I dagene etter terrorangrepet på USA med sivile passasjerfly

mot World Trade Center og Pentagon, ble det

fra amerikansk hold fremholdt at man nå så ondskapen

inkarnert. Man knyttet raskt angrepet mot USA til

den saudiarabiske mangemilliardæren Osama bin Laden

og Bush manet i en tale til folket til samhold og lovet

hevn og massiv gjengjeldelse fordi USA fortsatt

skulle kjempe for friheten og alt som er godt og rettferdig

i verden. Til og med et bilde blir påstått i vise

ansiktet til Satan i røyken som veller opp fra det brennende

WTC, det onde inkarnert fra muslimske terrorister.

Igjen understreket amerikanske myndigheter at

dette gjelder en kamp mellom det gode og det onde i

verden med USA som en representant for alt som er

godt.

Lenge før det avskyelige terrorangrepet mot USA

hadde jeg en lengre maildebatt med en venn av meg i

USA, en direktør for et museum i Ohio, som jeg tror er

ganske representativ for amerikanske holdninger når

det gjelder USAs rolle i verden. Hun understreket at

USA var et gjennført godt land som kjempet mot det

onde i verden. Det hjalp lite å argumentere om USAs

inngripen i forskjellige deler av verden, Vietnam, Korea,

Granada, Niqaragua, blokkade av Cuba, Irak, ensidige

støtte til Israel i Midtøsten osv. Det var faktisk

som å skvette vann på den berømte gåsen. Hun viste til

at verden hadde USA å takke for at Hitler ble bekjempet,

hun trakk in Marshall-hjelpen til Europa etter

2.verdenskrig. Alt dette var etter hennes syn eksempler

på at USA representerte det gode i verden.

Men hvis USA representerer det gode i verden med

alt det landet har stått bak av svært kontroversielle og

diskutable aksjoner over hele kloden, hvor stort blir da

ikke det onde? Dette blir altså en slags omskrivning av

det Jesus en gang uttalte til en gruppe skriftlærde:

Hvis lyset i dere er mørke, hvor stort blir da ikke mørket?)

fra Pakistan og Iran som har dødsstraff for tenåringer)

krigen ble alle japanere i USA internert i

fangeleire i USA og tusener døde under meget

kummerlige forhold, likeså ble den aleutiske befolkningen

holdt i fangenskap fordi de med sin

geografiske nærhet til Japan ble ansett for å være

mulige forrædere etter Japans angrep på Pearl

Harbor)

McCarthy-tiden, uhyggelige proforma rettssaker

og høringer endte med tragedie og død for

mange mennesker med kommunistiske sympatier)

Agent Orange-gift mot skogene, massakren i

My Lai, bombeslipp over skogene i Laos på slutten

av Vietnamkrigen(selv i dag drepes barn av

denne lasten),

Salvador Allende

fulgt FN-resolusjoner de siste tiår, landet fortsetter

å angripe palestinske selvstyreområder,

ødelegger palestinske eiendommer, bygninger,

olivenlunder m.m. Skyter med skarpt mot steinkastende

ungdommer. Ariel Sharon (mannen

bak massakren mot de to palestinske flyktningeleirene

Shabra og Shatilla) trappet faktisk opp

angrepene mot palestinerne etter terrorangrepet

mot USA og regnet med at verden var så opptatt

med dette at Israel uforstyrret kunne ta seg til rette

i palestinske områder). USA gir Israel sin

uforbeholdne støtte. Dette er antagelig hovedårsaken

til det massive hatet mot Den store Satan i

disse områdene (jfr. bildet av Satan i røyken fra

WTC!)

overflyvninger og daglige bombinger av landet.

Blokaden fører til at 50 000 barn dør daglig pga

manglende medisiner og mat.

med Kuwait-krigen, landet med muslimenes

to store helligdommer i Mekka og Medina).

Dette var det som gjorde at bin Laden vendte

sitt hat fra Russland mot USA. bin Laden

kjempet mot russerne i Afghanistan med støtte

fra USA…)

amerikanske ambassader i Tanzania og Kenya

(med påskudd om at de var bin Laden som sto

bak)

som bin Laden). Etter bombeangrepet uttalte

amerikanske myndigheter at de nok hadde

vurderte dette feil: de traff en medisinfabrikk)

fortsetter…

Demokratiet som styreform framsto

i Hellas 500 – 300 år før Kristus. Demos

tyder folk og krati frå det greske

kratein, tyder styre-råde. Altso

folkestyre. Folket skulle ha rett til å

ha styringsmakt i landet. I fleire

hundre år levde demokratiet i Hellas,

men så skeia det ut til eit pøbelvelde

(det såkalla oklokrati). Partimedlemene

vart til styrarar av folket,

istadenfor at folket skulle styre

partia. Forfallet utvikla seg meir og

meir. Aristoteles rasa mot det som

hende, men til lita hjelp. Demokratiet

kom i krise og døydde ut. Rom tok

over i Middelhavet med sitt keisarstyre

og si slavedrift. Men med skiftande

styresett gjennom soga, så

dukkar demokratiet oppatt gjennom

den franske revolusjonen. I Norge

fekk vi grunnlova vår inspirert av

hendingane i Paris. Seinare fekk vi

det parlamentariske demokrati etter

inspirasjon frå England. Dei partiinnvalde

skal ha makta over den valde

regjeringa.

Kvifor fram med soga på denne

måten? Er det skjedd noko med demokratiet

vårt som gjer at altfor få

går til urnene ved valg? Gjer politiske

parti pøbelstreker slik som i si tid

i Hellas. Nei, slik er det ikkje, men

partiprogramma lovar og lyg! T.d.

så lovar alle lågare avgifter og skattar

veka før valet, men veka etter,

når nytt Ting er samla, så stig skattane

og avgiftene. Kall ikkje dette eit

pøbelvelde, men heller eit lygarvelde.

M.a.o. vårt demokrati, slik vi har

det i dagens verd, er eit lygarvelde!

Mange spør seg; kor lenge kan eit

demokratisk folk – det rikaste folket

i verda – leve på løgn. Det kom fram

under valkampen at 125.000 born

lever under fattigdomsgrensa. Der

ligg i hopetal på sjukehusa våre som

ikkje kan hjelpast fordi det store

pengeoverskotet vårt, skal setjast på

bok i Sveits, slik at pengefolka rundtom

skal få spekulere i fond og aksjar.

Mangt kom fram i valet som folket

visste lite og ingenting om. Moralen

synest stundom å vere at det

som ikkje eignar seg å nemne tek ikkje

partiet fram for folket. – Demokratiet

vårt svevar på ei hengemyr

av usanning og skam! Er det då så

underleg at skulefolket har sett opp

eit lygarkartotek i den åsikt å konfrontere

politikarane med alt dei har

sagt og lova? Eit lygarvelde må ikkje

ha høve til å vinne over demokratiet!

PS. Som den gongen, slik også

no. "Eit folk i valg, er eit folk i

vrøvl", sa Bjørnstjerne Bjørnson.

Ørnulf Ødegård, daværende overlege

og direktør ved Gaustad Sykehus,

og medlem av Krigsbarnsutvalget’s

utvalg for krigsbarnas åndelige

utrustning. Et statlig utvalg. Han anslo

at om lag 2500 krigsbarn hadde

arvet "sjelelige defekter" (særlig

åndssvakhet) av sine mødre. I neste

ledd tok han for seg også de tyske fedre.

Konklusjonen hans ble til slutt

at omtrent 4000 av krigsbarna var

det han betegnet som "sjelelig defekte

".

PS. Hvert år arrangerer Romanifolkets

landsforening en minnehøytidelighet

ved skammens grav på Riis

kirkegård. Denne kirkegården ligger

like ved Gaustad Sykehus, og

graven er en fellesgrav med 49 ofre

uten navn, men med en større stein

som minne. Felles for de som ligger

gravlagt her, er at de er ofre for lobotomi,

og annen feilbehandling av

psykiatrien, og selv om de fleste ofre

nok tilhører Romanifolket, er det

nok en og annen som kun gjorde den

forbrytelse å føde et halvt tysk barn.

Det skal finnes flere slike graver i

Osloområdet. Vi i Krigsbarnforbundet

Lebensborn, pleier etter beste

evne å stille opp ved denne minnehøytidelighet

for å vise sorg og solidaritet,

men også for å minnes våre

egne som er borte.

Et avisinnlegg som ble tatt inn i

flere norske aviser sommeren 1945

og undertegnet av Dr. Johan Riis,

som tydeligvis hadde arbeidet ved

Rikshospitalets barneavdeling. Sitat:

"Defekt avkom". Jeg har under

min tjeneste på Rikshospitalets barneavdeling

hatt anledning til å se en

del av det defekte avkommet. Det

var en skremmende opplevelse. Verken

tyskerne eller de daværende

norske myndigheter ville ha noe

med dette avkom å gjøre. Hvor stor

prosent de rener sinker og de mindre

begavede representerer, er det ingen

som vet i dag. Etter uttalser fra noenlunde

orienterte kapasiteter, og etter

egne erfaringer, må jeg slutte at prosenten

er høy. Det samme resultat

må en komme til etter teoretiske

overveielser. Disse defekte barn vil

etter all sannsynligehetsberegning i

fremtiden koste oss betydelige summer

til forsorg på forskjellig vis, til

fengselsopphold osv. Ingen må tro at

de arvemessig mindreverdige barn

ved godt stell kan bli verdifulle

medborgere. En kan like godt håpe

skal utvikle seg til villagriser". Sitat

slutt.

Dette er bare ett av mange hatske

og rasepåvirkede avisinnlegg etter

at krigen sluttet.

Else Vogt Thingstad var Krigsbarnsutvalgets

egen lege, og var

spesielt opptatt av barnas forhold

sett ut fra et sosialmedisinsk synspunkt.

Thingstad deltok på en kongress

i Sveits høsten 1945. Da hun

her forsto at problemet med krigsbarn,

ikke fremsto som noe problem

i andre europeiske nasjoner som

Norge kunne sammenlignes med,

ble hun både overrasket og sint. Dette

problemet var spesielt for Norge,

men Thingstad forsto ikke hvorfor

andre land ikke oppfattet dette som

et problem.

I 1995 ble det på TV2 sendt et

program om og med krigsbarn. Det

var Lønning som her var ute i Lønning

direkte. Anders Tallerås stilte

opp, men ingen stilte opp fra Arbeiderpartiet.

Historikeren og professoren

Hans Fredrik Dahl var der og

snakket om at behandlingen av

krigsbarn var rasisme og nasjonalsosialistisk

tenkning, men med motsatte

fortegn enn hva tilfellet hadde

vært under krigen. Ellers prøvde han

vel å forsvare myndighetene med

større eller mindre hell.

Forfatter Willy Ustad deltok også.

Han tok for seg myndighetenes

hets mot norske kvinner og mot deres

barn (krigsbarn) allerede fra

1941, gjennom Radio London og

gjennom illegale aviser. En planlagt

hets og hatekampanje som varte helt

fram til krigens slutt. Han tok også

opp den tids rasetenkning, der arv

betydde alt, og miljø ingenting. Han

kom og med en påstand om at det ikke

var Hitler som hadde oppfunnet

rasisme og nasjonal sosialistisk

tenkning. Nei, den bragden hadde

ledende psykologer stått for, og det

vil jeg nok si meg enig i. Han påsto

også at store deler av oppgjøret etter

krigen var rasetenkning med bytte

av fortegn, ut fra det nasjonal sosialistene

hadde stått for.

Før krigen hadde det norske arbeiderparti

ført det brukne geværs

politikk, og var lite klar til å forsvare

seg i april 1940. For å kunne beholde

den politiske makt etter krigen,

og for å kunne beholde sin personlige

makt, virker det som om ledende

arbeiderparti-mennesker satte hele

sin prestisje inn på å skape mest mulig

hat til norske kvinner som hadde

vært sammen med, eller som hadde

fått barn med okkupantenes soldater.

Her var heller ikke bevisbyrden

det viktigste, og enkelte kvinner ble

stemplet etter kun å ha vekslet noen

ord med en okkupasjonssoldat.

Denne mobbestemning og hatkampanje

ble av ledende arbeiderpartifolk

bygget opp allerede fra 1941 og

holdt fram helt til krigen sluttet. Ikke

bare kvinner og barn, men også norske

menn som virkelig over tid hadde

vært i krig fikk merke denne spesielle

politikken. Mange krigsseilere

og andre norske helter som hadde

kjempet, men utenfor partiet fikk føle

dette på både kropp og sjel. Hatekampanjen

lykkes, og arbeiderpartiet

fikk styre landet i mange år framover,

og de fikk også bruke sin

omvendte rasetenkning.

Abnorme feilplasseringer. Deriblant

plassering på psykiatriske sykehus.

(Åndssvakehjem)

LDS forsøk på norske krigsbarn.

(CIA i samarbeid med norske forskere).

Tilbakehenting av barn fra Tyskland.

(Barn som fungerte bra i kjærlige

omgivelser, men som ble tilbakeført

til et hatfullt og rasetenkende

Norge).

Offentlige barnehjem. (Krigsbarn,

tyskerbarn, ble oppbevart her,

men var til fri benyttelse for voktere,

personell og for andre gode nordmenn).

Selvrespekt. (De gode nordmenn

tuktet og slo selvrespekten ut av

oss.)

Selvbillede. (For de fleste av oss

er nok selvbillede temmelig frynset).

Lærere. (Lærere som under krigen

var sendt nordover i landet, kom

tilbake for å undervise oss. De hatet

da alt som var tysk, og vi krigsbarn

ble regnet som tysk eiendom av disse).

Diverse. (Misbruk av barn, både

seksuelt og i arbeidsforhold blir nok

vanskelig å bevise nå mange år etter,

men vi vet godt at dette var vanlig

for mange).

Utenom de forhold som her er

nevnt fantes det mange varianter av

misbruk og av særdeles dårlig behandling

av krigsbarn fra de mange

gode nordmenns side.

Vi er glad i landet vårt, men som

mange andre minoriteter i vårt samfunn

har vi måttet tåle mye vondt.

Det spesielle med oss krigsbarn i

forhold til andre, som også har god

grunn til å beklage seg over samfunnet,

er at myndighetene brukte

mange år for å skape en hat og mobbestemning

mot oss, og dette kun for

selv å kunne stå fram som helter.

Kåre Willoch har vært en av våre

fremste talsmenn og støttespillere.

Kanskje ikke som politiker, men

som fylkesmann. Vi takker og bukker,

og er ham takknemlig.

Samfunnsliv på internett

Ved Dag Ove Johansen

Arbeidet med å legge ut Samfunnsliv på internett fortsetter selv om jeg nå også er blitt red. av papirutgaven fra

For hvert nytt nummer som legges ut på internett, annonserer jeg det under Telenors hovedside Kvasir, som er en slags katalog over alt som legges ut på nettet i Norge og resten av Norden. Av og til annonserer jeg utgaven som helhet, men vanligvis annonserer jeg med et par utvalgte artikler fra det nyeste nummeret av Samfunnsliv som kan være av særlig interesse for folk. Denne annonsen legges nesten umiddelbart ut på en midlertidig side som kalles "Innkommende" hos Telenor. Annonsen for Samfunnsliv-artikkelen legges samtidig ut på en side Telenor kaller "30 siste", altså de 30 siste innkommende sider. Slik blir alle som sjekker opp disse to sidene "Innkommende" og "30 siste" gjort oppmerksomme på det nye stoffet i Samfunnslivs siste nummer. Alt dette er gratis, det er jo bare tellerskrittene mens jeg er påkoplet nettet som ruller av gårde, men med lokaltakst er ikke dette så kostbart (ca. kr. 10,- pr. time).

Fra Møre-Nytt har jeg fått opplysninger om at Samfunnsliv er lagret elektronisk på data siden nr. 1-1993. Planen er å legge ut også disse utgavene frem til og med 1996-utgavene. Saken er jo den at Samfunnslivs internettutgave kom ut med sitt første nummer med nr. 2 i januar 1997, slik at årgangene f.o.m. 1993 mangler. Dette betydde et økende behov for lagringskapasitet for Samfunnsliv, noe som har ført til at jeg har fått tildelt plass på to nye internett-servere(datamaskiner) i USA. Dette er en gratis tjeneste, slik at vi unngår pengebruk i denne sammenhengen.

Man blir automatisk ført over til den nye serveren i USA og Samfunnsliv. Hvis folk ønsker å ha den direkte adressen til Samfunnsliv på denne serveren i USA, er adressen

Velkommen til Samfunnsliv på nettet! Ta et besøk til en tidløs avis!