Til vanleg brukes entallsformen "Syndefallet" om det Bibelen forteller om menneskets erfaring ved å spise av kunnskapstreet. Det skal vel ikke mye gransking til før en blir oppmerksom på at det ikke bare var et fall, men tre fall i Paradiset. Det vil si 3 grader av fall, med tre ulike tilmålinger av "straff". Vi leser om 2 avhør og 3 ulike tilmålinger av straff. Det kan være tjenlig å gradere disse fall slik:

I. grad ≈ det minste fall – Eva’s fall, det er det ubevisste fall. – Det å la seg dåre. Ulydighet mot budet til liv og brudd på grensen for frihet for å nå opp til større høyder og rikere tilværelse enn de autentiske livslover tillater.

Dette er Eva’s fall og er det minste bruddet i "Hagen". Grunnen til dette fallet eller bruddet var mangel på viten og ettergivelse for fristelse gjennom sansene (hun så at treet var godt å ete av – syntes det var et fint tre med en fantastisk frukt fordi det kunne gjøre en klok.)

Å gjøre galt var her ikke tilsiktet, men å bli noe enda mer – bli lik Gud – som hun elsket. Kort og godt ble hun dåret. En må her ha lov å dra den slutningen at Adam hadde gjort henne kjent med at de ikke hadde lov å ete av treet som gav forstand på godt og vondt og som førte til døden.

Uten den informasjon hadde ikke Eva sagt: "Ormen lokket meg og jeg åt". Hun gjorde det hun visste hun ikke hadde lov til, – men skjønte ikke at det kunne være så galt. Hun kom i tvil under påvirkning utenfra – Hun ville høyere opp og ville ha Adam med seg. (Kvinnen gav meg.)

II. grad’s fall – Adams fall –.

Adam =den ansvarlige for "Hagen". – 1. Mos. kap II vers 15: Og Herren Gud tok mannen og satte han i Eden til å dyrke og vokte "Hagen". Av den som er ansvarlig for et foretak – blir det til vanlig krevd mer enn av en hjelper. Adam var ansvarlig for Hagen, men også ansvarlig for at det eneste forbudet ble holdt. Under avhøret ser det ut for at Adams fall var bevisst.

Altså II grad’s fall er det bevisste fall. Men ikke her heller er fallet tilsiktet. Adam gikk ikke over grensen for frihet for å gå over grensen.

Det ser ut som om Adam var kommet i tvangssituasjon – Adam tok eplet Eva gav han, vel vitende om at det var forbudt og at han hadde ansvaret.

Adam hadde laget seg forsvar for handlingen. Dette går fram av det han svarer Gud på forespørselen om han hadde spist av "treet". Kvinnen som du gav meg til å være sammen med – gav meg av treet og jeg åt".

Eva hadde tidligere tilstått at hun hadde spist av treet først. Adam forsvarer seg med at det var den gaven han hadde fått av Gud som hadde gitt han av treet, (etter at hun først hadde spist selv.)

Å dra den slutning her at Adam gjør Herren Gud ansvarlig for det hele er vel å gå for langt. Adam sitt forsvar går vel mer i retning av at han ikke skjønner hva han ellers skulle ha gjort for å beholde gaven (eiendommen) han hadde fått av Herren.

(Gaven) var hans eiendom – mer verd for han en om han hadde ervervet seg den selv. Denne gaven var han glad i, utenom det skulle hun være hos han. (Kvinnen du gav til å være hos meg) i dette ligger vel også at Adam hadde bruk for Eva til å ta vare på og skjøtte dyrkningen og voktingen av "Hagen".

Det ligger også nær å tro at Adam overvurderte seg selv – og trodde han var uunnværlig for Herren sitt foretak med "Hagen". Adam stod i fare for å miste Eva – Hun kom til å dø fra han – Om han da var seg bevisst hva å dø var – må vi gå ut fra.

II. grads fall, det bevisste fall – Adam’s fall = Blir da at Adam helt bevisst bøyde av og gjorde det som var galt med den målsettingen å stabilisere situasjonen så ikke alt skulle bli ødelagt. Det var det verste som kunne hende sett fra hans synspunkt og med hans viten.

Dette er: Selvbevisst urett – for å redde sin eiendom, redde situasjonen og sin egen posisjon. Dette fallet blir da et stort brudd og følgene av det noe helt annet enn Adam hadde kunnet tenke seg.

Adam var nok uunnværlig i den mening at han ikke kunne erstattes – en ny lignende Adam ville det vel gått likedan med – Adam hadde selv utløst virkningen av syndens og dødens lov. Rom. kap. 6, v. 23 og Rom. kap. 7, v. 23. Dette fallet gjorde at mennesket ble lagt inn under autentiske ubrytelige lover. – Synd (brudd mot livslovene) er ubrytelig lønnet med døden. Mennesket selv kan ikke gjøre seg fri fra syndens lov og heller ikke fri seg fra lønnen som er døden.

Vi må gå ut fra at ved dette fall var hele mennesket falt, – også kunnskapen, ja særlig den, mennesket’s kunnskap og fornuft var falt…

Ved fortsatt å bli i "Hagen i sin tjeneste der, kunne det helt uopprettelige bruddet bli virkelighet, ved også å ete av livets tre (evig eksistens) i den situasjonen de var kommet i.

Deres frihet ble begrenset og Kirubene (gjengjenldende reaksjonslover) ble satt der med luende sverd, disse var selvbevegende, og stengde veien til "Hagen".

Ved utmålingen av straff skal vi senere se at dette andre – grads fall (Adams fall) fikk større skadevirkninger og førte menneskeslekten i mørket’s tjeneste – i motsetning til å tjene lyset.

"Mørkets fyrste" fikk vel eiendomsretten til mennesket – mennesket ble lagt under syndens og dødens lov.

III. grads’fall = Ormens fall.

Det bevisste bedrag – her er bruddet – uretten og handlingen tilsiktet.

Motivet og gjerningen var et uttenkt og tilsiktet angrep mot Gud Herren ved å skade den harmoniske tilværelsen i "Hagen", for å forføre og ramme det Gud hadde skapt. Skal ikke her komme inn på om dette var siste fase i en tidligere utvikling – og at det var her "Ormen" avslørte seg som Guds motstander og fiende –. Det er tenkelig, men har lite sammenheng med det vi skal fram til her.

Det vi har bruk for her er at dette IIIdje fallet er det største "Fall" – Det bevisste bedrag.

Vi kommer da fram til at "Ormen" i overført betydning ikke er den ubevisste del av mennesket. Noen mener at det bevisste i mennesket er Gud – lys –, og det ubevisste er mørket. Skal vi ta Ormens Fall i overført betydning må "Ormen" bli det bevisste – den bevisste ondskap – forføring. Jamfør her Joh. åpenb. kap.- 12, vers 12–13–14 og 15 – for djevelen er kommet ned til dere og hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen.

Det skulle ikke være nødvendig med mer her da det klart går fram at dette er det største fall, som det ikke er mulig å rette opp igjen. Det bevisste fall – bevisste bedrag der motivet er å skade og forføre. III grads fall – bevisst kamp mot Gud som er kjærlighet – bevisst kamp mot det gode og for det onde, med hat som drivkraft.

At det var begått tre fall i "Hagen" går tydelig fram av rettsavhøret, og senere enda tydeligere av straffeutmålingen for de tre fall.

Under rettsavhøret blir den hovedansvarlige:Nemlig Adam først avhørt: I første Mosebok kap. 3, vers 11, stiller Skaperen følgende spørsmål:"Har du spist av det tre jeg forbød å ete av?" Adam’s svar følger i vers 12: "Kvinen du gav meg til å være hos meg, hun gav meg av treet, og jeg åt". Vers 13:Da sa Gud til kvinnen: "Hva er det du har gjort? Eva svarte:"Slangen dåret meg og jeg åt".

Det blir intet forhør av Slangen. Her blir dommen eller straffeutmålingen avsagt med en gang. Vers 14. Da sa Gud Herren til Slangen:"Fordi du gjorde dette skal du være forbannet blant alt feet – og blant alle ville dyr. På din buk skal du krype og støv skal du spise alle dine livs dager.

Vers 15:"Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen – mellom din ætt og kvinnens ætt. Kvinnens ætt skal knuse ditt hode, men du skal knuse den’s hel. Der levnes ingen sjanse til utligning eller opprettelse av forbrytelsen. Ugjenkallelig forbannelse – 3. grads fall – uopprettelig, er det bevisste bedrags følger.

I vers 16 kommer dommen – straffeutmålingen for kvinne. Og til kvinnen sa han: "Jeg skal gjøre din møye stor i ditt svangerskap, med smerte skal du føde dine barn og til din mann skal din attrå være og han skal råde over deg. Dette er altså det ubevisste fall – uvitenhet – dårskap. Den som begår dette fall regner med å komme på et enda høyere plan ved å bryte grensen for individets frihet. Her er ikke ulydighet tilsiktet, men trang til å komme lengre enn livsbudet tillater.

I straffeutmålingen ingen forbannelse, men innskrenking av frihet med pålagte restriksjoner. Dette er altså følgene av 1. grads fall – Eva’s fall.

Til slutt henvender Herren seg til Adam – det bevisste fall. Vers 17: Og til Adam sa han: "Fordi du lød din hustru og åt av det tre jeg forbød deg å ete av, så skal jorden (tilværelsen) være forbannet for din skyld, med møye skal du nære deg av den alle dine levedager.

Vers 118:Torner og tistler skal den bære deg, og du skal ete av urtene på marken.

Vers 19: I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt – støv er du, og til støv skal du vende tilbake. Dette er det bevisste fall – andre grads fall –.

Skal her forsøke å begrunne at dette fall (avbøyning) var et bevisst fall. Dette går fram av Adams svar – kvinnen som du gav meg til å være hos meg (gav meg).

Det går fram av beretningen og avhøret at kvinnen åt først. Adam hadde sikkert den forståelsen at Eva som var hans eiendom kom til å dø fra han. Han kom til å miste Eva (sin eiendom) og til og med en eiendom han hadde fått (mer verd enn om den var kjøpt eller selververvet). Eva hadde han bruk for både personlig og i tjenesten.

Adam kom på valg – han åt av eplet som kvinnen gav han, delte han hennes skjebne – de ble fortsatt på samme plan. Åt han ikke, var adskillese fra kvinnen Eva uunngåelig. Det var her mulig at Adam trodde han hadde reell begrunnelse for å ete. I og med at det var Gud som hadde gitt han kvinnen til å være hos han.

Denne gaven hadde spist av treet og skulle dø. Det syntes å ligge ved siden av her at Adam gjør Gud ansvarlig og at han må forstå at Adam var nødt til å spise for å redde den eiendom han hadde fått av Skaperen. Han åt for å få beholde Eva hos seg – i håp om at Gud som var kjærlighet fant en løsning på krisen som var oppstått på grunn av at Adam også overskred frihetens grenser.

Altså bevisst fall ≈ Adam’s fall: = å gjøre falt for å redde sin eiendom – og sin posisjon – for at ikke verre ting skal skje.

Det ligger og tett ved her å trekke den slutning at Adam trodde han var uunnværlig for Skaperen – overvurderte seg selv og sin betydning.

Om dette er en mengde som kunne tilføyes men det skulle være unødvendig da dette skulle være begrunnelse nok for å bevise at dette er det bevisste fall. Som får til resultat at jorden (tilværelsen) blir forbannet for dette falls skyld.

Kongsvinger, den 5. okt. 1988

Igjen skriver mediene om den underlige politikken som drives i norsk landbruk. Oppslagene skyldtes forslaget fra Norsk Kjøtt om å lage farse av godt kjøtt slik at det kunne bli dyrefor. Norsk Kjøtt snakket om overproduksjon av kjøtt i Norge slik at prisene faller, noe som var meget uheldig.

Fremdeles drives det en fiktivøkonomisk tenkning her til lands, fordi det er bare pengene som teller, ikke produksjonen av matvarer. Slik snakker såkalte økonomiske eksperter i landbruket, fordi de tenker ut fra en isolert nasjonaløkonomisk modell og ikke en global storøkonomi der det er enormt behov for alle varer og tjenester.

Vi velsignet i sin tid den teknologiske utviklingen som gjorde det mulig å masseprodusere. I nesten samme åndedrag er dette blitt fremstilt som en forbannelse, fordi ved overfloden kommer prisfallet - og uten penger og inntekter kan ingen leve, heter det.

Det styrtes kaffe, melk, kjøtt, korn og andre næringsmidler over hele kloden for å holde prisene oppe. EU-systemet har gjennom flere tiår lagret svære berg av matvarer, fordi hvis det slippes ut på markedet , er det straks prisfall og elendighet og dårlige tider.

Egentlig skulle en overflodsproduksjon medføre glede, økonomisk frigjøring og gode tider for alle, fordi prisene ville falle slik at alle fikk råd til å skaffe seg det de hadde behov for - over hele verden.

Men slik er det ikke i den fiktivøkonomiske verden. Der spekuleres det bare i børs og penger. Det er tallene som teller.

Hvor lenge vil man kunne se på at en hel verden omkommer av nød og sult mens bakvendtøkonomene fyller børstemplene med tomme tall, glitter og stas?

Vi har sagt et før, men gjentar det gjerne: Nøklene har vi allerede i B.D. Brochmanns totalitetsøkonomiske modell, den ligger der klar for nasjonen.

Når den endelig våkner fra drømmetilstanden.

Vi lærte og vi lærte. Vi lærte om det store romarriket som hærtok Israel. Dei "siste" jødane samla seg på fjellmassivet Massada. Men det lærte vi ingenting om. Vi lærte heller ikkje noko om Johannes openbaring som apostelen skriv på øya Patmos, endå Johannes i allegoriske ordelag skildrar det store romarrikets fall og undergang. Rom fekk sentraliseringsdjevelen over seg og slik kom undergangen. Rom drukna i skattar og avgifter for å halde staten oppe. – Stat og samfunn gjorde dei ingen skilnad på.

Det er heilt sikkert at dommedagen og mytane om denne, skriv seg just nettopp frå det riket som var størst av alle, men likevel på sørgjeleg vis, gjekk i indre oppløysing. Dette skremde keisar Konstantin den store. Han stansa forfølgjingane av dei kristne, endå dei var dei argaste motstandarane av sentraliseringa av all makt i Rom. Han gjorde Kristusimpulsen til statsreligion, flytte hovudstaden frå Rom til Konstantinopel. Han gav staten Kristus-stempelet. Dette skjedde omkring 325 etter Kristus. Altså, Kristus vann fram med sitt evangelium trass i tvangsstaten i Rom. Dei som korsfesta han tapte! Men kva veit norske gymlærarar om dette?

Ei onnor sak er at nye døme på dommedagar finn ein i soga over nye såkalla kulturar som går same vegen som romarstaten. Ja, like opp til vår tid finn vi det. Dei siste døma er Hitler-staten, Sovjet-staten og Milosovitsj-regimet. Ja, kva med vår stat? Det løyner seg ei universell lov i Kristlæra som dei truande er blinde for ettersom kristendommen er gjort til ein uverksam religion, noko i likskap med Buddha og Mohammed.

PS. Ikkje berre Openberringa er skriven i eit allegorisk – eit samanlikningsspråk, men heile Bibelen. Det kan difor vere vanskeleg for skriftlærde, for ein akademikar å tolke allegorispråket frå gammalt. Han vantar opplæring. Han reknar ikkje symbolspråket eller allegorispråket som seriøst språk?

Norges Bank A/S skal ha ei fri stilling i arbeidet sitt. Banken skal m.a. sørgje for at pengemengda til ei kvar tid er tilstrekkeleg og rentesatsen høveleg. Andsynes dei landa vi handlar med, skal ein sørgje for å ha ein rentesats som så nokolunde samsvarar med kunden sine satsar. Sjølve pengane var ikkje meint å vere som eit spekulasjonsobjekt! Handelen skulle gjelde varene!

Ved ei tid å gå oppover med renta og nedover ei anna tid, fremjar ein berrespekulasjonen, og det var sikkert ikkje Stortinget sin intensjon frå starten. Formålet var å spreie "Kapitalen", for den rimelegast moglege pris, utover det ganske land. Starten av denne banken skulle tene til å motverke misbruk av pengane.

Banken skulle vidare sørgje for at kronekursen var nokolunde stabil. Kven kunne tenkje seg at ein norsk statsminister kunne finne på å flytte kronekursen oppover til pari kurs og dermed sende 70000 norske bønder på fatigkassa for skuld lånegjelda si? Ministeren vanta syn for heilskapen.

Meteren er eit mål som byggningsmannen har nytte av, men den bør vere stabil. Den kan ikkje vere 70 cm i eit høve, for så å vere 110 cm i eit anna. Då vil det ikkje vere greitt å byggje hus. Ein slik bygningsmann som manipulerer med meteren, ville reknast som ein svindler og bli hekta. Men slikt kan sjefane for Norges Bank tillate seg. Det har hendt.

Produksjonen er på topp i dag og det vil den vere. Det sørgjer den tekniske utviklinga for. Dermed kjem pengebruken i ei ny stode. Prisen skulle følgje mengda av tilbod på varer. Tilbodet er stort og blir større. Prisen på menneska sitt livesett skulle dermed gå nedover! Tida for den materielle frigjeringa er komen, men dette erkjenner ikkje dei handlande og dei styrande. Dei kjemper i dag sin livs kamp mot utviklinga, ikkje lenger for den. Alle våre politiske parti skjelv for prisfall og verkeleg nyttiggjering av eit overflodssamfunn som er over oss.

Norges Bank A/S vart stifta i året 1816.

Tilsidesetting av elementet Sosio fra våre fire vital deler.

Individets innpassing i statskollektivet?

Hva kom først individet eller staten?

Videre Sosio eller staten?

Ingen skulle tro at det her i vårt lille Norge har levet og virket de to geniale: Henrik Ibsen og Bertram Dybwad Brochmann. De er døde som spekesild! Det de skapte finnes ikke i folkesjelen, og dette er ingen påstand, det er nok en realitet. De kom til vårt "Levet i det små forholde (Theodor Kittelsen), lyste opp – og "Forholde" fortsatte.

Ibsen er blitt dramatiker – skulespillerforfatter, ufarlig! Ikke analytikeren, refseren og veileder for folkesjeken!

Ta frem Peer Gynt, slå opp i Dovregubbens Hall (D.g.). Tilbyr han å "snitte ham i øyet", så han ikke lenger vil kunne se forskjell på menneske og trold. Peer viker tilbake.

Men har vi lært av dette – og ser forskjellen?

Ser vi forskjellen på egoisme og egocentrisme? Vi må nok dessverre innrømme, at de aller fleste er blitt "snittet i øyet", av Dovregubben.

Kirken først og så statens skoler banker inn i oss, at vi for all del ikke må være egoister, det er umoralsk, det er mentalt ødeleggende! Motsetningen skulle være altruisme, hensynsfullhet, godhet overfor omgivelsene, medmenneskene. Men – ser vi noe til denne i vårt samfunnsliv??? Her hvor enhver karrer til seg – seg selv – med begge hender og vi ser en dyp, mørk kløft mellom de som har meget og dem som har lite??

Her har virkelig mange vært ute og hjulpet Dovregubben med å "snitte" veldig mange "i øyet"! Slik at nå finnes det nesten ingen som kjenner forskjellen på egoisme og egocentrisme – enda den er himmelvid. Egoisme (ego est= jeg er) = den varme selverkjennelse, den rolige selvfølelse, selvkjærlighet motsatt selvdyrkende, selvopptatt – egocentrisme!

Det har passet i kirkens, i statens og Dovregubbens, kram å forkludre begrepene for oss. Man kan lett herske over mennesker med forvirrede ideer, adskillig vanskeligere – kanskje umulig – over dem med klare tanker – begreper.

Og – dette er bare et lite utdrag av Ibsens store Lærebok! Ibsen var ikke så opptatt av samfunnet, selv om det var "de små Forhold" som drev ham ut fra Skien. Men så kom hans jevnbyrdige geniale Bertram Dybwad Brochmann ut i rampelyset, så å si: på "Ibsens scene"!

Var et menneske ekte, riktig, helt, bare så lenge det var egoistisk, så måtte vel det samme være tilfellet med fellesskapet, kollektivet, samfunnet. Han var sønn av en fremtredende teolog og hadde fått en solid, grunnleggende innføring i bibel, symbol og tolking. Og han hadde studert Mesteren – Jesu liv og lære, så langt det var mulig bak teologiens tåke. Han ble ikke akedemiker, men ble utdannet gartner i Tyskland, derigjennom biologi og senere handelsutdannet. Hans studium av filosofer, tenkere, bibelforskere var mer omfattende enn hos noen annen norsk kvinne eller mann i akademiske kretser. Men fordi han på disse områder var autodidakt, ikke akademiker, slapp han aldri innenfor universitetets strengt bevoktede murer, bevoktet av selvgode, overlegne professorer, som var raske til å komme frem med skiltet: "Adgang forbudt for uvedkommende". Men – hvem kunne reelt være mer "vedkommende"? , jeg bare spør.

Hans første store slutning var at denne Jesus umulig kunne være den religionsskaper kirken – kleresiet hadde gjort ham til. Han sa riktignok: "Peter, du er klippen, på deg kan jeg bygge min kirke!" Men – Peter var den som kunne gå i seg selv, angre, gråte, lære av egne – og andres – feilreaksjoner. Disse kvalitetene er noe av det mest verdifulle – og sjeldneste – egenskapene et menneske kan ha. Det er nok fjellgrunnen, det faste solide grunnlaget for livet – livskraften. Og kirke betyr gruppe, forsamling, samfunn. Kirken har så visst aldri gått i seg selv eller grått over sine feiltagelser – og – ugjerninger, jeg nevner her bare kvinnefiendtligheten, diskrimineringen, forakten. Nei, Jesus tilhørte her Livet – ikke religionen! En absolutt grunnleggende erkjennelse, og ikke så klart uttrykte hos noen annen tenker.

Så var det dette vanskelige: "Søk først Guds Rike og dets rettferdighet så får dere…" et rike av kleresiet plassert hinsides død og grav. Og igjen sa denne Mesteren – foran Pilatus: "Mitt Rike er ikke av denne verden." Hvilken verden var så den? Jo, "keiseren er gud, makt er rett, splitt og hersk osv". Nei – dette var hverken Guds eller "hans" Rike, men det angikk menneskene, de levende her på Gaia, ikke himmelen.

Videre: drømmen om "himmelen" det tankeskapte – og mugligens reelle (en drøm, en lengsel, et billede i sjelen, et resultat av vår skapende fantasi og således virkelig og reellt, var stengt for mennskelig gjennomflytning av to "kjeruber" med dragne blinkende sverd som hindret all ferdsel dit. Disse to måtte nødvendigvis bare kunne være kirken og staten.

Slik ble hans forståelse av fellesskapet, kollektivet, det reelle menneskesamfunn grunnlagt. Dette skrev han bøker om og lærte ut i foredrag over hele landet – også i Sverige og i Danmark og vi alminnelige mennesker samledes om hans talerstol. Selv om det var vanskelig å fatte, begripe hans samfunnslære, så talte han til alle om den lengsel, den drømmen om fred, godt samliv, medmenneskelighet, likeværd, frihet fra tvang og diktat.

Ja, han talte det også ut fra Stortingets talerstol! Men, Universitetsfolk og politikere så sine posisjoner truet av denne autodidakten og den folkebevegelsen hans kapte, fikk han dømt for landssvik og således eliminert. (Men det er "en annen historie", hører ikke med her).

Så tok han for seg – med samme geniale klarsyn, Lovene for dette Samfunnet, analyserte fellesskapets parallelle til det som Freud og Jung nyskapte på individets område. Fra Dybwad Brochmanns forskning kom da også det selvfølgelig likeværd barn – kvinne – mann. Dette også som resultat av hans studium av Mesteren slik han fremstår av evangeliene, når det teologiske slør er tatt bort.

Men han hadde altså det "uhell" å være født i Fiskenes Epoke, motsetningens, "splitt og hersk", og Romerretten er stadig den eneste gyldige. Jesus lever bare i kirken og der som Krestos (=soloppgang etter vintersolverv (skapt av Paulus) og religionsskaperen aldeles ikke som guddommelig genial vitenskaper. Slik "seiret" ennå en gang Romerstaten: erteriset av politikere, byråkrater, pengemakt, teknokrater, såkalte demokrater, fagbevegelse. Dybwad Brochmann var og er "varg i veum". Og selv – om han stod på trygg evangelisk grunn med sin vitenskap, var det ingen støtte å finne hos kleresiet: ved en forespørsel om hjelp til ca 100 prester – teologer, svarte en at han var for gammel, en at han ikke riktig visste hva han skulle si.

Resten var og er tause. Kirken har brendt kjættere, tidligere og gjorde intet unntak nå.

Den har heller ikke noen gang gått i seg selv – Peter er også død!

Psykopatien er solid representert i kirken. Således er det godt forståelig at ingen uttrykker: "Kan jeg ha det godt når du ikke har det?" Eller som Claes Gill uttrykte det: "Og vi, hva kan vi si som angår ham (deg) og ikke oss?! Egosentrismen må være den sterkeste delen av nåtidsmenneskets mentale sjelsinnhold.

Ja, Kirken har! "slått ungen ut med badevannet". Ved å fornekte Dybwad Brochmanns evangeliske funderte vitenskap, har den kuttet bort det fjerde element i oss: Sosio. Dette element er kjernen – spiren til det Riket som for Mesteren stod som det sentrale: "Det er inne i dere …" Ja virkelig!

Og videre: vår mange millioner celleverden er et selvvirksomt Gudsrike så lenge "ånden" er i en – drømmen tankeskapningen:"Edens Have", lever også der. Den geniale vitenskaperen Jesus må ha visst om alt dette. Han innehadde den høyeste kunnskap og viten som var å oppnå. Og vi med vår påståtte "høye utvikling" har nok svært lang vei å gå før vi når tilnærmelsesvis dit!

Nå faller den også på plass denne påvisningen av Jesus: "Når utrettferdigheten tar overhånd, blir kjærligheten kald hos de fleste". Vårt statspengesystem er så absolutt urettferdig, og – er ikke kjærlighet tilstede kan Samfunnet ikke etableres. Det er kjærlighet som er både drivstoffet og samholds-midlet her! Og – himmel! Hvem i dag vet hva kjærlighet er og rommer. NRK spurte rundt og fikk ufullstendige svar, et skuldertrekk eller noe tåpelig. Vi har heller ingen reell definisjon! På dette aller viktigste av alle livsformer! Dette sier jo alt om vårt moderne samfunns skadelighet. Mørket er virkelig tett, så tett, at det er umulig å arbeide. Og – kommer Vannmannens Epoke til å bli lysere? Det er et brennende høyaktuellt spørsmål å få svar på. Tiden (ja hva er tiden), den som vil vise oss – hva?

Vel, vel, vi er suggestible – ennå – vi mennesker, og de som utnytter dette forhold, de vilje-sterke, egocentriske psykopatene, har ynglet sterkt siden 1945. De låser vår oppmerksomhet – vi blir ufrie. Hvor finner vi disse herskesyke: jo, som politikere og religiøse (religiøs = tror tradisjonelt isteden for å vite) og dette gjelder også politikere og pengeøkonomiske ledere, fagforeningsfolk, sportskommentatorer, handels- og industritopper, en del mediapersoner og "parti bosser" – (overveiende menn, skjønt kvinnene kommer etter). De vet slett ikke alltid hva de gjør, ser ikke konsekvensene av sine handlinger – påvirkninger ("Tilgi dem, de vet ikke hva de gjør!"). de ser bare at de har "hell med seg" og da blir de selvfølgelig "brukt"! Reelt sett er de og kriminelle forførere, men ikke erkjent som sådanne, hverken av rettsapparatet, regjering eller av nasjonens øverste myndighet: Stortinget! De er ennå "Non existent" Saken blir ikke bedre av den svære bruk av TV, PC, radarskjermer osv. Med den kortbølgestrålen påvirker disse, vår hjernevirksomhet, kapasitet, meget ugunstig.

Det er langt fra ufarlig "å være" menneske, og dessverre er vår tdrifts- og følesesliv, viten om våre sensitive evner og risikoen for påvirkning fra den omgivende natur (her også fra mennesker), ikke kommet til den almene bevissthet:skolene – utdannelses-institusjonene holder ikke mål. Årsakene er åpenbare.

Litt av en påstand. Jeg hørte den av en pensjonist tidligere i år. Men legger man sammen brikker i det politiske spillet – vil nok flere nikke bekreftende. Følgende hjertesukk kunne høres gjenom telefonen: Politikerne stiller ikke menneskene i sentrum. De bare tenker på seg selv.

Et par dager senere leste jeg et stort oppslag i VG. Politisk redaktør – Olav Versto – ga en korrekt karakteristikk av politikkens vesen med følgende ord: Topp-politikken er nådeløs. Han beskrev noen av hvilke muligheter makten gir – men også hvordan den kan knuse et menneske.

Tilbake til nevnte pensjonister, som slett ikke har gitt opp eller forandret sin oppfatning av dagens politikere som ødelegger Norge. Derfor forundrer det meg at ingen så langt har reagert på følgende – der tidens uføre, og forslag til en fornuftig løsning kan sammenfattes slik:

* Formynderstaten er resultatet av mange års politikk. Idag kan vi skrive år 2000 – og det uføret vi er havnet i – berører oss alle. Utviklingen mot dette systemet er raffinert satt i scene, men ønsker vi det egentlig når alt kommer til alt? Spørsmålet bør oppta samtlige. Ingen unntatt. Staten – som så mange rett og slett er blitt opplært til å elske – er nærmest blitt altomfattende. Dette er helt i tråd med sosialistisk tankegang, men dessverre: Såkalt ikke-sosialistisk (borgerlige)politikere har forlengst latt seg besnære av de samme idéer. Det er således liten eller ingen forskjell på noen av dagens stortingspolitikere. Og det som foregår i landets nasjonalforsamling fortoner seg for andre bare som evinnelig krangel eller regelrett sirkus. Mennesker som derfor setter frihet fremfor trelldom – har her et tidsaktuelt forslag:

* Rettsstaten er den logiske løsning – et system som nettopp skal sette enkeltmennesket i sentrum – ikke partipolitikerne som tilfellet er nå.

* En omfattende ryddesjau i hele landets overadministrerte system er imidlertid helt nødvendig – uansett hva dagens politikere mener. Det er deres mangeårige manipulering med den øvrige befolkning som er årsaken til det uføret vi alle er havnet i. Uten at en slik opprydding på forhånd blir foretatt – blir dagens kaotiske tilstander bare ytterligere forsterket. Det er lite klokt.

* Desentralisering vil derfor være et tidsaktuelt nøkkelord og svar på tidens sentralistiske statsform. Det hjelper ikke om myndighetene har oppnådd diktatoriske tilstander i demokratiets navn. Og om dagens system kalles sosialdemokratisk, fascistisk eller nazistisk – blir også til syvende og sist hipp som happ. Demokrati er det ihvertfall ikke – uansett hva politikerne har klart å innbille de fremmøtte velgere til å tro. Sunn fornuft tilsier et virkelig SYSTEM-skifte.

*Tregrenet samfunnsforvaltning er derfor et alternativ som innebærer at man må skille klart mellom statsliv – kulturliv – økonomisk liv.

Statslivet omfatter menneskenes rettigheter og plikter. Kulturlivet omfatter alt som beror på individuell menneskelig begavelse. Det økonomiske liv omfatter produksjon, omsetning og forbruk av varer og tjenester.

Staten må med andre ord innskrenkes til å være en ren retsstat.

Over bordet på kjøkkenet henger en vevnad i fyllerye-teknik.

Å se på den en regntung dag er som å gå en frisk morgentur i sollys,

gjennom skogen og ut mot havet.

– Solgule stiper øverst bringer morgenlys inn, gyllent lys…

– Blå og turkis toner med små innslag av hvitgult og rosa, og noen lette

fiolette strek iblant klinger mot meg fra den øverste delen,

gir en aning av høy himmel.

– Midtpartiet har dypere blåtoner, men enkelte steder toppes det blå

med hvitt eller turkis, som bølger nær stranden.

– En smal stripe av grønt kommer inn fra høyre for å fortelle om det

som kommer senere, mens et solgult streif midt på gjenspeiler den øverste

kanten.

– Den nedre delen har en saftiggrønn farge som brer seg ut over hele flaten.

Men det blå har ikke gitt opp helt og lager en fordypning i midten. Slik brytes den horisontale linjen og myker den opp – den minner meg om en lang strand med en dyp vik.

– Hvite linjer innimellom med små innflettinger av rustrødt glimter til

– lik lysreflekser i duggen en tidlig morgen.

– Jeg har plassert en vandrer til venstre i bildet i form av en stilisert gyllen blomst. Det fembladete blomsterhodet er løftet høyreist mot himmelen, i sikker forventning om å bli tatt vare på.

– Kroppen, den buete innhule blomsterstilken, vandrer gjennom blått hav,

hvor den også kom fra i skapelsens begynnelse. Men nå utsatt for livets skiftende vilkår, både de fysiske og emosjonelle utfordringer som livet gir.

– Foten, opprinnelig roten, sitter ikke fast i det grønne, men er på vei fremover. Som bærer av mennesket inn i fremtiden, står den derfor med et nesten løftet ben.

– Aller nederst i høyre hjørne henger et lite, ovalt indisk speil i en bearbeidet forgylt ramme. Selve speilet er rundt som en sol, men rammen avsluttes nedover i en myk spiss. Som et hjerte – symbolet på kjærlighetens uendelige kraft som bærer alt og har forvandlingens muligheter. – Slik vi mennesker har hver gang vi er i kontakt med den guddommelige betingelsesløse kjærlighetskraften.

Vi er som speil for Guds ansikt…

Modernisert Fadervår…?

Bibelens gammelmodige språkbruk jager nok mange bort fra åndelig og religiøs tenkning. Uten ønske om å starte noen kjønnsdebatt angående Fadervår eller Modervår foreslås derfor en "modernisering". – Slik:

Skaper vår, du som allmektigt

styrer universet og atomene.

La alt bli som du vil, i åndens verden

og på jorden.

Lær oss å dyrke og spise den maten

som er best for oss.

Lær oss å tilgi

så også vi tilgir andre.

Lær oss å velge mellom godt og ondt,

så vi ikke tjener det onde.

For verden, makten og æren er din,

i evighet. Amen.

Samfunnsliv på internett

Ved Dag Ove Johansen

Arbeidet med å legge ut Samfunnsliv på internett fortsetter selv om jeg nå også er blitt red. av papirutgaven fra 1.1.99. I følge ukestatistikken fra Telenor så var Samfunnsliv besøkt av 55 personer i uke 5 (perioden 1.2-7.2.99). Dette synes jeg er et oppløftende tall.

For hvert nytt nummer som legges ut på internett, annonserer jeg det under Telenors hovedside Kvasir, som er en slags katalog over alt som legges ut på nettet i Norge og resten av Norden. Av og til annonserer jeg utgaven som helhet, men vanligvis annonserer jeg med et par utvalgte artikler fra det nyeste nummeret av Samfunnsliv som kan være av særlig interesse for folk. Denne annonsen legges nesten umiddelbart ut på en midlertidig side som kalles "Innkommende" hos Telenor. Annonsen for Samfunnsliv-artikkelen legges samtidig ut på en side Telenor kaller "30 siste", altså de 30 siste innkommende sider. Slik blir alle som sjekker opp disse to sidene "Innkommende" og "30 siste" gjort oppmerksomme på det nye stoffet i Samfunnslivs siste nummer. Alt dette er gratis, det er jo bare tellerskrittene mens jeg er påkoplet nettet som ruller av gårde, men med lokaltakst er ikke dette så kostbart (ca. kr. 10,- pr. time).

Fra Møre-Nytt har jeg fått opplysninger om at Samfunnsliv er lagret elektronisk på data siden nr. 1-1993. Planen er å legge ut også disse utgavene frem til og med 1996-utgavene. Saken er jo den at Samfunnslivs internettutgave kom ut med sitt første nummer med nr. 2 i januar 1997, slik at årgangene f.o.m. 1993 mangler. Dette betydde et økende behov for lagringskapasitet for Samfunnsliv, noe som har ført til at jeg har fått tildelt plass på to nye internett-servere(datamaskiner) i USA. Dette er en gratis tjeneste, slik at vi unngår pengebruk i denne sammenhengen.

Samfunnsliv-utgavene (1997, 1998 samt 1999-årgangen) er nå overført fra Telenors server til en amerikansk serverne. Men hovedadressen til Samfunnsliv på internett vil forbli den samme:

Man blir automatisk ført over til den nye serveren i USA og Samfunnsliv. Hvis folk ønsker å ha den direkte adressen til Samfunnsliv på denne serveren i USA, er adressen

Velkommen til Samfunnsliv på nettet! Ta et besøk til en tidløs avis!