Vi er takknemlige for alt stoff som blir tilsendt Samfunnsliv, både egne innlegg, avisutklipp, bildestoff m.m. Men jeg vil oppfordre flest mulig til å skrive elektronisk i tiden fremover, dvs. bruke PC og sende tekst til Samfunnsliv via e-mail eller lagret på diskett.

Det er kanskje mulig for folk som ikke eier PC å få evt. bekjente eller venner til å hjelpe dem med å overføre fra maskinskrevet tekst(vanlig skrivemaskin) eller håndskrevne manus til PC.

Når det gjelder avisutklipp fra aviser, tidsskrifter eller magasiner, kan selvfølgelig også dette overføres til PC via en skanner eller ved at man skriver det av selv til PC. Mange aviser, tidsskrifter og magasiner har allerede egne Internettutgaver slik at teksten finnes der og kan hentes inn elektronisk via nettet og sendes videre til Samfunnsliv og trykkeriet hos Møre-Nytt. Alt dette vil lette avisarbeidet betraktelig. På forhånd takk til alle trofaste bidragsytere.

Da nå gartneren hadde holdt på med sine plantekulturer i lange, lange tider, begynte han å legge nye planer. Han syntes at hans planter og trær og blomster, hvor fullkomne de enn var blitt, så var de dog alltid jordbundne – dvs. de kunne ikke bevege seg som han selv, heller ikke kunne de meddele seg til hverandre. Det var så underlig stille i hagen og han lengtet etter mer liv, mer bevegelse og musikk. Og gartneren sa: "Jeg vil skape bevegelsesfrihet – jeg vil ha noen "blomster" som kan svømme i vannet, og noen som kan flagre omkring i luften, jeg vil ha noen som kan kappflyve med stormen og noen som kan løpe omkring på jorden".

Nå er jo planters liv og utvikling i seg selv bevegelse. Men denne gartner som vi her forteller om, ville ha mer bevegelse. Han ville vekke den "nye grad av bevegelse", som allerede var forhånden i plantenes utvikling, til høyere grader av bevegelse. Derved kunne hans blomster bli "mer levende".

Hvordan gikk det til? Kan noen gjøre det etter? Det gikk til omtrent på samme måte og ved de samme midler som før. Hos enkelte sorter og individer var det større tilbøyelighet til å slippe røttene og ernære seg direkte av luftens kvelstoff og fuktighet enn hos andre. Og gartneren skapte særlig gunstige vilkår og foretok sitt skarpeste utvalg, men nå med andre og nye mål og idealer for øye, enn den gang han fremelsket farger, duft og blomsterrikdom.

Da han i en lang tid hadde holdt på med å fremelske tilbøyelighet til bevegelsesfrihet, sa han: "Skal mine planter bli frittbevegelige vesener, så må de ha et øye å se med og et øre å høre med, og de må ha et språk, dvs. lyd og toner og kunne gi hverandre signaler, så de kan finne hverandre igjen." Den ene kunne komme til å lengte etter den annen.

Lengselen etter lyset som er eiendommelig for nesten alle planter, innebærer i seg selv en latent evne til å se. Det var denne lengsel i forbindelse med sollysets dragende makt som skapte øyet.

Men noen egentlig sterk lengsel etter å bevege seg fritt og slippe sine røtter var ikke til stede i samme grad som lyslengselen. De fleste planter var tvert om meget trege og konservative og jordbundne og strittet imot dette nye "revolusjonære" program om bevegelsesfrihet. Men da delte gartneren noen av sine planter i to slags, så det ble hanplanter og hunplanter hver for seg. Så stanset han vinden i blomstringstiden, eller han plantet sine blomster i le for all slags vind, som før hadde brakt støv fra den ene til den annen, og så begynte plantene å lengte etter hverandre. For den ene hanblomst eller hunblomst var jo nå blitt resten av den annen. Det var ennå ingen insekter i hagen som kunne bringe støv over fra den ene til den annen. Og lengselen etter helhet og harmoni ble til sist så stor at evnen til å bevege seg fritt ble til nødvendighet for de mest følsomme og for dem som hadde mest evne til å svare på den nye "kallelse", dvs. evne til å innrette seg for de nye vilkår.

Ingen av oss var til stede da den første bevegelse ble til, og ingen av oss hørte det første lille signal.

Eller hvem hørte det første hanegal? Språkprofessor og målstrever. Var du kanskje til stede ved språkets morgen? Si frem, hvis du har innsikt. Eller hvis du kan erindre noe?

"Jeg vil vekke lyd og språk og toner", sa gartneren en dag, "så alle mine planters sjelelengsel kan finne uttrykk og utløsning, og min skapnings livsglede og livsjubel kan bryte frem fra sitt slumrende leie". Og da det var gått en tid kunne gartneren se sommerfugler som flagret om i sollyset, og sangfugler som sang i tretoppene, og måltroster som fløytet i skogene og lerker som slo sine glade triller over de blomstrende enger.

Men dette kom ikke på en dag. Det gikk lang tid og det kostet svær smerte. Men smerte er tegn på følsomhet og er den pris enhver plante må betale, som hver vår vil våkne til nytt liv, eller som vil nå høyere livsformer og vokse utover seg selv. Hvert blad som spretter ut av sitt hylster om våren føler det som menneskene kaller smerte, om enn denne "følelse" ikke er bevisst. Planten ser ikke sin egen begrensning og kommer derfor ikke videre i sin utvikling uten gartnerens hjelp. Men gartneren selv så utover alle grenser og begrensninger. Han så de slumrende muligheter og han kjente den sitrende lengsel i alt levende – det var ham en glede å gi sine planter det nye rike som de lengtet etter, det som vi kaller dyreriket. "Frykt ikke du lille blomst, det er meg velbehagelig å gi deg det nye rike", sa gartneren.

Jo mer sensibilitet og irritabilitet det var hos individene, jo mer de hadde evne til å "reagere" for de nye forhold uten å miste "likevekten" og evnen til å tilpasse seg i de nye forhold, dess mer opplevet de det nye kall og den nye tildragelse oppover og fremover.

Hvis en sten skulle omformes til organiske planter, ville en lignende motstand være å overvinne, som når gartneren utviklet dyr av planter. "Ti det lavere rike fatter ikke de ting som hører det høyere rike til".

Følsomheten skapte både gleden og smerten. Følsomheten ga sjanser og evner til å vokse utover seg selv, men tillike risikoen for å tape seg selv. "Men enhver plante", sa gartneren, "som taper seg selv for å vinne det som er større, høyere og friere, denne skal finne det nye rike". Og enhver som finner seg altfor meget til rette i det tilvante, han går glipp av det fremskritt som er livets mening og innhold. Sml. Matt. 10,39. Dette var en stor "trøst", ikke sant, for de trær og planter som var blitt revet opp av jorden, og som i denne "opprevne" tilstand skulle finne seg til rette i de nye forhold?

Gartneren benyttet i denne tid et skarpt utvalg mellom de bøyelige og de myke plastiske planter som ga etter for hans vilje, men han var imot de "stivsinnede" og "ubøyelige", ti disse kom til å vokse seg inn i blindgater, fra hvilke utviklingen ingen åpning kunne finne mot friere og høyere veier og viljer.

Det gikk ikke alltid rolig og regelmessig for seg i hagen i denne tid. Det meste av plantekulturen består i lange og langsomme utviklingsperioder. Men det finnes også "eruptive" bevegelser og voldsomme katastrofer. Når det riktig gjaldt å vekke mer liv, så hendte det at gartneren fremkalte voldsomme rystelser og vibrasjoner, så jorden skalv og klippene revnet. Sterke og plutselige kulde- og varmebølger, orkaner og oversvømmelser, lys og mørke ble alt sammen brukt i hagen med stor effekt. Når det plutselig ble mørkt, var det gunstig å kunne gi hverandre signaler, og når en eller annen fare truet, kom mangen en lyd til verden som ellers ikke var kommet.

Skogens sus og stormens og bølgenes brusen var kanskje den aller første lyd?Og ildens knitren? Og mange levende vesener hentet kanskje motivet eller impulser til sine toner og uttrykk fra naturkreftene?

Vil du ha et inntrykk av hvordan bevegelsesfrihet og lyd den dag i dag blir til, så se f.eks. på utviklingen i et alminnelig hønseegg. En bitte liten kime begynner å vokse fordi hønen ruger på egget og skaffer det varme. Til å begynne med er det plass og mat og utviklingsmuligheter innenfor eggeskallet. Men en dag begynner det å bli trangt. Den lille kime er vokset til et vesen som vil ha mer plass. Verden derinne i eggeskallet er blitt liten og trang og lummer, og til sist blir luften derinne rent forpestet. Kyllingen må ha luft og lys. Men den vet ikke selv hva den trenger. Den bare spreller og sparker i en ubevisst, fortvilet kamp. Nå og da blir den trett og holder opp og forsøker å slå seg til ro. Men varmen fra hønen driver den stadig til å utvikle seg mer, og den vokser. Til sist kommer et øyeblikk, da den ikke orker mer. Katastrofen er der, og da piper den. "Og det ble lyd".

Da hugger hønen hull på skallet, og det første glimt av lys og luft trenger inn til kyllingen. Snart piper den mer, og når hønen ser at den er moden for en friere tilværelse, lar den kyllingen komme ut av skallet. Men overgangen til den nye verden er så voldsom stor. Himmelen er så altfor høy og blå. Riktig nok var det trangt der inne, men denne nye verden var litt vel meget av det gode selv for den revolusjonære kylling, som lengtet ut av skallet. Og den gjemmer seg en tid under hønens vinger og titter etter hånden forsiktig ut for å venne seg til det nye liv.

 Melkeveien 28 a,

0779 Oslo,

15. desember 1999,

(tlf. nr. 22 14 91 77).

Oslo statsadvokatembeter

v / Bjørn K. Soknes,

C. J. Hambros plass 2 B,

Postboks 8021 Dep,

0030 Oslo,

(tlf. nr. 22 98 13 00, faks. nr. 22 98 13 31).

Deres ref.: 11/ho

Sak nr.: 11-97/0352

Nok engang, ad. Erik Andersen, 070346 24180

på Gaustad Sykehus –

Undertegnede bekrefter mottakelse av brev fra Dem og Oslo Statsadvokatembeter datert 29. november d.å. Men De svarer overhodet ikke på mitt spørsmål, - og De åpner Deres brev på følgende måte, "Det beklages at Deres brev ikke er besvart tidligere".

At det tok lang tid før De svarte, - kan undertegnede tolke det dithen at De hadde trøbbel på hvilken måte De skulle takle mitt spørsmål i mitt første brev av 9. august d.å.? (stilet til Riksadvokaten, oversendt Dem).

For øvrig kan jeg også bare beklage at undertegnede ikke vet hvem jeg forholder meg til hos Oslo Statsadvokatembeter, dvs. hvilke stilling i organisasjonen De innehar. Deres organisasjonsmessige tilhørighet hos Oslo Statsadvokatembeter fremkommer ikke av brevet.

Jeg gjentar her mine kommentarer og mitt spørsmål fra tidligere:

Det psykiatriske o f f e r selv, hovedpersonen Erik Andersen, er til dags dato i k k e, og jeg gjentar, i k k e blitt avhørt av politiet ved noen av de 4 – fire – nevnte politianmeldelsene!

Vi spør: Hva slags demokrati er dette når politiet i k k e finner det betimelig å ta avhøre av offeret selv, Erik Andersen?

Det er dette De skal svare på herr Bjørn K. Soknes! Ikke fortelle meg at det er innhentet uttalelser fra Gaustad sykehus, dvs. de psykiatriske legene som har vært djevelske "behandlere" av Erik Andersen. Dette vet vi meget godt!

Videre sier De i Deres brev, "Resultatet av klagebehandlingen ble at politiets henleggelse og henleggelsesbegrunnelse ble opprettholdt". Hva mener De egentlig med dette? God dag mann hostesaft! – og videre, "Jeg kan ikke se at Deres brev inneholder forhold som skulle tilsi en omgjøring av tidligere vedtak." Undertegnede har overhodet ikke spurt om Oslo Statsadvokatembeters kommentarer på dette punktet!

Mitt enkle spørsmål er for n’te gang, - Hva slags demokrati er dette når politiet i k k e finner det betimelig å ta avhøre av offeret selv, Erik Andersen? Svar nå endelig på dette mitt enkle spørsmål og ikke vri og vreng mer på dette, vær så snill. Svar meg!

Eller er dette en måte påtalemyndighetene opptrer på, - i Aftenposten sist søndag står det å lese følgende, "Lam etter politijakt, ble aldri avhørt. Vidar Simensen ble lam etter en politijakt i midten av oktober. Det særskilte etterforskningsorganet for politisaker (Sefo) mente det ikke var behov for å avhøre ham," (undertegnede kjenner ikke denne saken mer enn det jeg har lest i avisen den 12.12. d.å.)

Og videre i samme avis, " – Sefo-avhør ikke obligatorisk. – Sefo må selv vurdere om det er nødvendig å avhøre alle parter, sier leder av Sefo i Agder, byrettsdommer Yngve Svendsen." Dette gjaldt kjedekollisjonen på Sørlandet nylig! (undertegnede kjenner heller ikke denne saken mer enn det jeg har lest i avisen den 12.12. d.å.)

Ja, hva sier De, herr Bjørn K. Solnes?

Undertegnede var (sammen med min kone) antipsykiatrikjempen Arnold Juklerøds nærmeste pårørende da han døde 25. januar 1996 (ikke slekt). Jeg har skrevet en 13 – 1400 sider om saken. Jeg jobbet mye sammen med min gode venn Trond Skaftnesmo vedr. Juklerødsaken. Skaftnesmo skrev på slutten av 80-tallet følgende,

"Politikk, psykiatri og rettsvesen. En særdeles uhellig treenighet. En treenighet vi finner i "land vi ikke liker å sammenligne oss med", som man sier det på Tinget. Men i Norge, i moderne tid - og like foran våre øyne?

Inntil jeg begynte å arbeide med denne saken, for tre år tilbake, hadde jeg ennå min barnetro i behold: I vårt land forekommer det ingen kobling mellom politikk, psykiatri og rettsvesen. Skulle det forekomme enkeltstående overtramp, så har vi da domstoler som vet å beskytte sine borgere, som lar alle saker bli "fullkomment opplyst", som det heter. Våre politikere er ikke korrupte. Legger du bevisene på bordet, så tar de straks affære. De dekker ikke over og fortier ikke lovbrudd hos myndigheter og rettsinstanser, men er rettsstatens og demokratiets fremste beskyttere.

- Ja, vi vil gjerne tro det er slik. Vi vil tro oss beskyttet av rettsstaten og demokratiet. Og av offentligheten, den frie presse. Dersom noen gidder å lese, da. Dersom noen våger å trykke.

Nedenstående redegjørelse, som ble nektet inntatt i Aftenposten under Juklerøddebatten (sommeren - 89), ble i sin helhet oversendt formannen i Juklerøds Venner, Stortingsrepresentant Åge Hovengen (Ap), samt styremedlemmene i samme forening, Stortingsrepresentantene Ingvald Godal (H) og Ragnhild Barland (Ap), så tidlig som 15.10.88. Disse ble da anmodet om å reise saken i Stortinget - i første rekke som en prinsippsak om forholdet mellom utøvende og lovgivende myndighet, embedsverk og Storting. (Hva dette avstedkom - se avsnittet "epilog" nedenfor)", sitat slutt, - (og ved henvendelse til undertegnede, kan De få Skaftnesmos hele avhandling på 11 sider).

Til slutt herr Bjørn K. Soknes vil jeg sitere en annen person, nemlig Konfucius,

"En mann som gjør feil og ikke retter på den, han gjør enda en feil."

Vær snill herr Bjørn K. Soknes, unngå "å gjøre enda en feil". Gå rett på sak og svar på mitt enkle spørsmål om hvorfor Erik i k k e er avhørt! Verre er det ikke! Lykke til! Og jeg avventer svar snarest!

 OSLO STATSADVOKATEMBETER

POSTBOKS 8021 DEP, 0030 OSLO

TELEFON 22 98 13 00 TELEFAX 22 98 13 31

Velaug Lie / Thore Lie

Melkeveien 28 a

0779 OSLO

Deres ref.: Vår ref.: Sak nr.:

11/tby 97-0352

Dato: 29. desember 1999

Deres brev datert 15. desember 1999

Dersom jeg oppfatter innholdet i Deres nevnte brev korrekt, er spørsmålet nå hvorfor Erik Andersen ikke ble avhørt i forbindelse med anmeldelsene mot Gaustad sykehus.

Jeg antar at begrunnelsen for det var at anmeldelsene og uttalelsene fra sykehuset avdekket det / de aktuelle forholdene såpass godt at særskilt avhør av Andersen ikke syntes å være påkrevet for å foreta en korrekt påtalemessig avgjørelse.

* * * * * *

Jeg betrakter nå Deres henvendelse hit som besvart.

Med hilsen

Bjørn Kr. Soknes

kst. førstestatsadvokat

0779 Oslo,

11. januar 2000,

(tlf. nr. 22 14 91 77).

Oslo statsadvokatembeter

v / Bjørn K. Soknes,

C. J. Hambros plass 2 B,

Postboks 8021 Dep,

0030 Oslo,

(tlf. nr. 22 98 13 00, faks. nr. 22 98 13 31).

Deres ref.: 11/tby

Sak nr.: 97/0352

Atter engang, ad. Erik Andersen, 070346 24180

på Gaustad Sykehus –

Undertegnede bekrefter nok en gang mottakelse av brev fra Dem og Oslo Statsadvokatembeter, denne gang datert 29. desember d.å. Og denne gangen svarer De for så vidt på mitt spørsmål, - men De avgir et korrupt svar! Og undertegnede må få lov til å sitere Deres nest siste avsnitt av ovennevnte brev,

"Jeg antar at begrunnelsen for det var at anmeldelsene og uttalelsene fra sykehuset avdekket det / de aktuelle forholdene såpass godt at særskilt avhør av Andersen ikke syntes å være for å foreta en korrekt påtalemessig avgjørelse" sitat slutt.

Jeg vet ikke om kst. førstestatsadvokat Bjørn Kr. Soknes leser Aftenposten? og hvis ikke, så henleder undertegnede til lørdagsutgaven, 8. januar d.å., på side nr. 30 der det er en hel side om Erik Joseph Anderssen-Rysst (Erik Andersens opprinnelige navn, og Erik "har fått" nåværende navn for at han av myndighetene skulle anonymiseres)!

Min kone Velaug og undertegnede tipset Aftenposten medio september d.å. etter en artikkel som Aftenposten hadde om Torturkommisjonen, 15. september 1999, og hvor undertegnede etter hvert hadde en times møte med journalist Tor Arne Andreassen fredag 24. september d.å. for å drille ham om Erik. Dette resulterte i en artikkel mandag 27. september 1999, (om Torturkommisjonen / om Erik / om Arnold Juklerød). Og deretter fulgte min kone Velaug og undertegnede journalist Tor Arne Andreassen / avisfotograf Anders Knudsen opp til Erik for intervju med Erik på Gaustad den 6. oktober 1999. Og flere møter fulgte mellom journalisten / filmfotografen og Erik som til slutt resulterte i nevnte artikkel søndag 8. januar d.å. Og husk at i løpet av år 2000 har Erik sittet 11 år på den verste / tyngste avdelingen, - og det på samme rom som Arnold Juklerød også satt på i 11 år! For øvrig hadde Arnold Juklerød vært 75 år gammel søndag den 8. januar om han hadde fått levet, om ikke myndighetene / psykiatrien hadde tatt livet av Arnold, altså: samme dag som artikkelen stod om Erik i Aftenposten.

Herr Bjørn Kr. Soknes, - "de antar at begrunnelsen - - - - -" osv., med andre ord, De er altså

i k k e sikker. Fra en påtalemyndighet som altså ikke er sikker, - - - - - ja, det betyr visst ingen tingen for Dem, så lar Oslo Statsadvokatembeter det hele gå i disfavør av Erik som har sittet på Gaustad Gale Hus i vel 31 år og Oslo Statsadvokatembeter velger og ikke avhøre ham. Dette er begrunnelsen for at Deres avgitte svar til undertegnede den 29. desember 1999 blir betegnet korrupt!

Vi har ikke demokrati i Norge, hvertfall ikke for alle, når politiet ikke finner det betimelig å ta avhør av ofret selv, Erik Joseph Anderssen-Rysst! – i denne saken!

Eller har Oslo Statsadvokatembeter lovet myndighetene å holde lokk på denne saken? Husk at Erik er dattersønn av tidligere forsvarsminister Torgeir Anderssen-Rysst som satt i Mowinckels 2. regjering fra 1928 – 31! Forsvarsminister Torgeir Anderssen-Rysst var valgt inn på Stortinget fra 1925 til 1945 og han var utdannet jurist. Anderssen-Rysst satt hele tiden i den utvidede utenrikskomiteen, bortsett fra den tiden han var statsråd.

Går man 9 mnd.er tilbake i tid fra Eriks fødeselsdag 7. mars 1946 får man 7. juni 1945. Det var en stor dag i fredsrusens gleder, og Eriks unnfangelse har jo nettopp skjedd i denne tiden. Eriks mor som vi har hatt kontakt med, er potte tett hva spørsmål om den biologiske faren angår, - hvorfor? Erik sier selv at moren har fortalt ham om hans biologiske far, og navnet Harry Larsen dukker opp. Vi vet at Harry Larsen var et dekknavn, nettopp benyttet på høyt politisk nivå under og rett etter krigen.

Jeg spør kst. statsadvokat Bjørn Kr. Soknes, - holder D e noe skjult for oss? pålagt av den øverste politiske ledelse?

Jeg håper på et reelt og korrekt svar fra Dem, men hvis de atter en gang tenker på å avgi et korrupt svar, så skal jeg frita Dem for det. Da behøver de ikke sende noe svar!

Helt til slutt vil jeg for øvrig nevne at sykejournalen til Arnold Juklerød som vil bli lagt ut på internett med det første, er forfalsket av legene på Gaustad Gale Hus.

Erik har gitt fullmakt til Velaug og Thore Lie om at vi kan få se sykejournalen hans, men psykiatri"ledelsen" ved Gaustad Gale Hus nekter oss å se den, undertegnet av ass. lege Sissel Lygren og avdelingsoverlege Per A. Føyn. En av Eriks tidligere leger, Asbjørn Restan, forsvarer (5.1. d.å.) oss mot Lygren / Føyn om at vi har r e t t til å se Eriks sykejournal!

Skjuler Gaustad Gale Hus også noe gjennom Eriks journal som ikke tåler dagens lys? – kst. statsadvokat Soknes?, - og når de leser dette brevet og med det forannevnte friskt i minne, ja, da vet De godt hva jeg sikter til!

Kan De bidra med noe i den retning at Eriks sykejournal tilflyter undertegnede?, - er i såfall takknemlig for det!

Mitt første brev av 9. august som ble stilet til Riksadvokaten som De kjenner til, var ca. 2 uker før anti-psykiatriorganisasjonene, WSO (We Shall Overcome) og Aurora, arrangerte Amalie-dagene (19.8. / 22.8. – 1999) med avslutning på Cafè Årstidende på Gaustad Gale Hus den siste dagen, søndag 22. august 1999. Et besøk hos Erik var avtalt og planlagt fra Eriks nærmeste pårørende, Velaug og Thore Lie.

Kl. 1430 ankommer Velaug Eriks avdeling sammen med en bekjent av seg som også ville hilse på Erik, Peter Lehmann, Berlin som var med på arrangementet vedr. Amalie-dagene.

Etter hvert kom en 4 – 5 personer til fra Cafè Årstidende som også ville besøke Erik, bl. undertegnede - og da begynte vakten å oppføre seg truende og sa bl.a. at så mange ikke hadde lov til å snakke med Erik, - og at vi måtte gå.

Vakten ble fortalt at vi hadde fått avtale om å kunne få besøke Erik til kl. 1500. Vi kunne ikke skjønne at mennesker som oppfører seg stille og rolig, og mange kjente ham også fra før, - ikke kunne gjøre Erik noe galt. Vakten uttrykte da til oss at han ville slå alarm, - og vi sa da til vakten at det måtte han gjerne gjøre!!! – for v i hadde ikke gjort noe galt!!! – og da ville vi atter få et bevis på hvem som er gale på Gaustad Gale Hus!!!

Like før vi skulle forlate besøkelses-åstedet oppdaget jeg at det var ankommet en 3 – 4 politibiler på plassen hvor vi befant oss, - og en 10 – 12 politibetjenter!

Min kone Velaug og undertegnede snakket med politiet og spurte om politiet ikke hadde noe annet å fordrive tiden med. Noen av de mange politifolkene sa at de hadde kun mottatt en ordre og ikke visste hva som foregikk. Men vi la spesielt merke til to politikvinner, ei lys og ei mørk, som var meget truende og ikke ville høre på vår forklaring. De fortalte oss at vi måtte forlate stedet omgående! (NB! Vi har flere fargebilder av de to politikvinnene som truet oss, samt fargebilder av politibilen(e) som videofilmet oss på vei tilbake til Cafè Årstidende).

Å komme med slike trusler er ulovlig og misbruk av makt. Vi stod kun på en offentlig plass og pratet stille og rolig.

Vi, Nils H. Malmedal, Jan Birkeland, Velaug og Thore Lie, politianmeldte Aker sykehus, avdeling psykiatri, - fylkeskommunalt sikkerhetsavsnitt, Gaustad sykehus! "Det psykiatriske o f f e r E r i k A n d e r s e n, 070346 24180, Aker sykehus, Gaustad, avdeling 8 B, 17 – 2, FSA, Sognsvannsveien 21, 0320 Oslo, tlf. nr. 22 02 91 12, får ikke lov til å motta besøk av flere besøkende samtidig sammen med sine nærmeste pårørende, Velaug og Thore Lie."

Vi politianmeldere, 4 i tallet, har pr. dags dato ikke, jeg gjentar, ikke fått skriftlig beskjed om at denne siste saken er politianmeldt. Vi har ringt og fått beskjed om at Beate Brinch, som vi kjenner fra tidligere anmeldelser uten godt hell, - også denne gangen er etterforsker, men at saken er henlagt uten noen som helst slags etterforskning / vurdering. Ja, Norge og demokratiet!

Men jeg merker meg at når Gaustad-banden ringer politiet, - ja, da stiller politiet / påtalemyndigheten opp med en eneste gang og for å hjelpe til med terror mot uskyldige fredelige borgere. Og dette har vi mange vitner på, - ja, det er akkurat som i Juklerød-saka, -

- (Arnold Juklerød: Den internasjonale kjente norske politiske fangen som døde på Gaustad Gale Hus 25. januar 1996 – etter langvarig tortur av psykiatere med god hjelp av politiet) -

politiet bistod Gaustad-banden med å drepe den politiske fangen Arnold Juklerød. Vi, Velaug og Thore Lie, ble Arnold Juklerøds nærmeste pårørende, (ikke slekt). Nå har Erik valgt oss som sine nærmeste pårørende. Og husk P Å T A L E M Y N D I G H E T - Erik Joseph Anderssen-Rysst er et menneske med menneskerettigheter som har lov å snakke med venner en søndag ettermiddag og det uten at politiet lager bråk som dem gjorde til de grader den 22. august 1999!!! – og ubehageligheter!!! - - - og det kun for å støtte Gaustad Gale Hus og Gaustad-bandens ulovligheter!

Et i k k e k o r r u p t svar avventes med det første! – herr kst. statsadvokat Bjørn Kr. Soknes!

Med vennlig hilsen

Thore Lie

------------------------------------------------------------------------

OSLO STATSADVOKATEMBETER

POSTBOKS 8021 DEP, 0030 OSLO

TELEFON 22 98 13 00 TELEFAX 22 98 13 31

Thore Lie

Melkeveien 28 a

0779 OSLO

Deres ref.: Vår ref.: Sak nr.:

11/tby 97-0352

Dato: 18. januar 2000

VEDR. ERIK ANDERSEN – DERES SISTE BREV DATERT 11. JANUAR 2000

Med henvisning til tidligere brev, vurderer jeg nå at ytterligere korrespondanse ikke har noen hensikt og Deres brev blir således ikke besvart.

Med hilsen

Bjørn Kr. Soknes

kst. førstestatsadvokat

I Dagsavisen den 30. januar i år hadde Finn Hauge et innlegg om Bertram Dybwad Brochmann. Han snakket om "den glemte idealist". Men er han egentlig glemt?Nei, det er han ikke. "Brochmannfolket" jobber aktivt enda med å spre hans idéer, og antagelig har det skjedd langt mer enn både Finn Hauge og offentligheten er oppmerksom på.

La meg forsøke å peke på strømninger i tiden og annet som skjer, som kan tolkes i favør av BDB sin tenkning. Erik Damman vokste opp med en mor som var BDB-orientert. Det sier jo mye! Damman grunnla som kjent Fremtiden i våre hender på 70-tallet. Ny livsstil og ned med forbruket med tanke på de fattige i den 3. verden (fordelingsproblematikk) er noe av essensen i budskapet hans. Men ikke nok med det. Bevegelsen har også vært aktiv pådriver for en alternativ økonomi i årevis. Bladet Folkevett har hatt flere artikler om hvordan det lar seg gjøre å drive handel uten penger. Og det er jo et hovedpoeng i BDB sin lære, at det går an å ordne økonomien uten metaller og papirstykker…

Det er også slik idag at på tusenvis av mennesker ordner sin handel på en alternativ økonomisk måte. Det skjer gjennom bytteringer. IBergen er Fridalen Menighet og Nymark velforening i ferd med å starte opp en ny byttering. Bergen Lokallag av FIVH har en annen ring.

Økologisk økonomi er blitt et begrep over hele verden. Kanskje har Eirik Myrhaug mye av æren for det! Han har som BDB reist land og strand rundt (på 80- og 90-tallet), og snakket om økologisk økonomi med direkte inspirasjon fra Brochmanns økonomiske tenkning.

Vel verdt å nevne er også den økologiske finansmannen Ross Jackson. Han og konen, Hildur Jackson, bestyrer et kompleks av prosjekter, bl.a. Gaia Trust og Global Eco-village Network som omfatter økosamfunn over hele jordkloden. Hovedvekten legges på lokalutvikling og folkelig aktivisme gjennom økologiske bofellesskap, kretsløpøkonomi og ny ansvarlighet. Økologisk tenkning i sin alminnelighet tar utgangspunkt i at naturen er det primære, og at balansen med Moder Jord må opprettholdes. BDB ville nok ha sagt at dette er å nærme seg en livsstil som står nærmere den virkelige virkeligheten (organisk virkelighet).Det er med andre ord mye som skjer som direkte og indirekte kan relateres til Bertram Dybwad Brochmanns nye livssyn.

Jeg nevner også i farten Anders Ryste, Ulf Christensen, Even Lorch-Falch, Dag Ove Johansen og Åse Brenne. Disse personene har i en årrekke vært aktive med foredrag og innlegg i ulike aviser. Så seint som høsten -99 fikk redaktør Even Lorch-Falch inn en omtale av BDB i "Norsk biografisk Leksikon", bind I, på Aschehoug/Kunnskapsforlaget. Kanskje det kan tolkes som et første skritt mot en liten oppreisning for BDB? Han ble jo dømt som landsforræder under krigen.

Men det skjer mer. Avisen "Samfunnsliv", som ble grunnlagt av Brochmann selv, kommer stadig ut hver 14. dag. Fire ganger i året kommer tidsskriftet "Alternativt Samfunn" ut. I bladene skrives, diskuteres og omtales det stoff som belyser dagens samfunn med BDB sine "briller", foruten at det pekes på alternativer til vår uøkologiske og konfliktfylte hverdag. Tømmermannen fra Nasaret er fortsatt kilden som kaster inspirasjon og lys til "å stå på"…

Hver sommer arrangerer"Brochmannfolket" et sommertreff. I år skal det være på Voss Folkehøyskole den 23/7 – 28/7. Du og alle andre er hjertelig velkommen!

Det har lukkast for guruane innan vi-pedagogikk, smarte metodikkar og leadership å få lærarar, inspektørar og rektorar – ikkje minst her på Vestlandet – til å tru at dei gjer ein dårleg jobb, og så kursar dei seg hos guruane i det vide og det breie, og underkjenner sine eigne røynsler og talentar for å verte superrektorar og superpedagogar. Sidan midten av 1980-åra har det diverre breidd seg ei oppfatning blant skuleleiarar, at dei også akkurat som leiarane i næringslivet og i staten må delta på flest mogeleg managementkurs på dyre hotell.

Dei trur at dei kan styre, kontrollere og effektivisere berre dei har ein teori, som kan føreskrive praksis. På kurssentra lærer dei såleis at ein god leiar skal ha hår på brystet, han skal kunne gjere det ubehagelege, vere synleg og sterk. Det kallast på kurs-bokmål-språket for "personlighetsutvikling". Og ved einskilde kurssenter i Danmark tilbyr ein kanindreparkurs som skal gjere leiaren endå tøffare. Mange offentleg tilsette leiarar og næringslivsleiarar er fascinerte av makt, teknikk og utvikling og har henta frå management-teorien omgrepet "målstyring", eit ekte managementomgrep. Det finst eit utal variasjonar av managementkurs, men dei kan alle reduserast til: "målformulering", "motivasjon", "prosesstyring" og "produktkontroll". I den teknologiske undervisningsteorien finn vi dei same grunnelementa, med liknande merkelappar. Måla må formulerast i kvantitetar i den grad ein forventar eksakt måling i den interne og eksterne evalueringa. Mål vert målestokk, og undervisninga vert åndlaus, sidan må formulerast i målbare kunnskapar eller åtferd.

Sjølve symbolet på denne managementteorien er helten frå Golfkrigen, general Schwartzkopf, som vart henta til Noreg for å instruere om korleis han drap 100.000 irakarar og sjøv tapte berre fem amerikanarar. Kva generalen den gongen fortalde dei kloke hovud frå næringsliv, stat og kommunar, veit ein ikkje eksakt. Men ein ting veit ein om bodskapen i moderne managementteori: I krig som i periodar mellom krigar krevst det ein effektiv, hierarkisk oppbygd organisasjon der ingen har større kunnskap enn det som er naudsynt for å utføre ordren, og all kommunikasjon skal følgje kommandovegen.

I norsk skule har ein forlengst skipa leiarutdanningskurs i offentleg regi, og den gamaldagse rektoren er langt på veg no vorten erstatta med karriereistar, ofte kvinner, som trur at gode leiarar skal vere "mannfolk", halde maska for einkvar pris og gjere det deira overordna ventar av dei. Den nye "rektor-typen" og "inspektør-typen" er vorte skulesjefen og rådmannen sin forlenga arm i skulen, og det krevst at desse "typane" held den naudsynte avstand til kollegaene lenger ned i systemet samt praktiserer maktteknikkane dei har lært på kurs. Det fører til at mange nye rektorar er framande for dei tilsette sine demokratiske rettar og ikkje veit å respektere skulen sine tillitsvalde og avtaleverket. Det vil m.a. seie at leiarane sine relasjonar til medarbeidarane på skulen i dag følgjer standardiserte prosedyrar der demokratiske spillereglar er sette ut av spel. Dei såkalla "medarbeidarsamtalane" vert nesten alltid praktisert etter dette mønster, noko som fell mang ein tillitsvald og sjølvstendig lærar tungt for brystet. Ikkje merkeleg at mange lærarar seier takk for seg og finn noko anna å gjere. Dårleg løn er nok ein viktig grunn, men neppe den viktigaste. Vantrivnaden og manglande respekt for læraren sitt arbeid og sin person er oftast det avgjerande når ein vel å slutte.

Det er berre eit tidsspørsmål før staten, fylka og kommunane – slik ein no gjer det i Danmark – sender skuleleiarkandidatar til Krigshøgskulen for utdanning i det ein på kurs-bokmålspråket kallar "ledelsesutvikling". IOsloskulen har ein for fleire år sidan overveid å tilsetje offiserar, juristar og handelshøgskuleutdanna fagfolk som skuleleiarar då dei er særs godt kvalifiserte i leadership. At spissane innan næringslivet finn eit slikt leiingsprinsipp tenleg, veit vi. Meir problematisk vert det når statsrådar, rådmenn, skulesjefar og andre offentleg tilsette toppleiarar ser på seg sjølv som konsernleiarar. Då vert straks viktige rettsprinsipp tilsidesett, og hemmelegheitskremmeriet vert vanleg praksis. I ei slik verd kan dei store og små generalane i det offentlege systemet usynleggjere feil og skandalar. Ein vert einevaldsherskarar på kvart sitt område, og nåde ta vesle han eller vesle ho som prøver å ta til motmæle.

Jaglands uttalelse om drittjobber har fått mange til å reagere, og det med rette. En kan naturligvis føre det på en tabbekvote, men det er spørsmål om det dreier seg om noe mer enn et øyeblikks tankeløshet.

Mon tro om uttalelsen røber at selve synet på samfunnet er så uklart og lite nærværende at slikt kan forekomme? Ofte er det grunn til å spørre om politikere, og ikke bare Jagland, har stilt det avgjørende spørsmål om hva et menneskesamfunn er, og hvorledes det er blitt til? Hvilke krefter, evner og funksjoner er det som får det til å leve og blomstre, hva bygger opp, og hva river ned?

Hva betyr gjensidighet, tjenersinn, avhengighet, samarbeide, spesialisering, respekt, ja, – solidaritet? Har vi sett at samfunnet faktisk er som en levende organisme, der de enkelte "cellers" og organers virke og innsats er avgjørende for helhetens liv, – slik som i andre levende organismer? Har vi tilstrekkelig forstått at det ene er like betydningsfullt som det andre? Har vi sett det store og nødvendige samspillet, og verdsatt i samme grad alle som hver på sin måte bidrar til helhetens beste, og som har bidratt, til den store symfonien som det levende samfunn er?

Det er grunn til å frykte at det i vår tid er oppstått en betydelig misoppfatning i synet på hva som er "fint" og betydningsfullt arbeide, og hva som er mindre attraktivt og verdifullt. Kroppsarbeide er på flere hold nedvurdert, tiltross for at det er like betydningsfullt som dataoperatørens. Uten rengjøringsarbeideren drukner Norge i skitt, uten jordbærplukkere råtner jordbæra på åkeren, uten ugrasrenskere er det umulig å drive allsidig økologisk jordbruk etc.

Det er nå kommet så langt i skjev retning at det ikke bare er et spørsmål om ungdommen vil ta slikt arbeide, men de kan ikke heller, for de har ofte aldri fått lære praktisk arbeide og kroppsarbeide.

Hvordan blir fremtiden når det fra høyeste politiske hold, til og med i Arbeiderpartiet, kommer slike uttalelser som vi nå har sett?Har en også i dette partiet kommet så langt bort fra "golvet og jordet" at en har glemt sine fedre og mødre, de som hadde sin yrkesstolthet og samfunnsbevissthet i behold, og forsvarte den, selv om de ofte "bare" talte med sine slitere, men sterke og knoklete nevers gjerning!

Det blir nok stadig mer nødvendig å minne om, at det ikke var datafolk som bygde landet vårt, – fra den steinete grunnen av.

Ja, kvinner er vel ikke hellige kyr? De må kunne tåle å høre uttrykk som "Kvinnedumhet" og "Feminist-Fascisme" når de dummer seg massivt ut! Slik kvinnelederen mot røyking gjorde med kravet om total røykeforbud på restauranter, danse- og treffsteder! En fascistholdning som hyklet omsorg for serveringspersonalets helse! Som om vi ikke har mannsskapt teknologi med så effektive suge- og filteranlegg at tobakksrøyken i restaurantene kan bli lik null. Men antakelig ønsker kvinnefronten og Rødstrømpene å demonstrere sin kvinnemakt. Følgelig ligger uttrykket "Feminist-Fascisme" nær!

Dette er fascisme… ble også samme tv-kveld av en journalist slengt mot politikvinnen som ville ha den 16-årige data-hackeren i fengsel! Hva har gutten gjort? Spurte han videre… ikke annet enn å avsløre svakheter ved Internett! Svakheter som det er Hollywood-gigantenes og teknologenes oppgave å eliminere!

Feminist-fascisme er også passende ord på det faktum at kvinnene bare i Norge hvert år slakter femtentusen barn i mors liv. Som kjent er i Europa milliontall abortfostre blitt malt opp til hudkrem som kvinner kliner seg til med for å friste menn til sex og dermed enda flere aborter. – På verdensbasis gir dette astronomiske tall som hevdes å medvirke til USA’s lunkne forhold til et abortinfisert FN!

En karakteristisk feminist-fascistisk manøver er også kvinners aksept av krig og støtte til krigende menn. – Eksempelvis sendte kvinneplasserte hønefjær (chicken/feiging), på menns pulter og arbeidsbenker, hundretusener av soldater i døden under første verdenskrig!

Hvornå blir ovennevnte tabuer detatt-tema på universitet og høgskoler, samt blant folk flest? Ikke minst burde Nordens kvinneuniversiteter her kunne gå først ut med selvransakelse og objektiv debattvilje! – Sammen må Skandinavia’s kvinner og menn igjen kunne "Tenne lyset fra Norden" og vise verden vegen til det gode Menneskesamfunnet for alle på vår gudsgitte, vidunderlige planet Jorden!

Meninger etterlyses!

Jo da, jeg kjenner Erik Froms arbeider. Jeg har hans bøker bl.a. Men jeg kan ikke underskrive hans definisjon av ordet – begrepet kjærlighet. Det forekommer meg at her mangler en hel dimensjon: samfølelsen, øse ut uten fnugg av tanke på å få noe tilbake, gå et skritt opp på "et høyere plan", det dreier seg om Ånd og Sannhet, om å tre ut av sin egocentrisme, tre ut av en del bindiger til ego og miljø. Jeg har et annet sted formulert meg noe annerledes. Hvis Froms definisjon var tilstrekkelig, ville Mesteren, Jesus, konstatering: "Når urettferdigheten tar overhånd, blir…" Ganske uvesentlig, ikke sant? Her trekker han inn individ og samfunn. Og (hva) er ikke feildefinisjon av ødeleggende urettferdighet. Det kan ikke skapes noe Fritt Samfunn. La oss så ta med den oppmuntrende befaling: "Søk først Guds Rike –" Tror du at Guds Rike kan baseres på Froms definisjon? Jeg oppfatter at dette Frie Selvvirksomme Samfunn (Dybwad Brochmann) må bygges på og kommer til å bli bygget på den dype kjærlighet – og – på de ubestikkelige sensitive sanser og evner.

Disse siste representerer Den Hellige Sannhetens Ånd, skiller usvikelig klart mellom sant og usant, mellom Kjærlighet og medfølelse (Se kommende artikkel).

Hvis Erik Froms definisjon er riktig, så la oss tenke over:Da er alle dem som utfører den sosialdemokratiske, politisk – økonomisk stats ordre – som – byråkrater – være skikkelig gode, uselviske medmennesker. I arbeide som lærer, rådgiver, i sykepleie, omsorgsarbeide, for uføre, eldre, mentalt forskjøvne osv. De gjør sin gjerning for god betaling, i stadig kamp for bedre anseelse og øket lønn.

Hvor kommer de så fra, de tusen hjem, som sender ut alle disse barn, unge og eldre, som i sin egocentisitet begår uhemmet mobbing, vold, bruker narkotika, begår kriminalitet, sexutskeielser og prostitusjon?

Vel – vi kaller ikke byråkratienes gjerninger for kjærlige, men rent definisjonsmessig (From) ligger det nær og – en karrikaturtegning kan være ganske så provokatorisk vekkende. Hvem har så skylden, hvem er ansvarlig for dette forvirrede omsorgsfulle og "kjærlige" som er trædd ned over hodene våre og som dessverre bare de færreste reagerer på.

Det er lett å plassere, det er de viljesterke, egocentriske, i større eller mindre grad, psykopater. Vi er suggestible og de har det medfødt eller tillært å spille på denne og så utnytte, herske, utnytte og utbytte evnene til oss. Dette blir det ikke undervist i på statens eller kirkens skoler! Og vi, vi er hjelpeløse – så lenge vi ikke har oppdaget at vi kan lære å oppfatte forskjell på opplysning og suggesjon. Her mangler vi en del på solid egenkjærlighet, egoisme. La oss så til slutt veie From, som forresten var tysk og jøde, mot Mesteren, uten å ta inn religion, klerikale utbroderinger, guds sønn osv. – vi er alle guds barn, åndens barn og med skaperevne. Mesterens eneste kategoriske imperativ, avgitt ikke som religion, men på bakbrunn av viten og erfaring, psykologisk, sosiologisk og kosmisk gjelder her. "Du skal elske, – og din neste som deg selv…" Egenkjærlighet? Nei, renegoisme, jeg er, jeg er guds og åndens barn, slik som du er det – Jeg er liv! Her sprengte han Moses lover og alle menneskeskapte lover til bokstaver, ja til støv. Og tilbake står den selvlysende Kjærligheten – er altomfattende: den ikke-erfarte, den uopplevde, den uforklarlige. Det må da være Verdens Mektigste Epos!

Den som vil sprenge kirke så vel som stat og lover. Den er helt selvfølgelig verken lært ut fra kirke, skole eller universiteter – den er for revolusjonær. Noen har opplevet den i et samliv med en partner, visjonære har lært, prøvet å lære ut om den – men se, selv Bertram Dybwad Brochmann ble drept av autoritetene da han kom frem med sin sosiologi, det fri gudsstyrte Samfunn. Eller hva ellers? Er denne oppfatningen så helt "ute av kurs"?

Det er forlengst åpenbart at det for tiden er den alltid nærværende Totalitetsøkonomi som preger og dominerer tenkemåten hos de fleste "nyorienterte" en møter i skrift og tale. Hvis man i det hele tatt møter NyOrientering (NyO.)s ånd i dagens gamle "Samfunnsliv"? Det ser f.t. noe anstrengt og tåkete ut, men vi håper og tror fortsatt NyO.

Totalitetsøkonomien (TØ) er, som vi vet, selvoppholdesesdriftens regnskapssystem sterkt knyttet til vårt daglige brød og vårt jordiske yrkesliv. Til tross for dens timelige og påtakelige nærvær er Den Økonomiske Drift ennå ikke på langt nær bevisstgjort eller av våkne mennesker satt ut i praktisk handling. Foreløpig er TØ bare fremkommet blant "nyorienterte" som en ensidig tilegnet refleksiv kunnskaps teori, en fysisk teori som vi stadig hører gjentatt i skrift og tale. Man kan jo spørre om det er riktig å ytre teorien på denne fantasiløse måte eller om det er andre måter å få den frem på enn det å mene at TØ er alfa og omega på alle løsninger av de rådende samfunnsproblemer. Å avvikle vår falske pengeøkonomi med en TØ adskilt fra livets totalitet som et eget fysisk og sjeleløs regnskapsfaktor som redningsplanke fra allverdens nød og undergang holder ikke. At det økonomiske system uttrykkes teoretisk av de fleste "NyO." er sannsynligvis fordi de er dyktige til å peke på de mange fargete symptomer som den falske verdensøkonomi uttrykker, men uten å komme lenger med sin TØ enn å bemerke symptomene. Dette er symptomatisk med all respekt for de som tror på teorien, men ennå er totalt blind for den psykotiske TØ.

Hvis vi fortsetter slik med bare en teoretisk TØ. "i første posisjon" i tankene er det å sette vår TØ i en estatisk døende tilstand.

Menneskets medfødte økonomiske drift (selvoppholdesesdriften) er, som nevnt, ennå ikke å registrere i de mange samfunn som en bevisstgjort psykisk drift som skal virke som en levende gjensidighet mellom menneskene? Det må innrømmes at psykologien innen "NyO." bevegelsen har alltid vært og er fortsatt å registrere som et svært så vanskelig tema å fatte, spesielt for de pengeglade innstilte mennesker.

Vår hellige oppgave var og er vel fremdeles å komme videre på livets tornefulle vei. Det er å bli seg bevisst til å innse det faktum at det er fysisk umulig å innføre TØs teori uten først å ha tilegnet seg og oppfattet totaliteten som en psykisk opplevelse og å oppleve et bevisst gjensidighetsforhold mellom oss mennesker. Idet øyeblikk tjenerprinsippet er fremelsket og bevisstgjort kommer TØs teori av seg selv frem til sin helhetlige samfunnsnytte. Dette er godt å huske på, tror vi, iallefall som en mer bevisst teori.

Som en aktuell forlengelse av TØ. tar vi her også med Sentripetaldriften, som er NyO. mest sentrale drift og guddommelige midtpunkt og som har en helt avgjørende mental betydning for bevisstgjøringen av vår sjel og nye samfunn. "Den midtpunktsøkende sans", som Sentripitaldriften også ofte benevnes bevisstgjør BDB. for oss i sin bok "Mentalitet og livsskjebne".

Vi siterer et lite viktig avsnitt fra den samme så eksklusive bok. Sitat: "Denne side av menneskelivet, og sjelelivt og samfunnslivet trenger en utførlig utredning og oppklaring av hva vi her altså står overfor. Hverken den Religiøse sans eller den Erotiske sans nei, ikke engang den Økonomiske sans, og heller ikke rettferdighetssansen har spillt tilnærmelsesvis den rolle i våre samfunnsskjebner som Sentripitalsansen. Ti for det store midtpunkts skyld – selv om dette har vært av rent innbilt beskaffenhet, har menneskene hittil alltid beredvillig ofret både sin religion og moral, sin økonomi og sin velstand, sin kjærlighet, sin personlige frihet og sin rettferdighetssans, og hittil ikke engang undersøkt om det forhåndsværende store midtpunkt er verd alle disse ofre." Sitat slutt.

Sitatet forteller i all enkelhet for en enorm betydning det er å være seg Sentripitalsansen bevisstgjort for virkeliggjørelsen av det levende samfunn. Skjønt driftens ennå ubevisste dominans og betydning den har for det levende samfunn er den også en drift man overhode ikke hører omtalt eller er gjort allmindelig kjent innenfor bevegelsen.

Sentripitalsansen fordrer helhetsbevissthet for å kunne "sees" og oppleves i vår fantasi inne i vårt eget hode. Det er det samme firkantede hode som Kristus sammenlikner med en skitten "røverhule". "Mitt hus skal kalles et bedehus, men I har gjort det til en røverhule". Og som en riktig røverhule har det menneskelige hode vitterlig levet og vil fortsatt være det inntil man oppdager "å se" at sentripitalsansen også skal ha sin plass i menneskets fantasihode. Skal vårt sjeletempel, vårt hode være sann, respekt og ansvarsfullt må den tilføres sannheter. Men skal templet være en "røverhule" full av griske røvere, tilfører vi det kjøp og salg, løgn og bedragerier. Alt dette vet våre makter og falske midtpunkter om og forstår å utnytte det til sin egen fordel, mens de "NyO." halvsover og har ennå ikke oppfattet den griske verdensfyrste i ånd og fantasi – ikke engang teoretisk! Verdens løgn er menneskedyrkjelsen og djevelen i "røverhulen". Det er det innbilske og selvopptatte mennesket som setter seg selv høyere enn livet og medmenneske og som sitter i all sin dumhet i alle samfunnets toppfunksjoner med slitt lovverk og lar seg femheve og dyrke i de off. medier.

"Denne verdens fyrste kommer, men har ingen del i meg". (Kristus)

De mest iøynefallende av "denne verdens fyrste" er de mange diktatorer og presidenter vi ser lys levende i sine lukseriøse palasser. Konger og Dronninger i all sin "pomp og prakt" i sine eventyrslott. Og Paven, selveste Guds stedfortreder på vår arme jord i sitt suverene pavelige palass. Russlands president og hans stab sees ved de store høytideligheter samlet og tiljublet på selveste dødens gravkammer, Lenin-mausoleet. Forøvrig er de godt fysisk bevart i det store Kremlpalasset med sine imponerende forsvarsmurer. Alle store midtpunkter av betydning er alltid godt beskyttet fra den forførte forvirrede folkemasse og alle har den nødvendige sekundering, betjening fra politi og militærer og fra den store hær av herskende intellktuelle mennesker og allverdens dominerende bankvesen.

Dersom vårt ubehagelige nærvær av "denne verdens fyrste" skal opphøre noen gang med sin mentale trolldomspolitikk, må dette dyret psykisk fortrenges og tilintetgjøres av tjenerprinsippet og tjenerprinsippet fremstår igjennom bevisstgjøringen av Sentripitalsansen som igjen må "sees" og oppleves i vår levende fantasi for å fremmes og virkeliggjøres som handlende tjenerånd mellom oss mennesker.

Blant "NyO." for å nevne det pånytt, er Sentripitalsansen ennå et ukjent fenomen som psykisk begrep og bare kjent som en slags teoretisk leksikalsk kunnskap. Dette fordi det innenfor "NyO." aldri er blitt noen mennesker påtvunget å oppta helhetsbevissthet. Bevissthet oppstår og fremtvinges som oftest helst under nødlidende forhold og i sykdomsbefengte samfunn. For ingen er mere bevisst enn de tvinges til å være. Derfor står de "NyO." uvitende, fantasisvak og hjelpeløse ovenfor BDB Brochmanns bevisstgjøring av Sentripitalsansen og den oppgave den er gitt verden til å kaste "denne verdens fyrste ut." – av "røverhulen".

Belluve-senteret

Breisethvegen 15,

2613 Lillehammer

Norge

Tlf. 612 50 400

Kun skriftlig/evt. tlf.kontakt

Lillehammer, 24. januar 2000

Alternativt samfunn

ved redaktør Even Lorch-Falch

(2400 Elverum)

og

Åndsavisa Samfunnsliv

ved redaktør

Dag Ove Johansen

(8200 Fauske)

Hjertelig takk for brev og positiv respons på forslaget om Barnas Samfunnsliv. – Ja, la oss begynne det nye århundre og årtusen med å forsøke håndheving av prinsippet: Ingen ord og kritikk uten forslag til forbedring med oppfølging i øyeblikkelig konstruktiv og praktisk handling!

Det er forståelig at Alternativt Samfunn ønskes beholdt som tidsskrift med bare få utgivelser årlig. Det gir tilnærmet status som bok med plass i bokhyllen, mens Samfunnsliv med avis-status, etter utklipp, nok ofte ender på peisen.

Som åndspublikasjoner er både tidsskriftet og avisen særdeles viktige og imponerende unike, også globalt! For hvor i verden, ikke minst på universitetene, finnes skikkelig, gudstroende men "kirkefri" åndsfokusering og åndsdebatt? – Svar etterlyses!

Men igjen! Handling bør følge ord! – Artikkelen om Barnas Samfunnsliv ber jeg om tillatelse til å fostørre og sende til skoler og universitet med invitasjon til å sende samfunnsønsker og forslag til Fremtidens Samfunn til Åndsavisa Samfunnsliv. – Samtidig foreslås også at redaksjonen setter opp sin egen appell og invitasjon på en helside til alle Nordens skoleelever og studenter… med anmodning til Samfunnslivs lesere om å kopiere invitasjonen og slå den opp på "Info-tavla" i skoler og universitet overalt i Skandinavia. Motto: Tenn igjen Lyset fra Norden! – Husk dessuten forfatter-ordene:Tvil aldri på at enkeltmennesker kan forandre verden… det er ingen andre som har gjort det!

Det faktum at Åndsavisa Samfunnsliv utkommer ca 24 ganger i året bør kunne styrke andre som sliter med for sjelden leserkontakt. – Følgelig foreslås at Åndsavisa Samfunnsliv tilbyr egne sider til Ensliges Landsforbund (flere millioner enslige i Norden), NOVEFO(Nordisk Vegetar-Forbund/Alternativ Helse), Alternativ Økonomi (Cultura Sparebank/JAK-Nytt osv.) – Dette ville gi fem blad i ett, les et guddommelig tall, vi har fem fingre på hver hand. Betingelsen er selvsagt at de respektive grupper sender ferdigredigerte sider til redaksjonen av Samfunnsliv. Eksempelvis bør Ensliges Landsforbunds lesere kunne fokusere på likeverd/kjønns-kommunikasjon og seksual-kultur, les brennaktuelle tema som sammen med det øvrige stoffet bør kunne gjøre Åndsavisa Samfunnsliv til storselger i kioskene. Dog kun i sort/hvit pluss signalfarge som motvekt mot ukebladenes forurensende fargeorgasmer!

Hvis ovenstående er interessant foreslås at grupperingene sammenkalles til regelmessige arbeidsmøter og treff på Nordlandia Oppland Hotell, Lillehammer, tlf. 612 58 500, fax 612 55 325. (Bra og rimelig konferanse-hotell), Bellevue-Senteret er nabo med camping-standard (kun brevkontakt).

Samfunnsliv på internett

Ved Dag Ove Johansen

Arbeidet med å legge ut Samfunnsliv på internett fortsetter selv om jeg nå også er blitt red. av papirutgaven fra 1.1.99. I følge ukestatistikken fra Telenor så var Samfunnsliv besøkt av 55 personer i uke 5 (perioden 1.2-7.2.99). Dette synes jeg er et oppløftende tall.

For hvert nytt nummer som legges ut på internett, annonserer jeg det under Telenors hovedside Kvasir, som er en slags katalog over alt som legges ut på nettet i Norge og resten av Norden. Av og til annonserer jeg utgaven som helhet, men vanligvis annonserer jeg med et par utvalgte artikler fra det nyeste nummeret av Samfunnsliv som kan være av særlig interesse for folk. Denne annonsen legges nesten umiddelbart ut på en midlertidig side som kalles "Innkommende" hos Telenor. Annonsen for Samfunnsliv-artikkelen legges samtidig ut på en side Telenor kaller "30 siste", altså de 30 siste innkommende sider. Slik blir alle som sjekker opp disse to sidene "Innkommende" og "30 siste" gjort oppmerksomme på det nye stoffet i Samfunnslivs siste nummer. Alt dette er gratis, det er jo bare tellerskrittene mens jeg er påkoplet nettet som ruller av gårde, men med lokaltakst er ikke dette så kostbart (ca. kr. 10,- pr. time).

Fra Møre-Nytt har jeg fått opplysninger om at Samfunnsliv er lagret elektronisk på data siden nr. 1-1993. Planen er å legge ut også disse utgavene frem til og med 1996-utgavene. Saken er jo den at Samfunnslivs internettutgave kom ut med sitt første nummer med nr. 2 i januar 1997, slik at årgangene f.o.m. 1993 mangler. Dette betydde et økende behov for lagringskapasitet for Samfunnsliv, noe som har ført til at jeg har fått tildelt plass på to nye internett-servere(datamaskiner) i USA. Dette er en gratis tjeneste, slik at vi unngår pengebruk i denne sammenhengen.

Samfunnsliv-utgavene (1997, 1998 samt 1999-årgangen) er nå overført fra Telenors server til en amerikansk serverne. Men hovedadressen til Samfunnsliv på internett vil forbli den samme:

Man blir automatisk ført over til den nye serveren i USA og Samfunnsliv. Hvis folk ønsker å ha den direkte adressen til Samfunnsliv på denne serveren i USA, er adressen

Velkommen til Samfunnsliv på nettet! Ta et besøk til en tidløs avis!