Verdidebatten er i gang. Ja! Det er bra! Men enda er det få bidrag som peker utover vedtatte verdier. Alle ønsker vi et samfunn tuftet på medmenneskelighet, medansvar, ærlighet og rettferdighet osv. Men disse verdiene er i ferd med då forvitre. Ja, det er faktisk blitt så ille i vårt samfunn, at vi snart må ha skriftlig tillatelse til å snakke med hverandre, når vi trenger det mest…

Verdier dreier seg om det som betyr noe for oss. Dag Hareide sier at materielle verdier er det som det blir mindre av jo mer du deler, slik som penger, sjokolade, makt og berømmelse.

Livsverdier er det som det blir mer av jo mer du deler, slik som kjærlighet, humor, håp, mot og settepoteter.

Dette er grei tale. Vi er enig i det. Materielle verdier har vi mer enn nok av. Livsverdiene, derimot, står det langt dårligere til med. De har vi ikke nok av.

Men er fraværet av livsverdiene et individuelt problem? Mange vil nok mene det. Det er individet som må forandre seg, "bli bedre" og handle mer moralsk. Men andre personer mener noe annet, som f.eks. samfunnsforskeren Bertram Dybwad Brochmann. "Den individuelle livsstilen er bundet av den kollektive mentalitet", sa han.

Hvordan er så den kollektive mentalitet i dag? Hva forteller den oss?Hva slags ideer, tanker og følelser blir vi daglig utsatt for av fjernsynet, radio, aviser, blader osv?

Ideer, tanker og følelser er grokraften i samfunnet, eller for å si det på godt gammelt norsk: ordet har skaperkraft! Men hva skjer når den kollektive mentalitet er infisert, og for det meste dreier seg om de materielle verdiene?Det blir naturligvis slik i praksis at individene følger opp. De føler seg nærmest forpliktet til det… Derfor er det nesten umulig å skape livsvilkår for livsverdiene.

Vi er likevel nødt til å ta debatten, for det handler om å unngå det totale økologiske sammenbruddet. Perspektivene på morgendagen er mange og ulike. Enkelte profeter spår nærmest at jord og himmel bokstavelig skal forgå. Arne Næss, professoren som er æresmedlem i Miljøpartiet, de grønne, sier derimot at vi i Norge kanskje kan holde velstandshjulene gående i enda 50 år til. Men da, sier han, da går det ikke lenger!

For å gå rett på sak. Det det dreier seg om er hvilke verdivalg som vi må gjøre for å skape det livsbejande og bærekraftige samfunnet. Matti Bergstrøm, finsk professor, sier at vi i vår verditenkning er "helt grønne". Vi er så bare vidt begynt å utvikle disse sidene i vår natur. Ja, Bergstrøm sier at det rår "bestemte verdikrefter" i vårt tankeliv. Men, sier han, det materialistiske samfunnet med sin ensidige vektlegging på den vitenskapelige tenkemåte (verdinøytral) hindrer utviklingen av en verditenkning. Det har seg også slik at det materialistiske samfunnet er knyttet til en type logikk, som det maskuline kjønn prioriterer. Derfor kan det komme til å vise seg, at det er kvinnene som bør bli toneangivende i kampen for verdisamfunnet…

Kvinnene har tradisjonelt sett blitt forstått dit hen at de står nærmere naturen og organisk liv enn mennene. Menn er mer opptatt av det ytre, av teknologi, av en tenkning som er sann i forhold til seg selv, men ikke i forhold til naturen!

Dette perspektivet tror jeg kan være fruktbart, og det bør kanskje adopteres i verdidebatten. For til sjuende og sist handler verdidebatten om livsverdiene, om hvordan vi skal bevare liv, og om hvordan vi skal nå det bærekraftige samfunnet.

Samfunnsforskeren Bertram Dybwad Brochmann sier at livet (organisk) har verdi i seg selv. Som følge derav må alt det, som fremkaller, skaper, utvikler, beriker, forskjønner og foredler livet for menneskene, ha reell verdi. Men slik er det ikke i dagens samfunn. Det er faktisk omvendt. Vi prioriterer fortsatt høyere lønn, mer "økonomisk vekst", mer velstandsutvikling. Disse verdiene er knyttet til en mekanisk og maskulin logikk. Derfor står vi på stedet hvil i verdidebatten. Tilsynelatende kommer vi ikke videre.

Men vi kan "helbrede pasienten på en dag". Vi kan la verdikommisjonen forstå at det hele dreier seg om å prioritere LIVET (biologisk liv). Det betyr at også vår økonomi må i støypeskjeen. Pengeøkonomien har sine røtter i en mekanistisk livsanskuelse, og følger ikke de økologiske lovene i naturen. For å gi den organiske og universelle tenkemåten en sjanse, må vi både individuelt og kollektivt benytte tankeformer tilknyttet den organiske virkeligheten. Byttesirklene kan utvikles og ta over pengeøkonomien.

Den mekanistiske logikken må tones ned, og bare benyttes der den hører hjemme, nemlig i forhold til den materielle verden. Biologisk liv er tilknyttet en annen tenkemåte. Vi kan frigjøre tenkemåten og dermed utvikle verdisamfunnet. En god hjelp er å hente i boken "Eksakt vurdering og verdilære" av Bertram Dybwad Brochmann.

På Jesu tid hadde stjernene makten. Velsignet var det barn som var født under en heldig stjerne. Stjernene og himmellegemene representerte Guds rike.På Jesu tid levde menneskene under Det ptolemeiske verdensbillede. Jordkloden ble oppfattet som en flat skive, himmelen over som et flatt tak, der Gud tronet i sin herskerstol.Vitenskapen om den flate statiske jord og den urokkelige himmel, ble kalt astrologi.

Den som vil studere forholdet nærmere, kan ta turen til Aleksandria i Egypt. Der grunnla Aleksander den store Det ptolemeiske universitet. Pergamentruller, ikke bøker, var skriftene festet på den gang. Bare noen få var skrivekyndige. I Aleksandria ble Bibelen oversatt til gresk av 15 uavhengige arbeidende oversettere.

Når de kristne i dag leser sitt Fader Vår, så er det få eller ingen som tenker over at Mesteren tenkte og talte i liknelser. Fader vår representerer en avsløring eller nærmest en oppklaring av astrologien. I bønnen sies det:Du som er i himmelen. Senere i bønnen sies det: Din vilje skje på jorden slik som i himmelen.Alt tyder på at Jesus i første linjen rett og slett hermer det rådende ptolemeiske verdensbillede, for så i senere linje flytter han Gud og gudsriket ned på jorden som en levende tilstand mellom menneskene. Tydelig nok, ved sin allegoriske tekst, galdt det for Mesteren å få menneskene til å erkjenne Guds rike her på jord ved at de omvendte seg fra det statisk ptolemeiske og til det kopernikanske og levende.

De gamle sa, men jeg sier dere, er avslørende Jesu-ord. Videre:Dere skal legge av dere den gamle kledning. Disse nye tankene skapte ny fremskrittstro i en krisefylt verden. Galileo Galilei var vel kjent med det nye.Det var også Giordano Bruno, for ikke å si polakken Kopernikus og tyskeren Kepler og mange flere. I det nye fant de inspirasjon til å kartlegge og forklare himmelbevegelsene og jordens plass i universet. Men alt måtte skje mer og mindre i dølgsmål.De hadde kirkens votum i mot seg. Kopernikus vågde ikke å offentliggjøre sine nye oppdagelser før på dødsleiet. Kepler mistet sin levemåte. Hans mor ble erklært som heks. Da Colombus bestemte seg for å dra ut fra Spania for å erobre nytt land, fikk han kong Ferdinand og dronning Isabella av Spania til å finansiere utrustningen. Straks paven, som den ptolemeiske trosfelle han var, fikk høre om dette, sendte han en av sine fremste kardinaler for å overtale de kongelige til ikke å gi Colombus støtte. For, sa de: Dersom jorden flyter fritt omkring i rommet og er rund som en kule, hvorledes skal Colombus så klare å komme tilbake fra reisen? Tenk dere sa de, at jorden likner en appelsin og Colombus starter fra toppen av appelsinen. Hvorledes skal han da komme seg oppigjen, når han er kommet ned til bunnen?

Kirken i dag, den pavelige som den protestantiske, har en annerledes historie av reflekterte troende enn den autoriserte.Det står så til at det er disse som har ført slekten videre. Galileo Galilei døde år 1642. Først for et par år siden ble fordømmelsen av ham opphevet. Det går sørgelig langsomt der i gården for å omvende seg i ånd og virkelighet. Kirkens falske votum varte i snart 400 år.

I Canada er enkelte regjeringsmedlemmer betenkt over beslutningen til OECD– organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling – som har forhandlet med multilaterale avtaler om investeringer – forkortet til MAI. En avtale som kommer til å gi de multinasjonale selskaper ennu større makt, og som gir disse selskapene rett til å gripe inn og bestemme over det enkelte lands politikk, hvis noe ikke passer for de multinasjonale selskapers avkastning. I 1997 nedla Canadas regjering forbud mot bruk av et giftstoff som skulle brukes i bensin, men som kunne skade folks nervesystem, men det multinasjonale selskapet mente det var lovlig praksis å bruke dette tilsetningsstoffet i henhold til MAI avtalen. Hvis de multinasjonale selskapene bare skal ta hensyn til det materielle, uten å ha omtanke for menneskeverdet, da er dette et brudd med vår kristne kulturarv.

Jesu lære går bl.a. ut på at vi ikke skal sette mammon høyere enn menneskeverdet.

Det tok årtusener å få en slik innflytelse på samfunnene at det vanlige medmenneske ble tatt hensyn til. I den antikke verden anså man at bare det mennesket som var fritatt for det harde fysiske strev for livets nødvendigheter, kunne få overskudd og mulighet til å prestere høyere sjelelige verdier. De lærte at en måtte være rik for å kunne våre fri, og således ha rett til å dyrke fri tankevirksomhet. Slaven ble ikke betraktet som fullverdig menneske, fordi slaven formelig ble utmattet fysisk av det harde slit, og dermed, mente man, at han ikke hadde overskudd til høyere sjelelig utvikling. Dette livssyn gikk igjen i alle kulturer. Den eneste som brøt med dette var Moses, han sa at slaven var fullverdig medmenneske. Her la Moses grunnstenen for menneskerettighetene. Og Jesus har en mental arv fra Moses.

De fleste oppslagsbøker forteller om at i industrialismens begynnelse kunne teknikken gjøre mulig at en kunne anvende en svært billig arbeidskraft som barn og kvinner i fabrikkene. Denne billige arbeidskraft trykket verdien av den voksne manns arbeidskraft adskillig ned. Overfor arbeidsgiveren hadde den enkelte arbeider ingen midler til å forhandle om litt bedre betingelser. Arbeidernes sosiale standard sank til et forferdelig nivå. Ikullgruvene måtte barn arbeide fra syvårsalderen, både gutter og piker. De ble vekket kl. 2 om morgen og hadde opp til 16 timers arbeidsdag, slik at noen skolegang kunne det ikke bli. Som regel var kvinner med ned i grubene, og hjalp til med å bære opp kull, sammen med barna. Mennene hadde først hakket løs kullene.

Dengang var der ingen som beklaget barnearbeid, alt var i den skjønneste orden. Det var de fleste enige om.

En blir forbauset over Voltaire når han sendte en inntrengende appell til den franske konge om å avskaffe livegenskapet. Han nevnte at i provinsen Burgund alene var der 20.000 livegne bondefamilier – 100.000 slaver. Voltaire skaffet noen livegne arbeid på noen jordstykker, med fritt valg av levevei. Da jordveien ikke strakk til, opprettet han en urfabrikk og en silkestrømpefabrikk, og folkene som arbeidet der kalte Voltaire for "Konge".

Merkelig er det at samtidig som Voltaire hadde hjertelag for de livegne, så hadde han en umåtelig forakt for lønnsarbeideren. Han skrev uttrykkelig at sann kunnskap og opplysning var ikke beregnet for tjenestepiker og skomakere. I alminnelighet kalte han det jevne folk for "Pakket". Han var nok påvirket av antikkens forakt for alle dem som måtte slite hardt for livets nødvendigheter. Han har skrevet og fortalt at han strebet etter å bli rik, for da, mente han, var han virkelig en fri mann og trengte ikke å be noen om hjelp. Han klarte også å skaffe seg en stor formue.

I årtusener har menneskeverdet blitt trampet under fot.Krigerske konger har tvunget vanlige folk ut i grusomme kriger, og lemlestede og døde brydde de seg ikke om. Diktatorer har herjet med folk, og skal nå de multinasjonale selskaper behandle folk etter forgodt-befinnende, da blir der ikke meget hensyn til menneskeverdet i vår tid heller.

I dagene mellom 24/7 og 29/7 møtes vi i Haugesund på

Hendersons Park Hotel AS

Det er med skapende fantasi og vårt intellekt vi danner våre samfunn og godt og ondt. Dersom vi ikke kan "se" og være oss bevisst konflikten mellom fantasiens vitale skaperevne og intellektets ubevisste tenkemåte i sin styring av samfunnets sosiale liv i dens usynlige driftsliv og lengsler, er det psykisk umulig å forstå våre konfliktfylte samfunn.

Men våre sosiale problemer er nå i ferd med å oppklares med en ny og høyere bevissthet av en bevisst styrt fantasi som vil bilegge og utviske våre stridigheter. Den anskueliggjør oss den sannhet at det er fra vårt eget ubevisste intellekt (slangen i paradiset) at alle konfliktfylte og splittede samfunn oppstår.

I denne artikkelen er striden mellom Fantasi og Intellekt gitt en spesiell fokusering for å fremme det nære psykiske forhold de har i vårt stridende samfunn og som ennå ingen er seg bevisst.

Og slik endte det: "Se, vi går opp til Jerusalem, (Mark. 10,33) og menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene".

Korsfestelsen av ham kunne bli like godt fullbyrdet idag av de rådende prestene og skriftlærde for mennesket er like mentalt uforandret og omtåket som den gang. Om de ikke gjentar dommen som korsfestelse så kan de istedet f.eks. dømme til et hyggelig opphold på et psykiatrisk institutt for lobotomering. Ledet av et overtroisk selskap av "intellektuelle, skriftlærde" som kan kunsten å bringe en skapende fantasi til taushet.

Intellektets ufullkomne oppfatning av Kristus, er en ubevisst verdensånd som har intellektuelt opphøyd seg selv inn i all religion, kunst, politikk, økonomi og vitenskap. En syk kultur som vrir og vrenger seg i sin egen lidelse uten mulighet til å våkne opp og uten mulighet til å opphøre med sin korsfestelse av den skapende fantasi i mennesket.

Det er strid "i himmelen" mellom fantasi og intellekt som går mot en dramatisk avslutning, som tar til med Kristi ord i Matt. 11,12.

"Men fra døperen Johannes dager inntil nå trenger de seg med makt inn i himmelens rike og de som trenger seg inn, river det til seg."

Vår skapende ånds prinsipp som Kristus henviser til, begynner med "å trenge seg inn" for så å ta "himmelens rike" i bruk. Dette kan vi nå være oss bevisst til å forstå. Bevisst kan vi "med makt trenge oss inn i "himmelens rike" som vi nå vet er – fantasiens rike – i oss selv. Ut i fra denne viten og bevissthet at vår – skapende fantasi – også er – vårt himmerike – de skynder seg "å tilrive seg det!"

Når intellektets autoritære korsfestelse fordres dømt og avviklet av livets sanne lovmessighet, ber Kristus oss "først å trenge seg inn" i himmelen, inn i fantasiens rike og bevisstgjøre seg intellektets autoritære vesen. Uten "å gå" fantasiens vei til sosial åndsfrihet er det umulig å avvikle intellektets dominans og manipulering med våre liv og vårt hellige driftsliv som de leker, forfører og herser med. Å tro at intellektet løser verdens nød er feil. Det er bare gjennom fantasien vi kan "se" og skape en sann helhetsøkonomi som gir overflod til alle på jord.

Vi "ser" og påviser intellektets autoritære og demoraliserende lederskap av våre hjem og skoler. Vi "ser" dem som Guds stedsfortredere for religioner og bevisstløs partipolitikk og vi "ser" dem som forførende finansmenn for verdens pengemakt som fratar oss all overflod.

Det er først når vi "ser" alt dette bevisst, i fantasien, i himmeriket, at striden mot intellektet forførende lederskap kan begynne.

Alle muligheter er tilstede til å la seg konfrontere: "å banke på" eller "trenge seg inn" med makt, inn i egen personlige fantasi, "tilrive seg" fantasiens skaperevne til å fremelske det sanne levende samfunn. Det ubevisste intellekt kan bare korsfeste og kan ikke "se" inn i himmelen, inn i fantasien og skape helhet, kjærlighet og fred på jord.

Det er ingen fantasi, men en enkel realitet at "Sannheten" er av en usynlig virkelighet. Den kan ikke "sees" med intellektets fysiske øye. Himmerikets usynlighet må vi "se" gjennom den skapende fantasi. For uten bruk av fantasi til "å se" og anskueliggjøre det nye samfunn – himmelens rike – er livsproblemet uløselig. De som tror på Kristi psykiske åpningsprosedyre "å trenge seg inn" de gjør det ikke med sitt intellekt, men med sin skapende fantasi.

Fantasi er nøkkelen som låser opp til himmelen i oss, til å helliggjøre våre samfunn. Intellektet, som "ligger" på nøkkelen, benytter ikke den. Intellektet er i psykens mørke og lar all samfunnsstyring skje gjennom sitt eget ubevisste. Og det er det ubevisste som korsfester og lobotomerer. Fantasien, som løser problemene, bevokter intellektet nøye og slipper det ikke til.

Ennå en stund skal den "skapende himmel" i mennesket være skjult for de intellektuelle og for de forførte mennesker som tror på et udødelig liv oppe bak Mars og Jupiter. At fantasi og himmel er ett, kan være vanskelig å forstå, men vi vil be om å tro på det. "Salig er de som ikke "ser" (i fantasien) men dog tror".

Vestens mennesker er spesielt oppdratt i å rendyrke intellektet. De tilber det i persondyrkelse, i maktbegjær, i mystikkens og i den seremonielle gud. I alle kirker, templer og moskeer hører vi om intellektets gud, der oppe i det blå. Aldri hører vi om den nære Gud, som er den skapende fantasi og høyeste kraft inni mennesket. De skapende evner i mennesket er en virkelighet som Kristus vitner om: "Vet I ikke at Ier guder?" Vet I ikke at I er sønner og døtre av den skapende allmektige fantasi? For uten skapende fantasi er Iikke mennesker.

Dengang det var "sant" at jorden var flat, varte flatheten inntil den ble anskueliggjort i fantasien som rund – med trusler og motstand fra intellektets maktelite. Men den "flate jord" måtte vike for den skapende fantasi – som skapte "en ny himmel og en ny rund jord". Slik skaper fantasien overflod.

Kristus, uttrykker alltid Gudsriket gjennom fantasien. Han sier noe intellektet ikke har psykisk forståelse for. Kristus appellerer aldri til intellektet, men alltid til vår fantasi, til himmeriket i oss. Vi ser i Luk. 17,20: Men da han ble spurt av fariseerne (intellektet) når Guds rike skulle komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øyne; 21 v.: heller ikke skal de si: Se her eller se der er det!For se, Guds rike er innen i eder". Kristus benytter både billedtale og av bilder uten ord som bryllupet i Kanan, fotvasken og det geniale bildet av måten Kristus betaler sin tempelskatt på – "Han ber Simon gå ned til sjøen og kaste ut et snøre, trekke opp en fisk og i fiskens gap finner du en penge og med den betaler du skatten for meg og deg." Matt. 17,27.Bildet forteller at all skatt må "sees" gjennom fantasien, "se" hvordan naturen selv "betaler og bevilger" oss av livets egne evige ressurser og ikke gjennom intellektets kapitalisme og drepende skattesystem.

Kristus advarer oss mot de skriftlærde, intellektet. Se den intellektuelle Saulus (Paulus) som var med på å stene Stefanus, han som "så" (i fantasien) at himmelen åpnet seg … " Guds rike skal vi altså ikke se etter med "Paulianske øynene" oppe bakom skyene, men slik Stefanus "så" himmelens rike i sin egen fantasi.

Det fantasisvake Intellektet beskriver alltid virkeligheten slik de tror, og mener det er uten å være seg bevisst fantasiens skapende delaktighet. Men så er heller ikke intellektet menneskets gudegave, men den skapende fantasi.

For "Tyven (intellektet) Joh. 10,10. kommer bare for å stjele, myrde og ødelegge; JEG(den skapende fantasi) er kommet for at dere skal ha liv og overflod". Og hva annet kan man skape liv og overflod av hvis det ikke er med vår skapende fantasi.

Se også Matt. 6,19: samle eder ikke skatter på jorden…, men samle eder skatter i himmelen… i fantasien, for i fantasien kan ingen komme inn og stjele dine ideer og mange hemmeligheter.

"Skal vi lære "å se" sannheten må vi bruke fantasien som skaper, ser, speider, forsker, leter og danner. Vår skjebne som individ og samfunn beror på vår evne til å orientere oss like ovenfor vår egen fantasi og den store rolle som vår fantasi spiller for vårt liv og samfunn". Sitat fra boken Mentalitet og Livsskjebne III av B. D. Brochmann, "oppdageren" av fantasien – og kilden til artikkelen.