STOFF TIL SAMFUNNSLIV

Vi er takknemlige for alt stoff som blir tilsendt Samfunnsliv, både egne innlegg, avisutklipp, bildestoff m.m. Men jeg vil oppfordre flest mulig til å skrive elektronisk i tiden fremover, dvs. bruke PC og sende tekst til Samfunnsliv via e-mail eller lagret på diskett.

Det er kanskje mulig for folk som ikke eier PC å få evt. bekjente eller venner til å hjelpe dem med å overføre fra maskinskrevet tekst(vanlig skrivemaskin) eller håndskrevne manus til PC.

Når det gjelder avisutklipp fra aviser, tidsskrifter eller magasiner, kan selvfølgelig også dette overføres til PC via en skanner eller ved at man skriver det av selv til PC. Mange aviser, tidsskrifter og magasiner har allerede egne Internettutgaver slik at teksten finnes der og kan hentes inn elektronisk via nettet og sendes videre til Samfunnsliv og trykkeriet hos Møre-Nytt. Alt dette vil lette avisarbeidet betraktelig. På forhånd takk til alle trofaste bidragsytere.

Statistikken fra det offisielle Norge viser at 1800 bruk ble nedlagt i 1998. Flere av disse var gårder på mellom 55 - 100 mål, noe som viser at vi er inne i en alvorlig utvikling når det gjelder landbruket i landet, som en gang i tiden hadde som offisiell politikk å være selvforsynt med jordbruksprodukter i tilfelle kriser og krig. Dette var også et viktig distriktpolitisk virkemiddel for å sikre bosettingen i utkantene.

Tidligere var det vanligvis bruk på mellom 3 - 20 mål som ble nedlagt fordi det var ulønnsomt å drive dem. Disse eiendommenes dyrkbare områder ble ofte overført som tilleggsjord til gårder som var av en viss størrelse og som fremdeles var lønnsom å drive. Utviklingen går sin skjeve gang og sentralisering og sammenslåing sluker stadig større og større bruk, men samtidig er budskapet slik at det er lønnsomt å legge jordene brakke fordi økt produksjon skaper lavere priser - noe dagens markedsorienterte økonomi ikke vil ha noe som helst av.

Gro Harlem Brundtland svarte en gang på et innlegg jeg hadde om EU i forbindelse med den siste avstemmingen, at det var et viktig jordbrukspolitisk virkemiddel å brakklegge jord fordi det kunne ligge der i beredskap til mer vanskeligere tider. Så kan man spørre seg om hvilke tider vi egentlig lever i nå til dags, med fattigdom, matmangel, hungersnød og mangelsykdommer like utenfor vårt eget lands stuedør, som for eksempel i Russland, hvor behovet for jordbruksvarer er mer enn prekær. Her hadde vi virkelig trengt en ny Fridjof Nansen for å ruske opp i sløvsinnet hos velfødde nordmenn.

Men i stedet for mat produserer man i stedet juletrær på fruktbart jordbruksland. Det er mer lønnsomt. Og i Bodø strides det om hva man skal gjøre med de hundreder av mål feit og svart jord i Rønvik-området som har vært dyrket og stelt i flere mannsaldrer. De ser ut til at myndighetene ikke tåler å se et åpent område med kyr og hester før de skal fylle det med mer lønnsomme aktiviteter i gedigne bygninger med administrasjon, hårklipp og kjøpesentra for alskens mer meller mindre nødvendige vareslag. Jo, det lukter mindre, for penger lukter det jo som kjent ingenting av.

Primærnæringene og den realverdiskapende virksomhet er blitt overkjørt av sekundær- og tertiær-næringer, som oppfattes som viktigere og mer lønnsomme næringer for dagens mennesker. Det er sannelig ikke en enkel oppgave å endre dette synet, men vi skal aldri gi opp. Vi skal være tålmodige og fortsette å spre vårt budskap gjennom Samfunnsliv og andre kanaler, via direkte samtaler med folk i byene og på landsbygda, på våre sommertreff, på internett, overalt der folk finnes.

Vi har alle hørt lignelsen om surdeigen. Det er slik verden endrer seg til slutt.

(Kopi til Lars Pedersen)

Problem: Me må ha eit klart avgrensa prosjekt å presentera for kommunen i ein søknad om å få kjøpa huset.

Idé: No har eg idéen.

I ånda til B. D. Brochmann skipar me AUTODIDATISK INSTITUTT.

Instituttet har som føremål å fremja utdaninga av autodidaktar (primært på Voss). Autodidakten er ein som har skjøna at han ikkje må lata skulen koma i vegen for utdaninga si. Elles er sjølvlæringa livslang, instituttet er difor ope for alle generasjonar.

Instituttet underviser ikkje i vanleg forstand, men legg dei materielle tilhøva til rette for sjølvlæring. Det inneber å stilla til rådvelde ein del produksjonsmidlar som elles er vanskeleg tilgjengelege for privatpersonar. Det inneber òg å knyta til seg ressurspersonar innanfor alle fag og kunstar som konsulentar. Desse vil vera tilgjengelege ved instituttet til visse tider (t.d. ein gong i semesteret for utanbygds spesialistar) og overføra essensiell kunnskap innanfor sitt fag. Ved praktisk og relevant problemløysing vil dei gje kvalifisert instruksjon for vidare sjølvstendig arbeid.

Læretida blir avslutta med ei eigenfråsegn i diploms form og rett til titelen Off. Autorisert Autodidakt.

Instituttet står ikkje i strid med andre lærestader, desse må oppfattast som supplerande undervisningstilbod for autodidakten. Instituttet vil difor søka samarbeid om lærekrefter og læremidlar.

Mål: Målet er ikkje å få elevane til å meistra eit fag, men hjelpa dei sjølv å nå nivået for ein dugande lekmann.

Undervisningstilbod:

1. Teoretiske fag. Innføring i autodidaktikk: Evige problem, paradoksologi (korleis læra autodidaktikk av andre?) Historie (fiaskoar, misforståtte geni. Self-made men).

2. Praktiske fag. Datahandsaming, Sykkelreparasjon, Service av elektronikk, Urte- og Soppsanking, Jakt og Fiske, Skosåling og Skredderi, Bryggjing, Rettslære og Byråkratimeistring, Måling, Teikning, Grafikk, Fotografi, Personleg Økonomi, Musikk og song, Dop og Sport, Matlaging, Plantedyrking, Frisering, Medisin og Sjølvlækjing etc.

Aktuelle produksjonsmidlar: Sjeldant verkty og spesialutstyr, måleapparat, dyr teknologi, faglitteratur (finansiert ved antikvariatet).

Modell: Huset i Århus.

Brochmannprisen: Instituttet deler kvart år ut denne prisen til ein framståande autodidakt (eller i det minste ein som har gjort ein stor innsats utanfor sitt fagområde.)

Ideologi: Ved å utvikla eiga kunne, frigjer ein seg frå den ekstreme arbeidsdelinga som gjer alle til idiotar utanfor faget sitt og som er eit vilkår for forbruksspiralen og førestillinga om økonomisk vekst. Å kjenna grensene for eigen kompetanse er privatøkonomisk lønsamt (sjå reknestykke), i tillegg er det realøkonomisk ressurssparande. Autodidaktisk Institutt knyter seg såleis til Brochmanns kritikk av symboløkonomien, sameleis til miljørørsla. Døme:Kostar frisøren 140,- og ein har ei skattesats på 30%, må ein tena 200,- i timen (d.v.s. ha ein årsløn på ca 400.000,-) for at det skal løna seg å overlata arbeidet til andre. Subsidiære moment: Pro: 1. Det går fortare sjølv. 2. Sjølvgjort er velgjort. Contra: Resultatet kan vera tvilsamt objektivt sett.)

Instituttet er ein av fleire (kaféen, antikvariatet, filmklubben, websiteproduksjonsfirmaet) frittståande institusjonar som er underlagt stiftinga Neståshuset. I styret for stiftinga sit Lars P., Inge V., Vaktmeistaren, Kommunal Representant, Gunnar Hemre Ringheim?, Hermund Slaattelid?, Johannes Gjerdåker?, Inge Trøen etc.

Økonomi: Stiftinga tilset vaktmeister i halv stilling.Mot gratis bustad har denne plikt til husvøling og vedlikehald, dessutan dagleg ettersyn med at reglar blir følgde av leigetakarar og publikum.

For stiftinga arbeider dessutan sivilarbeidar i halv stilling. Han tek del i vaktmeisterarbeidet. Ein kvart av stillinga går til sjølvstendig kafédrift, ein kvart til administrasjon av Brochmannprisen og Instituttkorrespondanse.

For Instituttet arbeider Instituttstyrar i heil stilling kombinert med antikvariatdrift og webfirmaet. Etter kvart kan kanskje noko løna seg, i starten jobbar eg friviljug.Styrarstillinga blir ei åremålsstilling til studentar som får pedagogisk praksis etter fullførd utdanning. Finst det noko legat?

Til innkjøp av produksjonsmidlar er me avhengige av gåver, stønader, tilskott.

Den menneskelige fantasi er menneskets sjanse og dets risiko. Ved hjelp av sin fantasi kan mennesket orientere seg i livet og finne de lover som livet utvikler seg etter – og på bakgrunn av sitt kjennskap til naturlovene kan mennesket ta disse i sin tjeneste og skape sin egen virkelighet. På denne måten har menneskene f. eks. stadig kunnet forbedre sine økonomiske kår gjennem tekniske oppfinnelser og deres utnyttelse. Men menneskets fantasi er også dets risiko, ved hjelp av den kan mennesket like godt skape seg et helvete som et paradis på jorden, idet mennesket foreløbig mangler tilstrekkelig kontroll over sin fantasi og dermed også over det som det bygger ved hjelp av sin fantasi. Den nervøse syke, som ved hjelp av sin fantasi har skapt seg en innbilt sykdom, lever i et privat lite helvete, og det er f. eks. også et spørsmål om ikke de samfunnsforhold menneskene har skapt seg, idag arter seg mer som et offentleg helvete enn som en offentlig himmel?

Imenneskets forhold til utenverdenen kan det skjelnes mellom to slags virkelighet og to slags fantasi: En objektiv virkelighet som er i kraft av seg selv og som sådan uavhengig av den menneskelige erkjennelse – og en relativ (betinget) virkelighet som er skapt ved den menneskelige fantasi og er en relasjon av denne. På samme måte er det to slags fantasi; en kontrollert fantasi som fatter og opplever den objektive virkelighet og bygger seg en virkelighet i overensstemmelse med den, – og en ukontrollert fantasi som griper omkring seg uten å vite hva den griper, og som skaper seg en virkelighet som bare en psykisk projeksjon (sjelelig avspeiling) av menneskets mer eller mindre forvirrede og ubevisste indre.

At jorden er en rund klode som beveger seg i verdensrummet er en objektiv virkelighet – og er som sådan uavhengig av den menneskelige fantasi. At kornet vokser er også en objektiv virkelighet uavhengig av vårt fantasiliv. Det nyttet derfor lite om landbruksdepartementet besluttet at kornet skulle vokse dobbelt så fort, – kornet ville ikke ta hensyn til det. Norges Bank derimot kan sette ned renten fra 7 til 6 prosent, for renten er nemlig en relativ virkelighet som er en relasjon av den menneskelige fantasi og derfor kan dirigeres (bestemmes og ledes) av denne. Der er en objektiv (virkelig) forskjell på solbær og rips. Solbær og rips ville eksistere selv om alle mennesker døde – og himmelens fugler ville fremdeles kunne skjelne mellom de to bærsorter. Forskjellen på en 5-kroner og en 10-kroner eller på dollar og pund er derimot en relativ virkelighet som er en relasjon av (blir bestemt av) vår mentale innstilling. Nordmennene, englenderne eller amerikanerne kan om de ønsker "stabilisere" sine valutaer på 1/5 av deres nåværende verdi, slik som Frankrike i sin tid gjorde – valuta og valutapolitikk er nemlig ingen objektiv virkelighet. Valutapolitikk er bare lek med den menneskelige fantasi og kan bare eksistere som en virkelighet så lenge som den menneskelige fantasi lar seg leke med. Eiffeltårnet er derimot en objektiv virkelighet som er en relasjon av kontrollert menneskelig fantasi. Den vitenskapelig kontrollerte fantasi har grepet og opplevd de tekniske lover, som er en objektiv virkelighet, og i streng overensstemmelse med disse lover har man bygget Eiffeltårnet (tårnet ville stå en stund, selv om pariserne plutselig fant på å dø en dag).

Det er en relativ virkelighet som er skapt av en kontrollert, bevisst fantasi når vi setter oss ned og spiller bridge etter visse bestemte regler, men det er en relativ virkelighet skapt av en ukontrollert, ubevisst fantasi når verden idag spiller med tallverdiene og valutaene.

Der finnes altså to slags objektiv virkelighet og to slags relativ virkelighet:

1. Den objektive virkelighet som er uavhengig av mennesket (f. eks. været).

2. Den objektive virkelighet hvis form er avhengig av mennesket (f. eks. Eiffeltårnet, en eske fyrstikker en platespiller)

1. Den relative virkelighet som bestemmes av bevisst, kontrollert fantasi (f. eks. all bevisst lek med fantasi: logikk, matematikk, geometri, pantelek, bridge, poker, "gjemsel", alle videnskapelige systemer og metoder).

2. Den relative virkelighet som bestemmes av ukontrollert, ubevisst fantasi (f. eks. all ubevisst lek med vår egen fantasi: avgudsdyrkelse, troen på pengenes skaperevne, valutapolitikk, uvennskap, interessemotsetninger, klassekamp, valgkamp, statsinstitusjoner, organisasjoner, aksjeselskaper, politikk og kvakksalveri av en hver sort).

Målet for den menneskelige bestrebelse er ved hjelp av kontrollert fantasi å finne sannheten om den objektive virkelighet som omgir oss og de lover som bestemmer denne (naturlovene). Ved hjelp av disse kunnskaper kan vi bygge oss vår egen virkelighet i overensstemmelse med den objektive virkelighet. Et hus, en bro, en båt, er bygget i overensstemmelse med de objektive tekniske lover, og derfor har disse ting en varighet som svarer til materialenes varighet. Priser, valutaer, tallkapitaler derimot bygges ikke på noen objektiv viten om de krefter som virker i det kollektive liv (samfunnet) – de er derfor helt uten stabilitet og varighet og fluktuerer (forandrer seg) i overensstemmelse med menneskenes ukontrollerte fantasi som skapte dem. – Den mann og det samfunn som bygger i overensstemmelse med den objektive virkelighet er å ligne med en mann som bygger sitt hus på fjellgrunn, men den mann og det samfunn som bygger på sin egen ukontrollerte fantasi er å ligne med en mann som bygger sitt hus på sand.

Menneskenes økonomiske liv idag er for en meget stor del dirigert av ubevisst, ukontrollert fantasi. Dette er jo naturlig og selvfølgelig som menneskene ennu ikke har lært å kontrollere sin fantasi og som den økonomiske virkelighet jo består i menneskenes forhold til sine omgivelser.

Hva vil det så egentlig si at noe er dirigert av ubevisst, ukontrollert fantasi? – Det vil si at menneskene har skapt noe ved hjelp av sin fantasi uten å vite hvorledes de i grunnen har skapt det og hvorfor de har skapt det. De er ikke seg selv bevisst at det de har skapt er en relasjon av deres egen fantasi, og de er derfor heller ikke herre over sitt fantasifoster. – Den nervøse f. eks. har ved hjelp av sin ubevisste, ukontrollerte fantasi skapt seg en innbildt sykdom. Han vet imidlertid ikke selv hvorledes han har skapt den, han er derfor heller ikke herre over den. Det blir tvert imot hans inbildte sykdom som blir herre over ham, og det stolte menneske som skapte ved hjelp av sin fantasi, blir selv slave av sitt eget fantasiprodukt. Dette har vært menneskenes tragikomiske skjebne fra avgudsdyrkelsens og hekseriets dager til vår tid, da man dyrker tallverdier og pengepolitikk.

Ved hjelp av sin tekniske vitenskap har menneskene lokket frem umåtelige produksjonskrefter som de skal anvende i sitt samfunnsliv, men kreftene i dette samfunnsliv kjenner ikke menneskene, deres samfunnsliv er dirigert av ubevisst, ukontrollert fantasi, og de store produksjonsmuligheter blir derfor til menneskenes forderv istedenfor til deres lykke. Menneskeheten idag er i samme situasjon som der Zauberlehrling (gutten som skulle lære å trylle): den har tryllet frem krefter og skapt ting som den ikke kan mestre.

Dette er en sannhet som ofte har vært gjentatt. Det er en selvfølgelighet. Men hva er så den selvfølgelige vei ut av uføret?

Den selvfølgelige og eneste vei ut av uføret er å gjøre den ubevisste, ukontrollerte fantasi som dirigerer vårt samfunnsliv til bevisst, kontrollert fantasi. Dette er den eneste måten vi kan gjenvinne herredømmet over vårt produksjonsapparat på, det er den eneste måte menneskene i det hele tatt kan få kontroll over noe på.

Hva er nemlig kontroll? – En ingeniør har kontroll over naturkreftene i den grad han kjenner deres lover og forstår å innrette seg i overensstemmelse med dem. Kontroll betyr kjennskap til virkelighetens lover og full underkastelse under dem. Kun i den grad vi handler i overensstemmelse med de universelle kraftlover, kan vi ta dem i vår tjeneste og "kontrollere" dem.

Menneskene mangler viten om de krefter som virker i det kollektive liv og som bestemmer dettes utvikling – derfor mangler de kollektiv selvkontroll og står f. eks. idag ubehjelpelige overfor den økonomiske krise. Skal verden komme ut av de uendelige økonomiske kriser kreves det at den ubevisste, ukontrollerte fantasi, som dirigerer vårt økonomiske liv, blir avløst av en bevisst, kontrollert fantasi. Det kreves en objektiv viten om de krefter som virker i det kollektive liv.

De kollektive krefter som behersker det økonomiske liv, er psykiske kfefter, – en viten om disse krefter finnes derfor kun gjennem psykologien. Det er bare en ny objektiv samfunnspsykologi som kan bringe menneskeheten ut av de permanente kriser.

I "Samfunnsliv" skal vi forsøke å trekke opp konturene av denne nye, objektive samfunnspsykologi.

De fremmede

- ( 25. januar 1999, - 3 år siden Arnold Juklerød døde ) -

Stavanger-advokaten Viktor Westlye sa for et par, tre år siden, "Jus er ikke det samme som rettferdighet. Jus er jus. Det er ikke spørsmål om moral. Det er makta som rår. Det er viktig at folk blir klar over det".

Ordfører Magnar Kalseth, jeg omskriver det, "Politikk er ikke det samme som rettferdighet. Politikk er politikk. Det er ikke spørsmål om moral. Det er makta som rår. Det er viktig at folk blir klar over det".

Den 16. juni 1993 ringte jeg deg og advarte deg ordfører. Jeg påpekte det gale i hele "Holtaneprosessen" fra og med det fatale og gale fattede skolestyrevedtaket av 2. november 1962. Dagen etter, dvs. 17. juni 1993 satte man igang prosessen i Kragerø kommune med nye fattede beslutninger, den såkalte "legalitetskontrollen", (jamfr. tidligere brev av 23. juni 1993 som er sendt deg, der jeg viser til tlf.samtaler med deg 16.6. og 21.6.1993 - med skolesjef Kåre Sæther, 16.6. og 21.6.1993, da som skolesjef på hans kommunale kontor og 18.6.1993 på hans privatadresse og da som privatmann - videre med advokat Johan Tønnes Løchstøer 22.6.1993 - skolestyrets formann Arvid B. Thorsen også den 22.6.1993 - forhv. skolesjef Tobias Gausdal, Løkkebakken 2, også den 22.6.1993.)

Arnold Juklerød ble 1. gang tvangsinnlagt på Gaustad sinnssykehus den 22. november 1971, 2. gang den 9. mars 1974 etter å ha blitt arrestert i sitt hjem på Gjerdemyrane av 2 politifolk dagen i forveien den 8. mars 1974 etter ordre fra politimester Bjørn Taraldsen i Kragerø. Arnold Juklerød ble arrestert og kjørt til Kragerø og kastet i fyllearresten natten over.

Politimester Bjørn Taraldsen støttet seg på distriktslegen, Peer-Olav Engseth, som avga en legeerklæring 9.3.74 om at Arnold Juklerød "lider av en alvorlig sinnsykdom og begjæres innlagt tiltrengende ø.h., etter § 5 i lov om psykisk helsevern".

Ved 1. gangs tvangsinnleggelse fikk Arnold Juklerød diagnosen "Kverulant paranoia 297,0". Denne diagnosen er etter vært blitt påhengt diverse, - så da Arnold døde den 25. januar 1996 gikk han i graven med diagnosen "drapsfarlig til vesentlig fare for andres liv og helse i forrverret tilstand".

Skolestyrevedtaket fra 2. november 1962 var og er ikke gyldig all den tid skolekretsen ikke fikk uttale seg på forhånd før vedtaket ble fattet. Og da utgangspunktet er galt, blir alle vedtak som blir fattet siden og som bygger på vedtaket av 2. november 1962, også gale. Siden har kommunen fattet en rekke alvorlige og gale vedtak i denne saken, - og hvis ønskelig fra kommunens side kan godt undertegnede " d r a " disse igjennom, men da blir brevet langt.

Og "legalitetskontrollen" som ble foretatt av Statens utdanningskontor i Telemark i 1993 v/skoledirektør Torbjørn Omholt og Arild Kirkesæther - rommer bare et skinn av demokrati, man skulle få samfunnet til å tro at Holtane skolekrets ble lovlig nedlagt - altså i 1993 - ved å avholde en såkalt "legalitetskontroll".

Ordfører Kalseth, - du vet like godt som meg at "Holtanesaken & Juklerødsaken" er volumiøs, - derfor når det gjelder kommunens befatning med saken, har jeg tatt for meg hva formannskapssekretæren på det aktuelle tidsrommet gjorde! - og som var en av 11 - elve - i Kragerø kommunes skolestyre i 1962 som avga en falsk erklæring medio juli 1970!

Erklæring lyder: "I Kragerø skolestyres møte den 2. november 1962 ble det under sak 77/62 - 9-årig enhetsskole i Kragerø kommune - fattet følgende vedtak: Holtane skole. Storskolens elever overføres til Årø skole to år etter at 9-årig enhetsskole er innført. Ellers fortsetter skolen som før. (Mot 3 st.) Undertegnede skolestyrerepresentanter var klar over at dette vedtaket i henhold til skolelovens § 2 nr. 2 innebar at Holtane ble nedlagt som egen skolekrets. Kragerø medio juli 1970. Knut Moe, Toralf Byvold, Elinor Wroldsen, Nils Eikehaug, Håkon Finstad, Willy Jensen, Jenny Jørgensen, Nanne Jevanord, Ivar Glette, Einar Lunøe, Sonja Juell".

Holtane skolekrets ble altså nedlagt i 1993 - dette iflg. myndighetene og dette vil undertegnede kalle etappe nr. 2. Etappe nr. 1 - som altså myndighetene v/Statens utdanningskontor hopper lett bukk over - som undertegnede påstår startet i og med det gale vedtaket av 2. november 1962 - tør ikke myndighetene v/Statens utdanningskontor nevne i det hele tatt, d e t t e må også være et tankekors for formannskapssekretæren, eller kanskje ikke, ordfører?

I formannskapssekretærens brev til undertegnede 25. desember 1994, skriver vedkommende bl.a. følgende: "Skolen har vært opprettet igjen siden, og er nå nedlagt på ny, p.g.a. sviktende elevgrunnlag".

Det er riktig at det svake elevtall ble brukt som grunnlag for nedleggelse av Holtane skole i 1993, men formannskapssekretæren forstod ikke at elevtallet ved Holtane skole sviktet p.g.a. deres ulovlige vedtak av 2. november 1962 / 1965 som ulovlig fratok skolekretsen de 4 eldste årsklassene slik at bare de 3 yngste årsklassene ble igjen i skolen.

Myndighetenes hensikt i 1962 var å nedlegge Holtane skole ulovlig - og dette skulle gjøres ved å bruke KUD’s selvkonstruerte lov- og demokratistridige "lovregel", dvs. at delvis sentralisering av skolen innebar full sentralisering. Den 1. etappe i nedleggingsprosessen / dette at skolen i 1962 ble fratatt de 4 eldste årsklasseelevene, svekket selvsagt elevgrunnlaget sterkt, slik at man i 1993 - (2. etappe) - kunne vise til "et sviktende elevgrunnlag" som begrunnelse for fullbyrdelsen av den helt igjennom ulovlige nedleggingen av Holtane skole - og dette selvsagt da uten å nevne et eneste ord om "den "farlige" 1. etappe" i nedleggelsesprosessen.

Den helt igjennom ulovlige nedleggelsen av Holtane skole skulle så "legaliseres og kamufleres" ved at det i 1993 ble foretatt en såkalt "legalitetskontroll" av 2. etappe i nedleggingen - som til synelatende skulle være utført i noenlunde lovlige former.

2. etappe kjenner formannskapssekretæren kanskje ikke fullt så godt som 1. etappe - eller hva vet jeg - men jeg skal her og nå dra det fort igjennom - slik myndighetene mente det skulle gjøres - all den tid formannskapssekretæren fokuserte på denne nedleggelsesprosessen av Holtane skolekrets i sitt svarbrev til undertegnede av 25.12.94.

I møte den 18. februar 1993 fattet Kragerø skolestyre følgende vedtak i sak 2/93:

Merk her den listige og "illegale" formuleringen "overføres midlertidig".

Kommunestyret behandlet saken i møte den 17. juni 1993, sak nr. 67, med følgende vadtak:

Merk: her sies det i klartekst - nedlegges.

Og kommunen ble gjort oppmerksom på dette på forhånd. Den 16. juni 1993 hadde undertegnede samtale med ordfører Magnar Kalseth hvor jeg påpekte det gale i hele "Holtaneprosessen" fra og med det fatale og gale fattede skolestyrevedtaket av 2. november 1962. Dagen etter, dvs. 17. juni 1993 satte man igang prosessen i kommunen med nye fattede beslutninger, den såkalte "legalitetskontrollen".

Les Arnold Juklerøds avisinnlegg i avisen "Vestmar" fra onsdag 15. september 1971, (gikk over flere nr.), "Forsøker Kirke- og Undervisningsdepartementet å legge Holtanesaken på "is"?" med undertittel "Er myndighetene redde konsekvensene av sin ulovlige og diktatoriske inngripen i norsk demokrati?" og mandag 8. november 1971 - også "Vestmar", "Myndighetene i Kragerø skjuler seg mellom "trærne i haven"".

Jamfr. "Varden" onsdag 11. november 1987 - "Lærer Trond Skaftnesmo med krass beskylding: - Mened i Kragerø!" av Rolf Rolfsen og fra "Morgenbladet" onsdag 28. oktober 1987 - " - Juklerød offer for mened. Den kampen Arnold Juklerød førte for å hindre nedleggelse av Holtane skole like før tvangsinnleggelsen, led nederlag som følge av falskt vitnesbyrd fra myndighetenes side" av Niels Chr. Geelmuyden.

De 4 - fire - nevnte avisartikler er klargjørende lesning, - og jeg vil nå utdype diverse - for ikke alt kommer like klart frem i disse nevnte avisartikler.

Etter at aksjonskomiteen med formann Arnold Juklerød i spissen hadde vært i møte med departementet og den politiske sekretær for nå avdøde statsråd Kjell Bondevik, Tor Holtan-Hartwig, den 18. juni 1970, ble det i brev fra departementet (KUD) den 27. juni 1970 gjort henvendelse til skoledirektøren i Telemark, hvor jeg tillater meg å sitere følgende, sitat begynner, "Departementet finner at det er reist begrunnet tvil om gyldigheten av Kragerø skolestyres vedtak 2. november 1962 om Holtane skole, idet flere av skolestyrets medlemmer har stemt uten å kjenne til en vesentlig følge av vedtaket, nemlig nedleggelse av Holtane som skolekrets. Departementet antar da at saken må tas opp på nytt igjen." (Brev til Skoledirektøren i Telemark.), sitat slutt.

Fra Trond Skaftnesmos skriv, "SKOLESAKEN - en beretning om politikk, psykiatri og rettsvesen i Norge" - en 11 siders A4-dokument som dokumenterer hele "SKOLESAKEN", kan vi lese følgende, sitat begynner, "Tidligere stortingsmann, Johannes Østtveit, var også med på møtet, både som "kjentmann" og fordi han hadde en spesiell interesse for saken. Han hadde selv vært borte i en lignende sak i sin egen hjembygd, Bø.

Aksjonskomiteens eks-formann forteller: "Det som kom ut av dette møtet, var at departementet var villig til å kjenne nedleggingsvedtaket ugyldig, dersom det kunne skaffes en erklæring fra 2 - 3 av de aktuelle skolestyrerepresentantene fra -62, som bekreftet at de var uvitende om at "overføring av storskolen" betød full nedleggelse. Riktignok forsøkte byråsjefen å slå i bordet med KUD-skrivet fra -56 (tilfellet Heisholt, min anm.), men på spørsmålet fra stortingsmann Østtveit om dette hadde hjemmel i loven, ble byråsjefen taus".

Vel tilbake i Kragerø, fikk aksjonskomiteen raskt underskriftene fra 5 skolestyrerepresentanter og 9 kommunestyrerepresentanter. Men mange vegret seg for å skrive under på listen, selv om de innrømmet at de den gang ikke kjente til vedtakets konsekvenser. Listen hadde knapt nådd Oslo før KUD, den 27.6.70, ekspederte sitt velforberedte svar:", sitat slutt.

2, 3 av de aktuelle skolestyrerepresentantene fra -62, som kunne bekrefte at de var uvitende om at "overføring av storskolen" betød full nedleggelse, skulle altså "være nok" for aksjonskomiteen og Arnold Juklerød.

I brevet fra formannskapssekretæren av 25.12.94 hopper vedkommende meget lett over dokumenterte fakta, og den falske erklæringen som 11 stk. skolestyrerepresentanter avga medio juli 1970 avslører seg selv som falsk, slik at vi kan faktisk snakke om "dobbel falsk erklæring / forklaring".

Og da formannskapssekretæren ble kontaktet på telefonen av formannen i aksjonskomiteen, etter at de hadde returnert Kragerø etter møtet med departementet 18. juni 1970, og direkte spurt om vedkommende var klar over i november 1962 at dette vedtaket innebar en nedleggelse av skolekretsen? var sekretærens svar omtrent som følger, sitat begynner, "nei, det var jeg ikke klar over, vedtakets formulering sier ikke det og jeg vil aldri bli klar over det", sitat slutt.

"Er du villig til å underskrive en erklæring på det?", spurte aksjonskomiteens formann formannskapssekretæren, og formannskapssekretæren svarte, sitat begynner, "Ja, det skal jeg gjøre" sitat slutt, og gjentok dette helt klart.

Aksjonskomiteens formann, Arnold Juklerød, Tormod Pedersen og Hans Tisjø reiste da først ut til formannskapssekretæren på Rådhuset i Kragerø og meldte seg der for å få den lovede underskrift på nevnte erklæring om at "du ikke var klar over at vedtaket innebar en nedleggelse av skolekretsen". Formannskapssekretæren var tydelig nervøs da formannskapssekretæren møtte representantene for aksjonskomiteen.

Formannskapssekretæren sa til disse 3 - tre - representantene at vedkommende skulle underskrive, men f o r m a n n s k a p s s e k r e t æ r e n torde ikke stå først på listen over de som skulle undertegne. Samtidig la formannskapssekretæren til - " - jeg jobber for disse karene, men få noen andre til å underskrive og stå først på lista, så kan dere komme tilbake og jeg skal underskrive".

Aksjonskomiteens 3 - tre - medlemmer lånte så en robåt og rodde til Jomfruland til skolestyrerepresentant Ivar Gundersen som var helt klar og underskreiv erklæringen prompte.

Holtanerepresentantene fikk ytterligere noen underskrifter i tillegg til Ivar Gundersen før de 3 - tre - nevnte representantene returnerte til formannskapssekretæren.

Da kom formannskapssekretæren helt "i 100" - for å benytte meg av det uttrykket, og sa, sitat begynner, "dere må forstå meg, jeg våger ikke underskrive p.g.a. jobben min", sitat slutt.

Men hva var det f o r m a n n s k a p s s e k r e t æ r e n våget å underskrive på senere, jo nettopp det at f o r m a n n s k a p s s e k r e t æ r e n v a r k l a r o v e r at vedtaket fra 2. november 1962 innebar nedleggelse av skolekretsen og jeg siterer igjen fra Skaftnesmos "SKOLESAKEN .....", sitat begynner, "Men dermed skulle vel alt være i orden? Holtane-foreldrene hadde fått fullt gjennomslag i KUD. Men frende er frende verst: De hadde ikke regnet med å bli dolket i ryggen av sine egne. Nå kommer nemlig thrillerens høydepunkt: Kragerø skolestyre setter i gang en underskriftsaksjon, der de får 11 av representantene fra 1962 til å skrive under på at de kjente til vedtakets fulle konsekvenser. Som begrunnelse for sin viten anfører de skolelovens § 2 nr. 2. Men i § 2 nr. 2 står det ingenting om at en småskole ikke kan bestå som en egen krets, det står det motsatte, "Krinsskipnaden skal ta sikte på ei så god klassedeling som råd er. Det kan difor skipast ulike krinsar for dei ymse klassesteg." (Folkeskoleloven av 1959.), - se ovenfor.

Hvorfor henviste de ikke til KUD-skrivet av 30.10.56? Fordi de ikke kjente til det? Eller fordi det var ulovlig? - Uansett: Meneden var et faktum. Og denne meneden tok departementet velvillig imot", sitat slutt.

Dette vedtaket, den falske erklæringen, et vedtak opprinnelig forfattet av skolesjef (?), rådmann (?), ordfører (?), hva vet jeg, som altså formannskapssekretæren sammen med 10 andre undertegnet medio juli 1970, - undertegnet formannskapssekretæren under direkte press? Og formannskapssekretæren torde i k k e annet p.g.a. at vedkommende var redd for å miste jobben sin som formannskapssekretær.

5. januar 1995 skreiv undertegnede til formannskapssekretæren - ( - og de andre gjenlevende av de 11 som avga falsk erklæring), og hvor jeg viste til mitt 3. purrebrev ultimo 1994 (22.12.1994) at i mnds.skifte jan./feb. 95 vil denne saken bli oversendt Sivilombudsmannen for å forsøke om han muligens kunne få dere 4 - fire - gjenlevende til å komme med et ærlig og oppriktig svar, en såkalt sann erkjennelse om hva de hadde vært med på. Oversendelse til Sivilombudsmannen blir opprettholdt om ikke dere nå eller straks kommer med en sann erkjennelse i denne saken. Saken ble oversendt Sivilombudsmannen 13. februar 1995 og svar forelå fra ham den 17. februar 1995.

Som borgere av et offentlig oppnevnt skolestyre, har medlemmene i skolestyret, ordfører Magnar Kalseth, ikke bare rett, men p l i k t til å gå til injuriesøksmål mot den eller de som har kommet med såpass grove beskyldninger som det aviser og enkeltpersoner mot dem har gjort i denne saken.

Ordfører Magnar Kalseth - jeg har skrevet et åpent brev til deg! Saken dreier seg om den falske avgitt erklæringen som 11 stk. underskreiv - som alle satt i Kragerø skolestyre da det gale og fatale vedtaket ble gjort 2. november 1962 - avga i favør av myndighetene medio juli 1970 - såvel lokale som sentrale sådanne. Det er dette min henvendelse til deg dreier seg om. Dette er det esensielle, men i mine tanker dreier det seg om hele "Holtanesaken og Juklerødsaken".

Avgi en sann erkjennelse ordfører Magnar Kalseth om at "myndighetene la opp til" å få 11 stk skolestyrerepresentanter fra 1962 medio juli 1970 til å avgi en falsk erklæring om at de ikke forstod at vedtaket innebar en nedleggelse av skolekretsen. Og hvem kunne egentlig forstå dette - forstå hva faktisk myndighetene la opp til. Myndighetene la her opp til "grove lovbrudd" og fikk lokale politikere med seg.

Kragerø kommune - spill på lag med oss som fortsatt kjemper Arnolds sak - bli noenlunde renvasket for kommunens grove lovbrudd ved å innrømme feilene i denne saken på 60- og 70-tallet, ja, for den saks skyld helt fram til 90-tallet, å få en noe bedre samvittighet enn dere må ha i dag! Rennomeet til Arnold Juklerød er allerede godt i dag, han fikk rett i et brev fra departementet (KUF) den 11. august 1995, et halvt år før han døde.

Sandøys film "Til Ditt Eget Beste" gikk på NRK-TV-1 og 2 den 4. og 6. desember 1998. Det vil også komme en film om kun Arnold også av Sandøy som idag heter "Festningen Faller" med undertittel "Til Krig Mot Følelseslivet".

Undertegnede avventer svar!

Aarbakke-utvalget har nylig levert et omfattende dokument om alternativ medisin. Utredningen inneholder en del interessante drøftinger og kommer også med en rekke positive konklusjoner om alternative behandlingsmetoder. Det er imidlertid et sprik mellom utvalgets positive konklusjoner og lovforslaget om å utivde legenes behandlingsmonopol til å gjelde all "alvorlig sykdom".

I pressen har utvalget gitt inntrykk av at lovutkastet innebærer at kvakksalverloven fjernes og legemonopolet svekkes. Leser man den faktiske lovteksten (kap. 18.1) og merknadene (kap. 15.2.3 og 17) gir dette et helt annet inntrykk.

Kapittel 18 inneholder utkast til lov om endringer i lov om helsepersonell m.v. (jf. lovforslag i Ot.prp. nr 13 1998-99 som skal opp i Stortinget til våren) og et forslag til forskrift om en frivillig registreringsordning for alternative behandlere. Forskriftsutkastet omhandler en registreringsordning som forutsetter medlemskap i yrkesfaglig organsiasjon som er godkjent av Sosial- og helsedepartementet, gyldig forsikring som dekker eventuelt erstatningsansvar, dokumentasjon av virksomhet i det foregående år ved innsending av årsoppgjør/næringsoppgave og betaling av registreringsavgift. Registrerte behandlere kan benytte tittelen "offentlig registrert". Mange alternative behandlergrupper ønsker en slik registreringsordning.

Begrensningene i kvakksalverloven er ikke opphevet selv om kvakksalverbegrepet er fjernet. Alle prinsippene i kvakksalverloven er videreført og inkorporert i helsepersonellloven og Aarbakke-utvalgets lovforslag. Det viktigste i utredningen er ikke de interessante drøftingene og de gode intensjonene, men det konkrete innholdet i lovteksten og tolkningen av dette. Alternative behandlere med autorisasjon som helsepersonell (sykepleiere, fysioterapeuter m.v.) bør være oppmerksom på at de også sannsyligvis vil omfattes av denne loven. En drøfting av denne problematikken savnes i utredningen.

I §76 foreslår utvalget å utvide legenes monopol til å gjelde behandling av alvorlige sykdommer og lidelser. Denne utvidelsen ble opprinnelig foreslått i NOU1993:33. I 1993 ble begrepet "kvakksalvere" benyttet som en samlebetegnelse om utøvere av alternativ medisin. Statens Helsetilsyn gikk da ut i media og uttrykte støtte til lovforslaget begrunnet i økt mobilisering mot kvakksalveriet. "I forbindelse med Sosialdepartementets pågående gjennomgåelse av helselovgivningen har helsetilsynet i tillegg bedt om en utvidelse av kvakksalverlovgivningen slik at den omfatter alvorlige sykdommer generelt". (Aftenposten 25. februar 1994).

Legeforeningen viser også til at NOU 1993:33 foreslår innskrenkninger i den allmenne behandlingsretten. Likevel sier de at "med den haldninga Stortinget har vist dei seinare åra, er det vanskeleg å sjå at det vil bli aktuelt med lovmessige innskjerpingar i behandlingsretten slik som foreslege…" (Alternativ behandling, Den norske lægeforening, 1997, s. 55.).

Det var på grunnlag av dette forslaget i 1993 at Folkeaksjon Fritt Helsemarked ble stiftet i 1994. Aksjonen samlet godt over 20.000 underskrifter mot lovforslaget til Stortingets sosialkomite.

Utvalget åpner riktignok for at mennesker med alvorlig sykdom kan oppsøke alternative behandlere. Dette forutsetter imidlertid at valget er gjort av en person med "samtykkekompetanse". Videre må dette skje i samarbeid (ved henvisning) eller i samforståelse med pasientens lege. Hvis legen motsetter seg pasientens valg kan den alternative behandleren straffes. – Og kanskje det mest kontroversielle – den alternative behandleren har plikt til å informere pasientens lege om at pasienten går til alternativ behandling.

Tjener dette brukernes behov og interesser? Mange brukere av alternativ medisin forteller ikke sine lege at de benytter alternativ behandling. Hva om legene er negative?Utvalget mener at pasienten da kan forsøke å bytte lege. (Dette kan vanskeliggjøres med den nye fastlegeordningen.) Mange pasienter i helsevesenet er redde for at legene skal oppfatte dem som illojale når de søker hjelp fra alternative utøvere. Andre mener at det faktisk ikke er legenes sak om en søker supplerende eller alternativ behandling. Medisinsk behandling er forøvrig et frivillig tilbud her i landet, ikke en plikt.

Videre foreslår utvalget at alternative behandlere kan straffefritt behandle alvorlig syke mennesker når helsevesenet ikke har helbredende eller lindrende behandling å tilby pasienten. Helsevesenets behandling må likevel kunne påvirke pasientens situasjon ut over ren smertelindring. Men kan helsevesenet dempe symptomene får ikke alternativ medisin helbrede…

Utredningen inneholder ingen gjennomgang av dommer som er avsagt etter den gamle kvakksalverloven av 1936. Ser man på antall rettssaker mot utøvere av alternativ medisin siden 1936 er sannsynligvis så få at de ikke er verd å nevne. Det kunne vært interessant å sette dette opp imot pasientskader, dødsfall, bivirkninger, sanksjoner og straffesaker innenfor autorisert medisin i samme periode.

En utvidelse av legenes behandlingsmonopol er et så alvorlig inngrep i individets rett til å bestemme over egen helse at forslaget eventuelt må utredes, drøftes, begrunnes og dokumenteres grundig av et eget nøytralt utvalg. Aarbakke-utvalget har unngått enhver drøfting av utvidelsen av legemonopolet i sin utredning.

Det kan også være interessant å sammenligne utvalgets arbeid med en tilsvarende utredning som ble gjort i Nederland. Leger hadde til da lovfestet fullt behandlingsmonopol på all sykdom. Kommisjonen konkluderte med at alternativ medisin kan gi hjelp i mange tilfeller hvor skolemedisinen ikke kan vise til resultater. Helsemyndighetene fjernet legenes monopol og den nye loven av 1994 gir alle rett til å ta syke i kur. De har også etablert en frivillig registreringsordning for alternative behandlere.

Leserne oppfordres til å skaffe seg en kopi av NOU 1998 – 21 (bestilles fra Akademika, tlf. 800 80 960) og engasjere seg i debatt i media, pasient- og brukerorganisasjoner, terapeutorganisasjoner m.v. Du kan henvende deg til Helseavdelingen i Sosial- og helsedepartementet, telefon 22 24 90 90, for å registrere din organisasjon som høringsinstans. Høringsfristen kan bli kort, ca 3 måneder fra den sendes ut i slutten av januar. Det er også en mulighet for at Stortinget velger å inkorporere elementer fra utredningen i behandlingen av Helsepersonelloven i kommende vårsesjon.

Det alternative behandlermiljøet og aktuelle brukerorganisasjoner bør samarbeide om et alternativt lovforslag som overleveres departementet i forbindelse med høringen. Eventuelt bør det oppnevnes et nytt utvalg. Inntil videre er alternative utøvere og brukere bedre tjent med å opprettholde §4, annet ledd, i den eksisterende loven av 1936 (kvakksalverloven).

Om dette tema vil jeg omtale en bok som kom for 7 år siden. Boka er dansk og kommer fra psykologen Søren Frølich som har erfaring fra feltet Nordisk Samarbeidskomite for rehabiliteringsspykologer etablerte i begynnelsen av 80-årene samarbeid med dr. Henrik Seyffarth, som i mange år drev systematisk smertebehandling i samarbeid med fysioterapeuter. Ettersom Seyffarth var forkjetret av legestanden allierte han seg med andre faggrupper i Nordisk Forening Helse og Arbete. Omtrent samtidig med at Frølich kom med i nevnte forening begynte han sitt arbeid på den tverrfaglige smerteklinikk i København.

Boka gir greit rede for fagfeltet smertebehandling. Smertebegrepet må avgrenses. Her dreier det seg om kroniske, ikke ondartede smerter. Alltid vil det være noe subjektivt opplevelsesmessig ved begrepet, således den viktige forestilling at den vonde følelse har med vevsskade eller kroppslig skade å gjøre.

Her er beskrivelse av hvordan smertepasienten har kjørt seg fast slik at smerten blir det alt overskyggende i livet. Hun går stadig på jakt etter mirakelkuren, søker stadig nye behandlere. Over halvdelen av smertepasientene har vært hos alternativmedisinere. Man bruker for mye medisiner og er stadig på jakt etter nye. Endelig kan man også bli alt for sterkt knyttet til en behandler.

Felles svar på disse problemer er å gjøre pasienten selv ansvarlig for mest mulig av behandlingen, hvor målsetningen ikke bør være å finne den endelige løsning, men satse på lindring, søke å utvikle en livsform som minimaliserer smerten og gir kontakt og livsinnhold. Men egenbehandlingen bør foregå under veiledning. Derfor har behandlingen på en smerteklinikk nødvendigvis et visst pedagogisk preg. Det gjelder for alle faggrupper i teamet. Nå er nok fysioterapeutene den gruppe som mest arbeider med de kroniske smertepasienter. Her er det særlig viktig å presisere at fysioterapi hvor pasienten har en aktiv rolle er den viktige.

Frølich gir ellers grei oversikt over smertens fysiologi og psykologi. Han beskriver også de andre faggruppers bidrag i behandlingen. Viktig at han også gir oversikt over de aktuelle medikamenter og indikasjonsområdene. Viktig her at han presiserer når det antidepressiva kan være en gunstig terapiingrediens.

På Sørlandet har det foregått prosjekt med en "smerteskole", der en smertepasient er cogruppeleder. Det virker ikke som spesialklinikker og slike spesielle prosjekter har sjansen for å nå de mange som lider. En betingelse for at den alminnelige psykoterapeut skal kunne gi hjelp på bred basis er et mer intimt samarbeid med almenpraktiker og fysioterapeut, også slik at man møter pasienten sammen. Satser man slik vil Frølichs bok være av nytte, også slik at pasienten leser den.

Selvsagt hører smerteproblematikken med under feltet helsepsykologi. Men har på kongressene til European Health Psychology Society ikke fått noen fremtredende plass. Men det kan forandres. Kongressene skal foregå hvert år, neste år i Firenze.

Jeg tenker så ofte om tanker er fri…?

Som vannet som strømmer, er vår fantasi;

for sjelen er livets mysteriebrønn,

og åpnes kun helt ved din tro og din bønn.

Jeg grunnet på ordet, på innhold og kraft,

og evige kilder – som gav det sin saft…

Som frigjort, får tanken sin form i oss selv,

og sjelen blir løftet mot Himmelens hvelv.

Og stjerner vil tennes, og slokne igjen,

og fastgjort i baner, drar klodene hen…

men mennesker søker mot fjernere rom,

hvor målet er mer enn å tenke seg om.

I Aftenposten Aften på første side den 30. desember 1998 står det å lese med store bokstaver, "Se fangen lider".

At personalet ved Oslo kretsfengsel ser den psykisk syke "Arne" lide på en celle i fengslet, ja, det tror jeg. Men at psykiater Jan Stang kan gi den lidende "Arne" et bedre liv, nei, det tror jeg nemlig ikke.

Min påstand vil jeg bevise med å henvise til dokumentar-filmen "Til Ditt Eget Beste". Der fikk vi nemlig se rett inn i psykiaternes lukkede behandlingsverden. Vi fikk presentert behandlingsmetoder fra virkeligheten som med få ord og uten overdrivelse kan beskrives som fysiske og psykiske overgrep satt i system av psykiatere (Jan Stang’s kolleger) mot forsvarsløse og innestengte mennesker. Den amerikanske psykiater Breggin uttaler seg her mot sine egne kolleger, og sier bl.a. at "dødstallene i vestlige verdens sinnssykehus har vært så høye gjennom de siste hundre år, at de kan sammenlignes med konsentrasjonsleirer".

Et godt råd til alle som tenker på å søke hjelp hos disse som kaller seg psykiatere, vær forberedt!

Det kan gjøres enkelt med å se forannevnte film! Filmen varer ca 1 time og 20 minutter. Den ble presentert på NRK-2 fredag 4.12.1998 kl. 23.05 og NRK-1 søndag 6.12.1998 kl. 14.40. Dersom det er noen som avbestiller sin psykiatri-time etter å ha blitt kjent med disse behandlingsmetodene, ja, da er det uten tvil en helt normal reaksjon.

Oslo, 14. januar 1999

Vi beklager at vi på grunn av plassmangel og overveldende stofftilgang ikke har funnet anvendelse for Deres artikkel.

Manuskriptet sendes herved i retur med takk for tilbudet.

(Dette diktet er skrevet av Svend Sørlie og hele diktet sto i Arbeiderbladet efter Etiopiakrigen 1935).

Husk hva Kristus sa til Peter i Getsemane: "Peter, stikk ditt sverd i sliren. Den som griper til sverd, omkommer ved sverd."

Jeg skjønner at det er to måter å se Gud på: En i himmelen og en på jorden.

Bondevik står med bibelen i en hånd, og sverdet i den annen. Det er tydelig hva han velger.

Regjeringen svarte ja ti langrepet, nesten før spørsmålet kom.

Skulle ønske jeg kunne si:

"Herren forlate dem ti de hvet ikke hvad de gjør."

Men det kan jeg ikke. For her går det mange menneskeliv på grunn av grådighetskulturen. Det viser seg gjennom verdenshistorien at krig aldri har løst konflikter.

Gudskjelov at det er noen land som sier nei. Jeg skammer meg over regjeringen og er dypt skuffet over dere som kaller dere kristne.

IVGden 7. januar 1999 forsøker Kirsten Ravnanger å berolige "skremt far Tønsberg" om overgrep i psykiatrien. Men jeg vet at virkeligheten er absolutt ikke beroligende. Og for å bevise dette, vil jeg enkelt henvise til dokumentarfilmen "Til Ditt Eget Beste" av regissør Håkon Sandøy som ble presentert på TVNRK-2 den 4. desember 1998 og NRK-1 den 6. desember 1998.

Her får vi oppleve psykiaternes lukkede behandlingsverden, – enkel beskrivelse og uten overdrivelse. Overgrep satt i system av psykiaterne mot vergeløse innestengte mennesker. NB!Metoden brukes pr i dag.

Psykiater Peter Breggin fra USAuttaler seg også her mot sine egne kolleger. Han sier bl.a. at dødstallene på sinnssykehusene i den vestlige verden har vært så høye det siste hundreåret at det kan sammenlignes med konsentrasjonsleirer. Og Kirsten Ravnanger som er politisk rådgiver for Helseministeren, regner jeg da også er kjent med at Gaustad sinnssykehus har sin egen massegrav på Ris kirkegård. Jeg velger å kalle den de ukjente pasienters grav. Så Breggin treffer spikeren på hodet når han sammenligner disse institusjonene med konsentrasjonsleirer.

Og landets politiske myndigheter har sørget for og sørger fortsatt for at denne dødlige terapi får pasienter (offer). For dersom de utvalgte ikke møter frivillig, er det politiet som får oppdraget for rekrutteringa, nemlig innbringelsen.

Og jeg håper og tror at den politiske rådgiveren til Helseministeren vet at helsevesenets oppgave er å hjelpe mennesker til å bli kvitt sine plager og ikke påføre plager på friske mennesker. Vil helsevesenet stoppe denne dødelige terapi?