Vi er takknemlige for alt stoff som blir tilsendt Samfunnsliv, både egne innlegg, avisutklipp, bildestoff m.m. Men jeg vil oppfordre flest mulig til å skrive elektronisk i tiden fremover, dvs. bruke PC og sende tekst til Samfunnsliv via e-mail eller lagret på diskett.

Det er kanskje mulig for folk som ikke eier PC å få evt. bekjente eller venner til å hjelpe dem med å overføre fra maskinskrevet tekst(vanlig skrivemaskin) eller håndskrevne manus til PC.

Når det gjelder avisutklipp fra aviser, tidsskrifter eller magasiner, kan selvfølgelig også dette overføres til PC via en skanner eller ved at man skriver det av selv til PC. Mange aviser, tidsskrifter og magasiner har allerede egne Internettutgaver slik at teksten finnes der og kan hentes inn elektronisk via nettet og sendes videre til Samfunnsliv og trykkeriet hos Møre-Nytt. Alt dette vil lette avisarbeidet betraktelig. På forhånd takk til alle trofaste bidragsytere.

Da nå gartneren hadde holdt på med sine plantekulturer i lange, lange tider, begynte han å legge nye planer. Han syntes at hans planter og trær og blomster, hvor fullkomne de enn var blitt, så var de dog alltid jordbundne – dvs. de kunne ikke bevege seg som han selv, heller ikke kunne de meddele seg til hverandre. Det var så underlig stille i hagen og han lengtet etter mer liv, mer bevegelse og musikk. Og gartneren sa: "Jeg vil skape bevegelsesfrihet – jeg vil ha noen "blomster" som kan svømme i vannet, og noen som kan flagre omkring i luften, jeg vil ha noen som kan kappflyve med stormen og noen som kan løpe omkring på jorden".

Nå er jo planters liv og utvikling i seg selv bevegelse. Men denne gartner som vi her forteller om, ville ha mer bevegelse. Han ville vekke den "nye grad av bevegelse", som allerede var forhånden i plantenes utvikling, til høyere grader av bevegelse. Derved kunne hans blomster bli "mer levende".

Hvordan gikk det til? Kan noen gjøre det etter? Det gikk til omtrent på samme måte og ved de samme midler som før. Hos enkelte sorter og individer var det større tilbøyelighet til å slippe røttene og ernære seg direkte av luftens kvelstoff og fuktighet enn hos andre. Og gartneren skapte særlig gunstige vilkår og foretok sitt skarpeste utvalg, men nå med andre og nye mål og idealer for øye, enn den gang han fremelsket farger, duft og blomsterrikdom.

Da han i en lang tid hadde holdt på med å fremelske tilbøyelighet til bevegelsesfrihet, sa han: "Skal mine planter bli frittbevegelige vesener, så må de ha et øye å se med og et øre å høre med, og de må ha et språk, dvs. lyd og toner og kunne gi hverandre signaler, så de kan finne hverandre igjen." Den ene kunne komme til å lengte etter den annen.

Lengselen etter lyset som er eiendommelig for nesten alle planter, innebærer i seg selv en latent evne til å se. Det var denne lengsel i forbindelse med sollysets dragende makt som skapte øyet.

Men noen egentlig sterk lengsel etter å bevege seg fritt og slippe sine røtter var ikke til stede i samme grad som lyslengselen. De fleste planter var tvert om meget trege og konservative og jordbundne og strittet imot dette nye "revolusjonære" program om bevegelsesfrihet. Men da delte gartneren noen av sine planter i to slags, så det ble hanplanter og hunplanter hver for seg. Så stanset han vinden i blomstringstiden, eller han plantet sine blomster i le for all slags vind, som før hadde brakt støv fra den ene til den annen, og så begynte plantene å lengte etter hverandre. For den ene hanblomst eller hunblomst var jo nå blitt resten av den annen. Det var ennå ingen insekter i hagen som kunne bringe støv over fra den ene til den annen. Og lengselen etter helhet og harmoni ble til sist så stor at evnen til å bevege seg fritt ble til nødvendighet for de mest følsomme og for dem som hadde mest evne til å svare på den nye "kallelse", dvs. evne til å innrette seg for de nye vilkår.

Ingen av oss var til stede da den første bevegelse ble til, og ingen av oss hørte det første lille signal.

Eller hvem hørte det første hanegal? Språkprofessor og målstrever. Var du kanskje til stede ved språkets morgen? Si frem, hvis du har innsikt. Eller hvis du kan erindre noe?

"Jeg vil vekke lyd og språk og toner", sa gartneren en dag, "så alle mine planters sjelelengsel kan finne uttrykk og utløsning, og min skapnings livsglede og livsjubel kan bryte frem fra sitt slumrende leie". Og da det var gått en tid kunne gartneren se sommerfugler som flagret om i sollyset, og sangfugler som sang i tretoppene, og måltroster som fløytet i skogene og lerker som slo sine glade triller over de blomstrende enger.

Men dette kom ikke på en dag. Det gikk lang tid og det kostet svær smerte. Men smerte er tegn på følsomhet og er den pris enhver plante må betale, som hver vår vil våkne til nytt liv, eller som vil nå høyere livsformer og vokse utover seg selv. Hvert blad som spretter ut av sitt hylster om våren føler det som menneskene kaller smerte, om enn denne "følelse" ikke er bevisst. Planten ser ikke sin egen begrensning og kommer derfor ikke videre i sin utvikling uten gartnerens hjelp. Men gartneren selv så utover alle grenser og begrensninger. Han så de slumrende muligheter og han kjente den sitrende lengsel i alt levende – det var ham en glede å gi sine planter det nye rike som de lengtet etter, det som vi kaller dyreriket. "Frykt ikke du lille blomst, det er meg velbehagelig å gi deg det nye rike", sa gartneren.

Jo mer sensibilitet og irritabilitet det var hos individene, jo mer de hadde evne til å "reagere" for de nye forhold uten å miste "likevekten" og evnen til å tilpasse seg i de nye forhold, dess mer opplevet de det nye kall og den nye tildragelse oppover og fremover.

Hvis en sten skulle omformes til organiske planter, ville en lignende motstand være å overvinne, som når gartneren utviklet dyr av planter. "Ti det lavere rike fatter ikke de ting som hører det høyere rike til".

Følsomheten skapte både gleden og smerten. Følsomheten ga sjanser og evner til å vokse utover seg selv, men tillike risikoen for å tape seg selv. "Men enhver plante", sa gartneren, "som taper seg selv for å vinne det som er større, høyere og friere, denne skal finne det nye rike". Og enhver som finner seg altfor meget til rette i det tilvante, han går glipp av det fremskritt som er livets mening og innhold. Sml. Matt. 10,39. Dette var en stor "trøst", ikke sant, for de trær og planter som var blitt revet opp av jorden, og som i denne "opprevne" tilstand skulle finne seg til rette i de nye forhold?

Gartneren benyttet i denne tid et skarpt utvalg mellom de bøyelige og de myke plastiske planter som ga etter for hans vilje, men han var imot de "stivsinnede" og "ubøyelige", ti disse kom til å vokse seg inn i blindgater, fra hvilke utviklingen ingen åpning kunne finne mot friere og høyere veier og viljer.

Det gikk ikke alltid rolig og regelmessig for seg i hagen i denne tid. Det meste av plantekulturen består i lange og langsomme utviklingsperioder. Men det finnes også "eruptive" bevegelser og voldsomme katastrofer. Når det riktig gjaldt å vekke mer liv, så hendte det at gartneren fremkalte voldsomme rystelser og vibrasjoner, så jorden skalv og klippene revnet. Sterke og plutselige kulde- og varmebølger, orkaner og oversvømmelser, lys og mørke ble alt sammen brukt i hagen med stor effekt. Når det plutselig ble mørkt, var det gunstig å kunne gi hverandre signaler, og når en eller annen fare truet, kom mangen en lyd til verden som ellers ikke var kommet.

Skogens sus og stormens og bølgenes brusen var kanskje den aller første lyd?Og ildens knitren? Og mange levende vesener hentet kanskje motivet eller impulser til sine toner og uttrykk fra naturkreftene?

Vil du ha et inntrykk av hvordan bevegelsesfrihet og lyd den dag i dag blir til, så se f.eks. på utviklingen i et alminnelig hønseegg. En bitte liten kime begynner å vokse fordi hønen ruger på egget og skaffer det varme. Til å begynne med er det plass og mat og utviklingsmuligheter innenfor eggeskallet. Men en dag begynner det å bli trangt. Den lille kime er vokset til et vesen som vil ha mer plass. Verden derinne i eggeskallet er blitt liten og trang og lummer, og til sist blir luften derinne rent forpestet. Kyllingen må ha luft og lys. Men den vet ikke selv hva den trenger. Den bare spreller og sparker i en ubevisst, fortvilet kamp. Nå og da blir den trett og holder opp og forsøker å slå seg til ro. Men varmen fra hønen driver den stadig til å utvikle seg mer, og den vokser. Til sist kommer et øyeblikk, da den ikke orker mer. Katastrofen er der, og da piper den. "Og det ble lyd".

Da hugger hønen hull på skallet, og det første glimt av lys og luft trenger inn til kyllingen. Snart piper den mer, og når hønen ser at den er moden for en friere tilværelse, lar den kyllingen komme ut av skallet. Men overgangen til den nye verden er så voldsom stor. Himmelen er så altfor høy og blå. Riktig nok var det trangt der inne, men denne nye verden var litt vel meget av det gode selv for den revolusjonære kylling, som lengtet ut av skallet. Og den gjemmer seg en tid under hønens vinger og titter etter hånden forsiktig ut for å venne seg til det nye liv.

Man kan reflektere over livet – om det går bakover eller frem-over. Men ett er sikkert: Forandringer skjer, og de er ikke tilfeldige. Det skjer både positive og negative ting i tiden. Vi må skille mellom "åndene". Mentaliteten har minst to sider – den livsfremmende mentalitet og den livsødeleggende mentalitet. Det som skjer på det ytre plan står i nøye sammenheng med vårt indre vesen, vårt tankeliv og våre holdninger/handlinger. Hver og en av oss skaper en slags ringvirkninger ut fra vår individuelle eksistens, på godt og ondt. Et enkelt individ kan utføre positive mirakler, men det kan også utføre ødeleggelser av uante følger. Enda verre blir følgende når man er aktør i det offentlige rom, fordi det i det offentlige liv lar seg gjøre å utfolde makt og påføre andre mennesker enten lidelser eller velvære i en langt større grad enn i det private liv. Derfor er det så viktig at alle som er døgnvåkne og frittstående, deltar i den samfunnsdebatt som også går utenom det offentlige rom, dvs. i kraft av ens egen selvstendige tenkning, tro og krefter. Det synes kanskje i øyeblikket lite det man får gjort, men det må ikke ses kvantitivt det man tenker og gjør, men først og fremst kvalitativt. Kjemper man for en pionersak, er det klart at det trengs utholdenhet å gå igjennom de forskjellige avvisningsstadier før man blir "løftet" inn i et erkjennelsesstadium i folkefellesskapet. En ny tanke, en riktigere tanke gjennom latterliggjøringsstadiet, foraktstadiet, avvisnings- og boykottstadiet, fortielsesstadiet osv. før den i "tidens fylde" (dvs. når tiden er moden) "løftes" inn i og blir opptatt i folks bevissthet og dermed kommer i akseptstadiet. Til slutt er det "nødvendighetsstadiet" som krever at det nye blir prøvd og praktisert. Det går med andre ord ingen vei utenom å praktisere det nye. ("Nød lærer naken kvinne å spinne"). Karl Marx opererer med tanken om et sammenbrudd av det gamle, en kaostilstand som skaper behov for forandringer.

I Dagsavisens søndagsutgave (30/1) har Finn Hauge et innlegg om "den glemte idealist" (BDB). Men er han glemt? Nei, enda er det liv i ideene hans. Vi ser at midt oppe i alt det gamle og stinkende, kapitalistiske samfunnet, skjer det overalt organiske nydannelser. Det mest spennende er kanskje alle bytteringene (minst 40.000 mennesker i verden er involvert!) og alle økosamfunnene. Økosamfunnene gror frem overalt, også i Norge! I følge den økologiske finansmannen, Ross Jackson, bærer Danmark spiren i seg til å bli et verdenssenter for en økologisk, småskalig og fremtidsorientert utvikling "nedenfra". Hildur (hans kone) og Ross Jackson bestyrer et kompleks av prosjekter, deriblant Gaia Trust og GEN-GLOBALECO-VILLAGENETTVERK.

Har dette noe å gjøre med Brochmann sine ideer? Ja, i aller høyeste grad! Brochmann hadde nok sine egne, bestemte løsninger på f.eks. økonomi, men han var også åpen for praktiske løsninger, som var i samsvar med livslovmessige. Et viktig poeng hos BDB var derimot at naturen og den organiske virkeligheten måtte få første plass i menneskene sin tilværelse. Og er det ikke nettopp det, som de nye økosamfunnene strever etter? Alt som beriker og fremmer livet (det organiske, det som har grokraft!) har verdi, sa Brochmann. Det er vel derfor riktig å konkludere med at Brochmann sine ideer er bæredyktige, og spirer nå i form av bytteringer og økobyer!

I "barnas halvtime" på søndag den 5/12 hadde fjernsynet et fortryllende og tankevekkende innslag. I det vakre eventyret om blånissene var det en tjuv blant dem. Tjuven hadde stjålet en nøkkel Det gjorde nissene irriterte og bekymret, og de ville vite hvordan de skulle takle dette. Skulle ikke tjuven straffes? De henvendte seg til sin dronning for å få svar på spørsmålet. Men nei, svarte hun. Han skal ikke straffes!Det som må gjøres, sa dronningen, er å tilføre hans hjerte nye tanker og følelser. Dersom tjuven lærer å tenke annerledes vil han sannsynligvis ikke stjele mer. Og dette sa dronningen på en slik vakker måte at hjertet mitt straks slo hurtigere. I et lynglimt så jeg foran meg konsekvensene av tankegangen…

Og jeg tenkte på alle pengene og ressursene som ble brukt på å bygge fengsler, holde rettsmøter, bygge ut politivesenet, straffe mennesker og putte masse unødvendige kunnskaper inn i hodene til små barn… Jeg lurte på hvorfor ikke noen "bestemte" at alle disse fortvilte menneskene skulle få sine hjerter og hoder fylt med tanker og følelser som gjorde dem i stand til å takle livsoppgavene og ikke stjele – eller gjøre andre kriminelle handlinger. Det måtte jo være den rimeligste av alle løsninger. Kanskje forholdene burde legges til rette for dette? Og kanskje er det noe å tenke på i år totusen? Godt år i alle fall!

Jeg begynte som utgiver av Samfunnsliv etter Bondes død i 1966. Tenkte lenge etter hvorledes arbeidet med denne avisen skulle legges an. Likevel hadde jeg jo foran meg den instruktive tegningen "Hele verden til mentalundersøkelse". Det var retningslinje god nok. Men rent praktisk. Vi kunne danne skole. Noen forsøkte seg, men det gikk ikke. Vi kunne ta opp igjen Samfunnspartiet. Heller ikke det gikk. Vi kunne forsøke å få plassert i landets biblioteker vår samlede litteratur, slik Bonde ønsket. Dessverre, den ble plassert i bibliotekets kjellere. Vi kunne prøve med eget forlag igjen, men dessverre. Forlaget ble sabotert av det store gross av forlag som bygger sin virksomhet på profitt.

Da jeg overtok, ble jeg for alvor klar over hvilken motstand du møter om du vil gi deg ut på å rokke ved autoritetenes forestillinger. De har alle kort på hand. Enda i dag synes norsk Typografforbund innstilt på hevne seg mot Samfunnsliv, fordi de tapte boykottsaken og måtte betale 1/4 million. Men til avisen er det kommet serier av fine artikler fra venner som ikke har kunnet legge Nyorienteringen fra seg. Mennesker som trosser all motstand. Mennesker som har oppmuntret meg og ikke sviktet. De har gått videre på den linjen som arbeidet vårt hviler på. Oppklaringslinjen – Opplysningslinjen. Hva jeg skulle gjøre, kom derfor av seg selv. Jeg skulle rett og slett bygge hele vårt foretakende på de betalende abonnentene og dem alene. Jeg skulle la all tanke om annonseavis eller om å søke statsbidrag til driften, fare. Bygge det hele utelukkende på Nyorienteringsopplysningen.

"Går krykkene i stykker, da skjer det blott fordi du godt kan gå foruten krykker", pleide BDBå si. Avisen er kommet og vil komme ut videre på disse premissene. Kun ånden inni oss driver verket. Det vi er oppfylte av, makter vi å omsette i praktisk veiledning på tross av vitenskapen, politikerne og kirken. Det "huset" vi bygger, bygger vi rasjonelt på samme måten som tømmermannen bygger. Han begynner med grunnmuren, reiser så huset for til slutt å legge på taket. Politikerne med hele sin hær av troende, begynner med taket. (FN) Noe slikt hus kan aldri virkeliggjøres. Det vil ramle sammen igjen.

Fauske ligger ikke langt fra Hamarøy.Der bodde Knut Hamsun. Han skrev flere bøker mens han bodde der. På jubileumsstevne i sommer ble en dame spurt om det finnes noen levninger av det som Hamsun skriver om på Hamarøy? "Visst gjør det det", svarte damen. "Navnet Benoni er hentet herfra, Victoria likeså.Her finnes mange levninger i bøkene som direkte peker på personer og steder". Hadde Hamsun levet og hørt, hadde han sikkert tatt til smilet. Hamsun som dikter, brukte disse navnene og disse stedene for å få fremstilt for leserne glimt fra menneskets indre virkelighet, altså ikke for personene og stedenes skyld, men for å billedgjøre iboende, menneskelige egenskaper. Dette til lærdom for all verden. Personers og steders navn, hva har det å bety i slik sammenheng?

Henrik Ibsen var heller ikke opptatt av om Peer Gynt hadde sitt opphav øverst i Gudbrandsdalen. Han var derimot opptatt av å skape en figur som kunne billedgjøre menneskets iboende egenskaper. M.a.o. menneskets mentalitet. I Dagbladet forleden ble Helge Hognestad spurt om sin tro på Gud. "Jeg tror ikke på en gud bak skyene", svarte Hognestad. "Derimot finner jeg gud i det nære og vakre landskapet omkring meg". Han befant seg på sommerhytta si på Sørlandet.

Den gode Hognestad har imidlertid gått nærmere inn på forholdet Gud og sagt at han ser på Gud som en kraft boende i mennesket! Slik blir jo også Gud og Guds kraft forklart i Bibelen. Mt. 22, 29–26,64 og a.s. Det betyr likevel ikke at et samfunn på jord skapt i Guds kraft, kunne fremstå som ved et trylleslag, men derved at menneskene litt etter litt mer og mindre ble tvunget til å bli seg bevisst sine iboende egenskaper. Ikke hvor personen kom fra som i tilfelle med Benoni og Peer Gynt, men hvor de åndsegenskaper kom fra som hadde gjort dem til nettopp Benoni eller Peer.

Å skape et samfunn på jord hvor Gud bor, kunne umulig skje på en gang. Føst måtte mennesket lære å kjenne de kreftene det er født med, klarlegge dem og lære å kjenne deres sosiologi. M.a.o. lære å kjenne de muligheter Gudskraften i mennesket innebærer og på samme tid den risiko som følger med. Utfra menneskets iboende, mentale krefter, (spesialiseringen, arb. delingen osv.) skapes samfunnet. Er mennesket ubevisst sine mentale krefter og deres virkemåte, så skapes konflikt og "motsetningsfellesskapet" som jo ikke kan bestå uten ved hjelp av militærmakt, politimakt, ureflektert flertalls-makt og tvang.

Det levende samfunnet har bevisste ledere som setter sine liv til for folket (fårene) om krig oppstår. Da Norge kom i krig med Tyskland i 1940 rømte våre ledere over hals og hode. De var ikke et øyeblikk tenkt å dø for sitt folk. Dybw. Brochmann sa på Stortinget i 1936 at dersom bevilgningene til militærmakten skulle økes, så kunne han gå med på det dersom alle stortingsmennene sammen med regjeringen stilte seg i spissen i tilfelle krig. De løp sin vei og beviste dermed selv at de ikke var annet enn leietjenere i det huset de skulle være herrer i da krigen kom.

Freden kom. De rømte vendte tilbake. Hva har de så gjort? Jo, for å få det til å se ut som om de ikke rømte, har de maktet å legge skylden for det som hendte på dem som ikke rømte. Den som har flertallet har også makten til, gjennom propagandaen, å gjøre svart til kvitt eller omvendt. Men slike galskaper kunne umulig skje dersom menneskene fikk undervisning om kraften inneni dere, dens farlighet og virkemåte. Menneskene lar seg lure. Sine ledere tror de på som var de guder inntil de oppdager at i virkeligheten er de bare dalegudbrander.

For å skape den rette dystre stemningen omkring Rettsoppgjøret, måtte også dødsstraff til. Einar Gerhardsen ble intervjuet om dette da han dannet sin første regjering. Det var stort for mange at vi igjen kunne få en norsk regjering etter valg, men det skremte folket til servil underkastelse når de hørte at han ville ha dødsstraffen gjeninnført. Alt folket ble forstummet. Dødsstraffen er et virksomt middel når galskaper skal gjenreises eller prologeres. Det var i disse tider BDBble hentet fra Voss og satt inn på Ilebu.Mistanken om at han under sitt pålagte skriveforbud skrev avslørende artikler i sitt blad Samfunnsliv som nu utkom i Ålesund, hadde fått innpass hos myndighetene.

Imidlertid, alt som er skjult skal åpenbares, og alt som er blitt feiet under teppe skal komme frem fra takene. Slekt etter slekt skal gå tilgrunne. Men tilsist vil det ikke lenger nytte å holde skjult for de unge hvem menneskesønnen egentlig var og er midt oppe i alt kaoset som han hittil ufrivillig har skapt. Hans iboende skapende egenskaper skal bli avdekket.

Nå er det jo slik at vi som har rundet de 80 snart skal sette oss på skyene for kun å betrakte det hele ovenfra, mens ungdommen skal frem på banen og fortsette hvor de eldre sluttet. Av erfaring fra skolene vet jeg imidlertid at ungdommen vel neppe noensinne har vært kjørt så hardt og blitt indoktrinert så grovt i de foreldede forestillingers pensum. Å være ung i dag er blitt langt verre enn før fordi det så vanskelig kan stilles spørsmål ved det fastlåste pensum. Læreren mister fotfestet hvis han hører noe om at Gud bor i dere eller at Paulus var ren religionsmaker eller han får høre om et samfunn på jord som går av seg selv uten stat, makt og militær eller han får høre at ingen kan kalles lærer som, selv om han vet alt ellers, likevel ikke kan opplyse om hva mennesket er fylt av.

Jeg vet ikke om jeg har fått frem at der er to måter å tenke på. Den måten som bygger alt ut fra tømmermannsønnens resonnement, eller på den måten som politikeren tenker på, ut fra toppen og ned. Det kan aldri bli andre forhold i verden dersom ikke de unge tar opp den nye tenkemåten som først begynner på grunnmuren med bygget for tilsist å legge taket på. Alle andre måter å bygge samfunn på skyldes indoktrinerte helt foreldede pensa. Pensa som i dag hindrer nye fremskritt.

Astrid Strømme

Det eksisterer mange og ulike forskningssentre idag. Et av dem er UCLAMedical Center. Noen forskere derifra har studert barn som er født med aids. Dette gjelder bl.a. en gutt som var født med sykdommen.

Forskerne fulgte ham over mange år. Da han var i fem til seks årsalderen forsvant sykdommen. Plutselig hadde han ikke aids lenger! Forskerne bestemte seg for å undersøke hans gener eller DNA-molekyler. I sin alminnelighet har det menneskelige DNA et meget bestemt antall strenger, kromosomer, kodeord, osv.… Kodeordene hos denne gutten var annerledes.Han hadde 24 aktive kodeord istedenfor 20. Det er kodeordene som setter "det hele i gang".

Forskerne kom etter hvert til den konklusjon at gutten hadde en ny slags DNA. På en eller annen måte hadde hans DNAmutert, og aids’n forsvant "av seg selv". Noen mennesker ville kanskje si at han hadde vokst det av seg.

Forskerne gikk videre i sine undersøkelser. Nå ville de undersøke guttens immunsystem. De tok celler fra ham og la dem i en skål med HIV. Men det skjedde ingen ting. De forsøkte med sterkere doser, og de prøvde ut hans immunsystem mot andre forskjellige sykdommer. Forskerne fant ut at han ikke lenger kunne bli syk. Dette var noe helt nytt! Ingen hadde før opplevet eller sett noe slikt. Det viste seg videre at denne gutten ikke var det eneste tilfelle.Forskerne fant flere barn, med utgangspunkt i tester over hele verden at ca 1% av jordens befolkning, hadde dette nye DNA, dvs. 60 mill. barn. Tallet stiger raskt, når man tenker på at det for bare fem år siden bare eksisterte en. Disse vitenskapsmennene har også oppdaget at voksne muterer og følger i barnene sine fotspor. Det ser ut som en ny menneskerase er i ferd med å bli født, sier forskerne, og denne rasen kan ikke bli syk!

Disse forskerne er nå i ferd med å forstå hvordan mutasjonen foregår. På sett og vis har de forstått at det er et mentalitetsproblem. For det er nemlig slik at disse barn og voksne har en spesiell mental og følelsesmessig måte å forholde seg til virkeligheten på. Følelesmessig går de ut fra en ubetinget kjærlighet. Mentalt ser de ikke forskjell på den indre og ytre verden. De ser det i absolutt alt, og de fungerer ikke med dømmende responser. De oppfatter ikke noe som godt eller dårlig, alt bare er.

Den åndelige lærer Drunvalo Melchizedek, som har skrevet om disse mikraklene i det danske tidsskriftet "Impuls" (4/99) sier at han tror at et hvilket som helst menneske kan forandre sitt DNA gjennom sin måte å forholde seg til verden på (atferdsendring). Det eksisterer en måte å knytte kontakt til Moder Jord (naturen, det organiske, følelsesmessige, instinkter) og Fader Himmel (tanke/ånd) på og til å innføre Guds (livets) tilstedeværelse i hjertet på, som forandrer alt og alle til kjærlighet, og som virkelig fungerer.

Bibelkoden, som stammer fra de fem første bøkene i Bibelen (Mosebøkene), og som er omtalt i de to følgende bøker, The Bible Code av Michael Drosnin og i The Bible (code av Jeffrey Satinover, sier noe om hvordan bibelkoden oppfatter Aids. Der heter det seg at den dagen når barn og voksne blir immune mot alle sykdommer, er vi ved "enden på alle sykdommer".

Er ikke dette evolusjonens gang på Jorden? Mentaliteten hos disse barn og voksne er blitt slik at den fremmer sunnhet og helse. Men hva den dagen når dette virkelig blir bevisste skaperimpulser? Hva skjer da?

Forøvrig mente BDBat menneskene ikke måtte frykte! Innstill deg naturlig til livet, og det går sin gang! Her synest det å være slektskap mellom BDB sin oppfatning og disse barn og voksne som har utviklet sykdomsresistens. I naturen er det mange eksempler på at planter og dyr blir immune mot sykdommer etc. Et nærliggende eksempel er malariamyggen i varmere strøk som ble motstandsdyktig mot sprøytemidler (DDT).

Nils Røhnebæk

Det lyser i stille grender

av tindrande ljos i kveld,

og tusene barnehender

mot himmelen ljosa held.

Så sang vi igjen denne vakre julesangen, og nå for siste gang i dette årtusen. Så mye rører seg i oss akkurat nå, enten vi ser tilbake på det som har vært, eller framover mot det som kommer – så mye takk og vemod, så mye framtidsdrøm og forventning – eller kanskje frykt?

For to tusen år siden lyste det opp i mørket i det som den gang var noen stille grender, i et avsides område der ingen trodde det kunne bli noen forandring til det bedre. Det var i øvre Galilea, også kalt hedningenes Galilea. Men der skjedde det som allerede profeten Jesaja hadde forutsagt, og slik står det beskrevet i Mat. 4: "Sebolons land og Naftalis land ved veien mot sjøen, veien på andre siden av Jordan, hedningenes Galilea, det folk som satt i mørket, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge – for dem er et stort lys opprunnet. Fra den tiden begynte Jesus å forkynne og si: "Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!"

Med disse ordene og denne gjerning begynte en ny tid i menneskenes historie. Dette var det store tidehverv! Det lyset som ble åpenbart for to tusen år siden er det som fortsatt gjør at vi kan se de tusenene lysglimt, så vel i stille grender som i støyende byer. Men ser vi virkelig behov for lysets gjennombrudd og en ny begynnelse i dag, så bør vi på ny gå tilbake til den begynnelsen som ovenfor er nevnt. Har vi sett grundig nok på hva det dreier seg om, slik det er beskrevet fra første stund med disse få ord?

Er det ikke grunn til å spørre om dette, etter alle disse år da vi har talt om at vi lever i en kristen kultur, og med den kristne arv og de kristne verdier som selve grunnlaget for vårt liv og vårt samfunn? Og likevel har vi historien bak oss der mørkets makter igjen og igjen har fått overtaket og ført til de forferdeligste tilstander.

Mye har gått i positiv retning, og vi kan skryte av ytre storverk, teknologi etc. Vi bruker store ressurser og mye oppmerksomhet på å studere og utforske alt mellom himmel og jord, den minste partikkel og de ytterste himmellegemer. Men de går stort sett i sine baner, de er ikke problemet. Det er vi selv, menneskene og de riker og samfunn vi skaper som er årsaken til de tilstander vi har hatt og fortsatt har på denne jord.

Vi er opptatt hele tiden med så mye uvesentlig, men hva med det helt vesentlige?Hvor er det vi igjen og igjen er kommet ut av kurs, utenfor Veien? Er det noe vi ikke har sett tilstrekkelig klart allerede ved selve utgangspunktet, grunnlaget og forutsetningen for hele den kristne arv? Forståelsen av retning og veivalg på startstedet er avgjørende for hele vår livsorientering.

Det dreier seg altså om et stort Lys, det dreier seg om et nytt Rike, og at dette Riket er kommet nær, det dreier seg om en omvendelse, og det dreier seg om Jesus Kristus som begynte sin forkynnelse nettopp med å peke på omvendelsen og Riket.

Her er stoff til mange og lange prekener, og slike er da også blitt holdt. Kan vi likevel, meget kort, se litt på følgende:

Lyset: Hva består det store lyset i?Det dreier seg ikke om noe mindre enn nytt lys over livet, en åpenbaring av Sannheten om hele vårt liv, om Gud og menneskelivet, om forholdet mellom menneskene, om Ånden og åndslivet. Lyset over Veien, Sannheten og Livet, om Frelsen.

Det tragiske er og har vært at "lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke i mot det". "Det sanne lys som opplyser hvert menneske var i ferd med å komme til verden". "Og dette er dommen, at Lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor Lyset, for deres gjerninger var onde".

Hva må en ny begynnelse bestå i? Svar:At vi åpner oss for Lyset, søker det og elsker det fremfor mørket!

Himlenes Rike, Guds Rike. Fra første stund forkynte Jesus et gledesbudskap om et annerledes rike. Alt han sa og demonstrerte dreide seg om dette Riket. Kjærlighetens og Fredens Rike, det som Israels folk hadde lengtet etter, og deres profeter hadde talt om. Riket der Herren igjen var konge og styrte livet. Og nå sa Jesus at dette evangelium om Riket skulle forkynnes over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag. Men først hadde han sendt ut sine disipler. Både de tolv og de sytti, med samme oppdrag: de skulle forkynne det store gledesbudskapet om at Guds Rike er kommet nær. Og så skulle de helbrede de syke.

Et gledesbudskap for alle folkeslag! Har vi sett det?Er vi med og bringer det ut? Har vi søkt dette rike foran alt annet, foran alle andre riker, regimer og systemer?Står det øverst på dagsordenen så vel hos oss som individer som i våre samfunn? Har vi sett at Jesu evangelium om Riket, som er helhets- og hovedbegepet i hele hans forkynnelse, har vi sett at dette også har en altomfattende dimensjon, altså også en kollektiv dimensjon?

Her er det ikke tvil om at forkynnelsen har sviktet i to tusen år. Det såkalte kristne Vesten har forsøkt igjen og igjen å bygge riker og samfunn som ikke har kunnet bestå, fordi de er bygget uten hensyn til og uten å ha sett Riket som skapes og er skapt av Gud.

Dette er meget alvorlig også nå. Hva vil skje i det nye årtusen? Jesus advarte meget sterkt og sa at det ville gå tåleligere på dommens dag for Sadoma enn for de byer som ikke tok imot gledesbudskapet, og det til tross for at de så de veldige gjerningene som fulgte med. Det skal dere vite, sa han, at Guds Rike er kommet nær!

Uansett hva vi måtte tro og mene, uansett om vi er skråsikre, avvisende eller likegyldige, uansett hvor opptatt og oppslukt vi er av alle slags religioner, av vitenskap, politikk, filosofi, arbeids- og næringsliv, – så står det fast at det avgjørende, store og vesentlige er dette at Guds Rike er kommet nær! Og dersom vi ikke åpner opp for dette Riket, og søker det først av alt, så kan livet ikke fungere, slik det er skapt og tenkt.

Riket er kommet nær! Ja, det er akkurat det han begynte med å si i Galilea. Har vi også glemt eller oversett det, i dag, slik det har skjedd, stort sett, i to tusen år? Har vi ikke så ofte fått inntrykk av at Guds Rike er så langt borte. At det er hinsides og uaktuelt og fjernt? Dette er da en av livets største løgner, og stikk imot hva Jesus forkynte og forsøkte å få oss til å tro og forstå. Da som nå lurte menneskene på hvor Guds Rike var, og når de kunne se det etc. Til slutt måtte Jesus si det rett ut at Guds Rike ikke kommer på en slik måte at en kan se det med de fysiske øynene, eller slik at en kan si: Se her eller der er det. For se: Guds Rike er inne i dere!

Så nært er altså Guds Rike! Det er av Åndelig natur. Det er Sannhetens Ånds Kongedømme, den Guddommelige Kjærlighetens Allmakts Rike, Fredens Rike etc. Den Hellige Ånds styre i oss og iblant oss. Da blir nye ting nye! Da blir det et nytt liv, en ny dag demrer, et evig og urokkelig rike blir virkelighet i oss og iblant oss. Noe som holder, noe som varer!Ser vi at det er grunn til å kalle det hele for et fantastisk godt budskap, et gledesbud! Mange har grepet det og sett det, men hva jubler vi mest for i dag, det tomme og uvesentlige, eller det største og skjønneste og avgjørende? "Langsomt blir Riket vårt eget", kan en kanskje si, fordi det kan ta tid å tilegne oss det. Og barn ser ikke alt i sin arv. Men sannheten er at det allerede nå er vårt, i Kristus. Takket være hans altomfattende frelseverk er vi – når vi tar i mot det – arvinger til det Riket som er oss beredt fra verdens grunnvoll ble lagt. Det er Guds eget veldige verk – Ditt er Riket, Makten og Æren!

Lyset og Riket som vi her har omtalt, – er det vanskelig å oppfatte hva det dreier seg om? Ja, det kan være det, men da må vi se på Jesus, for han talte ikke bare om Lyset, han er Lyset, han forkynner ikke bare om Riket i ord, han er ett med Riket og levendegjorde det, viste oss dets natur!

"Iham var liv, og livet var menneskenes lys". Ja, han er verdens lys! Han sa: "Jeg er verdens lys! Den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys". Og han sa også at vi er verdens lys når vi gjenspeiler og bærer hans lys videre, og ikke setter det under en skjeppe.

Omvendelsen: Så er det bare dette som står igjen om omtale av den teksten vi begynte med. Jesus inderlige formaning eller befaling. Omvend dere! Det var og er betingelsen. Og da og nå har vi virkelig fått noe å vende oss til, vende oss fra det gamle og mørke, og om til det nye og lyse… det er som å komme opp fra den mørke skyggenes dal opp på høydedraget der solen stiger opp og belyser det vidunderlige rike og skjønne landskapet; Morgenlandet på den andre siden.

Ser vi noe av dette, kan det ikke bli vanskelig å velge, å vende om fra det gamle, mørke, tomme, avsporede, syndige og meningsløse. Ja det er dette som er vårt største ønske og inderlige bønn, at vi nå alle må vende om, at det blir starten på det nye år. Kanskje vi, og mange forkynnere, mer har pekt på hva vi må omvende oss fra, enn å vise i ord og gjerning og liv hva vi virkelig har å vende oss til. Og at det også der finnes kraft og ånd til å hjelpe oss til å vende om, kraft til å seire! Med omvendelse følger syndenes forlatelse "Ham har Gud opphøyet ved sin høyre hånd til høvding og frelser, for å gi Israel omvendelse og syndenes forlatelse". Ap.gj. 5, Israel og oss alle.

Tider og steder. Til slutt noen ord om dette som mange er så opptatt av akkurat ved tusenårsskiftet. Ja, mange har fått "hetta" og kommet i psykisk ubalanse, mildt sagt, ikke minst folk som reiser til Israel, og tror de er Messias og profeter, som venter dommedag etc. Bygninger, kirker, ruiner m.m. blir nærmest dyrket, tiden er inne og stedet er her, ropes det mange steder. Men hva sa Jesus til alt dette oppstyr? Han sa altså, som vi ovenfor har nevnt, at det var ingen vits i å si:se der og se her, for det er ikke spørsmål om materie, templer og steinhauger, men om Ånd, om Guds Rike som er inne i oss. Etter sin oppstandelse, da han i førti dager også talte om det som hører Guds Rike til, og da de som sto rundt ham stilte ham det siste spørsmål på denne jord, det som de brant etter å få svar på: "Herre, er det på denne tiden du gjenreiser riket for Israel?"– da svarte han: "Det er ikke deres sak å vite tider eller timer som Faderen har fastsatt av sin egen makt".

Steder og tider er altså ikke det som vi ifølge Jesus kal være så opptatt av, heller ikke i dag. Og Riket for Israel, og for oss alle, – det kan ikke være tvil om hvilket rike han mente det dreide seg om, det som han fra første til siste stund på jord talte om, forkynte og levde i!

Astrid Strømme

Mannen som står for dette heter Jakob von Uexkull. Han forsøker å hjelpe dem som står imot… mennesker som går på den smale livsveien … Hvorfor hjelper Jakob von Uexkull disse personene? Og hvordan arbeider han?

Uexkull hjelper mennesker ved å dele ut en alternativ Nobelpris, og det gjør han til personer som forsøker å sikre fremtiden, som bidrar til å skape et økologisk system som er holdbart langt inn i fremtiden… Dette er det viktigste et menneske kan bidra til, sier han. Og det er vi vel enige om?

I all hovedsak er prisvinnerne lokale helter som ved mot, oppfinnsomhet eller på praktiske måter har bidratt til å løse forurensning, overforbruk, fattigdom og brudd på menneskerettighetene, eventuelt personer som har en glimrende idé (og det har vel mange nyorienteringsfolk???) fått prisen.

Forøvrig mener Jakob von Uexkull at det er bedre å prøve noe stort som kan mislykkes enn å satse på noe som ingen kjenner til. Jeg er dessuten et praktisk menneske, og ikke en idealist. Idealister er de som tror at dagens system kan fortsette…

Erik Damman har fått prisen, Astrid Lindgren og Johan Galtun. Kanskje vi burde foreslå Anders Ryste og Even Lorch-Falch?

Solveig E. Hansen

Siden mitt navn sto på listen, ble jeg invitert av Yrkeskvinners forening for å fortelle om Samfunnspartiet. I tillegg til å referere programmet sa jeg følgende:

"Først vil jeg få lov å gjøre oppmerksom på at Samfundspartiet ikke må betraktes som et vanlig politisk parti. Det vi arbeider for er å fremme et helt nytt livssyn. Vi tar helt avstand fra ethvert voldsmiddel og mener at en sann livsorientering er det eneste som kan frigjøre menneskene.

Dette nye livssyn gir oss selvsagt en ganske annen oppfatning av tingene enn før. Det vil jo føre for langt å gi en fullstendig redegjørelse nu, men forat det skal være lettere å forstå vårt program, finner jeg det nødvendig å fremholde noen av våre synsmåter.

Vi støtter oss i alle ting til Kristi lære og går inn for å virkeliggjøre det av ham anviste samfunn som vi ber om i bønnen "Fadervår" – "Komme ditt rike". Guds rike kommer til oss ved at vi lærer oss å tenke på en ny og riktigere måte, for slik vi tenker – slik handler vi. Vår mentalitet blir vår skjebne.

Vi mener altså at det er mulig å gjennomføre det kristne brodersamfund basert på tjenerprinsippet her på jorden. Nå er det selvsagt mange som mener at dette ikke kan la seg gjennomføre. Til disse vil jeg si: Se dere riktig godt om i det daglige liv, og dere vil oppdage at vi allerede er hverandres tjenere, men vi ser det ikke fordi vi er så opptatt med å sloss for høyere priser og høyere lønninger. Og det må vi være klar over at det kristne brodersamfund aldri kan gjennomføres så lenge vi beholder et økonomisk system som er basert på gjensidig utbygning. Derfor vil vi avskaffe det såkalte kapitalistiske system og erstatte det med realøkonomi.

Likeledes går vi utfra at menneskene ikke er født onde, men de blir ledet vill. Villfarelsen er stor og menneskene er som en flokk får uten hyrde. De kjente ord "Far forlat dem, thi de vet ikke hva de gjør" har fremdeles gyldighet for menneskene er seg ikke bevisst hva de gjør. De fleste mennesker vil gjerne det gode, men når det gode som alle vil ikke kommer, så er det fordi vi mangler den rette innsikt."

Når det gjelder det kaos som råder på det økonomiske område, mener vi at det nå er på tide at vi holder opp med å skylde på "tider" og "konjunkturer", og innrømmer at systemet vi en gang i tiden har laget ikke passer lenger. Dette systemet er nemlig basert på vareknapphet, og så lenge det er forlite varer virker det sånn noenlunde, men så snart overfloden setter inn, bryter det hele sammen, og vi får kriser, krakk og arbeidsledighet – såkalte dårlige tider – midt i overfloden. Det må være det beste eksempel på hvor langt borte fra virkeligheten menneskene befinner seg. Overflod av varer må jo oppfattes som gode tider all den stund det er varene vi lever av. I Bibelen ser vi også at det er snakk om dårlige tider (magre år), men da var de alle klar over at det var uår i landet.

"Staten" er en meget omtalt størrelse i vår tid og det finnes også de som påstår at staten det er oss. Vi ser imidlertid på staten bare som et symbol på helheten, og den må ikke under noen omstendighet forveksles med det hellige, levende menneskesamfund. Mange mener jo at vi bør ha en riktig stor og sterk stat som kan styre oss. Vi mener imidlertid at et samfunn av mennesker – om det er stort eller lite – aldri kan styres utenfra ved hjelp av vold og makt, men kun innenfra ved at hvert menneske lærer sine sjelelige krefter å kjenne så de kan styre seg selv.

Nå falt det seg slik at dette var samme dag som ing. G.E.Bonde skulle fortelle om vårt parti i radio.

Folk var jo så begeistret over det Bonde hadde sagt, så mange at dette partiet ville de stemme på.

Men – dagen etter var det et spørsmål i Oslo Arbeiderblad: Den ing. G.E.Bonde som talte for Samfunnspartiet er den samme ing. G.E.Bonde som var ansatt der og der under krigen?Svaret kom fort: Det er den samme! Men det er jo ikke sant. Men denne løgnen ble via NTB spredt over hele landet og gjengitt i avisene. Om NTB gjorde noe for å rette opp feilen vet jeg ikke, men Oslo Arbeiderblad forsøkte iallefall å rette på det med en bitte liten notis hvori de beklaget at de hadde tatt feil. Det var ikke samme mannen.

Valget var 10. okt. Notisen kom 14. okt.

Skien, 7. nov. 1999

Solveig Eivindson Hansen

Astrid Strømme

På sommertreffet i Oslo i -99 tok Dag Ove Johansen initiativ til en debatt om hva Samfunnsliv skal inneholde. Det var eit positivt initiativ! Men det savnes i Samfunnsliv flere og ulike synspunkter på de framsatte forslagene fra gruppene … ta pennen fatt!

Gruppene sitt resultat ble presentert i Samfunnsliv nr 15/99. Det var slett ikke deprimerende lesning! Ivirkeligheten viser de engasjement og interesse for vitale spørsmål i vår samtid! Alt som gruppene sier kan belyses ut ifra BDB sin tenkning. Bytteringer kan f.eks. være måten Norge bidrar med u-hjelp på til de fattige i verden! Men bytteringer, er de "brocmanske"? Nei, kanskje ikke direkte! Men BDB var jo absolutt positiv til å ordne økonomien uten penger og profitt, og det er jo nettopp det bytteringene gjør! Norge kunne jo bli et pionerland som lærte folk i den 3. verden at det gikk an å bli mette og skaffe seg klær og hus, osv. uten pengesymboler, budsjetter og markedskrefter!

Det er heller ikke slik at Brochmann mente at det var utelukkende hans tenkning som skulle benyttes. Nei, han var åpen for at både økonomer og filosofer, matematikere og sosiologer, biologer og botanikere, for dramatikere og diktere, for prester, kunstnere og skriftlærde – alle hadde "lov til" å bidra til den store og nye kulturfornyelsen, som han mente var tvingende nødvendig.

Astrid Strømme

Hva er selvfølelse?Betyr det egentlig noe hvordan et barn har det med seg selv?

Ja, sier psykologene. Det gjør det. Dette med selvfølelse er selve grunnlaget for om barnet siden skal merkes av hell eller nederlag. Selvfølelse er barnets eksistensielle immunforsvar. Det innebærer at barnet har en følelse av eget verd. Eller som Mesteren sa:

En god selvfølelse hos ungene vokser frem når de mestrer sine utviklingsoppgaver. I småbarnsalderen er barn spesielt sårbar i så måte. Da legges byggesteinene i den voksne personligheten.

En lav selvfølelse manifesterer seg som en konstant følelse av usikkerhet, selvkritikk og viser seg i praksis som prestasjonsangst, skryting, livsangst, selvutslettelse, vold, spiseforstyrrelser etc.

Selvfølelse kan billedlig beskrives som en slags søyle, senter eller kjerne. Jo bedre selvfølelse, desto større livsglede og livskvalitet.

Selvtillit er mer å forstå som en utvendig, en mer tillært kvalitet. Selvtillit handler om det vi kan, om det vi er gode til og dyktige til eller dumme til. Det vi med andre ord kan prestere.

Noen ganger er det motsetninger mellom en persons selvfølelse og selvtillit. Selvtilliten kan være iorden på visse områder, på andre områder behøver den ikke være det. Det er også slik at en god selvtillit kan mangle fundamentalt i en tilsvarende god selvfølelse. Men det er mulig å gjøre noe med dette. Vår selvfølelse og selvtillit kan vokse og utvikle seg hele livet. Vi trenger følgende to "hovednæringsstoffer" til det.

1. Minst en betydningsfull person i vårt liv må "se" og erkjenne oss slik vi er…

2. Vi må oppleve oss verdifulle for andre slik som vi er…

Når disse to grunnelementene tilføres et personlig språk har vi maksimale forutsetninger for å få et fruktbart liv, alene eller sammen med andre.

Uansett så synest derfor samfunnsutviklingen å ha bedret barn og unge sine livsforutsetninger. Det er økt forståelse i sin alminnelighet for det verdigrunnlaget som er antydet her.

Svein Otto Hauffen

Samfunnsliv på internett

Ved Dag Ove Johansen

Arbeidet med å legge ut Samfunnsliv på internett fortsetter selv om jeg nå også er blitt red. av papirutgaven fra 1.1.99. I følge ukestatistikken fra Telenor så var Samfunnsliv besøkt av 55 personer i uke 5 (perioden 1.2-7.2.99). Dette synes jeg er et oppløftende tall.

For hvert nytt nummer som legges ut på internett, annonserer jeg det under Telenors hovedside Kvasir, som er en slags katalog over alt som legges ut på nettet i Norge og resten av Norden. Av og til annonserer jeg utgaven som helhet, men vanligvis annonserer jeg med et par utvalgte artikler fra det nyeste nummeret av Samfunnsliv som kan være av særlig interesse for folk. Denne annonsen legges nesten umiddelbart ut på en midlertidig side som kalles "Innkommende" hos Telenor. Annonsen for Samfunnsliv-artikkelen legges samtidig ut på en side Telenor kaller "30 siste", altså de 30 siste innkommende sider. Slik blir alle som sjekker opp disse to sidene "Innkommende" og "30 siste" gjort oppmerksomme på det nye stoffet i Samfunnslivs siste nummer. Alt dette er gratis, det er jo bare tellerskrittene mens jeg er påkoplet nettet som ruller av gårde, men med lokaltakst er ikke dette så kostbart (ca. kr. 10,- pr. time).

Fra Møre-Nytt har jeg fått opplysninger om at Samfunnsliv er lagret elektronisk på data siden nr. 1-1993. Planen er å legge ut også disse utgavene frem til og med 1996-utgavene. Saken er jo den at Samfunnslivs internettutgave kom ut med sitt første nummer med nr. 2 i januar 1997, slik at årgangene f.o.m. 1993 mangler. Dette betydde et økende behov for lagringskapasitet for Samfunnsliv, noe som har ført til at jeg har fått tildelt plass på to nye internett-servere(datamaskiner) i USA. Dette er en gratis tjeneste, slik at vi unngår pengebruk i denne sammenhengen.

Samfunnsliv-utgavene (1997, 1998 samt 1999-årgangen) er nå overført fra Telenors server til en amerikansk serverne. Men hovedadressen til Samfunnsliv på internett vil forbli den samme:

Man blir automatisk ført over til den nye serveren i USA og Samfunnsliv. Hvis folk ønsker å ha den direkte adressen til Samfunnsliv på denne serveren i USA, er adressen

Velkommen til Samfunnsliv på nettet! Ta et besøk til en tidløs avis!