Vi er takknemlige for alt stoff som blir tilsendt Samfunnsliv, både egne innlegg, avisutklipp, bildestoff m.m. Men jeg vil oppfordre flest mulig til å skrive elektronisk i tiden fremover, dvs. bruke PC og sende tekst til Samfunnsliv via e-mail eller lagret på diskett.

Det er kanskje mulig for folk som ikke eier PC å få evt. bekjente eller venner til å hjelpe dem med å overføre fra maskinskrevet tekst(vanlig skrivemaskin) eller håndskrevne manus til PC.

Når det gjelder avisutklipp fra aviser, tidsskrifter eller magasiner, kan selvfølgelig også dette overføres til PC via en skanner eller ved at man skriver det av selv til PC. Mange aviser, tidsskrifter og magasiner har allerede egne Internettutgaver slik at teksten finnes der og kan hentes inn elektronisk via nettet og sendes videre til Samfunnsliv og trykkeriet hos Møre-Nytt. Alt dette vil lette avisarbeidet betraktelig. På forhånd takk til alle trofaste bidragsytere.

Hva er poenget?

Samfunnet/systemet er lagt opp så stramt at vi må arbeide, planlegge og orientere hele vår oppmerksomhet mot det å tjene penger. Det er også blitt så infløkt at man bruker ufattelig med tid, ressurser og penger for å finne måter på ikke å betale skatt. Mange unndrar idag skatt med god samvittighet.

Smugling for å lure staten for bare 50 kr. er blitt en sport.

Mange engasjerer advokater og betaler i dyre dommer for å finne et

smutthull, men forutsetningen må være å redusere skattene mere enn advokathonoraret.

Når det gjelder arveoppgjør, så er det så vanskelig at en vanlig mann ikke finner ut av det. Kunnskaper om rettigheter og plikter er det et fåtall som kjenner til. Konsekvensen er at vi må engasjere advokat - gjerne en spesialist på arverett - og da kan ha ta et enda høyere honorar. Hvorfor kan han ta et høyere honorar? Jo, fordi mulighetene for deg til å spare skatt er større.

Men sier alle - vi er jo så rike!!! Rike på hva? Rike på eiendeler og kr. og øre.

Vi arbeider og planlegger vår pensjonsalder og alderdommen. Det er defor vi setter penger i banken, i fond, i eiendomsspekulasjoner og i pensjonsordninger. Vi bruker også her advokater og rådgivere for at pengene våre skal yngle så meget som mulig. Konskvensen av dette maset er at enkeltmennesket får knapt med tid til å tenke på egen personlig utvikling og tiden med resten av familien blir meget knapp.

Som unnskyldning har man funnet opp et uttrykk som sier at det er bedre med kort tid sammen med barna, som har kvalitet enn en lang tid uten kvalitet.

Hvorfor kan vi ikke bruke lengere tid med kvalitet!??? Nei, det har vi ikke tid (eller skal vi si råd) til, fordi vi har så mange andre gjøremål.

Men hva er viktigere enn barna!???

Jeg vil tro at foreldrene til ofrene og morderne i den nylige drapsepisoden i Columbine High School, Denver, Colorado har en meget dårlig følelse for de millionene de har i banken - eller er de viktigere enn barna??!!

Det kan se ut som om penger er viktigere enn barna. "Bygg eder ikke slott i gull og sølv" står det i bibelen et sted. Dette er sagt for over 2000 år siden. Men hva ser vi - vi bygger nå med mere gull og sølv enn noensinne - hva er poenget? - Hva med barna?

Barna blir ofrene - ikke bare de myrdede og deres mordere, men alle narkomane, alle blind-vold- aktivistene, alle syke og etterlatte.

Hva er poenget?

Vi har nå en krig i gamle Jugoslavia mellom Serbia og Kosovo. Den er ikke værre enn krigen i Israel eller Viet-Nam. Men nå er vi engstelige - fordi det kommer så nært! Vi må til og med ta oss av flyktningene. Vi må være med på å betale regningen. Men heldigvis, vi er jo så rike på eiendeler og kr. og øre!

Hvorfor ikke legge forholdene til rette slik at foreldrene kan bruke mere tid på barna og hverandre, på naboer og venner.

For 20-30 år siden kunne en mann skaffe nok penger for å forsørge en hel familie. Idag må begge foreldrene arbeide og enda er det problemer.

Det er ikke arbeidsinnsatsen det er noe galt med - det er systemet!!

Hva en poenget??

Det er ikke noe poeng i å bygge ut det ene sykehuset større enn det andre Vi får fabrikker hvor pasientene snart blir kun et nr. "Hvordan har vi det i dag", er ikke lenger en morsomhet, men ramme alvor.

Nå må vi sette inn ressursene på en ny attityd, vi trenger en holdningsendring. Vi må sette kjærlighet og samhold i fokus. Det er på det forebyggende arbeide det må legges ned penger og en enorm innsats.

Det er bedre å få en oppvoksende slekt som er fredsommelig og som er fysisk og psykisk sterke, enn å ha en nasjon rike på gull og sølv og som glemmer alt annet, slik vi ser det idag.

Det er alvorlige tider vi går inn i. Så det er viktig at vi samarbeider om felles beste og husker på at det gjelder ALLE OSS. Vi er til syvende og sist samtlige i samme bås. Det er ikke noe som heter vi og de andre. Det er kun oss.

Vi nærmer oss 17. mai - vår nasjonaldag - en frigjøringsdag hvor lærerne i de senere år har nektet å gå i tog uten å få lønn for å delta. At lærerne har for lite for sin innsats er en ting, men å bruke vår frigjøringsdag til å fortelle om deres dårlige kår og nekte å gå i tog, finner jeg nærmest skammelig. De fleste av dem som forlanger honorar for å gå i toget er for unge til å huske tyskernes hærtagen av landet vårt, meg selv inklusive, men de må da ha hørt om alle lidelsene!!

Vi ser i disse dager hva som skjer på Balkan - det som betyr noe er at at de har sin mor og far, sine søsken i god behold. Jeg forventer at 17. mai 1999 så går samtlige i tog, gjerne hånd i hånd med Kosovoalbanere og Serbere. Vi må snart forstå at vi er brødre og søsken alle sammen - uansett nasjonalitet.

Vår materialisme er kommet på kanten av stupet!! Skal vi fortsette som før uten å se hvordan barna våre lider, eller skal vi gjøre noe før det er for sent!!!

Hvem tilhører pengene?

Det vi skal se på er frukten av din arbeidsinnsats.

Er det du som eier den eller er det Staten. Dersom du er eier av din arbeidsinnsats, er du da fri? Er det staten som eier den, en du da en slave?

Nasjonen Norge er etter det jeg forsår fundert på frihetsprisnsippet - altså at du som norsk statsborger skal ha frihet til å ferdes hvor du vil, når du vil og du skal ha full råderett over dine eiendeler.

Vi skal betale skatter for å skaffe økonomi til de fellesgoder vi alle nyter godt av, som f.eks. skole, et godt utbygget vei- og jernbanenett, et godt helsevesen, en fornuftig pensjonsordning og at polititet får de ressurser de trenger for å sikre landets innbyggere den trygghet de trenger.

De offentlige kontorer er der som en service-institusjon for landets innbyggere - ikke omvendt.

Du skal fritt få etablere din egen virksomhet, så lenge du innordner deg landets lover.

Så hvem er det som eier frukten av ditt arbeid? Er det deg selv eller Staten.

Slik det fungerer i Norge idag er rettigheter til frukten av ditt arbeid blitt mere og mere og gradvis overført til Staten.

Tenk deg muligheten at skattelegning er verdens største ødelegger - og at det er blitt en form for tyveri (For Staten tar mere enn den trenger).

Når man med lover pålegger borgerne skatter utover det fornuftige - som tilfellet er i Norge i dag, så tappes den enkelte og det ødelegger den enkeltes verdier!! Samt den enkeltes initiativ og innsatsvilje!!

I tillegg bruker Staten penger på skadefulle måter, som skaper avhengighet og som mere og mere slavedriver landets borgere.

Staten er virkelig en parasitt og ødelegger av verdier.

I tillegg er de i virkeligheten årsaken til en mengde av de problemer som de hevder de forsøker å motarbeide. (ref. Tipping - lotto og gjeldsofre.)

Staten bruker NRK til markesføring via millioner av timer og kroner for å få landets borgere til å spille på ulike spill (som er en genial ekstrainntekt til Staten), for så å måtte gå inn å ta seg av gjeldsofrene som ikke klarer å styre sin mani.

Er virksomheten din eller tilhører den Staten, er du da en slave?

Adolf Hitler skal ha sagt:

"Av hvilken betydning er all privat virksomhet, så lenge jeg kan disiplinere hjelpere, slik at virksomhetene ikke slipper unna?

La dem eie land eller fabrikker så meget de bare vil. Den avgjørende faktor er at Staten, gjennom partiet, har kontrollen, enten det er eiere eller arbeidstakere. All privat eiendom er uvesentlig. Vår sosialisme går langt dypere. Det etablerer forholdet mellom den individuelle og Staten. Vi behøver ikke å sosialisere hverken banker eller fabrikker: Vi sosialiserer enkeltmennesket!!!"

Den virkelige frihet er bygget på 3 grunnprinsipper:

1. Eiendomsrett - Den enkeltes rett til å eie eget liv, kropp, sinn og fruktene av arbeidsinnsatsen.

2. Frivillig bytte - Den enkelte er fri til å bytte/selge eiendom og frukten av arbeidsinnsats som den ønsker - så lenge det ikke benyttes tvang eller bedrageri/svindel.

3. Rett til kontrakt - Den enkelte kan fritt inngå harmløse kontrakter uten at Stat kan gå inn å forstyrre disse.

Tønsberg, den 24. april 1999

Erik W. Falck

Ovenstående tittel er hentet fra Samfundsliv på 30-tallet. Under denne spalten fantes avisutklipp med "nyheter" fra hele verden. Samfunnsliv i 90-årene ønsker å ta opp denne tradisjonen og oppfordrer leserne til å finne såkalte "nyheter" som med all mulig tydelighet gjør det klart at verden trenger en aldri så liten mentalobservasjon.

Som et apropos til dette hentet jeg følgende fra Nettavisen på internett 5.mai 1999:

Disse to ungguttene på 17 år var kledt i svarte frakker og var bevæpnet til tennene. De hadde planene klare for flere aksjoner hvis de overlevde angrepet på hjemskolen.

I Samfundsliv fra 9.april 1937 fant jeg følgende under spalten "Fra den gale verden". Tittelen på utklippet var "Efter de voksnes eksempel". Her er et utdrag fra notisen, som tyder på at det ikke er noe særlig nytt under solen m.h.t. barne- og ungdomsvold:

Overskriften fra denne utgaven av Samfundsliv fra 1937 viser at redaktøren med dette vil vise at vi må høste det vi sår. Det den voksne verden foretar seg, etteraper barn og unge. Dette er jo en logisk følge av oppdragelsen.

Når president Bill Clinton i en TV-tale etter skytetragedien på Colombine High School i Colorado understreker at man nå må ta seg av barn og unge på en skikkelig måte og lære dem at man ikke skal gripe til våpen for å løse konflikter, har han overhodet ikke skjønt budskapet i det han selv foretar seg som ledende angrepsmakt med krysserraketter og bombefly for å løse en konflikt med Serbias Slobodan Milosevic. Begge disse krigsherrene skal altså representere modenhetsnivået på verdens ledere når vi nå er på vei inn i et nytt årtusen. Begge er produkter av en kristen oppdragelse, men både Jesu lære og De ti bud synes å ha gått dem hus forbi.

I vår bevegelses avis er det mange ganger blitt benyttet en meget treffende illustrasjon på hva verden trenger: Et fly har hektet på jordkloden og sleper den inn til Mentalobservasjon.

Eplet faller ikke langt fra stammen, men øksen ligger alt ved roten av treet….

Berlin: Das Schwarze Corps I. Is. offisielle organ, bebuder en lov som skal tillate å avlive barn som er født idioter. "Et barn som er født idiot, har ingen personlighetsverdi. Det kan ikke klare sig uten at andre holder liv i det." (Det er treffende at de samme karakteristiske forhold gjør sig gjeldende hos Hitler & Co., selv om disse kanskje ikke nettop er født idioter!)

Det fremholdes at det skal være en barmhjertighetsgjerning å la et sådant barn dø. Selv om man ikke har rett til å drepe det, har man på den annen side heller ingen rett til å holde liv i noget som naturen selv vilde la gå til grunne. Dette har ikke noget med menneskets kjærlighet til næsten å gjøre (selvfølgelig ikke, for di det kun er plass for kjærlighet til uniformer – våben og herosdyrkelse av stupide "førere), da en næste alene kan være et medmenneske (en S.S.-mann) som er i stand til å kjenne den kjærlighet han viser henne, hevdes det. –

Men – hvor er kirken!

"En arisk" tysker i Karlsruhe dømtes forleden til ett års fengsel og tap av borgerlige rettigheter for 3 år for å ha hatt noget å gjøre med en jødinne, som samtidig blev straffet med 3 måneders fengsel. Retten hevdet at "der måtte avsies en særlig hård dom, når en tysker kunde opføre sig på en så raseforglemmende måte".

Min drøm er blitt vekk i forvandlingens spor,

som våren hver time forkynner.

Det brister en boble, og så er vår jord

der all ting tar slutt – og begynner.

Det lyder et drønn, og ditt siste sekund

er føyd til de tusener andre.

Hvem står der og venter – i sådan en stund?

Din jordlott kan intet forandre!

Så skynd deg da, menneske, stå på din rett!

Du eier et håp og en lykte.

Vær klok, og vær våken, – de er på retrett,

de kan ikke annet enn flykte!

Men mange er stumme av redsel og tvil,

– de tror de har lite å miste.

Et liv er så lite, – i terrorens spill

er kastet en terning – den siste!

Ved 1. gymnasium i Haugesund blev det for entid siden gitt følgende opgave i norsk stil:

Mange av elevene skrev da om den nye livsorientering i Norge.

Vi gjengav i siste nr. av "Samfundsliv" to av besvarelsene og her har de den tredje:

Man behøver ikke å være filosof for å opdage at de forhold vi lever under, er fulle av paradoksale motsetninger, og at de øiensynlig ikke kan være i overensstemmelse med den sunde fornuft. Tidens galskaper griner oss i møte fra aviser og tidsskrifter. Undertiden finner vi disse paradokser så uhyggelig klart uttrykt at vi tvinges til reflektering, f. eks. over fenomener som at verden ruster for å bevare freden, at staten innskrenker produksjonen for å skape velstand, at man undertiden tilintetgjør vårt daglige brød i samme hensikt, og endelig at der i en verden av materiell overflod lever millioner av sultende og nødlidende mennesker. Man uvilkårlig reagerer overfor det faktum at menneskesamfundet år 1936 e. Kr. er slik innrettet. Allikevel ser det ikke ut til at den sannhetstrang som er nedlagt i hvert menenske, klarer å løse disse økonomiske og sociologiske spørsmål. Det resultat man kommer til, innskrenker sig som regel til bare å fastslå at de systemer verden ledes efter, må være urimelig fornuftsstridige. "På fruktene skal man kjenne treet". Søker man i objektiv og kritisk ærlighet efter årsakene til tidsfenomenene, så pleier det aldri å føre frem, hvis man da ikke trøster sig med at "tidene" er roten til ondet. Men historien har vist at "tidene" alltid har vært et skalkeskjul for løgnen og uvitenheten.

Imidlertid finnes der en åndsretning i nutiden som ikke alene har klarlagt de økonomiske og sociale problemer, men som også har trengt inn i selve livet og livslovene. Skaperen av denne åndsretning er Dybwad Brochmann. Da jeg stiftet bekjentskap med hans verker, blev jeg overveldet av den kolossale betydning dette syn vilde få for åndsliv og samfundsliv, når først menneskene hadde tilegnet sig de brennende sannheter de inneholder.

Skal jeg i en enkel stil gi en saklig vurdering av denne åndsretnings innhold, så byr det selvsagt på vanskeligheter. For den nye livsorientering begrenser sig ikke bare til politikk eller religon, men er først og fremst en livsanskuelse, som briner de rikeste og skjønneste impulser på alle livets områder. Vi kan kanskje snakke om at Brochmanns livssyn har en økonomisk og en "abstrakt" side, men efter min mening hviler det hele på en fundamental orientering i tilværelsen. Som utgangspunkt vil jeg derfor ta hans syn på menneskene.

Hvis vi betrakter en flokk dyr, f. eks. sauer som går og beiter på marken, så kan vi godt si at disse sauer er i samme situasjon som menneskene: De er henvist til å søke sitt daglige brød her ute i marken. Allikevel finner vi en vesentlig forskjell i dyrenes og menneskenes innstilling. Sauene går fredelig omkring og beiter, mens menneskene slett ikke tar næringsoverfloden i bruk, men tvert imot brenner og ødelegger meget av den. Videre kan vi iaktta, at så lenge sauene har gress nok, lever de ikke i "fattgidom": Men det er i nutiden akkurat tilfelle med menneskene. Enn videre risikerer aldri sauene å "tro" at jo flere stener der er på en mark, jo "rikere" er de. I sin nuværende tilstand tror imidlertid menneskene at jo mer penger de eier, jo rikere er de. Jo flere pengestykker eller papir en mann har innelåst i sitt skap, jo rikere er han. Sauene hengir sig aldri til å dyrke stener, eller til å tro at de er i besittelse av en djevelsk makt som kalles "konjunkturer" eller "tider". – Nutidens socialøkonomer og finansmenn betrakter imidlertid med vaktsomme øine "kroner", "dollar" og "franc" o.s.v. og dikter liv i disse døde ting.

Vi kan så spørre: "Hvad er grunnen til at vi mennesker ikke innretter oss på samme fornuftige og enkle måte som sauene? Hvorfor lever ikke vi i samme virkelighet som de?

Her er vi ved kjernen til Dybwad Brochmanns syn på menneskene. Når han nemlig iakttar det fenomen at menneskene ligger på maven for penger og tallmasser og fiktivverdier, så er det ganske naturlig av ham å resonnere som så at der må være noget i veien med mennesker og ikke med "kapitalen" eller symbolene, som er døde ting. Mennesket er det store problem, og opklaring av det sjelelige driftsliv hos mennesket er den store opgave. Som dybdepsykolog lærer Dybwad Brochmann: "Mennesket beherskes av sine sjelelige drifter".

I de positive retningslinjer, som han fremlegger i sin totalitetsøkonomi og som tar sikte på frigjørelse av materien, peker han derfor på at menneskene kun kan nå den rette virikelighet og livslinje, som alt annet levende følger, gjennem en bevisst erkjennelse av de uhyre "kraftcentraler" og den skapende fantasi som dirigerer menneskene. Samfundet av idag er kommet i konflikt med disse livslover. Samfundet er ikke avgudsbilleder som stat og kommune, men det består av en dynamisk totalitet av kjøtt og blod, av mennesker. Derfor er heller ikke krig eller krise "tidsspøkelser", men rett og slett frukten av et sykt samfundsstyre.

Ilys av Dybwad Brochmanns lære om menneskene er det ikke underlig at de moderne statsmenn gjør samme erfaring som Paulus gjorde, nemlig at det gode som de vil, det gjør de ikke, men det onde som de ikke vil, det gjør de. Isin videre utforskning av samfundslivet har imidlertid ikke bare Dybwad Brochmann opdaget de økonomiske lover som menneskene synder imot, men han har også påvist en annen avgjørdende faktor. Han sier nemlig: "Vår mentalitet er vår skjebne". En ny mentalitet betinges av et nytt sinnelag. I erkjennelse av at vi mennesker har felles interesser innenfor et felles samfund, er tjenerprinsippet en nødvendighet. For 1900 år siden vandret en tømmermann omkring i Palestina og forkynte det samme: "Alt hva du vil andre skal gjøre mot dig, det skal du gjøre mot dem!". Det var Jesus Kristus, Menneskesønnen.

Det er kanskje det mest monumentale i Brochmanns lære at han har gjort Kristus levende. Han har bragt Jesu forkynnelse tilbake fra teologiens mystisisme og inn i livet. Han har gjort Bibelen til livets evig aktuelle bok. Kristus var Guds sønn, som var kommet til jorden, ikke for å opheve, men for å opfylle. Han var det fullkomne i menneskeskikkelse. Han var 100 procent livsorientert, og de som trodde på ham, var Guds barn og arvinger. – Jeg er veien, sannheten og livet, og ingen kommer til Guds rike uten gjennom mig!"– Hva vil det så si at vi er Guds barn?

I og med at Jesus betegner sig selv som Guds sønn, men oss mennesker som Guds barn, vil han påpeke at menneskenes verden er som barnets verden. Menneskets åndskvalitet og bevissthet er som barnets i forhold til ham selv, som var det fullkomne. Derfor tilber menneskene f. eks. symboler som stat og penger. Men barnet utvikles. "Det er materialet i arbeidet". Det streber mot høiere og høiere bevissthet. Nettop dette opfordrer også Jesus oss til, idet han sier: "Bli fullkommen, liksom Eders Fader i himmelen er fullkommen!" Og hvad opnår vi så ved høiere bevissthet?" Jo, derved opnår vi å erkjenne sannheten som skal frigjøre oss. Vi ser at virkeligheten forandres, for virkeligheten er relativ. Litt efter litt åpnes vårt syn for at f. eks. symboler som skatt bare er leketøi, likesom menneskebarnet til slutt opdager at lekesakene intet har med det levende liv å gjøre. Slik åpnes øinene langsomt for Guds rike, som er den helt objektive virkelighet, og som er uendelig rik og skjønn.

Men utviklingen hemmes av meget. 1900 år efter Gjenløserens fødsel lever menneskene fremdeles i illusjonens og drømmens verden, bakvasket av djevelen, som er løgnen om mennesket. Hvilken skjebnenes ironi er det i grunnen at nettop fra kirken, som skulde være åndens og utviklingens forsvarer, har djevelen ledd sin hjerteligste latter. Ved å tilsmusse menneskenes guddommelige avstamning har djevelen opnådd å holde sitt illusjonens og drømmens rike vedlike:Uvitenheten skaper frykt og redsel for det ukjente, og for øieblikket er mennesket kneblet og bundet av løgnen.

Åndsmakten har alltid vært den sterkeste. Det er livets seir. Derfor anser jeg det i grunnen for overflødig å svare på spørsmålet om den nye livsorientering har fremtiden for sig.

Selv om løgnen tråkker på vårseden i den nye livsorientering, så er det dog en lykke å vite at den til slutt må seire. Det visste også Jesus. – "Frykt ikke! Ti han som begynte den gode gjerning i Eder, han skal og fullføre den inntil Jesu Kristi dag!"

Personlig har jeg i Dybwad Brochmanns livsorientering funnet uvurderlige verdier. Ved lesningen av hans bøker fyltes jeg av takknemlighet over å få del i det åndens lys han har tendt. I en overveldende grad har jeg forstått at tilværelsen har mening og innhold.

I en tidligere artikkel i Samfunnsliv tok jeg bl.a. opp kampen om de flotte Rønvik-jordene i Bodø. Den svarte og feite jorden ønskes lagt under stål og betong. Rønvik gård er ikke lenger interessant for markedskreftenes frie spill om makt og penger.

Bjørn Grytøyr med sitt innlegg "Verdens matvareproduksjon" i Nordlandsposten tar opp en meget viktig sak, men så lenge det økonomiske systemet er slik det er i dag, har slike flotte landbruksområder ingen sjanse. Det er penger og renter som teller. Økt matvareproduksjon skaper fallende priser og er dermed uaktuell i dagens verden. EU-bergene med kjøtt og korn er gigantiske, men intet av dette kan slippes ut på markedet fordi det vil føre til at prisene synker og dermed en økonomisk katastrofe for Mammonistene i verdens rikeste land.

Derfor blir flere og flere gårdsbruk lagt ned, jordene brakklegges eller brukes til juletreproduksjon. Nå er det dessuten blitt en ny golf-krise.

I Norge mangler man 150 golfbaner fordi interessen for denne sporten er blitt formidabel spesielt på Østlandet. Naturvernerne protesterer høylydt, men golf-interessene er så sterke og mektige at de etter hvert klarer å få sine 18-hullsbaner til rekreasjon og fritidssyssel.

Dette på bekostning av god dyrkingsjord og fremtidens matbehov, slik innsenderen til Nordlandsposten skriver. Men å bruke jordene til golfbaner passer dagens økonomiske system (jeg vil heller kalle det uøkonomiske system!) som hånd i hanske fordi produksjonen av melk og andre landbruksvarer må holdes på et nivå som gjør at prisene kan holde seg høye og lønnsomme.

Det er ikke maten som betyr noe i denne verden, men pengene. Men det er jo gammelt nytt. Spørsmålet er hvor lenge vi skal holde på med dette vanviddet og gjenoppdager hva det egentlig er vi lever av - før det er for sent.

Nina Karin Monsen var i Bergen den 17. mai og presenterte sin siste bok "Velferdssamfunnets ansikt". Boken er en filosofisk analyse av velferdsstaten. Det var en lydhør og fin forsamling tilstede på omkring 75-100 personer.

Hva er så essensen i hennes bok? Lar det seg gjøre å si noe om det i noen få linjer? Jeg gjør et lite forsøk.

Et hovedpoeng i hennes filosofiske analyse er at statssamfunnet mangler en fruktbar tenkning. Staten svekker og umyndiggjør det personlige menneske. "Husk du er et offer" uttrykker noe av den holdning som mange mennesker i dagens samfunn utvikler. Det er også slik at mange av dagens mennesker forveksler ønsker og lyster med virkelige behov og mangler. Statssamfunnet er i virkeligheten knyttet til hedonismen, mener Nina Karin Monsen.

Det er mange tall i boken som underbygger påstandene hennes. Velferdsstaten har faktisk hele 1,3 millioner hjelpetrengende, pluss, pluss, pluss, osv.… La meg nevne et tall til. Av de 1,3 millioner hjelpetrengende er det 239.000 som er uføretrygdet. Derfor er det ikke vanskelig å forstå Nina Karin Monsens påstand om at dagens mennesker utvikler en offerrolle.

Men Nina Karin er ingen pessimist. Hun har et fast grep på tilværelsen til tross for velferdssamfunnets mange dystre perspektiver. Siste kapitelet i boken heter "Gjensidighetsprinsippet" – og det vet nok Brochmannfolket godt hva innebærer …

Det passer å avrunde dette forsøket med å referere noe av det Nina Karin Monsen sa på sitt Bergensbesøk med det hun kaller noen enkle råd (utdrag)for det gode liv:

1) Frigjør enkeltindividet fra undertrykkende foreninger, organisasjoner og institusjoner.

2) Bruk mer tid på familien, på de av våre venner vi er glade i og oppriktig interesserer oss for.

3) Forsøk å skape livskvalitet, prøv å få tid til tenkning og refleksjon.

4)Gå gjerne ned i levestandard. I grunnen har vi snakket om det de siste 20-30 årene…

5) Oppmuntre til koustneriske aktiviteter.

6) Skap gjerne møteplasser i nærmiljøet og i samfunnet ellers.

7) Vi kan prøve å utvikle vår egen åndelighet, finne frem til våre dypeste overbevisninger, de verdiene vi faktisk tror på og lever etter.

Nina Karin Monsens bok er på 225 sider, og har ni kapitler. Les den og du vil føle glede og åndelig slektskap! Boken kom i 1998 og er utgitt på Universitetsforlaget.

P.S. Nina Karin Monsen har fått kjetterprisen i år! Gratulerer!

I de sidste 150 år har åndsforskere forsøkt at belære menneskeheden om fejlen ved vort kapitalistiske system og også påpeget fejlene ved det statskapitalistiske system, som marxismen har udartet seg til. Vi har ikke villet tage ved lære og må derfor affinde os med at vi midt i overfloden har "stagnasjon og økonomisk afmatning". En af disse åndsforskere var B. Dybwad Brochmann. B.D.B. ville på ingen måde indføre det statskapitalistiske system og lektor Johan I. Holms kronik i DAGEN den 12. juni må betegnes som et slag i luften, fordi han forvæksler læren om "totaløkonomi" med den sovjetiske "totalplanlægning". Totaløkonomien, eller helhedsøkonomien, går i korthed ut på at samfundets økonomi skal bringes i overenstemmelse med forhold og således komme til at tjene menneskets behov i stedet for pengemarkedets interesser. Af den grund behøver pengene ikke at afskaffes, selvom deres betydning nok til blive aftagende. Derimod må nok renten på penge falde bort, men det er der også god grund til, hva jeg senere skal komme inn på.

Læser vi i Bibelen ser vi også at Kristus er inde på forholdet til renten, sammen med en del andre sameksistensforhold. Vi er i dag ikke særlig tilbøjelig til at følge Bibelens ord, fordi det materialet er gået os ganske godt trods vore udskejelser, selv den stigende moralske og kemiske forurening har vi kunnet overleve, endnu dag. Bibelens ord var desuden ofte kun påbud eller forbud, bygget på "de vises" teorier, som folketalligevel forstod, men dengang adøld fordi man havde tillid. B.D.B. levede endu i en tid hvor tiliden endnu ikke var helt nedbrudt, derfor henviste han ofte kun til tilliden. Levede vi blot efter skriftens ord, da ville mentaliteten, der var behov for blandty menneskene, kunne rette det forkerte op, mente han.

Men tiden har forandret menneskene, som den har forandret eller formet lektor Holms opfattelsesmulighed, de vil i dag ikke mere nøjes med at adlyde, men kræver klar besked om hvorfor det er sådan og hvordan det vil blive om vi gør anderledes. Derfor, vil vi ændre det der er forkert til noget bedre. Da må vi kunne analysere os frem til fejlene i det bestående og derudfra skabe det kommende.

Når lektor Holm tager fejl af B.D.B. bør det dog ikke samtidig medføre at han undervurderer fejlene ved vort nuværende økonomiske system, i så fald vil han, der vil være vejleder komme til at agere vildleder, fordi han med sin færd er med til at hindre en naturlig reform af det som har vist sin udugelighed og ppå grund av de unødige lidelser der skabes er med til at styre os mod en voldelig revolusjon, som kun kan ende i statssocialismens totalplanlægning.

Vort økonomiske system bliver i stadig stærkere grad erklæret for revisjonsmoden og med den voksende mistillid er der en stærk sogen efter noget der kan afløse det fejlslagne. Det er ufatteligt, at demokratiets mænd ikke kan se den fare der ligger i, at vi er i stand til at skabe overproduktion, men ikke ævner at omsette den i menneskegavnlig velfærd. Vi gør hindanden arbeidsløse, standser produktionsmulighederne og driver hinanden fra hus og hjem, samtidig tror vi på påstanden om, at vort "underskud på betalingsbalansen" skyldes vort alt for store forbrug. Vi evner at døække de ubeskæftigedes behov af det overdkud vi havde skapt, og tror, at når lagrene er tømt er toppen af velstand nået. Vi handler således i blinde med de ting vi kunne have brugt til at dække betalingsunderskuddet med og have løst problemerne uden krisesituasjon. Vi starter krige for å få bugt med produktionsoverskuddet og lader dermed vor pengetilbedelses frugter gå ud over millioner sagesløse menneskers eksistens og velfærd.

Den største fejl ved vort privatkapitalistiske system er pengerenten. Folk finder det naturligt, trods Bibelens advarsler, at de kan få renter af deres opsparing og de anser det for lige naturligt, at der må betales renter af lån. Men kendsgerningen er at det er i dette udlånssystem vore økonomiske, moralske og forureningsproblemer har sin rod.

Når pengerne kommer ud i omsætningen medfører kravet om rentebetaling, at samfundts skal betale flere penge tilbage en det har mottaget, samtidig forbydes det alle, uden det udlånendepengemonopol, at fremstilde penge. Kravet om rentebetaling kan således slet ikke efterkommes og rentens sum bliver til en udbetaling og stadig stigende gæld i samfundhusholdningen. Denne gæld kapitaliserer vore realværdier med en fiktiv talmasse, som også til enhver tid kræver forrentet, således stiger samfundets gæld med rentes-renteformelens hastighed, ganske uden hensyn til om der sker produktionstilgang. Denne kapitalisering overføres med inflationen til hele vareudbuddet, ved at virksomhederne pålægger deres rentelast varernes salgspris og man kan næsten præsist ved inflationens størrelse aflæse en nations rentefod. Det er altså ikke uden grund at Bibelen siger, at vi skal låne ud uden renter.

Riktigeheden af rentesrenteformelen bevises også af "Gældssøjlen", en parabel med rentestørrelsen som multiplikator, som for Danmarks vedkommende fra 1874 til 1960 steg med 5%, men da man i ca 1962 for alvor begyndte at konjukturregulere med diskontoen løb både inflation og gældsstigning løbsk. Lande som Danmark og England var mest ivrig med den høje rente og har derfor i dag de største problemer med arbejdsløshed og devaluering. Tyskland derimod gjorde, i et tilløb til stagnering først i tresserne, det usædvanlige at sænke deskontoen drastisk, to år senere havde den tyske mark afløst dollaren som Verdens hårdeste valuta. Det modsatte, og riktige, er altså prøvet, men monopolkapitalen forbyder åbenbart gentagelser. Derfor må millionr gå arbejdsløse medens realøkonomien forringes ved at de produktive kræfter hindres adgang til at producere.

Kreditgivning sker ikke ofte efter samfundets behov, ejheller ikke i forhold itl dets produktionsevne, men alene efter højeste tilbud om rentegevinst. Derfor er det ofte mest profitabelt at producere krigsmateriel, selv i en verden hvor 2/3 af menneskeheden lider sult og nød. Den frihed man indrømmer pengemarkedet koster således millioner menneskers ufrihed og nød. Der kan skrives bøger om dette rentesystemets uduelighed, tænk på hvordan skattemyndighederne jagter hus. og grunnejere for at få del i deres "kapitalgevinst", man overser fulstændig at gevinsten har pengemonopolet taget og at det der ser ud som værdistigning og gør, at ældre hus nu koster mere i halvårlig husleje en de i sin tid har kostet at bygge alene skyldes den renteskabte fald i pengeværdien.

For at gøre dårskaben fuldkomen påstår man, at renter er nødvendige for at få den fornødne opsparing, hvor man dog må kunne se, at næppe 10% af udlånsmidlerne kommer fr aprivate folks opsparing, men at samme private folks forbrugsomkostninger må bære omkostningsbyrden af hele rentekravet. Desuden er det jo klart påvist at jo højere renten er jo mindre er opsparingslysten. Til problemet penge og tillid har den canadiske premierminister Aberhart sagt:

Hvad skaper tilliden til penge? Ene og alene dette: at der er gang i omsætningen, at folket lever, arbejder og producerer. Folke virker og frembringer varer – jorden og folket – det er basis for, at bankernes pengesedler og deres kredit nyder tillid og i det hele gaget bliver brugt. Det er altså folket selv der stiller sikkerheden og betaler bankerne renter af denne sikkerhed for af få lov at brugde den innbyrdes. Elelr sagt således. Bankerne låner sikkerhede frit hos folket! – Og folket må betale ba<nkerne dyre domme for at få lov til at låne den tilbage!

Hvordan kan dette ændres, således at den private ejendomsrett bliver bibeholdt og ikke som nu kun en illusjon, men også således at det ikke kommer til at virke slavebindende på medmenneskene?

Her har J.A.K.-bevegelsen i Danmark, hvorfra øvrigt også rentebetragtningerne stammer, siden først i trediverne arbejdet for forståelse for, at penge kun er et omsætningsmiddel og aldri burde være blevet andet. Da pengerne alene skal omsætte folkets produktion, hva ville da være mere naturligt end at man utstedte disse ved at udmønte denne produktion rentefrit. Således at forså: vil en borger have et nyt hus må han naturligvis råde over en vis egenkapital, eller sikkerhed, resten skal ikke lånes, fordi det er huset der er værdien og ikke som nu penge. Man undsteder ganske simpelt pengetallet og frigør dermed håndværkernes indsats, gør denne likvid, bruger de utstedte penge som omsætningsmiddel og inddrager dem igjen over en passende tid. Efterhånden vil der ikke være mer gæld i samfundet en der er behov for til at formidle omsætningen, og denne pengemengde bør stå i nøje forhold til den rådighed værende varemengde.

Priserne vil så på naturlig måde falde mod nulpunktet og enhv er produktionsforbedring vil komme til udtryk i lavere priser, som i størt mulig omfang bør stiles hele folket til rådighed som en virkelig fordelagtig realrente.

Således får vi den anerkjendelse Kristus nævner for at låne ud uden renter (Lukas 6-34). Var det ikke en idé for lektor Holm at bygge videre på, i stedet for at falde i grublerier om hvordan man kan stifte spild, had og mnisunnelse mnellom menenskene og bruge lange redegørelser for at forsvare noget ethvert fornuftigt menneske burde vide er i strid med sund fornuft og kristne leveregel?

Hvis FN hadde ført samtaler med opposisjonen til de krigende partene i Jugoslavia da konflikten der var i gang, så kunne mye blod og lidelser blitt spart. Det ville bl.a. gitt den demokratiske og moderate opposisjonen i Serbia ryggdekning til å felle diktator Slobodan Milosevic. Over 50% av det serbirske folk ønsker nemlig ikke krig og etniske utrenskninger.

Den serbiske professoren Zoran Pajic spurte en gang Lord Owen, en av fredsmeklerne før den virkelige storkrigen: – Hvorfor har ikke fredsmeklerne hatt kontakt med de mer moderate kreftene i de tre folkegruppene? – Hvor mange divisjoner har disse moderate kreftene, fikk han til svar. Men Lord Owen forklarte så at de kun hadde mandat til å forhandle med de ledende partene i konflikten.

På denne måten gav FN og det internasjonale samfunnet politisk legimitet til de ekstremistiske og diktaturiske krefter. Det gjorde det umulig for den moderate opposisjonen til Molosovic å felle ham. For han var den eneste "verdige serber" som det internasjonale samfunn ville ha kontakt med. Man må ha lov til å spørre: Var det i Vestens interesse at det skulle være en storkrig på Balkan?

Spørsmålet er enda mer aktuellt i dag. Ved "fredsforhandlingene" i Frankrike mellom serbere og kosovo-albanerne, ble Milosevic stilt foran et ultimatun. "Skriv under her, ellers vil NATO angripe!" Men Ranboje-avtalen er ytterst provoserende overfor serberne. Avtalen går bl.a. inn for det som så og si vil bli opprettelsen av en eget stat for de muslimske albanere i Kosovo. Det var som om Vesten provoserte Milosovic til ikke å underskrive, noe han da heller ikke gjorde. Derfor er NATO nå i krig med Serbia. NATO’s betingelse for å stoppe angrepene, er at serberne trekker seg helt ut av Kosovo.

Ilys av dette, og med storkrigen friskt i minne, kan det være interessant å merke seg at de mest fremtredende fredsmeklerne, Torvald Stoltenberg, Richard Hoolbrooke og Lord Carrington. alle er tidligere medlemmer av den Trilaterale Kommisjon, ifølge Eringers "The Global Manipulators". Mens Lord Own er rekruttert gjennom Bilderberg-gruppen.

Spørsmålet kan da stilles slik: "Er NATO’s krig mot Serbia en tilsiktet "demonstrasjon" av Den Nye Verdensorden?"

Under Golf-krigen i 1991 kom NVO-forkjemper George Bush med denne erklæringen: "Nå har vi opprettet en Ny Verdensorden." Etterretningskilder fra den gang sier at Saddam Hussein ble tipset av vestlige finansmagnater om at han burde angripe Kuwait. (Lofthus, Aarons: The secret war against the Jews.) Slikt sett var Golf-krigen den 1. krigerske demonstrasjon av det nye politiske systemet som de ønsker, og er i ferd med, å innføre på kloden. Spenningen ligger nå i hvor langt de vil gå med virkemidler.

Utan bibelboka som inspirasjonsgivar hadde vi ikkje hatt den materielle frigjeringsutviklinga som vi i vår vestlege verd dagleg opplever. Trykk på ein knapp og du får snart kva du vil. Eit stoppa og rysta mål vil eg gi dykk i fanget, sa Kristus. Finst her ein samanheng? Kan skorten på bibel-inspirasjon vere årsaka til at stordelen av landa i aust, lita eller inga utvikling har?

Frå Kristus kom det at husgudane og gudehova måtte forlatast. Istaden lærte han at menneska måtte søkje Gud inne i løynderomet sitt. Han sa: "Søk så skal du finne, bank på, så skal det latast opp for deg."Det var også frå Kristus den underlege impulsen kom: Gjer mot andre det du vil at andre skal gjere mot deg. Og meir enn dette.

I snart 2000 år har impulsane frå den same Kristus slått hol gjennom den kompakte muren som er skapt mellom det vi kallar kristendommen og vårt verdslege samfunnsliv. Kristus var ingen religionsmakar i likskap med Buddha eller Muhammed. Han var ein nyskapande impulsgjevar for ei slekt som elles ville forgå i krig og sjølvlaga ulukker. Han sa til læresveinane:"Ver ikkje redde, når eg går bort, så skal eg sende dykk Heilaganden (mi ånd). Bruk den og de skal vinne over vanskane." På dette viset markerer han Gudsriket (åndsriket i motsetnad til maktriket) sitt kome til jord.

Det er skapt ein Berlin-mur i dag mellom det vi kallar kristenlivet og samfunnslivet. Kristendommen er blitt religionisert! Noko kyrkja bør ta inn over seg og klåre opp i.Kristusimpulsane for å omskape verda, er stengt ute frå å frigjere samfunnslivet heilt og fullt og verda er ved å drukne i si eiga feite framtid.

Årvollveien 35, 0590 OSLO

Vi har ikke egen ankomstdag i år, men starter litt senere enn vanlig for å gi

våre utenbys boende venner tid til å rekke frem til kl. 15.00

Mandag 26. juli kl. 15.00: Styreformann i FAMPO, Dag Hiåsen, Solumsmoen:
"Menneskerettigheter-rettssikkerhet- og psykiatri"

Tirsdag 27. juli kl. 10.00: Frilanseren Armand Egdar Nyhus, Berkåk:

"Helhetsøkonomi (totalitetsøkonomi), hva er det?"

Tirsdag 27. juli kl. 15.00: Anders Ryste:

"Utdyper emnet Helhetsøkonomi"

Onsdag 28. juli: Firdag, evt. m/ turarrangement.

Torsdag 29. juli kl. 10.00: Oddmund Gullteig, gårdbruker, Bosberg:

"Livsløgnene i menneskenes samfunnssystemer

fører til sammenbrudd"

Torsdag 29. juli kl. 15.00: Dag Ove Johansen, redaktør: Orientering om Samfunnsliv

Fredag 30. juli kl. 10.00: Redaktør for det internordiske tidsskriftet

"Alternativt Samfunn", Even Lorch-Falch, Elverum:

"Veien vi ennå ikke har gått"

Fredag 30. juli kl. 15.00: Ivar B. Løne, Voss

"Ordet frå ein praktiserande tenkjar"

Lørdag 31. juli: Avreise etter frokost.

Rett til forandringer i programmet forbeholdes.

Alle er velkomne!

Anders RysteSolveig M. E. Hansen

Det er i år mange muligheter for innkvartering. Dette tar Svein Lanser, Ravnkollbakken 2, 0971 Oslo, seg av. Se over.

Tidl. redaktør av Samfunnsliv, Anders Ryste, Ørsta, har bedt meg, Svein Lanser, om å å forestå den praktiske gjennomføringen av Sommerstevnet i Oslo 1999 – fra mandag 26. juli til lørdag 31. juli.

10 – 15 personer, kjent av Samfunnslivs lesere, vil bli invitert til å holde debattinnlegg som selvvalgte Nyorienteringsemner. Solveig Eivindson Hansen, Skien, er programansvarlig.

Daglig samlingssted: Årvoll gård kultur- og aktivitetssenter, Årvollveien 35, 0590 Oslo med plass til 100 – 150 møtedeltagere. Vi disponerer "Fjøset" møtesal, "Låven" kantine, og "Fjøsloftet" med mulighet for rimelig "camping" – overnatting for 10 – 20 personer med medbrakt madrass etc. samt "Tunet" møteplass ute, når fint vær.

Enkle rimelige måltider kan tilberedes/serveres. Eventuelt catering. Parkeringsmuligheter ved Årvoll skole og i Årvollveien. Korttids-parkering på gården. Bussforbindelse fra og til sentrum: Rute 31 Tonsenhagen og 32 Grorud. Gangavstand til "Haraldsheimen" vandreheim og "Linne Hotell" (ca 15 min.)

1) Selvvalgt (hos familie, venner, annet)

2) "Fjøsloftet", Årvoll gård, kr 30,- pr natt. Begrenset antall. Overnattingsutstyr medbringes.

3) "Haraldsheimen" vandreheim. Overnatting i 4-mannsrom med frokost, ca kr 180,- pr natt. Vi disponerer 30 – 50 senger.

4) Nærmeste hotell: Hotell Linne. Møterom med konferanseutstyr. Overnatting i komfortable rom med 2 senger. Pris med frokost ca kr 650,-. Full "pakke" kr 990,- (med lunsjbord, tre retters middag, 2 kaffepauser med kake). Bilparkering. Nær T-bane, men ikke direkte bussforbindelse med Årvoll gård. Vi disponerer 50 – 80 senger.

5) Camping i Oslo: Med bil: F.eks. Bogstad. Telt: Evt. Nordmarka.

Samfunnsliv på internett

Ved Dag Ove Johansen

Arbeidet med å legge ut Samfunnsliv på internett fortsetter selv om jeg nå også er blitt red. av papirutgaven fra 1.1.99. I følge ukestatistikken fra Telenor så var Samfunnsliv besøkt av 55 personer i uke 5 (perioden 1.2-7.2.99). Dette synes jeg er et oppløftende tall.

For hvert nytt nummer som legges ut på internett, annonserer jeg det under Telenors hovedside Kvasir, som er en slags katalog over alt som legges ut på nettet i Norge og resten av Norden. Av og til annonserer jeg utgaven som helhet, men vanligvis annonserer jeg med et par utvalgte artikler fra det nyeste nummeret av Samfunnsliv som kan være av særlig interesse for folk. Denne annonsen legges nesten umiddelbart ut på en midlertidig side som kalles "Innkommende" hos Telenor. Annonsen for Samfunnsliv-artikkelen legges samtidig ut på en side Telenor kaller "30 siste", altså de 30 siste innkommende sider. Slik blir alle som sjekker opp disse to sidene "Innkommende" og "30 siste" gjort oppmerksomme på det nye stoffet i Samfunnslivs siste nummer. Alt dette er gratis, det er jo bare tellerskrittene mens jeg er påkoplet nettet som ruller av gårde, men med lokaltakst er ikke dette så kostbart (ca. kr. 10,- pr. time).

Fra Møre-Nytt har jeg fått opplysninger om at Samfunnsliv er lagret elektronisk på data siden nr. 1-1993. Planen er å legge ut også disse utgavene frem til og med 1996-utgavene. Saken er jo den at Samfunnslivs internettutgave kom ut med sitt første nummer med nr. 2 i januar 1997, slik at årgangene f.o.m. 1993 mangler. Dette betydde et økende behov for lagringskapasitet for Samfunnsliv, noe som har ført til at jeg har fått tildelt plass på to nye internett-servere(datamaskiner) i USA. Dette er en gratis tjeneste, slik at vi unngår pengebruk i denne sammenhengen.

Samfunnsliv-utgavene (1997, 1998 samt 1999-årgangen) er nå overført fra Telenors server til en amerikansk serverne. Men hovedadressen til Samfunnsliv på internett vil forbli den samme:

Man blir automatisk ført over til den nye serveren i USA og Samfunnsliv. Hvis folk ønsker å ha den direkte adressen til Samfunnsliv på denne serveren i USA, er adressen

Velkommen til Samfunnsliv på nettet! Ta et besøk til en tidløs avis!