ble jeg invitert til å bo hos rektor ved byens college. Slikt varmer, sier Dag Ove Johansen.

– Jeg ankom byen Petersburg som for øvrig er oppkalt etter en nordmann, og opplevde den som mer norsk enn det norskeste norske. I "Sons of Norway Hall" serveres det fiskeboller, lefser og kjøttkaker, og norsk folkedans er underholdning. De feirer 17. mai, og selv fikk jeg bo hos byens bibliotekar, en av kontaktene jeg hadde fått på forhånd via nettet.

Turen gikk Alaska på kryss og tvers. Med buss og bil, fly og tog. Kjente byer som Nome og Anchorage ble besøkt.

– En kveld holdt jeg på å kjøre på en grizzlybjørn som kom byksende over veien. Jeg opplevde Denali Nasjonalpark i lav morgensol, gullvasking, fiske etter pukkellaksen og makeløse landskaper med endeløse vidder, sier Dag Ove Johansen.

På vårparten kan vi selv følge Ande på hans vei fra Finnmark til Alaskas villmark

*********************************************************************************************

Norsk budsjettpolitikk har utløst en alles kamp mot alle i samfunnet: Kampen om bevilgningene.

Alternativet til budsjettpolitikk er innføring av eksistenstrygd.

Eksistenstrygden skal være så stor at den dekker utgiftene til en enkel levemåte, og den skal utbetales til alle statens borgere uten hensyn til økonomisk stilling og beskjeftigelsesmuligheter. I folketrygden må eksistenstrygden komme som et nytt grunnbeløp i stedet for det nåværende grunnbeløp.

For at eksistenstrygden skal kunne fungere, må det være varer å få kjøpt i butikkene og tjenester å få kjøpt i institusjonene. Tilgangen av varer og tjenester må styres. Det må skapes nye styringsorganer i det økonomiske liv. Det må dannes samarbeidsutvalg med representanter for forbrukerne, produsentene og omsetningsorganene.

Oppgaven for samarbeidsutvalgene blir å foreta en løpende registrering av utviklingen i produksjon, omsetning og forbruk med henblikk på å få til en sikker tilgang av varer og tjenester. Samarbeidsutvalgene må ha store fullmakter, og de blir de viktigste styringsorganer i det økonomiske liv.

I dag er det god tilgang på varer i butikkene, men det er for liten tilgang på tjenester i institusjonene. På sykehusene skyldes dette stor mangel på kvalifisert arbeidshjelp. Det bør innføres pliktig sosial arbeidstjeneste for flere yngre årsklasser av begge kjønn. De som blir innkalt, må få spesialopplæring på de forskellige fagområder. På denne måte vil samfunnet få til disposisjon et stort antall skolerte mennesker som er i sin beste alder. Det må overlates til en kommisjon å utarbeide forslag til lovbestemmelser om den sosiale arbeidstjenesten.

utvikle hver sitt Kosovo? Halv-fascistiske muslimske teologer snudde Islam på hodet likesom paven gjorde med kristendommen. Arabernomader invaderte og slo ihjel Indus-kulturen og mye av hindu-kulturen, likesom pakistanere og palestinere holder verdens øyne borte fra hvordan de fortrenger negrene fra det enorme Sudan som betyr "de svartes land". I femti år ble også Timor-tragedien ihjeltiet. Alle jøder forvistes fra alle islamske land, og arabiske slavehandlere forvandlet stammedemokratier til slavestater mange århundre før europeere overhodet "oppdaget" og koloniserte Afrika. Hansaens EU-like euro-kolonisering av Norge tok til i middelalderen, 3–500 år.

Før britenes oversjøiske engasjement. Norske bosetninger i et Amerika som de oppdaget 500 år før Columbus, ble drevet i døden av hanseatenes avstraffende totalblokade fra moderlandet. Nå stemples norske patrioter som "rasister" om de f.ex. påpeker at inntrenger-tyrkerne før ca 95 år siden myrdet verdens første kristne folk – for 100 år siden anslått til 2 millioner, Lilleasias samtlige armenere. Derpå kastet de Lilleasias 2500 år gamle hellensk-kultiverte og tidligere urkristne grekere på sjøen, og fordrev grekere fra Sørøst-Europa, innbefattet hovedstaden for det Øst-Romenske riket, Miklagard, Bysantz som vikingene forelsket seg i, handlet med, og anså for toppen av reiseopplevelse. I Oslo møtte jeg en fortumlet samekvinne, håpløst fremmedgjort av – likesom før av autoritetene i EU-baglere og halvtyskere fra Hansa- og Quisling-tiden – nå av Kosovo-påminnende inntrenger-miljøer, i det som skulle vært vikinge- og sameættens folkerevir. Fins i Norge trykkefrihet nok til å gjøre oppmerksom på at historien som er en evig gjentagelse av alt som har skjedd før?

Samfunnsliv på internett

Ved Dag Ove Johansen

Arbeidet med å legge ut Samfunnsliv på internett fortsetter selv om jeg nå også er blitt red. av papirutgaven fra 1.1.99. I følge ukestatistikken fra Telenor så var Samfunnsliv besøkt av 55 personer i uke 5 (perioden 1.2-7.2.99). Dette synes jeg er et oppløftende tall.

For hvert nytt nummer som legges ut på internett, annonserer jeg det under Telenors hovedside Kvasir, som er en slags katalog over alt som legges ut på nettet i Norge og resten av Norden. Av og til annonserer jeg utgaven som helhet, men vanligvis annonserer jeg med et par utvalgte artikler fra det nyeste nummeret av Samfunnsliv som kan være av særlig interesse for folk. Denne annonsen legges nesten umiddelbart ut på en midlertidig side som kalles "Innkommende" hos Telenor. Annonsen for Samfunnsliv-artikkelen legges samtidig ut på en side Telenor kaller "30 siste", altså de 30 siste innkommende sider. Slik blir alle som sjekker opp disse to sidene "Innkommende" og "30 siste" gjort oppmerksomme på det nye stoffet i Samfunnslivs siste nummer. Alt dette er gratis, det er jo bare tellerskrittene mens jeg er påkoplet nettet som ruller av gårde, men med lokaltakst er ikke dette så kostbart (ca. kr. 10,- pr. time).

Fra Møre-Nytt har jeg fått opplysninger om at Samfunnsliv er lagret elektronisk på data siden nr. 1-1993. Planen er å legge ut også disse utgavene frem til og med 1996-utgavene. Saken er jo den at Samfunnslivs internettutgave kom ut med sitt første nummer med nr. 2 i januar 1997, slik at årgangene f.o.m. 1993 mangler. Dette betydde et økende behov for lagringskapasitet for Samfunnsliv, noe som har ført til at jeg har fått tildelt plass på to nye internett-servere(datamaskiner) i USA. Dette er en gratis tjeneste, slik at vi unngår pengebruk i denne sammenhengen.

Man blir automatisk ført over til den nye serveren i USA og Samfunnsliv. Hvis folk ønsker å ha den direkte adressen til Samfunnsliv på denne serveren i USA, er adressen

Velkommen til Samfunnsliv på nettet! Ta et besøk til en tidløs avis!