Hele verden befinner seg som vi vet i kaos. Og de ledende politikere og "forretningsfolk" vet hverken ut eller inn. Den alminnelige legmann ennå mindre. Alt synes så komplisert, si innfiltret, – så vanskelig å finne ut av. Ja, sier hverdagsmennesket og vitenskapsmannen, det er rimelig for vår sivilisasjon er i seg selv så omfattende komplisert, og derfor så vanskelig for forstanden. Og dermed slår man seg til ro. Det hele er så vanskelig. Vi får forsone oss med at "problemene" er uløsbare og finne oss i den gamle skakke skjeve tingenes tilstand som den er!

Og dog er forholdene enkle og relativt lett gjennomskuelig._Vi vet iallfall at det ikke er mangel på materielle goder som plager verden i fredstid. Vi har det vi trenger av livsfornødenheter i verden i dag. Ja, mere enn det: Vi har overflod av alt vi materielt lever av. Det er ikke mangel lenger på noen ting – uten på logisk tenking og oversikt og forståelse.

Mere og mere begynner det å gå opp for den alminnelige mann, at den nye psykologiske innsikt kan hjelpe oss her. Vi forstår, at som vi tenker, så handler vi. Når vi altså ikke greier å dra oss overfloden til nytte, så er detfordi vi tenker feil og derfor også handler feil. Hele den krise verden i dag gjennomlever er faktisk en åndskrise, en fantasikrise. Det er f.eks. i og for seg ikke "pengene" og våre tekniske hjelpemidler som er gale. Det er menneskenes tanker om og dermed bruk av pengene, som er på feil spor. Vi forveksler skinnverdier med realverdier, vi tar feil av løgn og sannhet, vi surrer på symbolene, som vi oppfatter som virkeligheten._Vi oppfatter døde ting og begreper som levende selvstendige demoner, som bruker sin makt til å ødelegge og kue menneskene. Vi tror således på "kapitalismen" og på "tider" og "konjunkturer" som djevler eller guddommer som kommer og går, og ser ikke at det er vår egen fantasi som løper løpsk med oss, idet vi overfører vår egen sjelelige energi til døde ting og symboler – uten at vi merker hva herunder skjer.

Går vi nærmere inn på å undersøke sammenhengen herved ved hjelp av den psykologiske innsikt som i vår tid er skaffet til veie, så klarlegges etter hvert de mange dunkle ting, demonene og trollene belyses og avklees og mister sin makt, demonene avsjeles, problemene oppløses, tåken forsvinner, og alt blir enkelt, oversiktig og klart. Sammenhengen i tingene trer fram. Spørsmålet om å komme ut av vår tids sosiale og økonomiske kaos er et psykologisk spørsmål. Vi må få kjennskap til og kontroll over vårt tankeliv og fantasiliv. Deretter ligger veien fremover klar.

Det er denne psykologiske oppklaring B. Dybwad Brochmann gir menneskene i sine bøker.

Mægtige økonomiske kræfter står bag en misinformering om de globale, sociale og økologiske ulykker, de selv forårsager. En misinformering der minder meget om den propaganda, de krigførende magter spreder om fjendens ondskab og egen fortræffelighed. Og misinformationen har samme formål: Dels at berolige sine egne og dels at svække fienden. Den canadisk-danske finansmand, Ross Jackson, der har skrevet bogen I FULD GANG, siger ligefrem, at disse kræfter er ifærd med at skabe en global aktionærregering, og at GATT, WTO og MAI er forklædte forløbere for en sådan regering med alle verdens regeringer som mationetter– og vi kunne tilføje: Med NATO som medløber – for NATO kræver nu, at EU bruger nye milliarder til at etablere en udrykningsstyrke på 60.000 mand – samtidig med, at norden er på vej til at dø på grund af menneskeskabte klimaændringer!

Afmagtfølelsen breder sig i takt med de naturkatastrofer, der følger i dette "fremskrids" fodspor. Boringer i Grønlands indlandsis viser, at der ikke har været mere CO₂ i troposfæren i 160.000 år end nu, og de samme boringer viser, at overgangen til en ny istid kan ske på få årtier.

Den risiko synes vel ikke så stor i dag, hvor 3 m af Nordpolens 7 m tykke isdække er smeltet på 30 år, fordi luftens temperatur over polene er steget med 40 på 100 år.

Men Golfstrømmen drives af forskellen på temperaturerne i troperne og på polerne, og man måler nu havstrømmenes temperatur, dybder og retninger fra Norge til Grønland for at få katastrofen til at træde klart frem – eller at kunne afblæse alarmen! Man må have aktier i et olieselskab for at kunne lukke øjnene for, at det må komme af 100 års afbrændning af årmillioners oplagret kul, olie og gas – og så er det værste endda ikke nævnt.

Man håbede, at et stop for udledning av CFC-gasser ville sætte en stopper for nedbrydning af ozonlaget, der beskytter livet på jorden og i havet mot solens ultraviolette stråler. Men forskerne i Kiruna kan se, at nedbrydningen sker i stigende tempe. Hvorfor? JO, CO2-laget bremser varmeudstrålingen fra Jorden så meget, at temperaturen oven over er faldt fra minus 700 til minus 800. Derved dannes der skyer af vand og salpetersyre i stratosfæren, så CFC-gassene klorreaktiveres! Og det endda med katalytisk virkning, så ozonlaget i værste fald kan nedbrydes med op til 2% om dagen – og resten av kloden må erstatte tabet – men her nedbrydes ozonlaget i forvejen med knap 0,5% om året!

Storfinansen vil gøre meget for at berolige de rolige og bekæmpe de urolige, og for mig at se, må vi urolige nu prioritere vores indsats, med klimaet som 1. prioritet. Vi må aktivere de 8 nordiske civilsamfund, for at få en samtale igang med vore politikere. Uden at provokere finansverdenen – den vil prøve at provokere os, for at knuse os med god samvittighed – og så må vi vist håbe på, at finansboblen brister ideen alt for længe. Det vil, trods alt, være en mindre katastrofe end den klimatiske. Måske kan i benytte kærligheden som drivkraft, hvis vi formår at tegne en lovende og troværdig, alternativ fremtid for Norden på Folkerigsdagen i uge 30 og de følgende måneder, indtil næste Folkerigsdag – hvis vi sammen kan aktivere de 8 nordiske civilsamfund?

Den psykologiske vitenskapen er ung, og i mange årtier har psykologene beskjeftiget seg mye med den ytre, synlige og målbare verden. Et postulat hos dem har vært at den indre verden ikke lar seg undersøke. Derfor står fortsatt læringspsykologien sentralt. Terapi benyttes for å få individet til å tilpasse seg de alminnelige normer.

  BDB tok avstand fra den mekaniske måten å ordne tilværelsen på. Det er usunt psykologisk å forme mennesker som "perler på en snor". Livet er dynamisk, og psykisk helse er avhengig av frihet, spontanitet og selvrealisering. Den mekaniske livsstilen forstår seg ikke på det dynamiske, selvvirksomme, på det individ som vandrer på den smale livsveien, og som søker sannheten, livet og veien…

  Men det ser ut til å gå "troll i ord". Den dynamiske forståelsen av virkeligheten er i frammarsj. I artikkelen "Nulpunktsfeltet – universeets internet" av Ervin Laszlo (se s. 6) presenteres vi for essensen i en dynamisk forståelse av virkeligheten. Bevissthet er et sentralt aspekt i den nye virkelighetsforståelsen. Livet utvikles, liksom universet selv, i en hellig dans med et strukturerende underliggende felt (nulpunktsfeltet). Fenomener, som telepati og tankeoverføring får sin naturlige plass i livssynet. Antagelig er disse forhold sentrale hos mennesker med psykiske problemer. Individer som "tenker" med følelsene avvises ofte, blir utstøtt, eller sendes på psykiatrisk sykehus. Poenget er at det eksisterer en usynlig energiform som gjennomsyrer alt og alle, og som individet i ulike grader reagerer på. I et mekanisk samfunn er disse energiene ofte uheldige og "sykelige" på grunn av mange forhold._Når individene "tar opp i seg" energiene, og attpå utsetts for en mekanisk psykologi, kan det være vanskelig å få bukt med psykiske problemer. Økt bevisstgjøring om nulpunktsfeltet kan kanskje bidra til en bedret forståelse av de økende psykiske problemer.

Samfunnslivs lesere husker nok gode bokmeldinger og andre innlegg av førsteamanuensis K.E. Steffens – som han i årenes løp har beriket bladets innhold med. Likeså at A.R. publiserte et brev fra ham, efter deltagelsen ved sommerstevnet i Haugesund. I_tidens løp har jeg lest en god del velskrevne avisartikler på riksmål såvelsom nynorsk av Steffen. Felles for dem er interessant innhold såvelsom stilistiske kvaliteter. Hans utmerkete debattinnlegg i Aftenposten 15.2. og 27.3. gir jeg min uforbeholdne tilslutning. I_sistnevnte som er et saklig tilsvar på et usaklig angrep av Ottar Grepstad, skriver han noe originalt, i ordets beste betydning. I_henhold til følgende sitat, kan sies at det vel er det eneste eksempel i verdenshistorien, på at en skribent på tradisjonsorientert nynorsk skriver at han representerte Riksmålsforbundet i Norsk språkråd:

– Sist på 70-tallet representerte eg Riksmålsforbundet i Norsk språkråd då Margrethe Overland vart sjuk, men eg var aldri medlem av laget. Då den sers hyggjelege og greie formannen, Knut Wigert, spurde om eg kunne skriva innlegg for Riksmålsbevegelsens Pressekontor, sa eg ja til det på vilkår av at eg skulle ha full rett til å svara nynorskfolk på deira eige språk.

Her vil jeg spesielt framheve følgende fra 27.3.: "– Mitt syn hev heile tida vore at to norske skriftmål er betre enn eitt. Men då må dei vera mest mogleg ulike! Dei må fanga inn og representere på kvar sin sermerkte måte språkleg to og tradisjon i Noreg. Det er den bokmåliserte, utvatna og dåmlause nynorsken me ikkje treng. – Men å – leggja vekt på det sermerkte, autentiske og forvitnelege ved språket –."

Kort sagt – med andre ord:

Vi kjemper for nynorsk og riks-  

  mål.

Dette undermåls-mål

av et molboer-mål,

kan tenne et sprogtvistenes

  strids-bål!

Lønning og kirkestrid

skriver bl.a. (om dr. Scheldrups blad "Fritt ord"): – Der skrives og tales om kristendom, religion og kirke som om en slags religiøs London-basar. Det er dusinmenneskenes snusfornuft og syn på religion og kristendom som der kommer til syne. – De mennesker som ser livet og skaperverket som et avsluttet hele, de dyrker også dogmer, absoluttisme og stillstand. Men de av oss som ser livet som knoppskyting, forlengelse og vekst, vi løsriver oss fra far og mor, skoler og autoriteter. Vi går til Kristus for å lære om det evige liv, om den evige bevegelse, utvikling og vekst. Veien frem til sann, positiv Kristus-erkjennelse, er ubestikkelighetens vei, sannhetens vei.–"

De flestes tenkemåte er ubevisst fraseologisk, istedenfor bevisst BIO-logisk. – BDB påviste flere ganger at realiseringen av vårt privilegium som mennesker, først kan skje gjennom dynamisk bekjempelse av klisjetenkning og statisk tenkemåte.

Nevnte bekreftes også ved følgende sitat av Rudolf Steiner: – De værste motstandere for utvikling av fullmenneskelighet og høyere bevissthet er FRASE, RUTINE og KONVENSJON.

Med et treffende fyndord skriver BDB: Dyret gjentar seg selv. Mennesket kan omvende seg selv. – Et annet sted skriver han: "– Det avgjørende er, om gjentagelsens eller omvendelsens ånd er herskende blant dere".

I_et annet innsikts-økende visdomsord, skriver BDB: "Den som tror seg ferdig skapt og ferdig frelst, er uavlatelig på avveier""

Dette megetsigende fyndord, bør vi ved daglig ihukommelse, trekke de logiske og praktiske konsekvenser av. Også for vår egen dels skyld.

Så lenge man ikke realiserer sin menneskelige mulighet, fortsetter man de evige gjentagelsers kretsgang rundt seg selv. Den selvtilfredse uforanderlighet er plasert i høysetet hos de fleste. På omvendelsens vei burde i første rekke politikere foregå med et godt eksempel – istedenfor uavlatelig å gjenta seg selv.

Derfor skriver BDB med rette: – Vi må hver dag på ny, omvende oss og bli født på ny av ånd. –

Når ca 70 prosent av medlemmene i statskirken stiller seg passive til kirkeforkynnelsen, men likevel aktive til dåp, konfirmasjon, brudevigsel og begravelse, så kan dette bare bety to ting. Enten er kristendommen foreldet for nutidsmennesket eller også er teologene kommet langt ut på jordet i sin måte å forkynne livets ord. Homsedebatten er avslørende.

Vi har hatt noen prester som har klart å samle menigheten. Jeg tenker på Hans Bauge, Anders Hovden og andre. De har kunnet samle store menneskeskarer omkring seg. – Men dessverre – det er langt mellom toppene.

Kristendommen er slett ikke passé. Når så stor prosent av befolkningen fremdeles opprettholder sitt medlemskap i kirken, så er det fordi de aner noe om at der bak seremoniene og alle ritualene, bak dogmene og symbolene finnes et innhold.

Folk som lar sine barn døpe i kirken aner noe om at dåpen representerer en symbolsk innvielsesfest, men at barnet skal innvies til Gudsriket på jord er uklart for de fleste. Det samme er tilfellet med konfirmasjon og brudevigsel. Hva står det for alt sammen? Hva er realinnholdet?

Våre kristelige dagblad, Dagen og Vårt Land, har i den senere tid vært opptatt av en diskusjon om dåpen, både barnedåp og voksendåp. Så godt jeg har kunnet, har jeg lest og studert både de lærdes og de ulærdes utredninger pluss redaksjonsartiklene, men fra de kristeliges tale er jeg sant og si like klok. Flere enn meg sier det samme. Dåpen skal være en innvielsesfest, men til hva?

For det første. Skal dåpen være en innvielse til livet etter døden eller til livet på jorden? I tilfelle den skal være en innvielse til livet på jorden, skal den da bare være en innvielse til et fromt enkeltmannsliv uten hensyn til om samfunnet går til grunne? Var Kristi Getsemane-kamp en kamp om hele folkets fremtid? Eller gjaldt den bare de enkelte som mest var opptatt av formaliteter uten noen som helst tanke for landets profeterte skjebne?

For det andre. Psykologene har avdekket et forhold i dag som just angår seremonidyrkelsen. Hvorfor tar ikke teologene i bruk psykologenes nyorientering?_Hvorfor vil ikke kirken lære av den senere tids forskning?

Psykologene hevder at menneskenes psyke er slik beskaffen at mennesket gladelig lar seg henrette 10 ganger om det var mulig, fremfor en eneste gang å ville oppgi troen på symbolene og det rituelle. Vil du f.eks. få unge og gamle til å begripe at penger ikke har verdi i seg selv, at de kun er symboler, vil du straks oppleve dette forhold. Og vil du lære menneskene forskjellen på den symbolske dåpen i kirken og dåpens reelle innhold, kommer du opp i de samme vanskelighetene. Du er nemlig nødt til å avskrive seremonienes betydning om du skal få innholdet klart frem._Begge deler kan ikke helliggjøres.

Mindretallet i kirken håper og ber. De negative utgjør imidlertid det store flertallet. Hvorledes skal så kirken unngå å bli behersket av dette flertallet hvor kun seremoniene har betydning og livets gud er død? De som da mener noe mer enn flertallet, har samlet seg i sekter i mer og mindre sterk tilknytning til kirken, men har dermed måttet kapitulere på å få menigheten i tale. Sektene har nok med seg selv.

Dåpen symboliserer en innvielse. Barnet skal forlate instinktplanet og komme over til åndsplanet. Ånden ovenifra ifra foreldre, lekekamerater og miljø skal ta bolig i barnet. Barnet skal etterhvert bli en åndens skapning eller en åndens trell alt etter de indre og ytre vokstervilkår som det har og møter. Så mye kan sies om dette, og jeg tror psykologene har bedre beskjed å gi enn teologene. De er havnet blant seremonidyrkerne. a.r.

Jorden er fra naturens hånd skapt med endeløse rikdommer som et paradis. Og alt i naturen er som før anført underkastet guddommelige, universelle lover, hvoretter alt liv og all utvikling skjer. Hvis vi ser på dyrene, så underkaster disse seg denne lovmessighet og lever i den sanne paradistilstand.

Og også for menneskene skulle jorden være et eden. Dens rikdomskilder er grenseløse, og mulighetene er i dag til stede for at den dobbelte av jordens befolkning kan leve et herremannsliv. Og menneskene kunne i dag ha gjennomført det selvvirksomme, levende samfunn, således som det ligger til rette fra naturens hånd, og hvor den enkelte individ kunne få utfolde sine evner og fritt leve det ideelle menneskeliv som er oss beredt fra verdens grunnvoll ble lagt. Jorden er stor nok og rik nok, og den er rummelig nok for full og hel livsutfoldelse, hvis menneskene erkjente naturlovene og livslovene og innrettet seg etter disse. Det ville være å gjennomføre det dynamiske, den bevegelige og levende naturlige livsform, som er utgangspunktet og endemålet i hele skapningens plan.

Slik ville det vært hvis samfunnsorganismen hadde vært frisk. Men dessverre setter sykdommen i dag sitt preg på det menneskelige kultursamfunn. Menneskene er nok skapt i guds billed. De har fått refleksjonsevnen og "bevisstheten". Deres oppgave er å bli fullkommenheten lik, allvitende og dermed allmektig. Både livslovene og naturlovene skulle ligge innenfor deres erkjennelsesområde, og individene skulle kunne innordne seg under livets lov på samme vis som de allerede underordner seg naturens lov.

Men dette er ikke skjedd. Det menneskelige samfunnsliv i dag følger ikke de dynamiske, livslovmessige prinsipper, men istedenfor har vi gjennomført de rent mekaniske samfunnsformer som er rent vilkårlige og subjektivt innrettet, til tross for de objektive og ubestikkelige universelle livslover som er der, og som ikke ustraffet kan overtredes.

Og fordi menneskene i dag i sitt samliv følger de vilkårlige mekaniske prinsipper, så er jorden heller ikke blitt det paradis for menneskene som det burde være. Vi har istedenfor et eden skapt et helvete på jord, slik som vi ser det for våre øyne i dag.

Typisk for det unaturlige liv som menneskene i dag lever på jorden, har vi for våre øyne i de trange og med hurtiggående kjøretøyer sterkt trafikerte bygater, hvor småbarna leker mellom hjulene og praktisk talt med livet i hendene. Det er det mekaniske system som råder i det menneskelige "kultursamfunn" i dag. Istedenfor lekeplasser, grønne plener og blomsterhager, nøyer vi oss med steinørkener.

Og ser vi på ungdommen etter hvert som den vokser opp, møter vi det samme syn: det er utilfredsstillelsen ved tilværelsen som preger den; ungdommen har på følelsen av ikke å få bruke sine evner slik som de har krav på: det er overflødighetsfølelsen som setter sitt preg på nåtidens ungdom. Med arbeidsløshete og forsorgsvesenet som den naturlige konsekvens.

Man skylder på at det er "maskinene" som tar makten fra menneskene og gjør disse overflødige. Og de politiske partier underbygger dette vrangsyn og opprettholder det mekaniske livssyn ved å gjennomføre i praksis dette makabre livssyns karikatur: å innbille alle mennesker at de har motsatte interesser, hvorfor alle må organiseres mot alle. Mens de forkjetret det dynamiske livsbejaende, grunnleggende prinsipp: at alle har felles interesser, og at alles vel er mitt vel, mens mitt vel er alles vel. Hvis ikke den enkelte celle i organismen selv kan være sunn og frisk. Og omvent, hvis ikke organismen i seg selv er sunn, kan heller ikke de enkelte samfunnsceller ha det godt.

Så enkelt er i virkeligheten det hele. Vår kultur bygger beklageligvis på det unaturlige og vilkårlige mekaniske system og den mekaniske "stat" som med vold og makt regulerer, mens man ser bort fra det levende dynamiske prinsipps grunnvoll: de i hvert enkelt individ eksisterende, selvregulerende og selvkontrollerende, altså selvvirksomme krefter.

Så lenge det vilkårlige mekaniske prinsipp opprettholdes i samfunnslivet, skaper vi helvete for oss selv og for hverandre. I samme grad som vi går over til det guddommelige, dynamiske prinsipp og praktiserer de guddommelige livslover, kan vi skape det eden på jord som er alle menneskers innerste ønske og lengsel.

Den liberale teologi er en evnuk – uten harem.

Det er nok flere Vårt Land-lesere som har vært på nippet til å sende inn meningsytringer, i anledning av den utflytende teologiske liberalisme som møter oss i den kritikkløse "Min tro"-journalistikken.

Lørdag den 6.5. ble Per Lønning vår talsmann ved et velskrevet innlegg. Han kan gjerne tenke seg "friske fraspark og utfordringer til kirke og kristen liv". Men han misbilliger med rette, når det skjer i form av upresise og ubegrunnete gjentagelser, som følge av avisens manglende tilretteleggelse av en dialog med intervjuobjektene. Det er innlysende riktig. Massiv klisjetenkning er hverken Gud eller mennesker tjent med.

Et fyldig sammendrag hvor alt vesentlig fra Lønnings innlegg er med, vil utvilsomt interessere Samfunnslivs lesere:

– Det beklemmende ved serien i Vårt Land er at den ikke tilrettelegger dialog…

Journalisten viderefører en "snill" samtaleform som avisen har utviklet, og objektet utfolder seg omtrent så uaffisert som noen dusin før ham. Intervjuobjektene dører og turer løs. Lite spørsmål om å presisere og enda mindre om å begrunne! Resultatet blir en serie påfallende full av gjentagelser, der dagens markedsbilde av denne håpløse kjerka vår tygges om igjen og om igjen med minimal variasjon, uten at de høyst subjektive objekters påstander på noen måte blir utfordret eller kommentert av avisen. Hvor ofte har ikke tanken slått ned i meg: "Den som hadde vært til stede og hatt en sjanse til nødvendig gjenmæle der og da?"

I hovedsak bidrar serien til at dagens mediestereotype kirkebilde blir fastnaglet og at de siste dagers kristenmismot brer seg uhin dret videre, i familiesammenhenger ikke minst. Enn om hel- og halvgale beskyldninger var blitt tatt på sparket? Enn om noe var blitt gjort for å forvandle monolog til konstruktiv dialog?

Overskriftbeskyldningen "Lite samsvar mellom tro og lære" kommer denne gangen fra fremstående idrettshold. I_seg selv bemerkelsesverdig! Hva med forventbart ideologisk samsvar i dagens idrettsplurokrati? Slik overskriften nå parafraseres i intervjuet, gir den uttrykk for dagens standardklisjé rettet mot kirke og bibelforankret kristendom. Dette er en sjargong som fastslår den store – å se til – motsigelsen mellom mildhet og strenghet i kirkens budskap. En kirke tro mot "kjærlighetens evangelium", må i enhver henseende opptre snill og medgjørlig etter godtfolks ønsker og modernitetens forventninger. Den er ikke "til å tro på" når den avviser tids- og markedsåndens krav på tilpasning. "Dobbeltmoral" blåser man ut. Men når tidens kriterium legges til grunn: Hvem blir da stående som mer selvmotsigende "dobbeltmoralsk" enn kirkens grunnlegger?

Er det avisens oppgave å bringe utfordringene ukritisk til torvs også når dette vesentlig bidrar til at refleksjonsløsheten styrker sitt fotfeste i landet? –

Noen av leserne vil trolig spørre seg selv om hvordan B. Dybwad Brochmann ville ha betraktet Vårt Land-journalistikken. Hans syn på nevnte og mere til, ville nok ha vært i samsvar med Per Lønnings syn. De som husker noe av BDBs bøker, vil tenke bl.a. på hans kritikk av den liberale teologi. Jeg begrenser meg her til et par sitater fra boken – Polemikk – hvor han i en kritisk vurdering av Kristian Schjeldrups teologi skriver bl.a. (om dr. Schjeldrups blad "Fritt ord"): Der skrives og tales om kristendom, religion og kirke som om en slags religiøs London-basar. Det er dusinmenneskenes snusfornuft og syn på religion og kristendom som der kommer til syne.

– De mennesker som ser livet og skaperverket som et avsluttet hele, de dyrker også dogmer, absoluttisme og stillstand. Men de av oss som ser livet som knoppskyting, forlengelse og vekst, vi løsriver oss fra far og mor, skoler og autoriteter. Vi går til Kristus for å lære om det evige liv, om den evige bevegelse, utvikling og vekst. Veien fram til sann, positiv Kristus-erkjennelse, er ubestikkelighetens vei, sannhetens vei."

De flestes tenkemåte er ubevisst farseologisk, istedenfor bevisst BIO-logisk. – BDB påviste flere ganger at realiseringen av vårt privilegium som mennesker, først kan skje gjennom dynamisk bekjempelse av klisjetenkning og statisk tenkemåte. Nevnte bekreftes også ved følgende sitat av Rudolf Steiner. – De værste motstandere for utvikling av fullmenneskelighet og høyere bevissthet er FRASE, RUTINE, og KONVENSJON.

Med et treffende fyndord skriver BDB: Dyret gjentar seg selv. Mennesket kan omvende seg selv. – Et annet sted skriver han: – Det avgjørende er, om gjentagelsens ånd, eller omvendelsens ånd er herskende i dere.

Så lenge man ikke realiserer sin menneskelige mulighet, fortsetter man de evige gjentagelsers kretsgang rundt seg selv. Den selvtilfredse uforanderlighet er plassert i høysetet hos de fleste. På omvendelsens vei burde i første rekke politikere foregå med et godt eksempel – istedenfor uavlatelig å gjenta seg selv.

Derfor skriver BDB med rette: – Vi må hver dag på ny, omvende oss og bli født på ny av

De ti bud ble til fordi Moses var intuitivt i samklang med det levende organiske livet. For å forstå Moses må vi se til indianerne og samene, slik de en gang var. Du skal ikke ha andre guder enn meg, det levende, organiske livet. Du skal ikke dyrke pengene i bank og rentevesen, da henger din tanke fast ved symbolet, og du får ikke kontakt med det levende livet.

Men Moses ble på fjellet en stund for å skrive ned de ti budene i stentavler med meisel, og det krevde sin tid. Aron, presten, skulle være igjen i leiren for å holde overoppsyn med folket, som sa: Hvor blir det av denne Moses?_Vi kan ikke vente lenger på dette han talte om, vi ser ingenting til hans gud. Og de sa til Aron: Gjør oss en håndgripelig gud som kan gå foran oss og vise vei, for Mose’ Gud er abstrakt ånd, ja vi ser ingen ting til ham, og vi er materialister, og ånd og samklang med livet, hva er det?

Du skal ikke dyrke andre guder enn meg! Lev med meg, sier naturen! Vi lever med den elektriske energi fra fossekraften. Den drar våre maskiner og gir oss lys. Men når mennesket skeier av fra livets bud, undergraver det sin eksistensberettigelse til fordel for oppdiktede verdier og tallformuer som forrenter seg. Potetene i jorden "forrenter" seg i form av organisk liv, og mennesket lever av dem. Og om all verdens penger i dag ble brent på et stort bål, ville solen skinne og potetene yngle allikevel. Mennesket har gjort seg menneskeskapte bud og regler for sine samfunn, men de er ikke i pakt med det levende livet. De skaper hat der det skulle vært søskenskap, dreper og øder der det skulle skape liv og kjærlighet. De ti bud er livets egne ord, talt av mennesket Moses. Du skal elske din neste som deg selv, du skal ikke slå ihjel, og naturen skal du høste av fordi du skal ha et øye på den og vokte den. Livet lar deg høste av den, men alltid på livets egne premisser. Du driver ikke rovdrift på mennesket eller naturen når du følger livets bud, de ti bud og livets egen lovmessighet. Søk og lær de ti bud og praktiser dem i naturen og i samfunnet, så lærer vi å leve i samklang med hverandre

Skogliene ligger dunkle og blå

oppover dalsidene,

drømmende i augustkvelden.

Det er efterårsfred over skapningens tilværelse,

og jeg som menneske er iakttager til denne

tilstand i livet, da livet står fullskapt, og dagen

takker for seg og tilværelsen sier:_Dagen er hellig,

lyset er hellig, og tilværelsen taler inn i alt

levende og forteller det!

Det er kornåkrer som risler stille i nattevinden,

der du, en ensom livets iakttager, går forbi og ser

på stjernene og månen som henger over skogliene

i vest. Det er en sang i natten fra universet

og til deg menneske. Livets historie i en høysang,

du hører trærnes sus under himmelen, og det

forteller deg om den store ånd som er til i alt!

Trærne på din veg er venner, de står der i mørke

konturer og gir deg ly for regnet om det kommer.

Men regnet er en venn, som livet er en venn,

for den som ser og elsker livet, og ser det som

det verdifulleste på vegen! Det er fugler som

synger deg våken når dagen gryr! Bekken som

klukkende slukker din tørst, blomster som fanger

ditt øye og forteller at selv ikke Salomo var kledd

som en av dem. Ja, livet forteller – gjennom blomster

og trær, og den hellige lunden av gamle trær, der

graset er frodig og grønt og det vokser stor grov

einer, og fuglene flyr igjennom – at livet er hellig.

Vegen vart til medan dyr og menneski gjekk den. La den om dersom det vart betre. Slik og for Livet sine vegar.

Men så vart menneski så "kloke", åt av kunnskapstreet på godt og vondt. Då kom syndefallet med Sodoma og Gomorra. Sidan har Adam og Eva lote "klæda" på seg. Skamfulle har dei vorte.

No aukar så mange slags kunnskapar, og skyv dermed vekk erfaringsviten. Dette skjer i "dansen rundt gullkalven" på æra sine tindar. Der folk "et og drikk, tek til ekte, og gjev til ekte, gjer Gudsbodet me har i oss til inkje for eigne vedtekter si skuld". Då er det kva som tener meg/sekta/partiet og børsen, og ikkje "den heilage allmenne kyrkja". Det store fellesskap. Høgare og høgare kliv skular og kurs med universiteta på topp._Verden fer hurtigare på svart asfalt, det grønne vert mindre verdsett. Dei som trur dei veit mest og har autorisasjon vert farlegast. Dette på trass av at "skrifti" på veggen/vegen er klarare enn nokon gong før. Herregardsmiddagane vert store med ein dram og to inntil. Sirkus, brød, bestikkelse aukar. Det sure eple då? Nei det vert sukra og krydra med den finaste reklame, og positivt og lett må inn.

Eg tenkjer på det økologiske, i alt, frå farne tider. Då dei sette inn ca 2 krefter og fekk att 8, no er det omvendt. Men då vart avfall bonden sitt "gull". Gjev verdi vil sjå at syndi, det vonde, kan verte til liknande nytte som i boki til Jørgen O. Sten:_"Det onde". I staden vert den større og større, og meir ureining i luft, jord, vatn og kulturar.

Ingen vågar å sjå at alltid har "ormen" bete seg sjølv i halen. At eit sprengt jordbruk lagar svolt i tilbakeslaget, at difor måtte Israel-folket til Egypt etter korn, kom i slaveri og måtte bruka 40 år for å koma seg heim att. Er vår tid starta på nokon tilbaketur? Eg trur det neppe. For kunnskapsfolket har ikkje lese sin bibel med rette auger og forstand: soga om eit folk det gjekk godt med når dei lydde lovi, lovi i oss og på den "tavla". Og sett på dette med at tilbakeslaget frå ulydnad er innebygt i alt.

Kunnskap skal styra rike og land, heiter det. Her må erfaringsviten kontrollera kva veg som er god. Ikkje slangen, den medvetne svikar som lokka Eva ≈ det umedvetne, som så lokka Adam = det medvetne. Han som skulle ha oversikten i orden! Den oversikten vert i dag skyvt vekk.

Samfunnsliv på internett

Ved Dag Ove Johansen

Arbeidet med å legge ut Samfunnsliv på internett fortsetter selv om jeg nå også er blitt red. av papirutgaven fra 1.1.99. I følge ukestatistikken fra Telenor så var Samfunnsliv besøkt av 55 personer i uke 5 (perioden 1.2-7.2.99). Dette synes jeg er et oppløftende tall.

For hvert nytt nummer som legges ut på internett, annonserer jeg det under Telenors hovedside Kvasir, som er en slags katalog over alt som legges ut på nettet i Norge og resten av Norden. Av og til annonserer jeg utgaven som helhet, men vanligvis annonserer jeg med et par utvalgte artikler fra det nyeste nummeret av Samfunnsliv som kan være av særlig interesse for folk. Denne annonsen legges nesten umiddelbart ut på en midlertidig side som kalles "Innkommende" hos Telenor. Annonsen for Samfunnsliv-artikkelen legges samtidig ut på en side Telenor kaller "30 siste", altså de 30 siste innkommende sider. Slik blir alle som sjekker opp disse to sidene "Innkommende" og "30 siste" gjort oppmerksomme på det nye stoffet i Samfunnslivs siste nummer. Alt dette er gratis, det er jo bare tellerskrittene mens jeg er påkoplet nettet som ruller av gårde, men med lokaltakst er ikke dette så kostbart (ca. kr. 10,- pr. time).

Fra Møre-Nytt har jeg fått opplysninger om at Samfunnsliv er lagret elektronisk på data siden nr. 1-1993. Planen er å legge ut også disse utgavene frem til og med 1996-utgavene. Saken er jo den at Samfunnslivs internettutgave kom ut med sitt første nummer med nr. 2 i januar 1997, slik at årgangene f.o.m. 1993 mangler. Dette betydde et økende behov for lagringskapasitet for Samfunnsliv, noe som har ført til at jeg har fått tildelt plass på to nye internett-servere(datamaskiner) i USA. Dette er en gratis tjeneste, slik at vi unngår pengebruk i denne sammenhengen.

Samfunnsliv-utgavene (1997, 1998 samt 1999-årgangen) er nå overført fra Telenors server til en amerikansk serverne. Men hovedadressen til Samfunnsliv på internett vil forbli den samme:

Man blir automatisk ført over til den nye serveren i USA og Samfunnsliv. Hvis folk ønsker å ha den direkte adressen til Samfunnsliv på denne serveren i USA, er adressen

Velkommen til Samfunnsliv på nettet! Ta et besøk til en tidløs avis!