Nr. 15	1.oktober 2000		65. Årgang
VÅRT MÅL: Et fritt, levende, selvvirksomt samfunn. VÅR METODE: Selvkontroll og hensynsløs, men objektiv kritikk. VÅRT MIDDEL: Ny livsorientering bygget på Kristusimpulsen		MOTTO: Riv ned alle gjerder som skiller menneskene og hindrer dem fra å oppleve og erkjenne våre dype fellesinteresser innenfor vårt felles samfunn. Frem med helhetsfølelsen og totalitetsbevissheten. Ned med partipolitikken og klassekampen. Frem med det frie, levende, selvvirksomme samfunn
Totalitetsøkonomien (fra GEBondes bok) Er miljøvern avsindig visvas? (Astrid Strømme) Lønnsom dobbeltmoral? (SOH) Verdens falske mentalitet (Ryste) Tenkemåten - er den så viktig? (SOH) Pengeøkonomiens fortrinn og farer (Ryste, fra "Helhetens lys") Alternativ til EU? (VåkUlf) BDBrochmanns pedagogiske visjon (Strømme) Gløtt i glasshus (SOH)  B.D.Brochmann i Norsk biografisk leksikon ( utarbeidet av Even Lorch-Falch) Samfunnsliv på internett (Dag Ove Johansen) Aktuelle bøker fra Bondes Forlag     ********************************************************************************* STOFF TIL SAMFUNNSLIV Vi er takknemlige for alt stoff som blir tilsendt Samfunnsliv, både egne innlegg, avisutklipp, bildestoff m.m. Men jeg vil oppfordre flest mulig til å skrive elektronisk i tiden fremover, dvs. bruke PC og sende tekst til Samfunnsliv via e-mail eller lagret på diskett. Det er kanskje mulig for folk som ikke eier PC å få evt. bekjente eller venner til å hjelpe dem med å overføre fra maskinskrevet tekst(vanlig skrivemaskin) eller håndskrevne manus til PC. Når det gjelder avisutklipp fra aviser, tidsskrifter eller magasiner, kan selvfølgelig også dette overføres til PC via en skanner eller ved at man skriver det av selv til PC. Mange aviser, tidsskrifter og magasiner har allerede egne Internettutgaver slik at teksten finnes der og kan hentes inn elektronisk via nettet og sendes videre til Samfunnsliv og trykkeriet hos Møre-Nytt. Alt dette vil lette avisarbeidet betraktelig. På forhånd takk til alle trofaste bidragsytere. Alt som ønskes brukt i Samfunnsliv sendes enten Dag Ove Johansen (Venset, 8200 Fauske) eller Anders Ryste (6150 Ørsta) ************************************************************************** Totalitetsøkonomien Fra GE Bondes bok "Populær innføring i fremtidens samfunnslære logokratiet": Mange sannhetssøkende alvorlig tenkende mennesker har gitt varsel om at det rådende statskapitalistiske plutokrati, er hovedårsaken til interessemotsetninger og stridigheter både innenfor hver nasjon og landene imellom. Man er oppmerksom på at pengekapitalismen, både som enkeltmanns maktmiddel og især som statsmakt, ikke på noe vis har livets rett, tvertimot virker den urettferdig og livsfarlig.Det er trolig at ansvarsbevisste og fredselskende politikere ser den livsfarlige situasjon i utviklingen og i alle fall aner årsaken: Det ligger nå opp i dagen at den politikk som har satt pengekapitalen som enerådende maktfaktor i staten, har ført til uavladelige konflikter mellom grupper og bransjer og mellom nasjoner. Nå mer enn noensinne før kan det henvises til den kjente diagnose: "krig er en økonomisk kortslutning". Så klart synbar som situasjonen er markert i dag, burde vitenskapen på det samfunnsmessige område gi varsel om at nå er det fare på ferde. Vitenskapen burde forlengst gitt beskjed om at statskapitalismen, statens overtakelse og samfunnets byttemiddel, pengene, har dermed ført folket ut i et umenneskelig pengejageri som aldeles følgeriktig vil føre til en eksplosiv selvantendelse. Alle såkalte siviliserte nasjoner, både under diktatorisk og demokratisk ledelse, fører like ens statsdreven plutokratisk styreform. Se resultatet: den ene halve verden står oppmarsjert mot den andre. En vanviddets verden er i ferd med å lage jorden om til en ruinhaug. I ruinhaugene vil folket, dets politiske ledere og lærere og vitenskapsmenn, endelig få en stille og rolig "fred" – – ! Hva kan Norge gjøre for om mulig å redusere virkningene av kommende stats-kapitalistisk kortslutning? Norge er en liten nasjon med høy kultur og har ellers mange livsbejaende egenskaper. Det norske folk har en ganske klar oppfatning av de politiske, religiøse og de økonomiske strømninger som er gjeldende i de fleste siviliserte land. Hos det norske folk, og da især hos ungdommen, er der en merkbar passiv holdning overfor den politikk som føres. Denne passivitet har sin årsak først og fremst i den ting at det rådende samfunnssystem som føres i Norge, er en nøyaktig kopi av det politiske og økonomiske system som praktiseres i alle såkalte siviliserte land. De synbare og følbare følger av dette systems utvikling tilkjennegir klart at det rådende samfunnssystem er avlegs, urealistisk (dvs hedensk) – og ytterst upraktisk for vår moderne tid. Perspektivet over det herskende verdenssystem og resultatene av denne politikk på den ene side, og på den andre side de spesifikke næringsgrunnlag som landet har i naturlig omfang, alt dette gir det norske folk et stabilt grunnlag for å kunne etablere et nytt og moderne samfunnssystem, hvorved alle menneskerettigheter uhildet og ubetinget, direkte ble inkassert av folket selv med det samme mål som landets ressurser og folkets produksjonskapasitet og arbeidsliv frembringer. Neppe noen annen nasjon i verden har så gode muligheter som den norske for omstilling og etablering av et samfunnssystem som svarer til den moderne tekniske utvikling, og hvor folkets rettigheter og sanne verdigheter blir satt i sentrum. De fleste andre nasjoner har ikke slike muligheter som den norske, dertil er de for meget bunden til dogmer og overtro, servilitet overfor de toneangivende ledere, og fast troende på ideer som må underbygges med voldsmakt. Nettopp Norge. Den norske nasjon har oversikten, og erfaring og innsikt i moderne samlivskunst. Det norske folk kan – i likhet med den gamle greske kulturskapende livsvisdom – skape et samfunnssystem som fremtidens moderne ungdom kan holde opp som et livstjenlig mønster for all verdens nasjoner. Det første skritt til etablering av en realistisk og moderne samfunnsform i vårt land, er å tenke norsk, vurdere norsk og handle norsk i Norge. Verdiansett og vurder landets naturlige økonomiske ressurser, i stoff og energi, som det primære for all husholdning. Om Norge står det i geografien for folkeskolen: "Landets hovednæringer er jordbruk, fiskeri, skipsfart, bergverk, industri, håndverk, skogsdrift. I oppsettet av det statskapitalistiske, såkalte nasjonalbudsjettet, er alle landets og folkets realøkonomiske innkomstmidler ført opp på utgiftssiden. Denne feilvurdering og feilpostering i økonomisk verdsettelse, har ført til at vårt fedrelands reelle og naturlige livsbetingende innkomstkilder er redusert ned til et ulønnsomt, krypende bidragssøkende proletariat. (Hva er det egentlig "vi elsker i dette landet–?" Er det inntektskildene til staten via brennevinsavgift, omsetningsavgift, skatter og toll, – alt dette som, ifølge oppsettet i det såkalte nasjonalbudsjettet, gir penger til underskuddet i landets naturlige økonomiske næringskilder?) Hovedgrunnlaget for et tidsmessig og fremtidig moderne samfunnssystem er å verdiansette og bokføre landets naturlige ressurser som den eneste og sanne økonomiske innkomstkilde for det norske folks husholdning. Dette er det første og største bud i sann kulturell betydning. Den andre paragraf i grunnleggelsen av et fremtidig moderene norsk mønstersamfunn, er å erkjenne og å handle ut fra det livsbetingede avhengighetsforhold som teknikken har ført til. Spesialiseringen på det tekniske område, i fremstilling, foredling og formidling av våre livsgoder, har resultert i at folket, både mann og mann imellom og gruppevis, og hver bransje, er så og si livsbetingende avhengig av hverandre. Folket er, som resultat av en naturlig kulturell utvikling, vokst sammen i en livstjenlig ubrytelig organisme.("Det levende samfunn") **************************************************************   Er miljøvern avsindig visvas? Nei, selvsagt er ikke miljøvern avsindig visvas! Likevel er det mye å si om miljøbevegelsen! For Kurt Oddekalv handler det om kjærlighet til det levende liv.Godt sagt!   For Silje Schei Tveitdal fra Natur og Ungdom handler det om å legge om livsstilen. Også godt sagt! For Steinar Lem i Fremtiden i våre hender er hensynstagen til andres lidelse en del av hans argumentasjon for ikke å skade naturen. Det er ikke noe å si på etikken til de tre.   Alle tre har kritiske synspunkter på religion, kristendom og kirke. Kritikken er berettiget… men Kristus har likevel noe langt mer … Kanskje miljøbevegelsen kunne tenke seg å løfte Kristus ut av kirken? Vi redder ikke naturen før menneskene "finner hverandre" … Å forstå dette er å forstå seg selv og sin rolle i en økologisk sammenheng. Hva med studiesirkler? Eller et folkemøte?   Miljøbevegelsen trenger en vekkelse. Kurt Oddekalv har rett i det. Men vekkelsen er alt i gang.Gartner Bertram Dybwad Brochmann satte den i gang… BDB så det miljøbevegelsen så… det går galt om vi ikke legger om den individuelle og kollektive livsstilen…   BDB slo et slag for at Kristus var naturforsker. Kristus ville at vi skulle betrakte naturen og lære av den, sammenligne og allegorisere. Det kommer til uttrykk når han viser til følgende uttrykk om at vi skal betrakte fugler og markens blomster om hvorledes de vokser… Astrid Strømme   ****************************************** Lønnsom dobbeltmoral? Hvem undres vel om dobbelt-moralister troverdighet og tillit mister? Hos dem som rikspolitikere vil være er det forskjell på liv og lære. Med fete lønnstillegg vil de seg beære. Og disse dobbelt-moralister vil besvære seg og høylydt klandre, når det samme gjøres av de andre! Sine egne lønnstillegg burde de beskjære! Hardt går de ut med grådighets-stempel. Men burde foregå med godt eksempel. Enhver bør feie for sin egen dør – før kritikk, av det man ikke bør. Svein Otto Hauffen     ************************************* Verdens falske mentalitet Anders Ryste Alt som har iboende vekstkraft har verdi. Sant nok, men pengene har ingen vekstkraft, bare symbolkraft (innbilt kraft). Pengenes funksjon tar slutt straks det innbilte oppklares og eventuelt et clearingssystem (byttesystem) innføres. Men inntil det symbolske (innbilte) oppklares, har pengene sin store funksjon i samfunnet. Intet har, slik som innføringen av pengene som byttemiddel, skapt et verdenssamfunn – en global økonomisk avhengighet og samhørighet mellom alle folkeslag. Menneskene lever likevel ikke av kroner og øre, dollar og pund. Disse er innbilte verdier. Med det innbilte følger imidlertid også stor risiko. Du kan bli rik ved at myndighetene og sentralbankene dikter iboende verdi i pengesetlene (byttemidlene). Da blir det lett krig og forbannelse mellom fattig og rik, istedenfor fred og sant samfunn. Tar spekulasjonen skattbart statsformat, renner det blod. I menneskenes harde fortid, var ikke leketøy noe for oppveksten av barn. Senere kom leken og leketøy med som fast program. Barnet måtte få anledning til å dikte. Fikk det sitte på en gyngehest og gynge, ville barnet ved hjelp av fantasien kunne dikte seg inn i rollen som ridende på en levende hest. Slik lek ville virke som en modning for barnets voksne liv på levende og viltre hester. Leken ville omsider bli forlatt og virkeligheten settes inn med dette. Tenker vi oss at et folkesamfunn også har sin barndom og sin lekeperiode, for senere å finne seg igjen innenfor et voksent kollektiv, da øyner vi en ny dimensjon i vår historie, en dimensjon vi ennu er fremmede for. Vi har ikke lært å se på kroner, dollar, rubel eller pund som innbilte verdier til bruk under kollektivlivets vokster og modning. I finansleken oppfattes og handles det som om varene til å handle med er det uvirkelige, pengene det virkelige. Ja, det uvirkelige tas vare på og settes på forrentning. Varene søkes begrenset. Vi kaller det økonomi å leke bakvendtliv. Ja, så forvirret er verden blitt, at dette skjer. Menneskene prøver alle slags botemidler mot tidens galskap, men til ingen nytte. Hjelpen ligger i at menneskene vokser ut av sin falske mentalitet, sin fiktivlek, sin bakvendtlek.   ************************************** Tenkemåten - er den så viktig? Svein Otto Hauffen   For eks. i forhold til forståelse – misforståelse? Det er lettere å se til høyre og venstre, enn å se inn i seg selv. Hvorfor? Fordi førstnevnte oftest er mere opplyst. Med noen sommerlige betraktninger – "Til de ukompliserte" – 30.6., ville jeg påvise noen fordeler med saklig tenkning, slik at enhver kunne forstå det. Følgelig tillot jeg meg å nevne: "Det er ikke så dumt å tenke litt". Men selv det ble vel for mye av det gode for Oswald Falch (OF), å dømme efter tonen i hans (mot)innlegg T-A, 8.7. Da er det kanskje dumdristig av meg å gå et skritt videre? Det kunne jo "reta tjuren"? Jeg tar sjansen: Det er ikke så dumt å tenke litt. Det er bedre å tenke litt til! Især over det vi sier, skriver og gjør. Helst før. M.a. ord: Det er ikke så dumt å bruke hodet. Det beste er å bruke hodet aktivt til bevisst orientering. Istedenfor passivt å la bli okkupert og misbrukt til ubevisst desorientering, av det selviske i oss. Ved diverse lystimpulser og "humørets" skiftende luner. Ikke minst ved de laveste aggresjonsimpulser. Hvem vet, kanskje dette virker som en rød klut på noen? Eller enda verre: Lik toreadorens stikk i tyrens nakke? Man burde jo vite at det finnes slike som tar det som en fornærmelse å høre at litt lesning og våken tankeaktivitet er av det gode, også sommerstid; og som reagerer usaklig på det. Til mitt innlegg kom to kommentarer. 10.7. og førstnevnte. 10.7. av Reidar Sandnesmo: "Inspirert av Svein Otto Hauffen", er skrevet med klar, respekterende saklighet. I mitt innlegg lanserte jeg ordet loftsrydding – som lettfattelig bilde på en tilsvarende mental aktivitet. Tilsiktet enhvers mulighet til ryddig, saklig tenkning. Mitt formål var og er bl.a. å påvise at som mentaliteten (og) tenkemåten er, slik blir talemåten, skrivemåten og handlemåten. Og når man lar "reflexionerna gjöra sig sjölva" (som svensken sier), blir følgelig kvaliteten og skrivemåten derefter. (Nevnte kan også betegnes som en logisk konsekvent bekreftelse på den innsikt som er utkrystallisert i B. Dybwad Brochmanns fyndord: "Din mentalitet er din skjebne"! Som motsetning til "sistnevnte" skrev jeg med lettforståelig presisjon, anerkjennende: – fornuftige mennesker rydder ut alt uryddig, så det kan bli rom for ryddige tanker. Og ikke minst ro til besindig avklarende eftertanke: – I sitt motlegg forsøkte OF seg på en vrangsnudd karikerende misbruk av nevnte bilde, mot meg. Ifølge OFs bastante påstand skal S.O. Hauffen angivelig ha skrevet "plundrende pludder" mens "han overgår seg selv i mental loftsrydding til tomheten gjenskapes, i T-A 30.06." Det står riktignok skrevet at "Av intet skapte Gud verden". Men at "tomheten gjenskapes" er utvilsomt nytt for de fleste. Tidligere var "mørkeloftet" et vanlig brukt ord. Å ville begynne med loftsrydding er ikke dumt. Men det er en fordel å tenne lyset først – så man kan skjelne og se hva man driver med. Tilsvarende også i det mentale. Det hender at det går et lys opp for noen. Det kan hende oftere. Fortrinnsvis for dem som koster på konsentrert tankevirksomhet på forhånd. Det må antas at (u)mulige ryddeforsøk i andres mentale mørkeloft ville bli kontant avvist. I forhold til andres hoder er enhver – en utenforstående –. Mentalt rot kan påvises, men ryddingsarbeidet må enhver gjøre selv. Noe de fleste utvilsomt vil ha mere enn nok med. Som Amund Hønnigstad sa: Jeg har nok med mitt eget tull, om jeg ikke også skal tulles bort i andres tull! Mange vil helst ordne opp i andres liv, istedenfor å få orden på sitt eget tankeliv. Mental uryddighet kommer lett til muntlig og skriftlig uttrykk. "Hva hjertet flyter over av, det taler munnen". (Matteus 12,34). At man kan ha kortere eller lengre mentalt ryddige stunder, betyr ikke at det er de mest uryddige alene, som har indre loftsryddingbehov. Selv om de som har mest behov for det, oftest gjør minst med det. Aforistisk talt: Jo mindre tankeklarhet, jo mere aggresjon. Og jo mindre toleranse. Livet bekrefter en erfaring som Kubel har formulert med genial treffsikkerhet: "Menneskene er gode på bunnen, sa fanden. De vil ikke forandre sig selv – men hinanden!" – Her sikter jeg bl.a. til visse religiøse rotehuer, som med sine firkant-bastante "kortslutninger", bryskt påstår at de "har nok med Bibelen"; – for å sluntre unna saklig tenkning. Og især for å unngå lesning av noe mer skjerpende og vekkende i tillegg – som kunne bidra til objektiv forståelse av mangt de åpenbart misforstår, også i Bibelen. Til eget forderv. Dette til forskjell fra Mesteren og Paulus, hvor flere ytringer viser i motsatt retning (av "Bibelen alene"). Paulus holdt seg dertil forbilledlig velorientert i fortidens såvelsom datidens filosofi, kultur og åndsliv. I motsetning til selvbedragere som klamrer seg til sine villfarelser og vrangforestillinger, som om de skulle være umistelige verdier. Især slike som beruser seg ukristelig, i religiøse følerier. Istedenfor å tenke i nøktern edruelighet og sanndruhet. Det hender at selv stabukker kan gjøre kuvending. Når de slutter å sette bukkeben for sine muligheter. Oppvåkningens mulighet er åpen for enhver – som vil. Vil man? Art Spiegelman skriver om tegneserien "Knøttene": "de inneholdt all den filosofi som får plass på en T-skjorte" – "hvilket er omtrent så mye som de fleste klarer". Om dette er endestasjon for dem som dyrker avslappelsens avgud, så er det alltid noen som frigjør seg fra denne.Bedre sent enn aldri. Aftenpostens "Gullpenn", Per Egil Hegge er blant dem som har argumentert overbevisende for at den kultiverende virkning av god litteratur ikke bør underkjennes. Især om vi befatter oss mere med den enn hittil. Bl.a. ved litteraturens evne til å romme og fastholde alle andre sider av kulturen, og med sitt nærmest tidløse grep på intellektuelle og emosjonelle sider. Filosofiens Askeladd Jostein Gaarder, overrasket alle med sin verdenssuksess Sophies verden. Han vekket millioner av "tornerosesøvnen" som bedøver indre behov for åndsverdier. *************************************** Pengeøkonomiens fortrinn og farer Anders Ryste På det lille gårdsbruket på Vestlandet hvor jeg vokste opp omkring 1. verdenskrig besto familiens økonomi i å utnytte og nyttiggjøre seg naturens ressurser på beste måte. Noen kroner vanket iblant som betaling for et slakt vi hadde til overs eller for ei korg egg, men pengene spilte liten rolle. Da heller nok ull til å spinne, nok hud til å barke og lage lær av, nok ved til å varme opp med og nok korn til å male mel for kveldsgrauten. I dag er alt annerledes. I dag hentes alt forråd for husholdningene på supermarkedene. Ingen behøver lenger å tenke realøkonomisk. Varene er der om du bare har penger til å kjøpe med. Men så oppstår der en angst for at naturressursene ved den moderne teknikks hjelp, skal bli uttømt eller på annen måte ødelagt. Vi har fått naturvernere i hopetall. Luft, jord og vann må ikke forurenses. Igjen tvinges menneskene inn på spørsmålet om bruken av naturen som den vi i virkeligheten alle lever av. Så er det at begrepet fiksjonsøkonomi som Koth Norbye kaller det, eller som jeg helst vil kalle det, fiktivøkonomien, oppstår i språket. Fiksjon eller fiktiv betyr jo noe som er innbilt eller oppdiktet. Allerede hos profeten Moses dukker begrepet billeddyrkelse opp. Gullkalven som et billede å dyrke fremfor dyrkingen av de kalvene som kua gav. Han gav de strengeste forordninger mot at gullkalven ikke måtte komme isteden for de naturlige kalvene i jødenes fantasi. Men dessverre, dette skjedde jo og vi fikk den første orienteringen om den livsfarlige fiktivøkonomien. (De originale 10 bud). Nå er det imidlertid slik at fiktivøkonomien som har bygget seg opp, og som gjentakende har ramlet sammen igjen siden pengene ble tatt i bruk, har ikke bare vært til forbannelse. Hvorledes skulle store tiltak, slikt som graving av kanaler, utsprenging av gruber, ferd gjennom luften og over havene kunne bli finansiert om ikke menneskene hadde introdusert et bankvesen, en børs eller store multinasjonale selskaper, tiltak satt i gang som ikke kastet noe av seg på åremål frem i tid? Menneskene lever ikke av penger (fiktiver), men brukt som formidlere av virksomhet, er de den aller største oppfinnelse i menneskenes historie. Likevel, det kleber en risiko ved fiktivøkonomien, en risiko våre ledende økonomer inntil i dag har oversett, og våre politikere har ikke kunnet følge opp. Den nye og fantastiske muligheten som menneskene har fått takket være bruken av pengevalutaen, denne som-om-verdien, må ikke tre isteden for materiens reelle, iboende verdi. Skjer det, uten at menneskene vet bedre, da bygges det opp i alle land et fiktiv-økonomisk byggverk, et system innen økonomien bygget på symbolene og som kommer i strid med realøkonomiens utvikling og vekst. Realøkonomien lever vi av. Alt annet er dikt og fantasi like mye i dag som det var i min tidligere oppvekst på den vesle bondegården, eller på Moses sin tid. Når forholdene jo er slik, hva kan det da komme av at landenes ledende sosialøkonomer kun beskjeftiger seg med fiktivøkonomien som om den var en del av virkeligheten og ikke som det den er, en oppdiktet oppfinnelse, riktignok en storslagen oppfinnelse som til en tid hjelper til å fremme realøkonomien, men dessverre for i neste tid bidrar til å ruinere den. Blir det fiktivøkonomiske systems kostende større enn prisen på vår reelle produksjons utvikling og vekst, ja da kommer automatisk det som kalles dårlige tider. Ingenting lønner seg lenger. Hva jeg skriver gjelder ikke bare de gamle økonomene, men også de nyere. Hvorfor blir ikke pengeøkonomiens fortrinn og farer belyst? I dag da all verden bygger på en velorganisert fiksjonsøkonomi, men med arbeidsledighet og nød til følge. I dag da myndighetene danser en dødsdans omkring fiktivene, slik jødene i sin tid danset omkring gullkalven, burde økonomene være våkne og si ifra.   ********************************************** Alternativ til EU? VåkUlf Alternativet til EU?Jo, folkestyre! Slik det avansertes av vikingene, av Lhadaks og Alpenes fjellbønder, av de første kristensamfunn imot Romernes EU, av ikke minst B. Dybwad Brochmann, av antikkens greske bysborgere, av uhyre befolkningsbegrensende og derfor slavefritt velstående hinduer, og det attpå gjennom flere tusenårs lys historie. Studer grunnlovs §63 frå 1814 og bli klar over hvor mye det var/er om å få inn just hva norrønafolkene tørster etter: Inderlig mer framtidsreddende styrere enn unionenes, inntrengernes eu-finansdynastier, de økologiske og sosialt sinnforstyrredes. Hovedsak 1:Gjør valgoppstilling av de økologisk mest Guds-vernede, kulturelt mest likeverdsstillende, praktisk mest avanserte valglister noensinne til tevlingsoppgaver mellom utdannelsesinstitusjoner! Åpenbar hva utkant-Norge skjuler av tenkere og sosialoppfinnere! Test opinionen men uten ledende spørsmål! Oppspor genier til varafolk i bakhand! Utskift partisekter med folkets individuelt kårne! Hovedsak 2: Hvorsomhelst, nårsomhelst, improviser åpne viktingeting og avslutt tingene med voteringer mellom utvetydige alternativer. Underbygg publisitet med saklighet og bidra til Nordenoversikt over Internett. Folkestyre innebærer flest mulig folkestyre-engasjerte just i saker som opptar dem! EU-saken dreier seg om billioner. Bare avansert folkestyre gjør oss verdige til verdiene EU mer enn gjerne snapper ifra oss, m. Labour-AP-H og FrP til stråmenn, + media til narrer! Overbærende tilfreds suger EU-lobbier tak i fiskebanker (via Hydro Seafoods, Norskehavets største fisketilganger solgt til tyskere). Brutalt snappes natur- og kulturvern i Norges Gudegitte utgangsposisjon. Naturomsorg burde framtvunget rasjonering, jo mer lettvint rå- og rovforbruk er for den med penger, dess tyngre, destruktivt og smertefullt blir råforbruk (av f.eks. fisk, papir, strøm og engangsemballasje) for Gud-Skaperen. ENØK, det som innspares av øko-samvittighetsfulle norske som ofrer seg for Gud går istedet via Stoltenbaglers ledning rett sør til tyske sløseforbrukere som for 52 år siden ustraffet avsvidde Finnmarks- og Lapplands skoger, boliger, byer, framfor nordiske søskenfolk. Fram til inflasjons-sammenbruddet disponerer vi norske mer som velgere enn privatfolk! Hedninger velter inn for å ha av kaka.   ******************************   B.D.Brochmanns pedagogiske visjon Astrid Strømme Nils Kristian Skarpeteig leverte i 1973 sin hovedoppgave til universitetet i Oslo. Hovedoppgaven har 170 sider og belyser, beskriver og drøfter ulike sider av livssynet til BDB. Hovedoppgaven har seks følgende deler: 1. Biografisk presentasjon 2. Virkelighetsoppfatning og menneskebilde 3. Brochmanns erkjennelsesteori og forskningsmetode 4. Verdilære og målsetting 5. Brochmann som pedagogisk tenker Det er mye å lære av alt, og ikke helt enkelt å si hva som er mest aktuelt. Her og nå skal jeg trekke fram punktet 2.2.2. som heter:"Den ytre verden som en projeksjon av indre liv". Hovedpoenget i det Skarpeteig sier her er at den ytre verden er en projeksjon av vårt indre liv. Menneskets tanker og forestillinger manifesterer seg i samfunnet og i alt hva mennesket skaper av organisasjoner, byggverk osv… Tanker og følelser er psykisk energi, og hus, biler, båter, og alt som er laget av menneskehender er å forstå som materialisert tankeenergi (psykisk energi). Inyorienteringsbevegelsen brukes også ofte begrepet "fiktiv virkelighet" om det samme forholdet. Men det er vanskeligheter knyttet til å være en skapende person. For menneskene forstår ikke at materialisert tanke- og følelsesenergi (fiktiv virkelighet) ikke betyr noe i seg selv. Eller sagt på en annen måte. Det er uheldig for menneskene når den ytre og tenkte virkeligheten hindrer og stenger eller fortrenger for utviklingen av det organiske liv. Liv er idag truet overalt på jordkloden. Plante-, dyre- og fiskearter utryddes, temperaturen stiger og hullet i ozonlaget er større enn noen gang. Det er heller ikke sikkert at bøndene overlever den mentale forvirring… Alt dette har sammenheng med at menneskene ikkje skjelner klart nok mellom mekanisk- og organisk liv. Kortene blandes, som det heter! Eller som Skarpeteig sier: de utadprojiserer sin indre virkelighet og røper at de ikke har lært forskjellen på "det som har vekstkraft" og på "det som er mekanisk". Det kan for mange mennesker synes å være et krevende tankearbeid å bli seg dette bevisst. Likevel: les hovedoppgaven! Dere som er opptatt av miljøvern, økologi og livets bestående på jorden burde spesielt la seg engasjere av arbeidet til Skarpeteig! Du kjøper hovedoppgaven på Det frie Samfunn sitt forlag, postboks 156, 2402 Elverum.   ******************************* Gløtt i glasshus Svein Otto Hauffen   Om presteskapet kan meget sies. Det meste er også blitt sagt. Dermed er det ikke sagt at det som er rammende for presteskapet, er treffende for enhver prest. Enkelte skiller seg markant ut fra førstnevnte. Noen ble omtalt i Samfunnslivs spalter. For eks. Hognestad og Victor Andersen. Blant dem som ellers fortjener omtale er pater Kjell Arild Follestad og sogneprest Finstad. Idag velger jeg å skrive litt om sistnevnte. For en tid siden var jeg i begravelse ved Snåsa kirke. Vi hørte presten Finstads minneord om den bortgangne. Aldri hørte jeg en prest tale så personlig og ekte. Hver setning virket personlig gjennomtenkt – og gjennomfølt. Vis manns tale, med enkle menneskelige ord. Fri for fraser – ikke et overflødig ord. Det er kanskje noen som innbiller seg at en prest bør føle seg kallet til å pleie menighetens selvtilfredshet; og til å lulle flest mulig inn i en velbehagelig livsløgn. Dette har Finstad ikke holdt seg efterrettelig. Som redaktør av menighetsbladet "Solsang", ytret han meninger. Det bør man helst ikke gjøre, for det er alltids noen som misliker avvikende meninger. For dette er han blitt uthengt i Trønder-Avisa. Flere har nyttet høve til å stille seg i kø. Det heter som kjent, at det er dumt å kaste sten når man sitter i glasshus. Mentale stenkastere burde minne seg selv om det. B. Dybwad Brochmann – tidligere stortingsmann og grunnlegger av avisen "Samfunnsliv" – skrev bl.a.: "De fleste er av en slik mentalitet, at når A snakker om B, sier A ubevisst mere om A – enn om B". Den aktuelle gyldighet av Brochmanns treffende karakteristikk, er åpenbar for våkne mennesker. Især når tvetungete baktalere og bakvaskere er i aksjon. For å tyde fraværendes ord og gjerninger i verste mening. Men også ut over de slarvende tungemisbrukers formørkede livsløgner. Flere eksempler på den aktuelle gyldighet av Brochmanns karakteristikk kunne nevnes. Av plasshensyn begrenses til to.Først Jens Haugland, til "Dag og Tid": "Per Borten meiner eg ruvar på den borgarlege sida. Han var ein hovdingtype, verkeleg ein folkets mann. Eg hadde mykje til felles med Borten". Kommentar overflødig. Neste eksempel, innlegget "Klovnen" som dommar", Trønder-Avisa 6/9. Innlegget hvor innsenderen setter seg moralistisk til doms over Snåsa-presten, og henger ham ut i T-A for ytringer i "Solsang" avsluttes slik: "Vil vone at det eg her har skrivi, gir oss ein liten gløtt inn i "klovnen" sin tankegang". Over forventning. Han har nemlig "gitt oss ein stor gløtt inn i" innsenderen "sin tankegang". Det e itj lite bærre de’! Med denne gløtten har han ufrivillig lyktes i den grad, at det utvilsomt overgår lesernes – og ikke minst innsendernes – forventninger. Han skriver bl.a.: "Klovnen" har ikkje teki godviljen i bruk, når han skreiv denne artikkelen". Og: "Hemningar er han ikkje plaga av, når han med raus hand skriv attestar åt snåsingar". Det ville vere synd å si at innsenderen virker "plaga av hemningar" i så måte, der han trør spaltelangs i "klovnens" fotspor. Og mobiliserer Luther som forbundsfelle: "Luthers forklaring til det åttande bodet lyd slik – på bokmål: "Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke lyver på vår neste, forråder ham, baktaler ham eller fører ham i vanrykte, men unnskylder ham, taler vel om ham og tar alt i beste mening". (Vi ser forøvrig frem til at den norske stat, omsider begynner å holde seg til budene, pluss Luthers forklaring efterrettelig. I forhold til samfunnet og samfunnets individer.) Merkelig: I nevnte skrift finner jeg intet ord om at siterte ordlyd er gyldig for snåsinger flest. Dersom da ikke samme innsender siterer fra "ei særutgåve for snåsigar", må vi følgelig forvente at han – i motsetning til siterte avsnitt fra "Solsang", betrakter sine kommentarer skrevet utelukkende i den godviljens hensikt å føre presten ut av "vanrykte, unnskylde ham, tale vel om ham og ta alt i beste mening". I så fall – en besynderlig måte å uttrykke dette på. Eller er det kanskje bare "Solsangs" redaktør som skal "ta godviljen i bruk"? Slik at innsenderen uforstyrret kan praktisere prinsippet: "En lov for Loke og én for Tor"? Det praktiseres som kjent gjerne av fariseere med dobbeltmoral. Deriblant av staten.   ********************************* Samfunnsliv på internett Ved Dag Ove Johansen Arbeidet med å legge ut Samfunnsliv på internett fortsetter selv om jeg nå også er blitt red. av papirutgaven fra 1.1.99. I følge ukestatistikken fra Telenor så var Samfunnsliv besøkt av 55 personer i uke 5 (perioden 1.2-7.2.99). Dette synes jeg er et oppløftende tall. For hvert nytt nummer som legges ut på internett, annonserer jeg det under Telenors hovedside Kvasir, som er en slags katalog over alt som legges ut på nettet i Norge og resten av Norden. Av og til annonserer jeg utgaven som helhet, men vanligvis annonserer jeg med et par utvalgte artikler fra det nyeste nummeret av Samfunnsliv som kan være av særlig interesse for folk. Denne annonsen legges nesten umiddelbart ut på en midlertidig side som kalles "Innkommende" hos Telenor. Annonsen for Samfunnsliv-artikkelen legges samtidig ut på en side Telenor kaller "30 siste", altså de 30 siste innkommende sider. Slik blir alle som sjekker opp disse to sidene "Innkommende" og "30 siste" gjort oppmerksomme på det nye stoffet i Samfunnslivs siste nummer. Alt dette er gratis, det er jo bare tellerskrittene mens jeg er påkoplet nettet som ruller av gårde, men med lokaltakst er ikke dette så kostbart (ca. kr. 10,- pr. time). Fra Møre-Nytt har jeg fått opplysninger om at Samfunnsliv er lagret elektronisk på data siden nr. 1-1993. Planen er å legge ut også disse utgavene frem til og med 1996-utgavene. Saken er jo den at Samfunnslivs internettutgave kom ut med sitt første nummer med nr. 2 i januar 1997, slik at årgangene f.o.m. 1993 mangler. Dette betydde et økende behov for lagringskapasitet for Samfunnsliv, noe som har ført til at jeg har fått tildelt plass på to nye internett-servere(datamaskiner) i USA. Dette er en gratis tjeneste, slik at vi unngår pengebruk i denne sammenhengen. Samfunnsliv-utgavene (1997, 1998 samt 1999-årgangen) er nå overført fra Telenors server til en amerikansk serverne. Men Ja, det ser ut til at 4. 4 millioner innbyggere i Norge skal redde verden fra all forurensing!hovedadressen til Samfunnsliv på internett vil forbli den samme: http://home.sol.no/~bork/SAMFLIV.HTM. Man blir automatisk ført over til den nye serveren i USA og Samfunnsliv. Hvis folk ønsker å ha den direkte adressen til Samfunnsliv på denne serveren i USA, er adressen http://members.xoom.com/kaalium/samstarten.htm Velkommen til Samfunnsliv på nettet! Ta et besøk til en tidløs avis!     Tilbake til SAMFUNNSLIVs hovedside