Foredrag fra Sommerstevnet 1999 i Oslo.

Av Solveig E. Hansen

Å snakke bare om økonomi når det gjelder Brochmanns nye livsorientering er ikke så lett. Han var jo så altomfattende, og mange klaget over at han snakket om alle ting på en gang. Det kom vel av at han oppfattet livet som en helhet, og etter hans mening hadde vitenskapen plukket livet fra hverandre ned til minste detalj, men de hadde glemt å sette delene sammen igjen. Derfor mangler vi helhetssyn på livet. Brochmann har i virkeligheten gitt oss et helt nytt livsbilde. Men siden dette skal dreie seg om økonomi, vil jeg starte med begynnelsen.

I 1914 var Brochmann disponent for Gimle Oljemølle i Sandefjord. Da han hadde hørt at denne bedrift gjentatte ganger hadde hatt vanskeligheter, og han nå hadde studert handelsteknikk og bokholderi som spesialfag, så foresatte han seg å gjennomføre et patent kalkylebokholderi, så det ikke kunne tenkes at han noe sted forregnet seg på et eneste øre.

Han kom da til det resultat at praktisk talt alle priser var bestemt på forhånd.

Det han skulle betale ut var regulert organisasjonsmessig og politisk, og når han skulle selge sine produkter, så viste det seg at disse priser også var bestemt et helt annet sted.Han satte da opp grafiske kurver hvor han fra uke til uke og måned til måned kunne følge forholdet mellom utgift og inntekt. Like før krigsutbruddet så han at disse kurver nærmet seg hverandre, og det varte ikke lenge før bedriften gikk med tap. Han sammenkalte da direksjonen og sa at det måtte skje en forandring av systemet, for summen av organisasjonsmessig og påtvungne utgifter var mere enn bedriften kunne bære, men like etter startet første verdenskrig.

Hvordan det gikk med bedriften vet jeg ikke, men Brochmanns tro på kirkens menn og andre autoriteter fikk et grunnskudd. Ingen protesterte mot krigen. Alt fikk gå sin gang.

Men det gikk opp for Brochmann at det hendte noe i verden som verdens folk ikke var klar over. Menneskene så ikke den indre selvvirksomme lovmessighet i det økonomiske liv. Han satte seg da som livsoppgave å trenge til bunns i disse forhold og klargjøre saken slik at alle måtte forstå, og allerede i 1916 hadde han manuskriptet til sin første bok ferdig. Han kalte den "Nytt lys over livet". Det viste seg umulig å skaffe penger til utgivelsen og boken så først dagens lys i 1957 – året etter hans død – og det skjedde da ved venners økonomiske innsats. Jeg vil sitere litt fra side 27 i denne boken:

Jeg vil også ta med litt fra boken "Eksakt vurdering og værdilære":

"Særlig forekommer det meg lett å se det nye og det gamle livssyn på det økonomiske område – især det samfunnsøkonomiske område. Jeg tilstreber meg derfor i det etterfølgende først og fremst å søke belyst de økonomiske spørsmål, som dessuten står meg som forretningsmann nærmest".

Jeg vil ta med litt mer fra boken "Eksakt vurdering og verdilære:"Nærværende økonomiske analyse av vår tids bankerotte økonomi og den kommende nye tids vurdering og verdilære for fellesøkonomien og samfunnsøkonomien er utarbeidet i 1922. Den har blitt til under ytterst vanskelige og penible arbeidsforhold for forfatteren. Men analysen omfatter her de mere detaljerte påvisninger vedrørende den nye økonomiske erkjennelse, som det er underlig at vitenskapsmennene ikke forlengst har påpekt. Den hele diskusjon er knyttet nær opp til det aktuelle liv."

En økonomisk analyse

BDB går ut fra at livet i seg selv har reell verdi, og at alt som skaper, utvikler, beriker, forskjønner og foredler livet for menneskene, har reell verdi.

Men det finnes også noe annet som vi i daglig tale kaller livet – nemlig det konvensjonelle system. Om dette liv hører man ofte slike ytringer som – ja, livet er nå engang slik, og vi må bare bøye oss for den hårde virkelighet osv.

Dette ytre "mekaniske liv" som vi også kaller våre systemer –har vi selv skapt, og vi alene er herre over dette. Vi kaller det ofte for kulturlivet, det politiske liv, bylivet, forretningslivet osv. Man gir det mange slags betegnelser, men en må få det klart for seg at det er nødvendig at man ikke forveksler dette ytre mekaniske liv med det organiske suverene liv.

Det ytre, konvensjonelle liv som vi selv har skapt, retter seg etter de til enhver tid herskende forestillinger hos menneskene. Er disse forestillinger livsfjerne, blir menneskenes systemer døde og stive foranstaltninger som hemmer det organiske liv i sin utvikling.

To slags økonomisk liv

Når man bruker uttrykket "det økonomiske liv" er man ofte ikke oppmerksom på at det er to slags økonomiske kretsløp. De fleste tenker på den politisk kunstige lagede økonomi, med pengesirkulasjon, verdiomsetning, handel og konkurranse. Men enhver vet i sitt innerste at det finnes et annet virkelig økonomisk liv bakenfor våre politiske kulisser. Brochmann nevner f.eks. kjemiens økonomiske "lover", lovene for stoffskifte, naturens utnyttede og selvoppholdende evne, egenskapen at intet går til spille i det store kretsløp. Vi lever faktisk i en stor strøm som er berettiget å kalle "økonomisk" i hele sitt vesen. Derfor er uttrykket "Det økonomiske liv" et begrep som i språkbruk rommer to forskjellige fenomener. Det mekanisk kunstige og det organisk naturlige. Brochmann mener at for å finne frem til den eksakte verdilære må man forlate de subjektive, politiske betraktningsmåter, og lære seg objektivt å skille mellom det politisk kulturelle liv og det organisk skapende liv. Vårt menneskelige forhold til disse to slags liv og til den økonomiske balanse det organiske og det mekaniske prinsipp, kan vi uttrykke i sosiologiske lover, skriver Brochmann i sin bok "Eksakt vurdering og verdilære".

"I samme grad som vi befordrer det politiske liv, de livsfjerne systemer og konsekvenser, blir vi selv til MINUSi verdensøkonomien, og overbefolkning, overproduksjon, arbeidsledighet og lignende uløselige problemer oppstår, som logiske naturnødvendigheter, som matematiske virkninger av årsaker".

Videre skriver han:

"I samme grad som vi unnlater å gripe forstyrrende inn i det organiske livs utvikling og stiller våre evner og arbeidskraft i harmonisk samklang med livets forhold, mål og mening, blir vi til økonomiske PLUSS i verdenshusholdningen. Og da ethvert normalt menneske, på grunn av sitt intellektuelle og fysiske utstyr kan fremstille og yte mangedobbelt av hva han eller hun kan forbruke, vil det bli større overflod og større sjanser for materiell frihet og uavhengighet, jo flere mennesker vi blir."

Jeg vi også ta med et utdrag av hva han skriver i boken "Veien til det nye land" side 19. (Denne bok ble faktisk utgitt i 1929=.

Jeg siterer: "Norge kan samle seg om rasjonell utnyttelse av landets egne naturherligheter, det kan la seg gjøre å mobilisere norsk arbeide, ungdom, kapital og initiativ til et felles mål, på et hensiktsmessig grunnlag, men kun gjennom ideskifte". Det latenge gode hos dem alle må få lys og luft.

Jeg har valgt å begynne med det rent elementære – for alle mennesker lettfatteligste, nemlig det økonomiske. Også den økonomiske side av livet representerer en del av virkeligheten. Livet har i seg slv en "ren økonomi" – man kan kalle den for matematikk om man vil – eller realøkonomi."Sitat slutt.

Jeg tror alle forstår meningen om jeg forenkler det litt og sier:

A: Det er den organiske virkelighet – naturens egen økonomi – altså realøkonomi

B. Det er den mekaniske virkelighet som kun eksisterer i kraft av menneskenes avtaler og systemer – altså en fiktiv virkelighet fiktivøkonomi.

Når vi da tenker på alle de økonomiske problemer som knytter seg til dagens virkelighet, kan det ikke være tvil om at de hører til punkt B. Men vekstøkonomien i den fiktive virkelighet har fått mange mennesker til å se de nye farer som truer den realøkonomiske balanse – økologiens lover som jo hører hjemme under punkt A.

Fiktivøkonomien

Vårt fiktivøkonomiske system har den underlige egenskap at det virker best, når produksjonen ikke blir for stor.

Enten vi kaller systemet privatkapitalisme, statskapitalisme eller blandingsøkonomi blir det samme, da målet aldri er å produsere for menneskenes reelle behov.

Tross forhåndsregulering av produksjonen, er vi nå igjen i den situasjon at bøndene har problemer fordi kuene melker for meget.

Overflod av varer blir regnet som rene ulykken og det i en verden hvor en masse mennesker sulter, så en ny erkjennelse på det økonomiske område er absolutt nødvendig.

Brochmann påviste også at fiktivøkonomien er selvantennende. Det ender som regel i krakk, mange går da konkurs, og det skapes fortvilelse og usikkerhet hos alle.

Penger og tall skulle jo være hjelpemidler i samkvemmet mellom menneskene, men penger og tall er bare fiktiver eller regnskapsmidler, og må ikke gjøres til det grunnleggende. Det er noe i veien med vår tenkemåte, når vi f.eks. låner tyske mark for å få reparert gamle kloakker i Norge. Hvis vi bruker vår logiske tenkeevne litt, skjønner vi at denne vurdering må være feil.

BDBhevdet at penger, f.eks. en krone, ikke kan forrente seg selvvirksomet – som f.eks. poteter og frø. Men vi ser at tallmassene vokser og vokser, og rentene stiger stadig. Dette blir belastet totalregnskapet, som vi alle må være med å betale. Jeg vil nå snakke litt om det.

Bokholderi

Brochmann hadde erfaring for at det dobbelte bokholderisystem hadde en fremragende evne til å fortelle innehaveren av enhver bedrift hvordan den økonomiske stilling er til enhver tid. Men forutsetningene for at resultatet skal bli korrekt er at tallene har korrekte fortegn og blir plassert riktig.

Han innså at et tilsvarende system måtte kunne benyttes for landet som helhet. Det sto helt klart for ham at vi manglet et samfunnsregnskap som kunne vise oss den økonomiske status for hele landet. Han laget derfor en regnskapsplan, men han fant det ikke hensiktsmessig å bruke tall, så han brukte ord og bilder.

På inntektssiden kom da avkastningen av:

jordbruk

skogbruk

fiske og fangst

fedrift

skipsfart

nyttig industri

elektrisk kraft

(olje hadde vi ikke den gang)

Men hva skulle dette regnskap belastes med? Øverst på det vanlige skjemaet for taps- og vinningskonto står det lønninger, og her vil vel mange stusse litt. Lønningene er jo våre inntekter – det er så, men overfor landet som helhet representerer det et krav på:

Hus, mat, brensel, klær, sko, husgeråd osv. som han kalte det personlige forbruk.

Men folkt trenger mere enn det og noem skal administrere, så privat og offentlig administrasjon kommer som egen post. Jeg tar det i den rekkefølge han har brukt i sine bilder, og her kommer det i tur og orden:

rettsvesen, jus, prosesser

politiske møter osv.

banker, assuranse og aviser

skole, fengsel, kirke og kino

militær, sport, lotterier

o.a. som samfunnsmessig

sett er utgifter

Brutto nasjonalprodukt

(BNP)

Som alle vet har vi fått et slags nasjonalregnskap som vi for letthets skyld kaller BNP. Enkelte av dere har kanskje hørt at Brochmann er opphavsmann til dette regnskapet, og det er jo forsåvidt riktig, da det visst ikke er noen hemmelighet at Frisch brukte Brochmanns modell for sin oppstilling.

Det var imidlertid ikke på denne måte Brochmann hadde ment det skulle være, og svakhetene ved det vi kaller BNP har etterhvert blitt tydelig for mange.

Norsk Arbeidsgiverforening ga for noen år siden ut en brosjyre, hvori de forklarer måten det gås frem på ved beregningen av BNP. (Kilden er statistisk sentralbyrå). Jeg siterer fra brosjyren:

"Legger vi sammen bruttoproduktet i alle bedrifter samt offentlig forvaltning får vi brutto nasjonalprodukt. Videre står det:

"Den største næring er bergverk og industri med 29,7%, men offentlig forvaltning kommer på neste plass med 16,7%.

At det skapes mer i offentlig forvaltning enn i hele bygge- og anlegssektoren pluss skipsfarten vil nok være et tankekors for mange, men det viser altså hvor stor den offentlige forvaltning er blitt". Sitat slutt.

Offentlig forvaltning eller offentlige tjenester – blir altså regnet som en slags produksjon. Jordbruk og fiske figurerer gjerne med lave tall i BNP.

For et par år siden hørte jeg på en stortingsdebatt på tv at det var nedsatt en komite som skulle se nærmere på tallene i BNP. At tvilen på disse tallmasser også hadde slått ned i politikerne, det visste jeg ikke, men hvordan resultatet ble, har jeg aldri hørt noe om. Har noen av dere kjennskap ti det?

Det skal vel bli diskusjon, så jeg avslutter her idet jeg sier

takk for oppmerksomheten!

Kåre Torvholm har i lengre tid og ved flere anledninger forsøkt å offentliggjøre straffbare forhold ved å legge fram dokumenter som avdekker stor svindelvirksomhet, - innenfor fiskeriomsetningen, bankvesen m.m.

Svindelen har pågått i lengre tid. Politikere, den samlede presse og andre maktpersoner kjemper hardt for å legge lokk på skandalen. Avslørerne har tatt mot mange trusler som uten tvil er en klar advarsel for å stoppe offentliggjøring av straffbare handlinger.

Sunnmørsposten hadde et oppslag den 17. januar om at også familien Torvholm på Moldtustranda er drapstruet og Bygdeposten på Vikersund skreiv den 18.januar at truslene stammer fra Justisdepartementet. Dette vitner om at vårt kjære fedreland er styrt av mafiaen. Du og lensmann Roar Skoglund i Herøy og Sande kommune har også gjort en iherdig jobb for å stoppe avsløringene. Og lensmannsbetjent Gjert Abel Nærø som er en ærlig mann, gav sin fulle støtte til Kåre Torvholm. Nærø forsøkte du og Skoglund å stenge inne på sinnssykehus, - (politisk fange identisk lik Arnold Juklerød) – men klarte det ikke!

Men gjennom deres felles maktmisbruk klarte dere å skyve Nærø ut av hans jobb, - skam dere! Og etter at lensmann Roar Skoglund også har vært en trussel for sikkerheten mot andre personer i Herøy, tok HV-fenrik Oddmar Remøy sammen med noen andre sivile, oppdraget med å gi lensmannen beskjed om å forlate distriktet innen 48 timer. Justisdepartementet var på forhånd informert om oppdraget. Departementet hadde ingen invendinger, - bare at lensmannen ikke måtte skades.

Da Remøy oppsøkte lensmannen, protesterte lensmannen mot beskjeden, og tok kontakt med deg over telefonen. Og uten at du verken hadde snakket eller sett Remøy, gikk du god for at fenriken skulle bringes til sinnssykehus. Altså, - atter en politisk fange på helsebudsjettet.

Den påfølgende dag, 12. februar, ringte jeg og spurte hva du mente med å stenge friske mennesker inne på et sinnssykehus? Jeg fikk ikke noe fornuftig svar, men kun "røret i øret!" Dette gav meg samtidig et klart svar på dine grove ulovligheter, og jeg forstod samtidig at mitt spørsmål hadde truffet spikeren midt på hodet. Og søndag 13. februar fikk den politiske fangen Remøy ikke lov å snakke med sine venner på telefonen fra asylet. Jeg tok da atter kontakt for å spørre om det også var du som stod bak disse ulovlighetene?

Beskjeden jeg da fikk var at jeg ikke hadde lov å bry meg om hva en offentlig tjenestemann gjorde, - jeg burde heller oppsøke lege for mine sykelige plager. Den siste kommentaren likte jeg meget godt! Den avslørte klart dine diktatoriske virksomheter. Oppskriften er godt kjent som god gammel Russisk! Dette er en utspekulert måte som diktatorene knebler sine kritikere på. Jeg vil dog få minne deg om at jeg har både lov, rett og plikt til å bry meg om hva en offentlig tjenestemann bedriver, - innbefattet å protestere mot deres ulovligheter.

Etter at fenrik Remøy ble anholdt på sinnssykehuset i mer enn en uke, fikk han lov å forlate asylet faktisk like frisk som da han kom inn!, - og du og lensmann Skoglund er nå anmeldt for frihetsberøvelse.

I rapporten fra sinnssykehuset om fenrik Remøys sinnssykdom sto bl.a. følgende, sitat begynner: "Det framkom altså ikke symptomer som skulle tilsi at pasienten har alvorlig sinnslidelse og som skulle kreve forsøk på psykiatrisk behandling. Pasienten ble ikke oppfattet til å være til fare for seg eller andre. Vedtaket om innleggelse etter § 3 i LPH ble derfor opphevet og pasienten valgte å skrive seg ut", sitat slutt.

Dette er klar tale Aasen, både til deg og dine medhjelpere. Og enda verre er det at du har anvendt § 3 i LPH (1999) – Aasenparagrafen - som ennå ikke er vedtatt satt ut i livet! Du har altså selv vært med på å forme denne frihetsberøvelses-paragrafen gjennom din periode som statssekretær i Arbeiderpartiet.

Nå har vi fått udiskutable bevis på hva paragrafen din skulle benyttes til. Dette er meget alvorlig Bjørn Martin Aasen.

Mammonkreftene holder verdens fattige land i et jerngrep. Med den ene hånden gir de små skjerver til u-landene for å døyve sin samvittighet, med den andre låner de ut penger til blodrenter.

Mosambik ble rammet av den verste flomkatastrofen på over 30 år. Landets økonomi er på det nærmeste slått ut. Likevel må dette fattige landet betale svimlende 11 millioner kroner ukentlig i renter på sine lån til Verdensbanken og IMF!

Dette er rått utmattelsesspill fra den rike verdens side.

En av de mest seiglivete mytene er at vestlige land opererer med rundhåndet uhjelp til land i den tredje verden. Forspiste og velfødde borgere av disse landene klager over at det gis for mye til u-hjelp - penger som kunne vært brukt til syke og gamle i eget hjemland.

Dette er en skam!

Millionene flyter i vestlige land. Man kjøper fotballspillere for tresifrede millionbeløp. Et fotballag ønsker å kjøpe Rivaldo for utrolige 430 millioner kroner. Nordmannen Carew gikk til Valencia for 75 millioner kroner. Fotballspillere har en årslønn som hadde vært nok for en hel bedrift.

Stadig flere spiller seg til millionærer på Lotto og andre pengespill. Den vestlige verden flommer over av velstand, og stadig flere mennesker går til slankekurer og fettsuging for å lette på mat-trykket.

I den tredje verden dør millioner av barn hver eneste dag av sult og sykdommer.

Kløften mellom fattig og rik har aldri vært større.

Vi får en globalisering av økonomien, men verdens fattige land er ikke med på dette. De lider fortsatt av tvangsslaveriet som dollar- og børs-økonomien har tredd nedover dem som jernkrager og fotlenker for å holde dem unna vestens utømmelige matfat.

Dette er utilgivelig og fortjener hard straff.

Kanskje blir det økonomiske krakket redningen for resten av verden.

For det er ikke spørsmål om hvis det kommer, men når...

Kanskje blir det en enda hardere straff: et blodbad fyller vestlige gater når mennesker fra den tredje verden strømmer til for å hente sin rettmessige del av overfloden - med våpen i hånd.

Jeg klandrer dem ikke!

DOJ

Jeg sendte bilder fra dette Sommertreffet, men glemte at jeg også skulle sende noen ord. Opprinnelig hadde jeg ikke tenkt å ha noe med dette stevne å gjøre, men det gikk jo slik at jeg sa ja til Anders Ryste enda en gang.

Ryste ble dessverre syk og kunne ikke dra til Oslo. Han var jo satt opp som foredragsholder om økonomi, men han godtok at jeg overtok hans rolle og slik gikk det til at jeg kom til å stå som foredragsholder på stevne enda en gang.

Det ble en stor opplevelse for meg. Familien mente at den opplevelsen jeg nå hadde hatt i Oslo hadde gitt meg nytt livsmot, og jeg vil rette en takk til alle deltakerne for de fine dagene vi hadde sammen. Vedlagte bilde har jeg fått fra Gullteig.

PS: Det er en opplevelse jeg har lyst å dele med dere: Det er dagen etter at stevnet ble avsluttet. Jeg er klar til å forlate Hotell"Linne". Svein Lanser kommer snart for å kjøre meg til stasjonen, men først må jeg få i meg litt mat. De fleste gjester har allerede spist, så det var bare et par menn som satt ved et bord.

Jeg hentet et par brødskiver og litt kaffe og slo meg ned ved nærmeste bord. Radioen sto på. Jeg hørte det var snakk om samfunnsøkonomi, men la ikke noe særlig vekt på det, men plutselig holdt jeg på å sette kaffen i vrangstrupen – hva er det jeg hører? Det er riktig som Solveig Hansen sier. Solveig Hansen har rett i det osv. Det var diskusjonen etter mitt foredrag jeg hørte. Hvordan kunne dette forklares? Hadde noen av våre gitt "Linne" en kassett?

Et åpent brev til direktør Astrid Eidsvik, - Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal!

(kopi blir sendt statsminister Bondevik og statsrådene Dørum / Høybråten)

Fredags ettermiddag, 11. februar, ble Oddmar Remøy tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling, Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal, - sjukehuset på Åse!

Hva feilte det Oddmar? Absolutt i n t e t ! Og hvem la ham så inn? Jo, det var lensmann Roar Skoglund og kommunelege Bjørn Martin Åsen, begge fra Herøy kommune, (Åsen har tidligere vært statssekretær i Gro Harlem Brundtlands regjering).

Men hvorfor denne tvangsinnleggelsen? Var Oddmar til fare for noen (?), - eller seg selv? Ingen av delen!, - men Oddmar som kjemper på sannhetens alter, kunne nok bli farlig for d’herrene Skoglund / Åsen, og det vet de nevnte herrer!

Alt springer tilbake til Torvholm-saken som har pågått i 15 – 16 år! Kåre Torvholm som bl.a. har avslørt fiskerisvindel i milliardklassen. Vi som kjenner Torvholm-saken relativt godt, vet at Kåre Torvholm har gjort en kjempeinnsats gjennom mange år! Det vet også Oddmar Remøy. Det vet også førstelensmannsbetjent Gjert Abel Nærø på Herøy som for noen år siden fikk kjenne maktapparatets sanne ansikt da han offentlig gikk ut og støttet Kåre Torvholm.

Og hva har Torvholms motpart nå gjort? Jo, det har faktisk nå, tro meg eller ei, gått ut drapstrusler i Justisdepartementets regi på bl.a. Kåre Torvholm og hans tre barnebarn, det minste 3 – 4 mnd. gammelt! Og undertegnede er svært glad for alle tiltak og all støtte fra alle som vil støtte opp om Kåre Torvholm og hans sak! Det dreier seg faktisk om noe så banalt som hele Norges troverdighet!

Men sannheten Oddmar – den kan være kostbar! Det har du Oddmar særlig den siste uken fått prøvet! Apropos: Primo desember 1997 ble statsråd Høybråten intervjuet på TV i forbindelse med skandalen på SiA (Sentralsykehuset i Akershus). I en replikk til en av debattantene - jeg husker ikke hvem - kom Dagfinn Høybråten med følgende uttalelse! "Sannheten er aldri farlig!!!"

Denne uttalelsen slo nesten knock out på meg. For Høybråten som sitter så høyt på strå i systemet, han må nødvendigvis vite at ingen ting - absolutt ingen ting er så farlig som sannheten - for den som avslører den! (Det vet jeg også Kåre Torvholm kan underskrive på).

Slik kan disse statsautoriserte sannhets-monopolistene sitte og slynge ut sin løgnaktige svada til hele det norske folk i den såkalte beste sendetiden. Og blokkere enhver protest fra dem som vet bedre.

Det var nettopp slik doktor Goebbels gjorde det, han som var propagandaminister i Hitlers Tyskland. Det var han som skapte slagordet: "Når en løgn blir gjentatt lenge nok, ofte nok, og sterkt nok, da blir den sannhet!"

Og kraften i dette slagordet var så sterkt at med den klarte Hitler å legge hele Europa i ruiner, og husk Oddmar! – dette vet herrene Skoglund / Åsen som vil legge hele Torvholm-klanen i ruiner. De stoler blindt på makta (les: mafiaen)!

Og dette slagordet med denne sterke kraften, - det var den eneste arven Hitlers 1000-års rike etterlot seg. Alle politikere i alle systemer og alle partier benytter seg i dag av denne arven.

Hva vil Skoglund / Åsen etterlate seg med sin maktarroganse? Tiden vil vise! Men vi vet!

Alle sannheter Torvholm har fått frem i lyset siden midten på 80-tallet har vært underslått av alle norske myndigheter, av alle norske politikere, og av den samlede norske presse og andre massemedia. Bortsett fra noen få redelige og uredde representanter for lokalavisene!

Men hvis Åsen / Skoglund ikke vil fremføre sannheten om Torvholmsaken, ja, da er de nevnte herrer ikke et hår bedre enn Hitlers propagandaminster dr. Joseph Goebbels! - snarere tvert imot, for dr. Goebbels gjorde aldri noe krav på å være demokrat! Uten at jeg kjenner herrene Skoglund / Åsen, tror jeg nok d e vil hevde at de kjemper de gode demokratiske krefter!

Og i dag vet vi at lensmann Kolå, Hareid har blitt settelensmann på Herøy for lensmann Skoglund. Skoglund, og det til tross for nektelse fra politimesteren i Ålesund, tok med seg våpen ut på "tjeneste" da han skulle spane(?) på Kåre Torvholm og hans menn!

Psykiaterne sa om den landskjente anti-psykiatrikjempen Arnold Juklerød at han hadde "ukorrigerbare vrangforestillinger om myndighetene p.g.a. skolesaken". 11. august 1995 i et brev fra KUD (departementet) fikk Arnold Juklerød rett i skolesaken. Sitat fra advokat Knut Rognliens pressemelding da Arnold Juklerød fikk rett, - og fra pressemeldingen siterer jeg: "Departementets innrømmelse er viktig av flere grunner: - - - - - pkt. nr. 4: Den person som protesterte og holdt seg til loven, ble ikke tatt alvorlig, men utdefinert som psykiatrisk tilfelle. Dette bestyrker mistanken om at psykiatrien også i Norge er blitt brukt på politisk grunnlag overfor opposisjonelle og annerledes tenkende", sitat slutt.

Oddmar Remøy har holdt seg til loven! – og tvangsinnlagt og fratatt sin stilling i Heimevernet! Områdesjef Sveinung Erntzen i Sjøheimevernet som ekskluderte Oddmar, er nok altfor langt nede på beslutningshierarkiet til å vite hva som foregår. Erntzen har handlet i god tro!

Jeg er glad for, fru Eidsvik, at Åse sjukehus ikke har "medisinert" Oddmar!

Selv om De fru Eidsvik antageligvis ikke er kliniker, - eller hva vet jeg om det(?) - håper jeg at De kan være behjelpelig med å få Deres kollega, kommunelege Bjørn Martin Åsen og lensmann Roar Skoglund, under "kyndig psykiatrisk behandling".

For når kommunelege Bjørn Martin Åsen ikke skjønner alvoret i Torvholmsaken, må han ha pådratt seg en alvorlig sinnslidelse, - det samme med lensmann Roar Skoglund, det til tross for at Skoglund kjenner til Torvholmsaken meget godt, og det skulle ikke forundre meg om Åsen / Skoglund har pådratt seg den samme sinnssykdom som Arnold Juklerød ble tildelt av psykiatri-bødlene for å ha, "kverulant-paranoia 297,0", og i såfall må det ryddes plass for Åsen / Skoglund på psykiatrisk avdeling på Åse Sjukehus på Åsestranda. "Tertium non datur" som de gamle sa før i tiden. Noen annen mulighet finnes ikke! Fru Eidsvik, - håper De er klar over det, - det kan bli et langt opphold for herrene Åsen / Skoglund! På forhånd tusen takk, - fru Eidsvik! - at De vil ta imot herrene!

Iflg. den store Gaustad-kongen, professor dr. med. Nils Adolf Retterstøl er "kverrulant-paranoia" en sykdom som kommer snikende på pasienten over lang tid og må oppserveres også over lang tid. Apropos: Sinnsykdommen til Åsen / Skoglund kan jo være symptomfri! Arnold Juklerøds sykdom var det!

At Åsen er rask til å diagnostisere, ja, det kjenner vi til. Ved et par anledninger på lørdag / søndag, 11. og 12. februar, snakket min kone med kommunelegen. Til slutt sa han, "Vær snill og oppsøk lege for din psykiske plager". Åsen har aldri tidligere truffet min kone! Dette er helt utrolig. Og særlig etter hva Gaustadlegen, professor dr. med. Nils Adolf Retterstøl har uttalt om "kverrulant-paranoia 297,0" (se ovenfor)! Enten må Åsen ha skjulte evner som kan være så skråsikker over telefonen i en slik sak, eller så må han være styrt av myndighetene. Svaret skulle være meget lett å gi.

Til slutt, - skulle ikke forundre meg om Åsen / Skoglund tenker følgende: " Når et system baserer seg på og overordne noens privilegier på bekostning av andres, skjer det nødvendigvis ved at de privilegerte lukker øynene for de andres perspektiv." Håper ikke for Åsen / Skoglund sin del at de har lukket øynene for godt for de andres perspektiv! Det vil dem komme til å angre på!

Ditt kjennskap til Erik From, er interessant å få høre om og at du likeså er i besittelse av hans rike forfatterskap og kanskje også boken "Sjelsharmoni og moral" hvorfra jeg hentet min opplysning om hans tolkning av fenomenet kjærlighet som ansvar, respekt og omsorg osv.

Men for å gjenta dette vidløftige tema en gang til Høstmark, så siterte jeg deg slik i S. liv nr. 15 -99 sitat: "Hvordan skal jeg kunne elske når jeg ikke vet hva det (kjærlighet) dreier seg om." Sitat slutt. Nå er det vel ikke noe spesielt med denne din tilfeldige ytring for du er ikke alene om å være uvitende om kjærlighetens mysterium. Det er likeså neppe noen oppegående mennesker i dagens verden som forstår hva virkelig kjærlighet står for. Og som du selv nevner fra Matt. 24, 12. "Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste."

Men ut i fra dette du nå sier er det at jeg henviser deg til psykologen. E. From, og uten den tanken å skulle belyse dette vanskelige tema noe mer, noe jeg selvsagt ikke har psykologisk kompetanse til. Jeg må derfor bare pånytt henvise deg til E. From og hans litteratur, men også fordi din intellektuelle legning passer bedre inn i hans intellektuelle forfatterskap om kjærlighet og fordi From tolker kjærlighet som kunnskap.

Kjærlighet er en menget spesiell følelse og likner mye på hjemlengselen. Ålengte hjem til "gamle Norge" til sin egen hjembygd ol. er en god følelse og har man opplevd denne lengsel så har man tilnærmet seg noe av den samme lengsel som en finner i sann kjærlighet. IMatt. 23,37. forteller Kristus om denne så ukjente lengsel: "Hvor ofte jeg ville samle dine barn, liksom en høne samler sine kyllinger under sine vinger. Og i ville ikke."

Kristus kjærlighet, som vi ser, er ikke intellektuelt preget, den er en sann lengsel fra vår indre psykologiske natur og som er og opplever denne kjærlighet gjennom den skapende fantasi.

Erik From sier kjærlighet er kunnskap og som gjennom sin veiledning av ansvar, repsekt og omsorg skal intellektuelt oppfattes og gi kjærligheten intensjon og et ansikt.

Noe mer utover dette jeg her har nevnt om kjærlighet har jeg f.t. ikke mer å tilføye.

Dine øvrige spørsmål er for omfattende til å bli besvarte i dette innlegget.

I regelen er opplevingane så sterke når det gjeld det fyrste seksuelle møtet mellom gut og jente, at det fester seg ei meining om at slik skal det vere. Det fyrste møte kan også skje mellom partar av same kjønn. Homofile og homosexualitet er slik Kristus forklarar det, svært sjeldan medfødt, men mykje påført. Men diverre, berre lite har menneska enno lært å rekne med årsak og virkning på det mentale område. Opplevingane millom ungdom blir sjeldan granska på mentalplanet.

Ein granskar kjønna, kastar skuld på kvarandre, legg skuld på miljø og foreldre, støyter kvarandre frå seg eller ein tek kvarandre til nåde, men kva med tenkjemåten millom partane. Ei jente som blir valdteken får lett ei slik redselsfull oppleving at ho har vanskar med å samle seg om ein årsaks- og virkningstanke, så det redselsfulle kan bli gjennomtenkt. Guten på si side kan høgst sannsynleg ha vore utsett for erotiske hendingar som har gjort han usikker for eit normalt handlingsmønster.

Men, så kan ein spørje: Korleis kan det pr. i dag vere onnorleis, så lenge den verkelege styringa av mennesket og menneskenaturen ikkje enno er skulepensum?

Kva krefter driftene i menneska representerer, veit dei færraste noko om. Når religionane lærer menneska å dikte sitt ibuande heilage driftsliv (åndsliv) inn i gudar og gudebilete, istadenfor å lære sitt ibuande heilage liv å kjenne! Ja, så lenge vil ein halde seg borte frå årsaks- og virkningstanken til menneska sluttar å dyrke det framande og fjerntverkande. Mennska søler bort sine ibuande mentale krefter på fjerntverande, oppdikta krefter, krefter som kallast Gud eller Allah.

Men kvifor hate og stenge ute folk som av ein eller annan grunn har vakse seg fram innanfor eit anna erotisk mønster enn det vanlege? Det finst nemleg erotikk på to plan. Den naturlege og fysiske erotikken og den mentale – den som er knytta spesielt til menneska sine opplevingar gjennom kultur og bøker osv.

Det blir sagt at åndsmenneska som oftast har sterke fysiske drifter. Men sanneleg kan homoseksuelle opp gjenom historia også ha vore åndelege ljos for samtida si. Så difor: Særleg kyrkja bør skamme seg og ikkje opphøgje det som høyrer naturen til, til herre over åndslivet og guddomen

– er tittelen på red. Anders Rystes nye bok. Forsidebildet med personer i samtale blir omtalt slik av forfatteren: "Nyorienteringen ble startet på de norske holdeplassene og på gatehjørnene. Hverken Folkets Hus eller kirkebygningen var nødvendig". (I 1936 stemte 45.000 på Brochmanns Samfunnsparti.)

Boken er en samling essays og artikler skrevet bl.a. for Norgesavisen Samfunnsliv f.o.m. 1994 t.o.m. 1998. Av emner som Ryste behandler merker vi oss: Hvorfor stenges Nyorienteringen ute fra media?; Jeg anklager; Religionisering fører til blodsutgydelse; Kristus forkynte Gudsriket på jord, men dette fornektes av de "troende"; Kirken og psykologene; Det levende samfunn og statens skoler; psykiatriens "kvaksalveri"; Verdensøkonomiens aller farligste villfarelse; Stortinget har forandret karakter; Norsk autrorisert åndsliv har spilt fallitt; Den norske stat som børsspekulant; Politikken er blitt show; Statsdemonen og pengedemonen: Falske budsjetter;Rente og ruin; Norges nye narrehus;Alt som har vekstkraft har verdi; Gudsriket på jord er ingen drøm; Pengene klinger i kassen, men løser det problemet?; Samfunnsregnskapet bør fram;Det globaliserte helvete (foredrag).

Titlene og emnene forteller sitt, og om et høyst uvanlig oppegående og engasjert menneske, selv om Ryste nå er 85 år og nettopp har overlatt redaktørjobben i Samfunnsliv til den landskjente science fiction-forfatteren og spesialpedagogen Dag Ove Johansen, Venset, 8200 Fauske. I over 33 år redigerte Ryste dette bladet, som kommer ut hver 14. dag, og han har bevist at det som er kalt "Brochmannsbevegelsen" slett ikke er død – 44 år etter BDB’s bortgang. Redaktøren av bladet "Møre-Nytt" i Ørsta skriver at Ryste i alle år har tordnet mot fiktivøkonomien og tatt til orde for ny livsorientering:"Redaktøren (Ryste) har svinga pennen over materialistar og gudlause. Til saman har det vore mellom tre og fire tusen artiklar i Samfunnsliv og anna norsk og skandinavisk presse. Det er nokre av desse som han har samla til ei ny bok".

Helt fra starten av sin redaktørtid tok Ryste til orde for å innføre B. Dybwad Brochmanns helhetsregnskap. "Men det gikk ikke lenge før jeg støtte på mentaliteten som rådde", sier Ryste. "Man sår ikke hvete om vinteren. Folket må modnes før det tar til seg en ny tenkemåte, før vi kan praktisere dekapitalisering og desentralisering, i dette arbeidet kommer skolene inn, kirken og pressen. Hele kulturlivet trenger en ny ånd". Det er dette Ryste kaller nyorientering, og som Samfunnsliv har vært – og skal være organ for. (Elof.)

Det må bli moderne å være litt gammeldags, sa Ap-veteranen Thorbjørn Berntsen i et utspill for en stund siden. Med dette paradokset satte han ord på en utbredt følelse blant mange av areiderbevegelsens tradisjonelle kjernevelgere av å være forbikjørt. Berntsen med et bein både i den gamle og den nye tid, ser kulturkløften mellom dem som ser på en OBOS-leilighet som et trygt sted å bo og dem som ser på den som et spekulasjonsobjekt. "Mulighetenes Norge" blir for stadig flere kjappe gevinster, spennende jobber og internasjonale karrierer. Den som ikke benytter sjansene, er bare dum.

Forakten for svakhet er et kjernepunkt i forståelsen av nazismens framvekst som ideologi. Denne forakten er ikke avskaffet.

Men i dag blomstrer også en annen type forakt i den sosiale elite: Forakten for det som med et upresist uttrykk kan kalles folkelig, med umoderne smak, harry livsvaner og ukorrekte meninger. De "folkelige" fremstilles gjerne som litt primitive og provinsielle sammenlighet med smaksdommere i den kulturelle elite. Eliten snakker dessuten ofte om en "rasistisk understrøm der ute", blant arbeidsfolk og andre umoderne. Når alle umoderne skjæres over en rasistisk kam, bidrar det til å legitimere den sosiale forakten.

Men stemmer det ikke da, at det er mange håpløse holdninger der ute?Står kanskje ikke Frp og tilsvarende høyrepopulistiske partier i andre land ekstra sterkt i arbeiderklassen? Dette var tema da bka "I rettferdighetens navn" (Akribe Forlag) ble presentert forrige uke. En rekke historikere har tatt for seg LOs hundreårige historie. Knut Kjellstadli, som har skrevet om fagbevegelsen og innvandringen, svarte et klart nei på spørsmålet om arbeidsfolk er mer fremmedfiendtlige enn andre. Han mente de tvert imot alltid har vært mindre opptatt av rase og biologi enn den sosiale eliten.

Men Kjelstadli bekreftet også at Frp er landets nest største arbeiderparti. Hans forklaring på dette er ikke ny og original, men ikke desto mindre viktig å ta med seg i den politiske debatt:De som stemmer på Frp har mange gode grunner til å være misfornøyde. Det har blitt et gap mellom de der oppe og de der nede. Mange føler seg latt i stikken av makthavner.

Kjelstadli, som selv er engasjert i venstresida i politikken, anklager Arbeiderpartiet for å ha orientert seg så sterkt i retning middelklassen at arbeiderklassen ikke lenger føler det kommer noen signaler til dem fra partiet:De føler det ikke lenger er noen plass for dem der. Når Ap ikke lenger har en samfunnsfortolkning som treffer dem hjemme, oppstår en sosial misnøye som baner veien for populistisk agitasjon. I denne agitasjonen er fremmede gjerne syndebukker og lynavledere, slik jøder var det før krigen.

Dette perspektivet er helt nødvendig dersom man vil forstå høyrepopulismens framvekst også i andre europeiske land, som Frankrike, Sveits, Belgia, Østerrike og Danmark. Åanalysere hvorvidt høyrepopulistiske partier befinner seg på den ene eller andre sida av en rasistisk grense er ikke nok for å forstå fenomenet. Det viktige er at disse partiene på hver sin kant appellerer til folks følelse av å være forbikjørt. De utnytter kulturkløften mellom det som upresist kan kalles eliten og de folkelige, og spiller bevisst på den gjensidige forakten.

Sosiologer og entologer har begynt å snakke om livsformssentrisme. Også de (vi) som arbeider i media tilhører samme elitære ghetto som moderne politikere, byråkrater, eksperter og finansfolk, som beklager seg over høy Groruddalsfaktor dersom de (vi) en sjelden gang reiser med danskebåten.

En artikkel iDagbladet nylig siterte den danske professor og litteraturkritiker Hans Hertel som er opptatt nettopp av forakten for det folkelige. Han ser ifølge (Sindre Hovdenakks artikkel) den "reaksjonære bølgen som utslag av folkets opprør mot makthaverne som de føler manipulerer dem til å godta en forsert kulturell modernisering av samfunnet."

Samfunnsliv på internett

Ved Dag Ove Johansen

Arbeidet med å legge ut Samfunnsliv på internett fortsetter selv om jeg nå også er blitt red. av papirutgaven fra 1.1.99. I følge ukestatistikken fra Telenor så var Samfunnsliv besøkt av 55 personer i uke 5 (perioden 1.2-7.2.99). Dette synes jeg er et oppløftende tall.

For hvert nytt nummer som legges ut på internett, annonserer jeg det under Telenors hovedside Kvasir, som er en slags katalog over alt som legges ut på nettet i Norge og resten av Norden. Av og til annonserer jeg utgaven som helhet, men vanligvis annonserer jeg med et par utvalgte artikler fra det nyeste nummeret av Samfunnsliv som kan være av særlig interesse for folk. Denne annonsen legges nesten umiddelbart ut på en midlertidig side som kalles "Innkommende" hos Telenor. Annonsen for Samfunnsliv-artikkelen legges samtidig ut på en side Telenor kaller "30 siste", altså de 30 siste innkommende sider. Slik blir alle som sjekker opp disse to sidene "Innkommende" og "30 siste" gjort oppmerksomme på det nye stoffet i Samfunnslivs siste nummer. Alt dette er gratis, det er jo bare tellerskrittene mens jeg er påkoplet nettet som ruller av gårde, men med lokaltakst er ikke dette så kostbart (ca. kr. 10,- pr. time).

Fra Møre-Nytt har jeg fått opplysninger om at Samfunnsliv er lagret elektronisk på data siden nr. 1-1993. Planen er å legge ut også disse utgavene frem til og med 1996-utgavene. Saken er jo den at Samfunnslivs internettutgave kom ut med sitt første nummer med nr. 2 i januar 1997, slik at årgangene f.o.m. 1993 mangler. Dette betydde et økende behov for lagringskapasitet for Samfunnsliv, noe som har ført til at jeg har fått tildelt plass på to nye internett-servere(datamaskiner) i USA. Dette er en gratis tjeneste, slik at vi unngår pengebruk i denne sammenhengen.

Samfunnsliv-utgavene (1997, 1998 samt 1999-årgangen) er nå overført fra Telenors server til en amerikansk serverne. Men hovedadressen til Samfunnsliv på internett vil forbli den samme:

Man blir automatisk ført over til den nye serveren i USA og Samfunnsliv. Hvis folk ønsker å ha den direkte adressen til Samfunnsliv på denne serveren i USA, er adressen

Velkommen til Samfunnsliv på nettet! Ta et besøk til en tidløs avis!