Norgesavisen

Organ for mental, sosial og økonomisk nyorientering

Nr. 9

25. mai 1999

64. Årgang

VÅRT MÅL: Et fritt, levende, selvvirksomt samfunn. VÅR METODE: Selvkontroll og hensynsløs, men objektiv kritikk. VÅRT MIDDEL: Ny livsorientering bygget på Kristusimpulsen
MOTTO: Riv ned alle gjerder som skiller menneskene og hindrer dem fra å oppleve og erkjenne våre dype fellesinteresser innenfor vårt felles samfunn. Frem med helhetsfølelsen og totalitetsbevissheten. Ned med partipolitikken og klassekampen. Frem med det frie, levende, selvvirksomme samfunn


STOFF TIL SAMFUNNSLIV

Vi er takknemlige for alt stoff som blir tilsendt Samfunnsliv, både egne innlegg, avisutklipp, bildestoff m.m. Men jeg vil oppfordre flest mulig til å skrive elektronisk i tiden fremover, dvs. bruke PC og sende tekst til Samfunnsliv via e-mail eller lagret på diskett.

Det er kanskje mulig for folk som ikke eier PC å få evt. bekjente eller venner til å hjelpe dem med å overføre fra maskinskrevet tekst(vanlig skrivemaskin) eller håndskrevne manus til PC.

Når det gjelder avisutklipp fra aviser, tidsskrifter eller magasiner, kan selvfølgelig også dette overføres til PC via en skanner eller ved at man skriver det av selv til PC. Mange aviser, tidsskrifter og magasiner har allerede egne Internettutgaver slik at teksten finnes der og kan hentes inn elektronisk via nettet og sendes videre til Samfunnsliv og trykkeriet hos Møre-Nytt. Alt dette vil lette avisarbeidet betraktelig. På forhånd takk til alle trofaste bidragsytere.

Alt som ønskes brukt i Samfunnsliv sendes enten Dag Ove Johansen (Venset, 8200 Fauske) eller Anders Ryste (6150 Ørsta)


 Når realitetssans og hukommelse svikter

Av Even Lorch-Falch

 Mennesker uten realitetssans, god historisk hukommelse og innsikt vet ikke hva krig er. De vet ikke rekkevidden av handlinger gjort kanskje i god tro. Sjefredaktørene i våre media som fabler om NATO-angrepet som et gjennombrudd for "en ny internasjonal rettsorden", vet ikke hva de støtter. Gud fri oss fra skrivebordsidealister som ikke kjenner til militære operasjoner, som ikke kjenner Balkan, og som tydeligvis har glemt det de har lært om det bloddryppende 20. århundre som er brolagt med politiske feiltagelser. Statsminister Bondevik og utenriksminister Vollebæk er historiske analfabeter, som forveksler krig med "operasjoner" for å forskjønne sin egen storpolitiske illusjonisme. Men det verste med samtlige såkalte "kristne" ledere i NATO er at de representerer antikrist. Dette må nå bli sagt, for de sies ikke til det norske folk som har hatt kristendom i navnet om ikke i gavnet i 1000 år.

Det er en forbrytelse når det kristne presteskap i NATO-landene, og særlig i USA, velsigner våpnene og dem som opptrer i krigens slakterdrakt. De fortier den fatale lovmessighet at den som griper til sverd, skal falle ved sverd. De har ikke forstått disse ordenes universale innhold. De har ikke forstått Frigjørerens ord til alle religiøse villfarne og svermere i Joh. 8, 43–45: Hvorfor skjønner dere ikke min tale?Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord. Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre deres fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far."

Antikrist er gresk og betyr "mot Kristus". Ordet forekommer i Johannesbrevene. Men vi finner tanken om Antikrist mange steder i Bibelen. De første kristne overtok forestillinger fra jødene som også tenkte seg en motstander til sin kommende Messias, en som ville hindre ham i å skape sitt kongedømme av gudfryktige jøder. Det jødiske folk som gjennom en lang historie er blitt så hårdt forfulgt, tenkte seg også at en siste voldsom, demonisk motstand måtte overvinnes før den endelige befrielse kom.

Det har ikke manglet advarsler om hva som ville skje i Kosovo, advarsler fra folk som virkelig har satt seg inn i problemene der nede. Men ingen har lyttet. I årevis forholdt NATO-landene seg passive til disse advarsler om at neste gang ble det Kosovo, det farligste brennpunkt på Balkan. I Makedonia ble det med suksess satt opp en FN-fredsstyrke. Hvem interesserte seg da for Kosovo? Noen bistand fra OSSE ble ikke forsøkt. Man tok ikke skritt til å oppheve Serbias isolasjon etter Daytonavtalen.

Og så kom Clintons andre galmannsverk: Man stilte plutselig et ultimatum overfor en kynisk skurk, ateisten og den tidligere bankmann i New York, Milosevic. Dette ultimatum kom ved de såkalte Rambouilleforhandlingene som led sammenbrudd, og som utløste NATOs angrepskrig. Det var et ultimatum som Milosevic ikke kunne akseptere. Ingen i hans sted kunne ha akseptert det fordi det ville betydd en total oppgivelse av suverenitet. Dette ultimatum var som vanlig fra amerikanerne, som også under 2. verdenskrig stilte ultimatum til Tyskland om betingelsesløs kapitulasjon, noe som forlenget krigen med mange måneder og kostet millioner av mennesker livet. Amerikanernes uvitenhet om europeiske forhold og nå den pågående situasjon på Balkan, er blitt kalt "kriminell" av "Ekstra Bladets" sjefsredaktør Claes Kastholm.En ting er at amerikanerne i utgangspunktet vil det gode, men de mangedobler det onde. Det onde som de ikke vil, kommer som en lovmessig bumerang, nå som før i historien. Uansett om Milosevic er en skurk eller ikke, er det en stor tragedie at det europeiske NATO-halegjenget og ignoranter blant politikerne applauderer angrepet på serberne. Norske topp-politikere i nesten alle partier er med på å fremkalle en menneskelig katastrofe, en katastrofe som de hårdnakket påstår de skulle forhindre. Nå har deres angrep styrket samholdet blant serberne. Først kom man med voldsomme trusler i menneskerettighetenes navn. Så stilte man et farlig ultimatum som kan utløse en 3. verdenskrig – det verst tenkelige scenario. Og dermed blir man fanget av sine egne trusler, uten egentlig å vite hva man skulle gjøre om truslene ikke virket.

Blandingen av amerikansk uvitenhet, firkantet idealisme og maktdemonstrasjon i allianse med europeiske døgnfluepolitikere er dødsens farlig. Denne allianse koster flere menneskelig enn den redder, og skaper flere eksplosive konflikter enn den løser.

Og det norske folk som hadde en høy stjerne bl.a. for sin Nobelfredspris, ble det spurt om det var villig til å utløse den første angrepskrig vi har vært med på å sette i verk siden vikingetiden?

 


Krigen på Balkan

Av Dag Ove Johansen 

 

Jeg har gjennom lengre tid engasjert meg i forholdene på Balkan. En forutsetning for å kunne delta med en noenlunde troverdighet i debatter og diskusjoner om det som har skjedd og skjer der nede, er at man har vært villig til å sette seg inn i både historiske, kulturelle og sosiale forhold i området.

Det er hevet over enhver tvil at det er Slobodan Milosevic og hans regime som har satt Balkan i den krisen det nå befinner seg i helt fra han i 1987 oppildnet nasjonalistiske krefter i Jugoslavia til opprør mot påstått undertrykkelse av serberne i den autonome Kosovo-provinsen. Ved to anledninger møtte han serbere her og gjorde overhodet ingen forsøk på å roe ned forholdene folkegruppene i mellom. Dette endte bl.a. med at Vojvodina i nord og Kosovo i sør mistet sin status som autonome (selvstyrte) provinser i Serbia i 1989.

En rekke Balkan-eksperter hevder at Milosevic med utspillet i Kosovo spilte på sterke nasjonalistiske følelser helt tilbake til det historiske slaget på Kosovo Polje i 1389. Hans uttalelser om at "Ingen skal noensinne slå serberne igjen!" henspeiler på det som skjedde på Kosovo-sletten hvor serberne tapte mot ottomanske styrker. Dette slaget mot tyrkerne er fremstilt i serbisk historie som selve Serber-statens fødsel. Mange myter har oppstått etter århundrenes løp i forbindelse med Kosovo-slaget. Prins Lazar som ledet den serbiske hæren falt under slaget og ble i ettertid fremstilt som en slags serbisk Olav den Hellige. Når man setter seg inn i de historiske fakta omkring slaget viser det seg at serberne langt fra var alene i kampen mot tyrkerne: sammen med dem kjempet også albanske, ungarske og bulgarske styrker. Dette nevner ikke serbiske historikere med ett eneste ord. Men overmakten var altså for stor og hæren ble slått. Tyrkerne led også store tap. På tyrkisk side kjempet faktisk også både albanske og serbiske styrker. Dette virker for oss helt utrolig, men i all politikk handler det om å skaffe seg makt. Det var sterk splittelse blant serbiske ledere på denne tiden etter at det store serbiske middelalderriket under tsar Dusan gikk i oppløsning etter tsarens død i 1355. Dette gjorde at mange serbiske ledere gikk over til å bli tyrkiske vasaller, slik som bl.a. Marko Kraljevic og Konstantin Dejanovic. At serbiske historikere underslår dette og fremstiller Marko Kraljevic som en serbisk frigjøringshelt, viser hvor komplisert og myteomspunnet dette slaget er blitt.

Sven Mønnesland sier det slik i boken "Før Jugoslavia og etter" (1992):

"Vesteuropeere blir forundret over å oppleve hvilken betydning historiske argumenter tillegges i dagens debatt på Balkan. Hva som skjedde for fem hundre eller tusen år siden brukes som slående argumenter, og dermed spiller historien med i det som skjer. Nasjonen blir oppfattet som et kollektiv med egen vilje og skjebne. Derfor kan man i fullt alvor snakke om "nasjonens tusenårige higen" i dagens politiske kamp."

Det er meget viktig å være klar over disse forholdene når man diskuterer situasjonen i det tidligere Jugoslavia. I en debattartikkel i VG nylig skrev serbere i Norge et brev til regjeringen og det norske folk. Her understreket de meget sterkt at Kosovo for dem er som Jerusalem for Israel. Det er blitt en helligdom og serberne et utvalgt folk.

Slobodan Milosevic vet nøyaktig hvilke krefter det er snakk om og han er en mester i å spille på dette. Det var da selvfølgelig ikke tilfeldig at Milosevic valgte nettopp Kosovo for sitt nasjonalitiske utspill.

I tillegg er det viktig å være klar over et annet hovedmoment i Kosovo-problematikken: den økonomisk betydning Kosovo har hatt gjennom historien p.g.a. sine rike naturressurser. Her ligger bl.a. Jugoslavias største kull-leier samt flere andre viktige naturressurser som bly, sink, nikkel, magnesitt, bauxitt, krom, kopper, jern og sølv. Vi vet alle hvilken enorm betydning slike verdier har for en nasjon.

Opposisjonen mot Milosevics styre var ganske sterk i Serbia i begynnelsen av krisen i 1991 etter at autonomien til de selvstyrte provinsene Vojvodina og Kosovo var opphevet og oppløsningen av Jugoslavia hadde tatt til for alvor. Det fantes krefter i den serbiske regjeringen som ville ha Milosevic fjernet og som tok kontakt med CIA angående dette, men CIA fant ikke å ville støtte disse motkreftene i Serbia. Det må man nesten nå beklage, når man vet hvordan situasjonen utviklet seg i de 8-9 årene som er gått etter det:

 

 

 

Jeg vil avslutningsvis understreke at jeg tar sterk avstand fra bombingen NATO nå gjennomfører mot Serbia.

Jeg støtter dessuten den sterke kritikken som er fremkommet av den norske regjering som har tillatt Norge å delta i NATO-styrker som angriper Serbia. Det er meget beklagelig at en regjering sprunget ut av et kristent livssyn opptrer som angripere. Det vil aldri komme noe godt ut av en slik massiv ødeleggelse av folk og land, uansett hvor det måtte forekomme i verden. Vold avler vold, det er et fornuftig og logisk prinsipp, og historien har vist mer enn tydelig nok hvilke enorme konsekvenser slike aksjoner vil få i generasjoner fremover. Det er vanskelig å se at et blomstrende samarbeid i Europa skal kunne vokse frem av det hatet som nå rir nasjonene på Balkan.

 

Viser til mine dokumentasjonsider på internett:


Våre venners tap av sine kjære

Av Svein Otto Hauffen

17. mai hørte jeg sørgebudskapet: "Sonja Ryste gikk bort sist mandag". Ved flere sommertreff og dels ellers merket vi Sonja’s skrantende helse og Anders Ryste’s økende omsorg for henne. Så kom det uavvendelige – bortgangens time. Rasjonelt kan det synes lett å begrunne sterkt reduserte, syke menneskers bortgang som en lettelse for dem. For de gjenlevende er savnet ofte ikke lett å leve med. For med omsorg, følger ofte sorg.

For kort tid siden mistet Solveig Hansen sin ektemann. Nu mistet Anders sin Sonja. Og Åse Brenne’s tap av sin begavete datter er ikke glemt. Det gikk dypt inn på henne.

For den av oss som selv har mistet noen av sine nærmeste, vil deltagende medkjensle med våre venners sorg, føles mest inderlig. Sonja Ryste fortjener flere minneord, som sikkert kommer fra noen som kjente henne bedre. Derfor avstår jeg fra videre spalteplass, bortsett fra følgene.

Som verdig minne gjenstår det vi med høyaktelse merket oss – Anders’ kjærlige omtenksomhet og nesten rørende omsorg, i sin fysiske såvelsom psykiske støtte til Sonja. Slik denne så forbilledlig ytret seg ved våre sommertreff. – Hvor ser man vel finere uttrykk for tjernersinn i livets hverdag? Slik vil vi bevare dette bilde, ikke alene som et verdig minne, men også som et aktverdig forbilde.

 


Ny forståelse av Bibelen

Av Astrid Strømme

Bertram Dybwad Brochmann (1881–1956) utformet helt nye forestillinger om individet og samfunnet. Han mente at verden ville bevege seg mot et sammenbrudd, dersom det ikke ble staket ut en ny samfunnskurs. BDB mente at det måtte skje gjennom en ny oppfatning av Bibelen. Den måtte ikke tolkes bokstavelig, men visjonært og billedlig, som et lys som lyste for vår fot etter forutsetninger og modenhet hos menenskene.

Ut ifra disse forestillingene utformet BDB veien til et samfunn som nødvendigvis må omtales som økologisk, og som i praksis betyr avviklingen av storsamfunnet gjennom et lønnsomt prisfall og dekapitalisering … I disse dager hvor verdensfreden er truet, er det tragisk at ikke lek og lærd griper til hans tankegods.

Noen mennesker er det likevel som gjør det. En av dem er Anne-Karin Isdal.Hun er økologisk hagebruker og bor noen mil utenfor Bergen. Hun har fått sin nyorientering etter BDB sin bortgang, og hun fikk den av sin far. Jeg tok kontakt med henne for et intervju på grunn av hennes interesse for BDB og stilte henne disse spørsmålene:

– Hvilken oppfatning har du av Bertram Dybwad Brochmann?

– Bertram Dybwad Brochmann er for meg en samfunnsopprører. Han har nok hatt et kall. Det kan jeg lese meg til ut ifra hans bøker. Jeg forstår han derfor som en profet og jeg tenker på han som en samler av alt tankeliv opp gjennom tidene. Hans samfunnskritikk mangler i alle fall ikke salt.

– Hva synest du er mest interessant i hans nye lære?

– Jeg vil ikke kalle det "hans lære". Han viser hele tiden til en lovmessighet som er i kraft av seg selv, men som ingen tilsynelatende har oppdaget. Det viktigste må være at Gud blir flyttet fra et ubestemt sted utenfor mennesket til menneskets underbevissthet. Denne måten å forstå Bibelen på gir bøkenes bok en helt annen og dagsaktuell betydning. Men det krever altså et oppgjør med vårt eget forestillingsliv.

– Er det andre sider i hans lære som du mener er av spesiell interesse?

– De følgende poeng synest jeg er av stor interesse: at menneskene er dagdrømmere, at vi er lite bevisste med hensyn til de kollektive krefter, at Gud er 100% bevissthet, at individ og samfunn er sammenvevet og gjensidig betinget, at vi hele tiden utadprojiserer våre tanker, at det derfor er vanskelig å tenke innover i egen psyke (tankekraft). Menneskene dyrker fiktive (tenkte ) verdier som f.eks. penger og høye posisjoner istedenfor den feminine og maskuline åndskraften som skaper alt, som vi har i oss og bruker hele tiden.

– Økologisk tenkning og metoder har høy aktualitet i dag. Det har en sammenheng med bl.a. økokrisen. Er det noen av BDB sine bøker du vil anbefale økofolket? På dette spørsmålet svarer Anne-Karin slik:

– Er man interessert i naturens selvvirksomhet, er der mange sammenligninger å dra. Planter f.eks. innstiller seg slik at de får utnytte sollyset maksimalt, og røttene søker etter den spesielle næring planten trenger uansett hindringer. Det ser ut til at menneskene forholder seg til livslyset motsatt av hvordan den ubevisste natur forholder seg til sollyset. Jeg går ut ifra at når et helt samfunn skal bli seg bevisst, er dette en naturlig utvikling. Forøvrig, svarer hun, at hun vil anbefale to bøker: "Bibelen og naturvitenskapen" og "Kristus i samfunnet".

– Har du noen oppfatning av hvorfor BDBs nye tankeverden ikke er nådd bedre fram?

– Vi holdes i stramme tøyler av vårt eget samfunnssystem. Her skal det være kontroll og dokumentasjon på alt. F.eks. kveler skolesystemet mange brukbare tanker og naturlig nysgjerrighet. Det som blir viktig er å lære å innordne seg og bli en god systemtroer. Pengetroen er en del av det hele. Mange mennesker forkaster det bibelske budskap, sannsynligvis fordi det er blitt så banalisert av de kristne autoritetene.

 


KRIG

Av May Lorentzen

Mens lauvet spretter, blør landet,

folket lider i forårsrusen;

De verste spådommer blir sanne

og ofrene – er flere tusen.

Lange køer, et nødstedt folk

snegler seg frem imot leirene:

nøden trenger den rette tolk,

– i krig kan man fort telle seirene.

Krig og fred – det paradoksale –

side om side, alt involvert…

Noen tèr seg som splittergale

og lov og rett blir pulverisert.

Man undres på når den sanne freden

vil senke seg over det trette land –?

Folk får en bitter erfaring isteden:

at sår gror sent uten vett og forstand.

Det sitter en flokk med "kloke menn"

og følger det skritt for skritt.

De gjør ingen nytte, men kommer igjen

når valget ei lenger er ditt.

 


Den gamle historien

Av Svein Otto Hauffen

EUer i krise.

Kommisjonen ville skvise

kassen mest mulig, i sin favør.

En kjempeskandale

av de fatale.

Men har ikke vi hørt lignende før?

EU-kommisjonen

bedrev korrupsjonen,

som drev dem selv på dør.

Jevnfør Samaranch

som gav seg selv Carte blanch.

Man fristes og gjør,

hva man ikke bør.

At kommisjonen var korrupt,

hvor mange tvilte på dèt?

Å "mele sin egen kake"

er jo snart standard

ved tidens "bufè".

Det er kun den gamle historie.

Om dårskap som gjerne vil skje.

En ny krever innsats mot dét.

Men gammel-Adam blir helst ikke med.

Vil man av historien intet lære,

bør man la være, seg å besvære

når han høster vanære

og det som er verre.

Bedre enn korrupt, er å handle korrekt.

Korrupt – tyder på en moralsk defekt.

Korrekt – på sunt balansert intellekt.


 "Sein Kampf" Antwort an Hitler

fra Samfundsliv nr. 5-1936.

To interessante foredrag i Bergen av BDBrochmann og Irene Harand

Irene Harand har gjort det til sitt livs største oppgave å avsløre hulheten i Hitlers "rasefilosofi". Hun utgir i Wien et ukeskrift, "Die Gerechtigkeit", har sendt ut små brosjyrer for å forklare sine medmennesker at jødehat er ufor-enelig med kristendom. Nu har hun på sitt eget forlag sendt ut "Sein Kampf", Antwort an Hitler en bok på 350 sider.

Man må beundre denne kvinne som åpent og uredd kaster sig inn i dagens mest brennende spørmål i Mellem-Europa. Jødespørsmålet har i den grad vært underordnet hos oss, at vi neppe trodde våre egne ører, da vi hørte om den skjendige forfølgelse som blev igangsatt mot jødene i Tyskland da Hitler grep makten. Men når folk er vant til å la andre tenke for sig, slår man sig som regel til ro, idet man trøster sig selv og andre med å si: "Hitler har nok sikkert en grunn, jødene er sikkert selv skyld i mesteparten". Et slikt resonnement har så lett for å vinne anklang, nettop fordi jødene også her hjemme har vært undervurdert. Denne feilvurdering av jødene må vi nordmenn være de første til å komme bort fra. Vi må en gang for alle bli klar over at jødene i virkeligheten er et fremragende folk som har fostret flere genier enn noget annet folkeslag. Vi må også være klar over at Hitler aldri har fått det tyske folk med sig slik han gjorde, uten at han tok jødehatet til hjelp.

Grunnpillaren i Hitlers livsanskuelse er nemlig "læren om blodet". Den blodlære som Hitler har lansert må uvegerlig føre ut i det rene vanvidd, fordi den er grunnfalsk tvers igjennem. De eldste kjente filosofer, de første famlende forsøk som menneskeheten gjorde på å komme til klarhet over livet, tilla også blodet en avgjørende betydning. Den første kjente definisjon av begrepet "sjel" var nettop den at sjelen og blodet var nær forbundet, "sjelen satt i blodet". Når vi idag leser om denne urgamle sjelelære og ser den på bakgrunn av det kjennskap vi idag har til begrepet sjel og sjeleliv, må vi forundre oss over at Hitler har fått hele det tyske folk med sig i sin "blodkultus". Men nettop her er det han har tatt jødene til hjelp. – Først opgløder han den tyske patriotisme til ukjente høider, han forteller tyskerne at de er Guds utvalgte folk, at ingen har slike ærerike tradisjoner som dem. Grunnen til hele det tyske folks fortrinn er at det tilhører den "ariske" rase. Jo renere den ariske rase blir, jo høiere vil det tyske folk stige i anseelse og makt. Det gjelder derfor å få alle fremmede elementer som kan blande det ariske blod bort. Den "ariske" rase skal bestå av blåøiede, lyshårede, høie, slanke mennesker, sa Hitler. Er man liten og tykk, eller har litt lenger nese enn vanlig, eller sort, kanskje krøllet hår, så skal han være fredløs, for da har han ikke det rette blod!

Det tyske folk var nettop da i en fortvilet tilstand både materielt og sjelelig. Bevisst eller ubevisst har Hitler vært så pass psykolog at han har visst, at når menneskene er i en slik tilstand, benytter de den minste anledning til å slippe løs alt hva de har av aggressive drifter, av hat, av sadisme. – Jødene var "gefundenes Fressen". Hele det tyske folks hat og bitterhet, opsamlet gjennem mange ulykkelige krigs- og efterktigsår, raste nedover jødene.

Det er noget lignende Quisling benytter sig av når han sent og tidlig preker hat mot "marxistene". Men, Quisling blir allikevel den rene smågutt mot Hitler, for Hitlers jødehat næres og fornyes av hans "blodlære". Derfor narrer han det tyske folk til å tro at nasjonalsocialismen ikke er politikk, men livsanskuelse og filosofi. Det er materialismen, den brutale dumme makt, satt på spissen. Jeg skal citere litt av Irene Harands bok: "Menneskeheten er ikke gått frem i kultur gjennem den brutale makt, men ideen er det som har bragt den frem.

Jeg vet ikke hvordan Moses så ut legemlig. Iallfall er ikke det minste spor blitt igjen av hans legeme. Men hvordan hans ånd og sjel har sett ut, det vet jeg. Jeg vet at han har forkynt de ti bud i en tid da der hersket barbari og villhet i hele verden. Vilde det ikke være meningsløst å bekymre oss om hvorvidt Moses hadde blondt hår, blå eller brune øine, om han var lang eller kortskalle? "… Det er ikke sant at den fysisk sterkeste må seire, som Hitler påstår. Det gjelder kun om dyrene, – ikke hos menneskene. Her er nemlig det åndelige og sjelelige det avgjørende. Jeg kan forstå at man forsøker å opdrette hunder og hester av ren rase, fordi det her er den legemlige beskaffenhet som helt og holdent avgjør deres betydning. Men aldri kan jeg forstå at man skal parre mennesker med hinannen, bare fordi de begge har visse felles legemlige egenskaper. Jeg kan godt forestille mig en høi, slank ung mann, med blondt hår, strålende blå øine og en skjønn gresk nese, men med en sjel så svart som natten. Jeg kan forestille mig at denne vakre kjeltring gifter sig med en skjønn jødinne, med en herlig karakter. Da er der begått en synd mot naturen, sier Hitler. Ikke fordi mannen er en kjeltring, men fordi kvinnen er en jødinne!… Er det ikke absurt når Hitler påstår at det kun er "ariene" som er kulturbærerne. Kan man kanskje kalle S.A.-folkene i Tysklands konsentrasjonsleirer for kulturbærere, som utsetter de stakkars fanger for den største tortur og nedverdigelse? … Og hvorfor er jødene først og fremst blitt et handelsfolk og et bankierfolk? I den tidligere middelalder og helt tilbake til folkevandringene drev jødene både i Frankrike og Tyskland jordbruk, hånverkskap og handel. Under korstogene og i tiden efter blev det imidlertid forbudt jødene å drive akerbruk og håndverk. Også tillatelsen til å drive handel blev dem fratatt. Jødene kom derved i en fryktelig stilling, man tvang dem over i den eneste virksomhet som var fri for dem, nemlig utlån av penger, til tross for at den jødiske religion forbød jødene å ta renter. Det er ikke sant at Talmund tillater åger. – Den berømte sats i 23. kapittel i Moseboken sier at det er forbudt å ta renter. Også i andre avsnitt av det gamle testamente. Ezechiel, kap. 18, vers 8 og 9, og 15. salme, 5. priser alle dem som ikke tar renter. ITalmund (Schulchan Mischpat 34, 29) står: "Vil en ågerer igjen opnå aktelse, så må han av egendrift rive skyldseddelen og omvende sig helt fra sin dårlige vandel, slik at han ikke engang av ikke-jøder vil ta renter"… Slik ser der ut med jødenes åger. Jeg vil ikke på nogen måte bestride at det også nu gis jøder som driver åger, til tross for at der nu ikke lenger er nogen tvang, menderfra og til – som Hitler – å påstå at alle eller mestedelen av jødene driver åger, er et langt skritt. Jeg påstår at alle eller mestedelen av jødene driver åger, er et langt skritt. Jeg påstår tvert imot at der også gis mange ikke-jøder som driver åger. Hvis kampen skal være rettferdig, må den føres mot enhver form for åger. Inntil slutten av forrige århundre blev jøder ikke tålt i Norge. Allikevel blev det norske folk i den grad utågret, at de i 1842 ophevede rentebegrensningslover, i 1851 atter blev innført …

Hun slutter med å si: Vi har i grunnen alle ydet pionerarbeide for Hitler, all den stund at vi lenge har tålt den antisemitiske propaganda og bakvaskelse og ikke med en gang har gått imot rasevanviddet. Med lebene har vi preket næstekjærlighet, men i hjertet har vi næret hat og misunnelse mot en menneskegruppe som intet har forbrutt. Vi har nydt godt av den jødiske videnskap, av jødisk serum, av jødisk geni, men vi har samtidig gjort alt for å holde jødehatet i live. Hakekorset er den største fare for menneskeheten. – Hakekorset er århundredets største fare. Hvis vi vil bekjempe den, må vi bruke våben som er fremmed for den, nemlig "idealisme, fornuft og kjærlighet, sannhet og rettferdighet".

Irene Harand kommer til Bergen den 22. februar, og vi får da en anledning til et førstehånds bekjentskap med denne sympatiske og energiske dame. Vi skulde også ha dobbelt utbytte av å høre henens foredrag, fordi B. Dybwad Brochmann søndag 2. februar holder foredrag om "Jødespørsmålet", og han vil da samtidig vise at nøkkelen til opklaring av det gåtefulle jødespørsmål og nøitraliseringen av jødehatet nettop er å finne i den nye erkjennelse og i det nye livssyn som Dybwad Brochmann så genialt har gitt oss.

K. Gram-Knutsen


Den store medie-krigen

Av Svein Otto Hauffen

 Det er en skam for en nasjon,

å dyrke en primitiv pasjon:

å fråtse i rykter og sensasjon.

Og nu er Clintons underliv

blitt verdens sirkus-tidsfordriv.

Det umoralske ser vi i

det innpåslitne grafseri,

i hva andre kunne hatt å si.

Den ukontrollerte fantasi

gjør at fiktiver synes virkelig.

Man vil skille klinten fra hveten

og Clinton fra det hvite hus.

Skal ferden ende med forlis,

går sjefen ned med mann – og mus?

Fallos feller mektig mann,

når drift omtåker hans forstand.

Det er i hvertfall hva de ønsker

de som på intringer pønsker.

Nedigjennom historiens gang

har kvinner lokket med sirenesang.

Hvor ofte har ei skjønne kvinnebryst

fremkalt erotisk mannelyst,

med maksimalt av høypotens

som kraftuttrykk for kraftfrekvens.

Mang en mann med ytre makt

har glemt å ta seg litt i akt,

ved yndlingssporten: Skjørtejakt.

Men Clinton makter neppe å slå,

fellingsrekorden til John F.K.

For John F.K. skapte presedens

for toppmålt president-potens.

Kåte Bill gjør som han vil.

Og han får det visstnok til.

Lystne fiender, Bill misunner

ham hans glade hyrdestunder.

Mange blir lett overspent

når potentater er potent.

Og dertil allround kompetent.

Alt det gode han gjorde,

feies fort under bordet,

bare man hører ordet

av makt-mann med sex på si.

Slikt angår Hillary, men ikke andre

som kakler verpesyke forå klandre.

Man snuser og grafser ved sin dobbeltmoral,

med dømmesyke som er fatal.

Presidenten vil man dra på sitt nivå.

Der blir han lettere å tråkke på.

"Kun om en ting kan de enes,

at hver storhet skal styrtes og stenes".

Mange blir ville som hyener

ved det de om andres sexliv mener –

og nøler ikke før de stener.

"Enhver som ser på kvinner med begjær,

bedriver hor med dem i sitt hjerte".

"Kun en som selv er ren,

kan kaste den første sten!"

Man søker midtpunkt – tror vel verdens navle

er Clintons underliv med tilbehør.

Det burde skrives på en tv-tavle;

"Våkn opp!Og gjør hva dere BØR!"

Presidenter bør man frede,

for lave slag – under beltestedet.

Har noen sex i ny og né,

er det ei det verste som kan skje,

men at andre later som om det er det.

Og her er vi ved selve kjernen:

Langt bedre å ha normal sex,

enn å ha andres sex – på hjernen!

 


Totalitetsøkonomien

Av Alvin Fagereng

(fra debatten mellom Fagereng, Sollie, Holm, Ryste m.fl.)

 

Onsdag 2. juli 1975

Du skal ikke si falsk vitnesbyrd mot din neste – og som selvsagt er skadelig på det lokale plan og i lokalt miljø – skjønt som regel blir det bare en lokal "absess", som forsvinner som tannverk under tannfellingen. – Men det stiller seg adskillig mere faretruende når det lanseres falsk vitnesbyrd mot en universell lære med innebygd tankekonstellasjoner som gir bud og kjennskap til universelle livslover og balanselover som er nyoppdaget og eksisterer i kraft av seg selv og uavhengig av den eller de som behandler livslovene i erkjennelsesmessig regi. Ved å si falsk vitnesbyrd mot en lære med innebygd livslovlære kan motarbeidelsen resultere i en ondartet svulstdannelse – en betennelse med dypgående røtter som i tredje og fjerde ledd kan legge hele sitt elskete folk og fedreland i evighetens grav.

Når lektor Johan I. Holm i Dagen den 12. juni d.å. skriver en lang artikkel om et emne som fra forfatteren lyser en åpenbar uvitenhet av – så begår lektoren nettopp denne feil som kan fremkalle – ikke lokal "absess" med universell svulst – eller befordrer de konvensjonelle dødsrøtter til å få enda kraftigere takt i slektens forvillelse.

Hvorledes lektor Holm kan få "Totalplanleggingens despoti" til å stemme med sitt kjennskap til Bertram Dybwad Brochmann’s tankesystem og grunnsyn ligger langt utenfor både min og prestens begripelse. Vi må gå utfra at lektor Holm har fordypet seg i BDB’s erkjennelsesfaktorer – og ikke at vi her står foran en streber som har lært å sette sammen setninger uten tanke for at innholdet skal tjene livsfunksjonen.

Det er mulig at lektor Holm har hørt om noe BDBkaller for "Totalitets økonomi", men har vært vanskelig for ham å få bunn i hva det egentlig uttrykker? Nu kan jeg imidlertid gjøre Dem oppmerksom på Totalitets økonomi uttrykker en økonomi som eksisterer i kraft av seg selv – omtrentlig på samme måten som sollys eksisterer i kraft av seg selv for plantelivet på planeten Tellus. Totalitetsøkonomi er samtlige individer avhengig av det invididet er gatefeier, lektor eller bonde. Det er jo vitterlig at jorden var rund uavhengig av Colombus eller noen andre konstaterte det, men ved å få læren om den runde jord innenfor den menneskelige erkjennelse gikk det an for menneskematerialet å utnytte den globale utstrekning – om nå det var noen fordel? Anderledes er det heller ikke med det vi benevner med begrepet Totalitetsøkonomi. Når vi nå kan konstatere at Totalitetsøkonomi uttrykker en universell økonomi som er i kraft av seg selv, men ved erkjennelsen av denne økonomiske eksistens, for den menneskelige tanke, kan vi utnytte og ha kontroll på økonomien som menneskeheten har ervervet kontroll for hele globusen. Men først måtte erkjennelsen komme.

I og med at vi erkjenner denne totalitetsøkonomiens tanke opphever vi på ingen måte den private eiendomsrett eller den frie "Markedsøkonomi" – det private initiativ og den frie prisdannelse. Vi gjør kun det kunststykket at vi lærer oss til å forstå hva som er pluss og hva som er minus – hva som er plussvariant og hva som er minusvariant innenfor helhetsøkonomien. Vi opphever overhode ingen som helst ting. Vi forrykker ikke pengehusholdningen eller naturalhusholdningen. Penger og pengehusholdning har gjort seg selv – og penger og pengehusholdning kommer like sikkert også til å oppheve seg selv via en voksende totalitetsøkonomisk bevissthet. Skulle vi tenke oss til at i utviklingsforløpets prosess vil den menneskelige indre-valuta-status avta – altså åndsverdien – er det helt sikkert at hylsteret – det menneskelige kjøttfond – vil helt forsvinne av jordens overflate – til det er åndsverdien eller den mentale standard som er den primære kraftkilde for et menneskesamfunn. Det er derfor kjempefarlig å si falsk vitnesbyrd om et åndelig oppkomme. Man råker ikke det subjektive kjøtt-vekt-parti, men ufrivillig kommer en til å råke det en helst ikke vil skade – nemlig den åndsverdien som ligger i å erkjenne de universelle livslover – og balanselover som er og har almenkvalitativ verdi – har verdi både for Gud og mennesket. (La meg tilføye her at jeg ble meget glad da jeg leste biskop Lønnings begrunnelse for sin avgang ved blant annet å si: "Grunnene er at den nye lov krenker Skaperens livslover")Vi krenker Skaperens livslover på mange andre områder også, ikke bare når det gjelder abortspørsmålet – men på sosiologien og økonomiens område krenker vi også Skaperens livslover så det uler over alle hav. Ikke at vi dyrker jorden, driver fiske og den nødvendige industri, men vi driver rovdrift med jordbruk, fiskeri og industri for å tilfredsstille profitten Mammongudens forbannelse over jorderiket til blasfemi mot livets Gud og tortur-sadisme over et uskyldig folk som er skapt i Guds billede. Vi krenker Skaperens livslover.

Og dersom lektor Holm ikke har evnen til å fatte at livslovene i økonomien blir krenket ved å forveksle naturens måte å gi renteavkastning på og de oppkonstruerte tall i bankene som menneskefantasien har gitt den samme egenskap som formeringen av korn og poteter i åkeren så er der ikke noe å sette opp mot en sådan blindfødt forvekslingsfantasi. – Mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves. Moses og profetene visste det nå i allefall, og da får vi heller godta at der finnes enkelte andre lektorer i vårt land som vet beskjed og er på bølgelengde med den Gudgitte renteerkjennelsen. Ågervirksomhet og fiktivøkonomi har i alle tider vært erkjennelsesfaktorer som uttrykker åndslivets forfall. Det skulle også bare mangle at vår samtid ikke ga tilkjenne den samme symptomatikk. – "Si at dette anorganiske gir brød" – er en velkjent tone fra det livsfornektende kulturprinsipp.

Å gå inn på de enkelte ting lektor Holm berører er formålsløst, og når man går inn i refleksjonsfantasien samtidig som dr. Holm hevder at det BDBhar levert fra seg er "villfarelse", kommer jeg uvilkårlig til å konfrontere denne uttalelsen med en rekke kjente og lærde menn, som jeg her kun skal henvise til noen få av.

Noen venner av BDB fra Bergen har for kort tid siden gjort henvendelse til prof. dr. Geo Borgstrøm, og svaret fra Borgstrøm forteller det stikk motsatte av den bombastiske oppfattelsen som lektor Holm leverer til sine lesere. Borgstrøm skriver blandt annet: "Om mänskorna og de styrande lyssnat bättre på hva han (Brochmann) sagt, så hadde världen sett bätre ut i dag." Professor Karl Vold ved Menighetsfakultetet uttalte i 1947 og karakteriserte Brochmann som en profet, men jeg kan tilføye at professor Vold som teolog polemiserte mot det Brochmann hevder å ha dratt utav Bibelboken. Men Karl Vold var såpass mye livsorientert at han visste at det profetiske sprang ut av den åndsdynamiske livserkjennelsen – og den åndsdynamiske livserkjennelsen er veien og bevegelsen mot Kristi livsharmoni. En annen – professor Johan Vogt ga Brochmann attest som pioner innenfor sosialøkonomien. – Og nå kommer altså lektor Holm og gir samme Bertram Dybwad Brochmann negativismens attest som enhver kan lese seg til i Dagen, torsdag 12. juni 1975.

Skulle vi imidlertid fortfarende bevege oss etter en laber samfunnsbris uten skyer over egne og andres nasjonale landemerker, og himmelen var disig, men dog siktbart ville en hån eller neglisjering prelle av uten å etterlate seg noen merker. Men hvor står vi?Alle historiske og filosofiske tankekonstellasjoner har vært i fokus for å forsøke å gi slektene en plattform til videre eksistensgrunnlag, men det synes som om alle konvensjonelle bestrebelser preller av mot noe ukjent. Det nytter ikke om all verdens universiteter finner fram historiske folianter for om mulig å finne ideer som tidligere har vært brukt og gitt symptomatisk lindring – mens disse gamle ideer virker i våre dager nermest til å fremme en allerede langt fremskreden samfunnssykdom. Det nytter ikke å pusse opp gotikkens knudrete hoder og feudalveldets tenkesystem – og flertallsdemokratiet etterlater seg kun et spørsmålstegn i nye forviklinger og sprekker i et døende samfunnslegeme. Ideene om å gi gullet en løftning på menneskehetens fantasihimmel har vært benyttet uten hell – men den offerglade verdensfantasi ville ikke gi seg i første omgang hvorfor proklamasjonen om "papirgullet" så dagens lys. I ettertankens bleke skjær sitter nå verdensfantasiens ekspertise og deler ut budskap til spørrende finansfolk som i sin lede finner seg beføyet til å meddele: "Vekselen kan ei innfries"" Såldes kom en norsk ekspert hjem høsten 1974 og ga følgende karakteristikk: "Romerriket gikk til grunne i løpet av 400 år. Jeg har en gang sagt at Europa kunne gå til grunne på 40 år – men nå er det de som hevder at det kan skje på 4 år – og de har sikkert rett".

Hvilke andre historiske ideer skal vi nå ta fram til oppussing, hr. lektor Holm? Variasjonen i statsprinsippet har jo hatt sjansen i alle nyanser i løpet av dette århundrede. Fra den blide demokratiske bris til Machiavellis kommanderende fyrste – oligarkiets bestemmende byråkrati og byråkrater til diktatorenes anti-demokratiske brølaper. Kan der enda finnes brukbare ideer i de gamle nedstøvete folianter så må de nå taes fram. Menneskehetens drivkrefter er snart uttømt – og husk på at denne generasjon som nå beklær jorden yta – er den første generasjon av alle tidligere slektsledd som er fysisk sterkere enn både barysfæren og biosfæren – dvs at mennesket har fysisk forutsetning til å sprenge hele globusen i filler og sende partiklene som en sky ut i kosmos. – "Fornuften" og de råe drifter kan godt tenkes å ha et sådant intimt samarbeide at dette kan bli gjennomført. Men vil vi hindre at jorden blir til støv i kosmos må fornuften og de menneskelige drifter få tilført skapende, levende ånd. Det vil si – Ny Livsorientering som kan løfte slekten utav den nåværende livsforestilling. Rennessansemennesket har gjort sin gjerning på andre- og tredjedimensjon på erkjennelsens grunn – på den tekniske og den naturvitenskapelige plattform – men teknikk og naturvitenskap kan ikke anvendes for å gi verden ny syntesetenkning på sosiologien og den økonomiske tankebane til forståelse og koordinering av det rennesansemennesket har overlevert oss – som Andre Malraux så treffende har ytret noe om. Men uten tilførsel av skapende ånd – eller en emanasjon fra menneskehetens latende kraftsentral vil den overlevende konvensonelle livsoppfatning sette fyr på hele skuta. Hvorfor finner over hode ingen av de pralende parlamenter på jordens overflate det som kan stanse inflasjonen, som de klokeste konvensjonelle hoder gjør alt hva de kan for å mestre? Er det fordi de ikke har det såkalte demokratiske flertall med seg? Eller lykkes det bedre der hvor demokratiet settes ut av spillet, og diktatoren kan bestemme i så måte hva kan nå engang måtte ønske seg? – Er det ikke fordi at der er ukjente livsdimensjoner som er helt fremmed for verdens ekspertise på dette område? De tenker mekanisk og med viljeanstrengelsens mareritt på områder det åndsdynamiske er suveren skapende. Den skapende evolusjon setter det hele ut av spillet – og der sitter hele vår samtids ekspertise i sine gamle forestillinger – som også lektor Holm øser sine kunnskaper fra.

Vi er på vandring, og jeg skal villig innrømme at det er både ergerlig og underlig at outsidere og autodidakter kan finne nytt land som ekspertisen i skole-katedralene ikke kunne finne i de historisk, støvete foliantblader. – Men livet er levende dynamisk bevegelse, og vil du akademiker være med på ferden må de gamle folianter mest mulig få hvile i støvets rike.


Jesus Kristus er blitt fullstendig misforstått!

Av Harald Martin Tufteland

Hva Jesus Kristus mente da han oppfordret den rike mann til å selge alt han eide og gi pengene til de fattige:

Om ett menneske selger alt det eier og gir pengene til de fattige, får det slett ikke oppleve Guds Rike.Heller ikke om mange mennesker gjør det, vil man oppleve det. Men hvis mange nok mennesker (helst hele Jordens befolkning) gjør det samtidig, da får man oppleve Guds Rike. Da blir det så billig at man faktisk nesten må gi tingene bort gratis hvis man vil bli kvitt dem. For tilbudet blir langt større enn etterspørselen. Slik vil det oppstå en deflasjon (en dekapitalisering) i samfunnet og Jubelåret vil inntreffe. Alle blir eiendomsløse i den forstand at folk gir og får og får og gir og alt blir felles. Eiendomsbesittelse blir ikke tillatt (det blir en vederstyggelighet) og anarkismen (det vet enda ikke verden hva er) er på god vei til å inntreffe. Dette er fullt mulig å gjennomføre. På dette vis kan man også overflødiggjøre penger slik penger blir brukt i dag (som betalingsmiddel). Man bruker bare pengene som et regnskapsmiddel (et verdimål) (det penger skal være). Jesus var også økonom han og. Jesu oppfordring videre til den rike mann, om å følge seg, er en oppfordring til alle mennesker. Jesus viste veien å gå. Jesus eide bare en kjortel og den ga han fra seg. (Noen vil kanskje si at den ble stjålet fra ham. Men tror dere han protesterte? Han lot det sje!) og gikk naken ut av verden. Slik burde alle mennesker oppføre seg.

Og det var dette Jesus mente å si i denne saken, men som han ikke sa. Han sa Jesus at Sannhetens Ånd skulle komme og føre menneskene frem til hele sannheten, og si det han selv ikke hadde sagt, men også det han hadde sagt. Jesus sa ikke alt til sine læresveiner han. Han sa at de og verden i ikke var modne nok til å lære det.


PROGRAM FOR SOMMERSTEVNET 1999

 

 

 

Årvoll gård kultur- og aktivitetssenter,

Årvollveien 35, 0590 OSLO

Vi har ikke egen ankomstdag i år, men starter litt senere enn vanlig for å gi

våre utenbys boende venner tid til å rekke frem til kl. 15.00

Mandag 26. juli kl. 15.00: Styreformann i FAMPO, Dag Hiåsen, Solumsmoen:
"Menneskerettigheter-rettssikkerhet- og psykiatri"

Tirsdag 27. juli kl. 10.00: Frilanseren Armand Egdar Nyhus, Berkåk:

"Helhetsøkonomi (totalitetsøkonomi), hva er det?"

Tirsdag 27. juli kl. 15.00: Anders Ryste:

"Utdyper emnet Helhetsøkonomi"

Onsdag 28. juli: Firdag, evt. m/ turarrangement.

Torsdag 29. juli kl. 10.00: Oddmund Gullteig, gårdbruker, Bosberg:

"Livsløgnene i menneskenes samfunnssystemer

fører til sammenbrudd"

Torsdag 29. juli kl. 15.00: Dag Ove Johansen, redaktør:

Fredag 30. juli kl. 10.00: Redaktør for det internordiske tidsskriftet

"Alternativt Samfunn", Even Lorch-Falch, Elverum:

"Veien vi ennå ikke har gått"

Fredag 30. juli kl. 15.00: Ivar B. Løne, Voss

"Ordet frå ein praktiserande tenkjar"

Lørdag 31. juli: Avreise etter frokost.

Rett til forandringer i programmet forbeholdes.

Alle er velkomne!

Anders RysteSolveig M. E. Hansen

Det er i år mange muligheter for innkvartering. Dette tar Svein Lanser, Ravnkollbakken 2, 0971 Oslo, seg av. Se over.

 


Sommerstevnet i Oslo 1999

Tidl. redaktør av Samfunnsliv, Anders Ryste, Ørsta, har bedt meg, Svein Lanser, om å å forestå den praktiske gjennomføringen av Sommerstevnet i Oslo 1999 – fra mandag 26. juli til lørdag 31. juli.

TEMAER:

10 – 15 personer, kjent av Samfunnslivs lesere, vil bli invitert til å holde debattinnlegg som selvvalgte Nyorienteringsemner. Solveig Eivindson Hansen, Skien, er programansvarlig.

PRAKTISK OPPLEGG:

Daglig samlingssted: Årvoll gård kultur- og aktivitetssenter, Årvollveien 35, 0590 Oslo med plass til 100 – 150 møtedeltagere. Vi disponerer "Fjøset" møtesal, "Låven" kantine, og "Fjøsloftet" med mulighet for rimelig "camping" – overnatting for 10 – 20 personer med medbrakt madrass etc. samt "Tunet" møteplass ute, når fint vær.

Enkle rimelige måltider kan tilberedes/serveres. Eventuelt catering. Parkeringsmuligheter ved Årvoll skole og i Årvollveien. Korttids-parkering på gården. Bussforbindelse fra og til sentrum: Rute 31 Tonsenhagen og 32 Grorud. Gangavstand til "Haraldsheimen" vandreheim og "Linne Hotell" (ca 15 min.)

OVERNATTINGSALTERNATIVER:

1) Selvvalgt (hos familie, venner, annet)

2) "Fjøsloftet", Årvoll gård, kr 30,- pr natt. Begrenset antall. Overnattingsutstyr medbringes.

3) "Haraldsheimen" vandreheim. Overnatting i 4-mannsrom med frokost, ca kr 180,- pr natt. Vi disponerer 30 – 50 senger.

4) Nærmeste hotell: Hotell Linne. Møterom med konferanseutstyr. Overnatting i komfortable rom med 2 senger. Pris med frokost ca kr 650,-. Full "pakke" kr 990,- (med lunsjbord, tre retters middag, 2 kaffepauser med kake). Bilparkering. Nær T-bane, men ikke direkte bussforbindelse med Årvoll gård. Vi disponerer 50 – 80 senger.

5) Camping i Oslo: Med bil: F.eks. Bogstad. Telt: Evt. Nordmarka.

Påmelding med innkvarteringsvalg straks/snarest til Svein Lanser, Ravnkollbakken 2, 0971 Oslo. Tlf. 22166405. Mob. 92292302.

 


Samfunnsliv på internett

Ved Dag Ove Johansen

Arbeidet med å legge ut Samfunnsliv på internett fortsetter selv om jeg nå også er blitt red. av papirutgaven fra 1.1.99. I følge ukestatistikken fra Telenor så var Samfunnsliv besøkt av 55 personer i uke 5 (perioden 1.2-7.2.99). Dette synes jeg er et oppløftende tall.

For hvert nytt nummer som legges ut på internett, annonserer jeg det under Telenors hovedside Kvasir, som er en slags katalog over alt som legges ut på nettet i Norge og resten av Norden. Av og til annonserer jeg utgaven som helhet, men vanligvis annonserer jeg med et par utvalgte artikler fra det nyeste nummeret av Samfunnsliv som kan være av særlig interesse for folk. Denne annonsen legges nesten umiddelbart ut på en midlertidig side som kalles "Innkommende" hos Telenor. Annonsen for Samfunnsliv-artikkelen legges samtidig ut på en side Telenor kaller "30 siste", altså de 30 siste innkommende sider. Slik blir alle som sjekker opp disse to sidene "Innkommende" og "30 siste" gjort oppmerksomme på det nye stoffet i Samfunnslivs siste nummer. Alt dette er gratis, det er jo bare tellerskrittene mens jeg er påkoplet nettet som ruller av gårde, men med lokaltakst er ikke dette så kostbart (ca. kr. 10,- pr. time).

Fra Møre-Nytt har jeg fått opplysninger om at Samfunnsliv er lagret elektronisk på data siden nr. 1-1993. Planen er å legge ut også disse utgavene frem til og med 1996-utgavene. Saken er jo den at Samfunnslivs internettutgave kom ut med sitt første nummer med nr. 2 i januar 1997, slik at årgangene f.o.m. 1993 mangler. Dette betydde et økende behov for lagringskapasitet for Samfunnsliv, noe som har ført til at jeg har fått tildelt plass på to nye internett-servere(datamaskiner) i USA. Dette er en gratis tjeneste, slik at vi unngår pengebruk i denne sammenhengen.

Samfunnsliv-utgavene (1997, 1998 samt 1999-årgangen) er nå overført fra Telenors server til en amerikansk serverne. Men hovedadressen til Samfunnsliv på internett vil forbli den samme:

http://home.sol.no/~bork/SAMFLIV.HTM.

Man blir automatisk ført over til den nye serveren i USA og Samfunnsliv. Hvis folk ønsker å ha den direkte adressen til Samfunnsliv på denne serveren i USA, er adressen

http://members.xoom.com/kaalium/samstarten.htm

Velkommen til Samfunnsliv på nettet! Ta et besøk til en tidløs avis!

 


Tilbake til SAMFUNNSLIVs hovedside