Vi er takknemlige for alt stoff som blir tilsendt Samfunnsliv, både egne innlegg, avisutklipp, bildestoff m.m. Men jeg vil oppfordre flest mulig til å skrive elektronisk i tiden fremover, dvs. bruke PC og sende tekst til Samfunnsliv via e-mail eller lagret på diskett.

Det er kanskje mulig for folk som ikke eier PC å få evt. bekjente eller venner til å hjelpe dem med å overføre fra maskinskrevet tekst(vanlig skrivemaskin) eller håndskrevne manus til PC.

Når det gjelder avisutklipp fra aviser, tidsskrifter eller magasiner, kan selvfølgelig også dette overføres til PC via en skanner eller ved at man skriver det av selv til PC. Mange aviser, tidsskrifter og magasiner har allerede egne Internettutgaver slik at teksten finnes der og kan hentes inn elektronisk via nettet og sendes videre til Samfunnsliv og trykkeriet hos Møre-Nytt. Alt dette vil lette avisarbeidet betraktelig. På forhånd takk til alle trofaste bidragsytere.

Av det anførte vil vannets nødvendighet for de levende vesner klart fremgå. Hver leser bør også tenke seg igjennom en dag av sitt liv, og holde seg for øye den inngripende betydning vannet har for ham i all hans gjøren og laden.

Men når vi da tenker på de to milliarder levende mennesker, på de talløse krypdyr og alle andre slags dyr, og på den utstrakte vegetasjon fra det minste strå til de svære trær på jordens overflate, så må man spørre seg selv: er der vann tilgjengelig i tilstrekkelig mengde for alt liv? Vi opplever jo av og til påminnelser som gjør at vi tvinges til med mellomrom å gjøre oss dette spørsmål, for eksempel under lange "tørkeprioder". Og da spør vi uvilkårlig: kommer der ikke snart regn?

Til daglig tenker vi hverdagsmennesker ikke over tingen. Men ubevisst renger vi med vannets sirkulasjon. Vi henter vårt vann i elver og bekker og brønner og regner med at de skal fylles fra luften. La oss da populært se litt nærmere på dette kretsløp.

Vannet finnes jo i de største mengder i havene og de store sjøer. Fra disse overflater foregår der så en stadig fordampning. I kjøligere vær midre, i varmere vær mere, – men alltid foregår der fordamping. Det dampformede vann fordeler seg i luften. Ialminnelighet ser vi det ikke fordi det er så fint fordelt. Men av og til fortettes vanndampen og vi får den i form av tåke, eller hva der er det samme – i form av skyer.

Luftens evne til å holde vannet i damform er forskjellig og avhenger av temperaturen. Synker temperaturen, fortettes vanndampen til vanndråper, og vi får regn. Går temperaturen ned under null – så får vi sne. Havenes og sjøenes vannmengder spres og fordeles derved og ved vindens hjelp ut også over jordens landarealer, og kommer på denne måte all vegetasjon og menneskene og alle levende vesener tilgode. Det er som vi så sollyset og solvarmen som står bak og regulerer denne storslagne universelle fordelingsøkonomi. Det koster ikke penger. Det koster null. Dithen må vi også komme, slik som bibelen angir.

Det av nedbøren som ikke opptas av det organiske liv, og samles i bekker og elver som igjen renner tilbake til de store sjøer og havet og kan brukes av menneskene til kraftutvinning, fig. 2 – og har derved forholdsvis hurtig fullført sitt kretsløp. Med andre deler av nedbørsmengdene går det ikke så hurtig. Den nedbør som faller som sne blir liggende på landoverflaten inntil solvarmen smelter den. Og den del av vannmengden som opptas av det organiske liv har også sine forskjellige funksjoner å gjøre, før den får lov til å flyte tilbake til sitt opphav. Iplantene oppsuges vannet gjennom røttene, i regnvær og fuktig vær også gjennom bladene. Ved hårrørskraften sirkulerer så vannet gjennom plantenes celler og fordamper gjennom plantens blader og overflate etter å ha gjort sin gjerning. Vannet som menneskene trenger tar vi inn som "drikke" sier vi. Men også all "fast føde" som vi spiser består for den vesentligste del av vann. Gjennom hele den menneskelige kropps talløse celler sirkulerer vannet, og fordamper så gjennom hudoverflaten (vi "svetter" sier vi, når fordampingen er sterk), eller tømmes ut gjennom avløpsåpningene. Vannet er i en stadig sirkulasjon. Alltid kommer det tilbake til havet og derfra tilbake til luften. Sirkulasjonen i større eller mindre kretser møter vi hvor vi vender oss. Liv er bevegelse.

Vi er klar over sirkulasjonens betydning for livsprosessen, men hva mengden angår, så er det da ubegrensede vannmengder som vi må ha å rutte med i de store verdenshav uten sirkulasjon, sier hverdagsmennesket, sirkulasjonen kan ikke spille så stor rolle for kvantiteten. En nærmere undersøkelse viser imidlertid at kvantiteten av vann heller ikke er så overveldende. En videnskapsmann har således regnet ut, at hver vanndråpe i verdenshavene i tidens løp mange ganger må ha gjennomgått kretsløpet! Der finnes heller ingen vanndråpe i verdenshavene som ikke gjennom tidene flere ganger har passert gjennom menneskelige organismer!

Vi så i tidligere avsnitt hvordan sirkulasjonen, kretsløpet var avgjørende for det levende liv, hensett til de for livet grunnleggende stoffer, kullsyren og kullstoffet, surstoffet og kvelstoffet og svovelet. Vi har nu sett hvordan kretsløpet er det karakteristiske og nødvendige også når det gjelder for livet ytterligere nødvendige hovedstoff – vannet.

Uten sirkulasjon – intet liv. Sirkulasjonen er grunnlaget for den universelle økonomi som den er grunnlaget for menneskenes liv, og må være det og bli det også for menneskenes økonomi, skal der ikke oppstå håpløs konflikt med virkeligheten.

Men menneskene har her en evne til å gripe inn i naturens kretsløp, hva den menneskelige økonomi angår. Mengden av produserte varer er således idag et resultat av menneskenes tilfeldige sinnstilstand. Dessverre er de fleste mennesker seg ikke dette bevisst.

Har vi nu foran sett hvordan sirkulasjonen og kretsløpene av de organiske grunnleggende stoffer er nødvendig for menneskenes materielle liv, så la oss her skaffe oss en generell oversikt over alle de stoffer og materialer som menneskene i det praktiske nutidsliv fysisk trenger, altså det vi kaller menneskenes levnetsmidler og materielle livsfornødenheter.

La oss se på hva menneskelegemet består av ellers.

Av de 80 forskjellige grunnstoffer som vi kjenner, finnes der 29 i menneskelegemet. Vi har: I: Surstoff (40 kg), kullstoff (20 kg) vannstoff (7 kg), kvelstoff (3 kg). II: Kalsium (2 kg), forsfor (1 kg), klor (200 gr), svovel (175 gr), natrium (150 gr), kalium (100 gr), magnesium (50 gr). III: Fluor (75 gr), silisium, mangan (3 gr), aluminium (1 gr), jod (0,1 gr), arsen (0,0005 gr). IV: Kobber, bly, sink, litium, brom, lantam, didymter, vanadin, krom, molybden. – Av siste gruppe forefinnes bare hva kjemikerne kaller: "Spor", altså neppe målbare mengder. (De anførte gjenomsnittsmengder er anngitt etter Dr. Kaahn).

Det mest verdifulle i vår tilværelse er og blir i virkeligheten vår menneskeverdi, som ligger i vår sjel og ånd, men som naturligvis ikke kan uttrykkes i penger. Ivår tid verdsettes likevel allting i kroner og ører. En englender beregner således råstoffverdien av den vidunderlige menneskekropp til en markedspris av 50 kroner! Det kan jo gjøre oss beskjedne.

Gruppe I er som det sees hovedstoffene, hvis kretsløp i naturen vi tidligere har behandlet, – de øvrige grupper er mineraler. Herav er gruppe II til stede i forholdsvis store mengder. Vi kan her ikke komme inn på hvor disse forskjellige stoffer finnes i legemet, selv om det i og for seg er interessant. Vi skal her bare konstatere de er der, og at de hver for seg spiller en større eller mindre rolle i livsprosessen, og altså må tilføres legemet gjennom levnets-midlene.

Hva er så

b) Menneskenes materielle levnetsmidler?

Disse kan sammenfattes i. a) kullhydrater (kullvannstoffer), som sukker, stivelse, alkoholer, organiske syrer etc., b) eggehvitestoffer, c) fett, d) salter, og sist men ikke minst vann og luft. De to siste får vi gratis. De førstnevnte 4 arter kjøper vi som: grønnsaker og frukter av alle slag, sukker og sukkerrør, og sukkerroer, bær, korn og mel, poteter, øl, vin, fruktsafter, nøtter kakao, melk, fisk, egg, smør, koksalt, spesierier etc. Dertil kommer endel nydelsesmidler, som ikke er egentlige levnetsmidler, men derimot i virkeligheten "gifter": kaffe, te, tobakk, etc. Alt er som vi så å føre tilbake til solenergien. Plantene er det som har evnen til å omdanne solenergien til kjemisk energi i de former, som gjør denne energi tilgjengelig for dyr og mennesker. Det er storstilet ensartethet i levemåten for alle organiske vesener.

Utenom disse levnetsmidler trenger menneskene en lang rekke

c) Materielle livsfornødenheter.

Vi nevner klær, lys, brensel, hus og husgeråd, kommunikasjoner, maskiner og redskaper etc. Hertil er "råstoffene" ull, bomull, silke, cellulose, elektrisitet, jordolje, kull, ved, vegetabilske og animalske oljer, trematerialer, gummi, metaller som jern, kobber, aluminium o.s.v. bare for å nevne noen få.

d) Åndelig føde.

Men menneskene lever ikke av brød alene, men har også åndelig føde behov. Sann livsorientering og kontakt med de evige sannheter og livslover er like nødvendig for utviklingen og trivselen av vår sjel, som mat og drikke er for vår fysiske kropp.

Det er tilgang på ubegrensede mengder sann åndelig føde. Det er avhengig av vårt åndsliv, om det står i kontakt med livskilden, san nhetens ånd. Idag er det riktignok på mange områder skralt med kontakten, men sett gjennom utviklinges briller er der dog fremgang fra epoke til epoke.

e) Er der nu også råstoffer nok i verden til alle de fysiske formål?

Tidligere er vist hvordan de fire hovedgrunnstoffer surstoff, kullstoff, vannstoff og kvelstoff er underkastet et storstilt kretsløp i naturen, og at der altså står ubegrensede mengder av disse råstoffer til menneskenes forføyning. Disse kretsløp foregår som regel uavhengig av menneskene, men i den utstrekning menneskene allerede behersker naturlovene, er de allerede nu som nevnt istand til i større eller mindre grad å forsøke hurtigheten hvorunder de spesielle kretsløp finner sted. Eksempelvis som vi alle kjenner til ved å "utvinne kvelstoff av luften" og derav lage "kunstgjødning" har menneskene lært å øke vegetasjonens vekst på jordoverflaten. Derved kan fremskaffes stadig større og større mengder av planter og dyr og dermed menneskelige næringsmidler. Men de svære energimasser som står til disposisjon f. eks. for vannkraftelektrisiteten hvorav bare en brøkdel er utnyttet, er mulighetene ubegrenset. I sjø og hav er planting og fangst av fisk – ved stadig forbedrede plantings- og fangstmetoder – ubegrenset. Ved hjelp av f. eks. elektrisk energi vil kunne fremstilles en lang rekke av "industri"-produkter – i stadig større mengder. De under a) nevnte stoffer, hvorav menneskelegement er sammensatt, og de under b) nevnte levnetsmidler vil således uten unntagelse kunne fremskaffes i så store mengder, at menneskehetens behov rikelig vil være dekket, selv ved svær økning av jordens befolkning. Råstoffer og muligheter for materielle levnetsmidler er til stede i ubegrensede mengder.

Undersøker vi på samme måte mulighetene for råstoffer og fremstilling av de under c) nevnte materielle livsfornødenheter så vil man se at forholdet her er det samme. Den menneskelige sivilisasjon idag makter teknisk sett oppgaven, og råstoffer er også her til stede i ubegrensede mengder.

La oss ta for oss eksempelvis fremstillingen av produkter og biprodukter av råstoffet stenkull. vi ser av billedet hvilken endeløs mengde av produkter herav blir fremstillet. På samme måte med jordoljen.

Men, sier noen, det er da en kjent sak at stenkulleiene og jordoljekildenes utstrekning er meget begrenset. Vi kan jo med matematisk sikkerhet regne ut, at de kjente kulleier og oljeforekomster vil være oppbrukt i løpet av en overskuelig fremtid,. Her er det for det første å bemerke, at menneskenes kjennskap til jordens indre ennu er overmåte begrenset. Det er sikkert bare en brøkdel av jordens muligheter menneskene hittil har funnet frem til. Men selv om så var, at de nu kjente kull- og oljekilder var oppbrukt i morgen eller i overmorgen, så besitter menneskene allerede nu – i allfall teoretisk mulige – syntetiske metoder til av luftens hovedgrunnstoffer å fremstille de produkter som nu forarbeides på grunnlag av kull og olje som råprodukter! Og energikildene gjennom sol- og vannkraft og atomenergi er ubegrenset.

Ja, men metallene da, – der kommer vi iallfall snart tilkort, sier de påståelige. Med det enorme forbruk av metaller i verden idag, er det bare et kort tidsspørsmål når de kjente forekomster er oppbrukt! Hertil er som før å si, at vi bare lite kjenner til hva jorden gjemmer! Men der er enorme muligheter. For nu å ta jernet, som det går hårdest på i verdenshusholdningen idag. Tenk på hva den elektriske malmleting allerede har brakt og vil komme til å bringe for resultater! Tenk uavhengig herav på hvordan forbedrede utvinningsmetoder har muliggjort utnyttelse av stadig "metallfattigere" malm! Og igjen bortsett herfra, så går jo de allerede utvunne metaller ikke til spille. Dessuten er kredsløpernes gang for metallenes vedkommenede slett ikke ennu utforsket.

Sett imidlertid likevel at jernleiene slapp opp: dvs menneskene greide ikke å utvinne mer jern av de forekomster de kjente, og heller ikke å finne nye jernleier. Og at alt allerede utvunnet jern i verden var i bruk. Stod man så fast? Ikke på noen måte. Jernet ville da erstattes av lettmetallene, f.eks. aluminium, og deres legeringer. Som erstating for stål ville man få dur-aluminium. Her vet vi allerede idag med fullstendig sikkerhet, at råstoffkildene er uuttømmelige. Tenk på fjellene med labradorsten.Bare et av våre labradorfjell inneholder milliarder av tonn aluminium! Og tenk på de endeløse verdenshav som råstoffkilde for utvinning av lettmetallene her!

Å gå i detaljer i noen populære oversikter lar seg selvfølgelig ikke gjøre. Dertil trengs tykke bøker. Det som foran er nevnt vil imidlertid gi en illustrasjon av hva her er søkt å gi en idé om: Der er ubegrensede muligheter og uutømmelige råstoffkilder for fremstilling av hva menneskeheten trenger av materielle levnetsmidler og livsfornødenheter.

Dette blir igjen et spørsmål om hvorvidt det enkelte individ i gjennomsnitt kan produsere mer enn det forbruker. Det beror alt på i hvilken grad menneskene er positive eller negative faktorer i samfunnshusholdningen. Det vet enhver som er kjent med produksjonsteknikken, at mulighetene er ubegrensede. I denne maskinenes og de vitenskapelige produksjonsmetoders tidsalder kan det enkelte menneske produsere det mangedobbelte av hva han selv kan forbruke. En fisker med moderne fangstredskaper, en trearbeider i en trevarefabrikk, en veverske foran sin vevstol, en skoarbeider ved sin skomaskin, en spesialarbeider i en elektrokjemisk fabrikk, en jordbruksarbeider med moderne maskiner og metoder – osv. osv, kan på kort tid produsere mere enn hva de trenger til sitt eget liv, og til andres. Idag er det selv med den innskrenkede produksjonsbedrift i verden en overflodens overflod av alt hva menneskene materielt sett trenger! Jfr Teknokratenes vitenskapelige statistiske undersøkelser: a) 1 skoarbeider i en moderne skofabrikk produserer 14 par sko pr dag.

b)1 mann i et moderne teglverk produserer idag pr dag 400.000 teglsten!

c)1 møllearbeider i en moderne mølle i Minneapolis leverer pr dag 6 millioner kilo fineste hvetemel. 17 manns arbeide ville være nok til å forsyne USA med mel!

Selvfølgelig kan maskiner og produksjonsmetoder også benyttes til negativ virksomhet, f.eks. til fremstilling av krigsmateriell. Men det beror på menneskenes mentalitet. – Er menneskene på det rene med at det riktige er å virke som positive faktorer, og fordeler vi planmessig og riktig den materielle (og immaterielle) virksomhet, så er muligheten for en ikke alene riktig, men overflødig produksjon av såvel levnetsmidler som andre livsfornødenheter til stede i overmål idag, og overdådigheten vil kunne økes i det uendelige.

Frykt derfor ikke, sier Kristus. Jeg vet I har disse ting behov.Et godt stoppet, overfylt mål vil jeg gi Eder i fanget! Det beror bare på hvordan vi selv steller oss. Derfor lærte vi også den fjerde bønn: "Gi oss idag vårt daglige brød".

Verdensøkonomien på full fart mot nye problemer

Anders Ryste

Når securitassendinger blir ranet, så er det fordi pengene betyr alt for ranerne, men de betyr alt også for bankene. De er blitt en gud i menneskefantasien. De er ikke lenger bare et billede på varer og tjenester. De er blitt selve varen. Men da er menneskene i hele vår globale verden, kommet opp i den største krise som tenkes kan. Produksjonen er der og pengene er der, men pengene som billeder på produksjonen er der ikke. Av slik galskap kommer dommedag.

Dette har som sagt å gjøre med menneskenes fantasi. Den er blitt villedet. Den er blitt forført. Slik villedning kommer ikke fra folkedypet, men fra folkets autoriteter i skole, kirke, aviser og politikk. Men hvorledes skal det la seg gjøre å få menneskene gjort oppmerksom på blunderen? Spørsmålet er: Kan det være mulig som Kristus sa til sin samtids fariseere: Dere har djevelen til far og opphav?

Djevelen representerer den ukontrollerte fantasien. Den som villeder, som fører til krise. Han er ingen mann med horn i pannen og hestehov. Å, nei da, han er den ånd mennesket trenger å gjennomskue og fjerne, om de skal komme på rett vei igjen, både som person og samfunn. Hvorledes gjennomskue? Når resultatet av det gode som du ville, blir det motsatte, skylder du å granske årsaken.

Her er vi ved kjernen! Alt i menneskelivet fungerer etter årsaks og virkningsloven. Dette har våre dyktige naturforskere forlengst oppdaget. Støter du med stor kraft mot en hard vegg, så støter du tilbake fra veggen med samme kraft som du støtte mot veggen, sa naturforskeren Newton. Han kalte det ikkje djevelens kraft som støtte imot, eller et djevelens puff. Nei, djevelen er intet annet enn bevissthetsløshet.

Menneskene tror på mystiske makter både i seg og omkring seg. De hater bevissthet. Disse mystiske djevelens makter har tilhold i vår fantasi. Vårt bilde på varer og tjenester – pengene – de som skal tjene til å formidle livsoppholdet mellom mennesker og land, blir gjort om til noe som skaffer deg fortjeneste og renter, uavhengig av varene de skal formidle.

Nå vil verdens befolkning kalle renter og fortjeneste på pengebildene for økonomi. Ja, den virkelige økonomien. Hva skal vi få til uten renter?? Men med visse mellomrom i tidens løp, så ramler denne renteøkonomien sammen og etterlater seg en verden i ruiner. Skal vi ikke da si at også på det mentale plan gjelder Newtons årsaks og virkningslov??

Det vi har med å gjøre er altså ikke virkelig økonomi, men fiktiv (oppdiktet) økonomi. Ellers ville den ikke ha falt sammen! Hus som bygges og sikkert fundamenteres, faller ikke sammen, uten av elde. Bankkonti som bygges opp etter fiktivøkonomiprinsippet, kan ramle sammen igjen etter bare en børsprests grynt eller kremt.

------------------------------------------------------------------

MENS VERDEN SULTER

Dag Ove Johansen

Samfunnsliv har også tidligere kommentert endringene i norsk jordbruk.

Det siste utslaget av Molbotenkning er at melkebønder nå får kr. 7.50 pr. liter for sin melkekvote for å avslutte hele melkeproduksjonen. Over 1000 melkebønder har bestemt seg for en slik avvikling av sitt levebrød på gårder som har vært i familienes eie i generasjoner.

Dette må jo være som å tisse i sine egne bukser for å holde seg varm.

Myndighetene har lenge arbeidet for å effektivisere og øke melkeproduksjonen. Men som alle normale mennesker kjenner til, er produksjonsutstyret i vårt moderne samfunn så effektivt, at det blir overflod av det meste.

Dette er, så underlig det høres, ikke passende for den moderne økonomiske tenkningen. Ser man imidlertid tilbake i historien, er dette tanker og ideer som har fulgt pengeøkonomien i lange tider.

For å holde prisene opp, må man ha vareknapphet. En overflod av melk, fører til fallende priser og nød og økonomisk ruin for produsentene.

Samfunnet har utviklet seg til det bedre i mange sammenhenger, men innenfor den økonomiske tenkningen er det lite som har skjedd.

Hvordan seriøse økonomer i dagens samfunn med åpne øyne kan fortsette å se på at store deler av verden sykner og dør hen av hungerkatastrofer, og samtidig legge ny og fruktbar jord brakk og hindre overfloden, er ubegripelig anno år 2000.

Etter vårt syn bør de ansvarlige for denne tenkningen stilles for folkets domstol til en åpen høring for å avdekke fiktivøkonomiens samfunnsødeleggende effekt.

DOJ

------------------------------------------------------------------

Om BDB's dom: fra 3.5 år til 2.5 måned!

Anders Ryste

Herredsrettsdommen på Voss lød på mentalundersøkelse og 3,5 års fengsel for landssvik. Grunnen var et kåseri som han, BDB, fremførte i radio 20. juni 1940. Boka 9de april omfattes ikke av domsgrunnlaget.

Da krigen var over 8. juni 1945, hadde jeg besøkt BDB flere ganger. Jeg kunne være på Kvitheim flere dager sammenhengende for å hjelpe med posten og ta del i gårdsarbeidet. BDBhadde både ku og kalv i fjøset den gang.

Så kom rettsoppgjøret og rettssaken og satte en stopper for gårdsdriften.BDB ble trukket for retten og dømt. Han ble ikke dømt for sin lære, men fordi han i kåseriet sitt smigret Hitler.

Nå vet vi imidlertid hva som skjedde i junidagene 1940 og i månedene etter. Fylkesmann Kristensen arbeidet febrilsk for å skaffe landet vårt et norsk styre så lenge krigen (okkupasjonen) varte. Et administrasjonsråd hadde vi, men det var spørsmål om å utvide det med representanter fra landets etablerte partier. For Samfunnspartiet ble øvingslærer Martin Strømnes foreslått som kirke og undervisningsminister.

I denne sammenheng bør vi se Brochmanns forsøk på å få Hitler i tale. Det kommer frem i dag at Hitlers mann i Norge, Terboven, var enig i at denne løsningen burde forsøkes. Men Hitler ville først ha vår norske konge avsatt. Det gikk vår rømte konge imot. Dermed var veien igjen åpnet for Quisling. Et utvidet administrasjonsråd falt i fisk. Et quislingstyre ville medføre borgerkrig, mente nordmenn flest, men Quisling kom. Brochmannn-dommen ble stadfestet av Høyesterett. Å få saken gjenopptatt viste seg umulig. Men så skjedde dette:BDB var blitt mentalitetsundersøkt og havnet deretter på Ilebu. Han skulle sone sin dom! På Ilebu gikk det fint for den dømte. Han var jo gartner og etter kort tid var han blitt overgartner og hadde skapt seg et godt miljø på statens regning.

Peter Hoff i Ålesund hadde overtatt Samfunnsliv. BDB,s avis. Brochmann fikk betenkninger av flere som grundig hadde studert hans nye lære. Den mest fremskutte av disse var dosent Johan Vogt (sosialøkonomen). Han kalte BDB pioner innenfor moderne sosialøkonomisk tenkning.

Peter Hoff fikk vite at BDB hadde denne betenkningen på Ilebu. Han dro til leiren og fikk kopi av betenkningen og kom seg derifra. Så satte han opp på Samfunnslivs forside hele dokumentet. Da dette kom myndighetene for syn og øre, kom der beskjed fra Gerhardsen-regjeringen ved hans justisminister Gundersen at Brochmann vilkårsløst skal slippes fri. Dermed var han fri og frank tilbake på sitt kjære Kvitheim. Men Gerhardsen-myndighetene visste vel om at BDB skrev sine artikler i Samfunnsliv. Dermed ble avisen boykottet av Typografforbundet. Det nyttet ikke lenger å få hjelp til å trykke.

Av helt ukyndige i typograflaget lyktes det likevel å få avisen utgitt under boykotten. Advokat Gjørven i Ålesund forteller til meg over telefonen etter at boykotten var over at han var leder for Heimevernet og han hadde oppdrag til å stanse avisen. Men, sa han, det kan jeg fortelle: Vi foretok oss ingenting!! Vi visste så vel at dere som arbeidet med samfunnsliv var ingen landssvikere.

Brochmanns straff var ikke og ble ikke 3,5 år, men derimot 2,5 måneder. Myndighetene skammet seg og der kom igjen vett i rettsapparatet. Både Brochmanns radiotale 20. juni 1940 og hans bok 9de april var et ledd i den mentale kampen som våre gjenværende myndigheter kjempet, for å beholde et norsk styre, under krigen. Ingen av de som var med i denne mentale krigen skal ha skam for det. Heller ikke Dybwad Brochmann og hans mange venner. De talte 45.000 den gang. Og lett kan det bli like mange en gang til, om ikke styresmaktene også får kristenvett, også på det sosialøkonomiske plan. Ja, slik professor dr. Johan Vogt gir sin orientering om. Vareoverfloden kan ikke møtes med partiliberalisme, men med organisert og lønnsomt prisfall.

--------------------------------------------------------------------

Velaug Lie,

Melkeveien 28 a,

0779 Oslo,

19. desember 1999,

(tlf. nr. 22 14 91 77 –

e-mail privat: lie.thore @ c2i.net).

Fylkeslegen i Oslo

v/fylkeslege Anne Berit Gunbjørud,

Tordenskioldsgt. 12,

Postboks 8041 Dep,

0031 Oslo,

(tlf. nr. 22 00 39 00, fax. nr. 22 00 39 10 –

e-mail: postmottak @ fl-oslo.stat.no).

Den 29. juli 1968 begynte marerittet for da den 22 år gamle Erik Anderssen-Rysst.

Etter at Erik hadde vokst opp i England, kom Erik til Norge for å forsøke å oppspore sin far, og som hans mor hadde fortalt var norsk. Erik hadde selvsagt språkproblemer og ingen steder å bo, og i denne situasjonen var det onde tunger som ledet ham til Gaustad. Erik visste ikke at Gaustad var et sinnssykehus, men Erik trodde det var et sted han kunne bo mens han var i Norge.

Da Erik inntok Gaustad, ble han direkte overfalt av fire pleiere som satte i ham giftsprøyte. Og gjennom giften Erik fikk i kroppen sin, opplevde han som et møte med det tause skrik og ble livredd.

De påfølgende dager fikk ikke Erik gå ut alene, men ble sendt ned i arbeidskjelleren for å lage klesklyper. Erik fikk aldri vite hvorfor han skulle være på Gaustad, - ei heller hvor lenge!

For seks år siden fikk likevel Erik beskjed av en av "husets" psykologer, psykolog Roy David Nordeng, at Erik var en mislykket abort, og hodet hans skulle brukes til forskning.

Og Erik sitter i dag på det samme rom som den tidligere politiske fangen Arnold Juklerød satt (i 11 år), og har nå bedt undertegnede om hjelp.

Vi er nå relativt mange personer som forsøker å sette søkelyset på Gaustads ulovlige frihetsberøvelse med systematisk mishandling av Erik i form av jevnlige giftsprøyter. Når vi får psykiaterne i tale og spør hvorfor Erik blir anholdt og torturert, er svaret, "Erik er sterkt psykotisk og trenger medisin".

Erik er i k k e psykotisk! – men er i dag selvsagt preget av den mangeårige mishandlingen på Gaustad. Og når giften begynner å gå ut av kroppen på Erik, - vil Erik forlate Gale Huset! Dette er ikke noe mindre enn en helt normal reaksjon! I følge psykiatriekspertene er da Erik psykotisk og blir raskt overfalt av giftsprøytebanden igjen. På denne måten er det psykiatribanden holder et levende forskningsobjekt innestengt og bortgjemt!

Dette er mulig hva Erik angår, - Erik har nemlig ingen familie som savner ham.

Erik forsøker stadig å få satt ned giftdosene med hjelp av advokat og vennegrupper, men det viser seg gjentatte ganger at en psykiater kan man ikke stole på! Og det lærte vi vennene til gangs gjennom Juklerødsaken.

Fredag den 17. desember d.å. utspilte det seg atter en episode som krever en nærmere redegjørelse. Til nå har Erik blitt neddopet hver 2. / hver 3. uke, og nå sist fredag, 17. desember d.å., hadde Erik blitt lovet av sin mishandler at Erik skulle slippe dopen / giften! Erik fortalte dette til meg torsdag 16. desember d.å., - og Erik følte seg glad og lettet.

Men fredag ca. kl. 1000 ringte Erik meg og var helt knust.

Søster Tina (sykepleier) hadde ca. kl. 0800 denne fredagen kommet med to sterke karer som direkte overfalt Erik, revet av ham klærne, brukket armene bak på ryggen hans og presset brystkassen hans så Erik følte seg virkelig dårlig.

Undertegnede lovte Erik der og da at jeg skulle ta meg av saken! – og kontakte de ansvarlige for dette det foreløpige siste overgrep! Først snakket jeg med søster Tina og deretter med avdelingspleier Tor Børre. Jeg gjorde dem oppmerksom på at det dem hadde gjort, hørte ikke hjemme på et sykehus, og at det var fullstendig ulovlig i følge menneskerettighetene og at hele saken ville bli notert og rapportert videre.

Etter møysommelig arbeid med bl.a. flere telefonsamtaler, fikk jeg endelig tak i behandlende overlege, Marianne Steen. Jeg spurte rett ut hva fru Steen mente med å behandle mennesker på denne groteske måten. Hun drog ned "rullgardinen" og sa hun hadde taushetsplikt. Jeg spurte da videre rett ut om hun brukte taushetsplikten til å skjule sine egne groteske overgrep. Og fru Steen visste meget godt at Erik hadde valgt undertegnede som en av sine nærmeste pårørende, - og at Erik hadde spurt ved gjentatte anledninger om å ha med undertegnede når han skulle ha samtaler med legen (fru Steen)! Erik ønsket nemlig et vitne, - Erik stoler verken på fru Steen eller noen av henns koleger.

Jeg spurte fru Steen om jeg fortsatt var uønsket som Eriks vitne under legesamtaler. Dette bekreftet fru Steen at stemte! Undertegnede gjorde fru Steen oppmerksom på at dette var latterlig og at hennes måte å behandle Erik på, tålte ikke dagens lys. Det er nemlig en menneskerett å ha med seg en person man har tillit til under legesamtaler.

Fru Steen forsøkte da og innbille meg at hun har et godt og nært samarbeid med Erik. Jeg fortalte fru Steen virkeligheten! Etter at vi vennene til Erik har forsøkt å synliggjøre Eriks tragiske skjebne, bl.a. på internett, har fru Steen "satt opp" giftdosen som Erik får. Erik straffes nemlig på denne måten!

Fru Steen unngår til stadighet å snakke med Erik, - hun beordrer andre til å sette giftsprøyta i ham. Og dersom Erik forsøker å komme i kontakt med fru Steen, flyr hun fort gjennom gangene og later som hun ikke ser ham, og smeller med dørene.

Jeg gjorde fru Steen oppmerksom på at dette er intet samarbeid, men kun tortur bak lukkede dører.

Noen kaller sinnssykehusene for tukthus, men undertegnede velger å kalle sinnssykehusene for konsentrasjonsleirer, (psykiater Peter Breggin gir meg støtte i denne uttalelsen). Professor Peter Breggin som har blitt en sterk kritikker av systemet, sier bl.a. at dødstallene på sinnssykehusene / konsentrasjonsleirene i den vestlige verden har vært så høye det siste hundreåret at de kan sammenlignes med konsentrasjonsleirer.

Og Gaustad konsentrasjonsleir har også sin egen massegrav på Ris kirkegård. Den er merket med en grå stein med en tegning av Tårnet på Gaustad, - og det uten noen navn på ofrene.

Arnold Juklerød ble informert om denne massegraven av ansatte på Gaustad. Flere journalister har gjennom tidene forsøkt å finne ut hvor mange som er gravlagt, men ikke til nå klart det! Noen mente der ligger mellom 300 – 400 personer. En journalist mente helt bestemt at det fantes flere slike massegraver rundt om i landet som psykiatere står til ansvar for, - og skjuler. Hvor er disse?

Undertegnede stiler brevet til Gaustads nærmeste overordnede hva tilsyn angår, FYLKESLEGEN! – og jeg håper at alle som får kopier reagerer, - og kan gi en liten støtte til Erik og alle hans medofre på Gaustad med å ta kontakt, og om mulig avlegge et lite besøk som ofrene trenger meget sårt.

Psykiatrimishandlerne er anmeldt til politiet ved flere anledninger, men anmeldelsene har bare blitt henlagt uten å ha blitt etterforsket. Og undertegnede har nettopp fått en nyttig opplysning av politijurist Beate Sand v/Majorstua politistasjon at "alle deres anmeldelser er / vil bli henlagt vedr. Gaustad sykehus."

Jeg spurte da om alle forbrytere kunne begynne på Gaustad å få operere fritt? Beate Sand svarte ikke, og min kommentar var da, "den som tier, den samtykker."

Via sikre kilder har undertegnede fått opplyst at Gaustad har betalt politiet for å støtte Gaustad i deres ulovlige overgrep!

Med vennlig hilsen

Velaug Lie

Eriks nærmeste pårørende sammen med min mann Thore.

kopi:

torturkommisjonen v/Mark Kelly,

menneskerettighetsminister Hilde Frafjord Johnson,

helseminister Dagfinn Høybråten,

biskop Gunnar Stålsett,

diverse media

og andre interesserte!

-----------------------------------------------------------------

forvrengninger/ vrangforestillinger!

I Dagen den 4. desember d.å. ytret psykiateren / politikeren Hans Olav Tungesvik seg under oppropet "uansvarlig av Nessa". Jeg kjenner ikke Tungesvik, men jeg kjenner mange av Tungesviks kollegaer meget godt. Tungesviks reaksjon er typisk for en psykiater. Denne yrkesgruppen ynder å forvrenge andres uttalelser til i verste mening, for selv så å stå frem for å høste applaus og tillit for sine kloke råd. Det var denne yrkesgruppen som med sine forvrengninger og kveruleringer holdt Arnold Juklerød som politisk fange på Gaustad sinnssykehus i nesten 25 år.

Ludvig Nessas og Arnold Juklerøds sak er i utgangspunktet like. Begge to er ofre for maktsystemets ulovlige kneblinger av ytringsfriheten. Arnold Juklerød ble av lensmannen ført ut av sitt hjem til Tungesviks kollegaer på Gaustad sinnssykehus etter at han hadde ytret seg i lokalavisa Vestmar om myndighetenes ulovlige skolenedleggelse.

Det viste seg siden at psykiaterne og rettsvesenet hadde et meget godt og nært samarbeid, - for i byretten ble han dømt symptomfri sinnssyk. Ludvig Nessa ble fradømt sin prestestilling fordi Nessa til stadighet påpekte myndighetenes klare grunnlovsbrudd. Han fikk også oppleve politiet som brutale innbruddstyver i sitt eget menighetshus. Han ble av tyvene kneblet og overført til Sem kretsfengsel grunnet sin ytring gjennom sterk symbolbruk, - og gjennom

salmesang og bønn. Det hele er ganske latterlig, - men det gir samtidig et klart bevis på hvordan politikernes diktatur fungerer også i Norge.

I Oslo opplever man nesten daglig personer som ytrer seg gjennom sang og tale, både på gaten, undergrunnsstasjoner og i / ved offentlige bygninger. Og dette godtar lovens voktere så lenge dem ikke belyser vokternes egne ulovligheter.

Arnold Juklerød ble gjennom sin rettferdighetskamp kastet både i fengsel og sinnssykehus. Etter denne erfaringen sa han ved flere anledninger at han ville heller sitte tre år i fengsel enn ett år i sinnssykehus. Dette kan være en trøst for Ludvig Nessa og en skam for psykiater Tungesvik

Jeg vil nå opplyse psykiateren om at det psykiatriske offer Erik Andersen bor på det samme rom som Arnold Juklerød var innestengt på i elleve år. Erik har vært innestengt på Gaustad sinnssykehus i over 31 år, - for den 29. juli 1968 begynte marerittet for den da 22 år gamle Erik. Erik kom til Norge fra England for å forsøke og oppspore sin biologiske far. Erik hadde ingen steder å bo, og på grunn av språkproblemer ble han av onde tunger ledet til Gaustad sinnssykehus. På Gaustad sinnssykehus var det fire pleiere som bokstavelig talt kastet seg over ham med ei sprøyte med nedsløvende neuroleptika-gift. Deretter ble Erik beordret i arbeidskjelleren for å lage klesklyper. Og årene har gått som en sammenhengende lidelse med jevnlig innsprøytning av forskjellige nedbrytende og nedsløvende medikamenter. Erik fikk aldri vite hvorfor han var på Gaustad sinnssykehus eller hvor lenge han skulle være der, - inntil for seks år siden. Da fikk Erik beskjed om at han var en mislykket abort, og at hodet hans skulle benyttes til forskning.

Vi hjelperne til Arnold Juklerød forsøker å få psykiatri"ekspertene" i tale. Psykiatri"ekspertene" meddeler seg kun på en måte overfor oss ved å uttale, "Erik er sterkt psykotisk og trenger medisin".

Erik er ikke psykotisk, men bare preget av mangeårig mishandling. Dr. Mengele! hadde vel også betegnet Erik som sterkt psykotisk? - ikke sant? Og dette er den utspekulerte metoden psykiatri"ekspertene" benytter for å holde levende mennesker innestengt på, - til benyttelse for såkalt "forskning".

Og når giftdosene begynner å forlate Eriks kropp, og han får tilbake kreftene sine, samt egne meninger, ønsker Erik å forlate sinnssykehuset. Da sier psykiatri"ekspertene", "Erik er psykotisk og trenger medisin". De fleste mennesker skjønner at dette er en helt normal reaksjon, - og noen vil spørre, " - - - - - kan dette være mulig?" Ja, dette er mulig for Erik har ingen familie som savner ham!

Er denne psykiatribehandlingen ansvarlig / uansvarlig?, - psykiater Hans Olav Tungesvik?

Det er et ordtak som sier at " - - - - - mange lærer av sine feil!" Men dette gjelder ikke for lederne i "Kirke-, Utdanning- og Forskningsdepartementet". For etter at lederne i KUF presenterte seg grundig som forbrytere i Juklerødsaken, - fortsetter nå idag Kr.f.-lederne i KUF sitt forbryteri mot Ludvig Nessa og biskop Børre Knudsen m. fl.

Er det slik de ansvarlige lederne i Kristelig Folkeparti m / Kjell Magne Bondevik og Jon Lilletun i spissen, viser sin rettferd gjennom kristen nestekjærlighet?

Undertegnede ber aller høfligst om et ærlig svar fra de nevnte herrer! – tre i tallet!

--------------------------------------------------------------------

Artikkelen er utarbeidet av Even Lorch-Falch:

--------------------------------------------------------------------

En av de viktigste oppgavene man har som lærer er å lære barn og unge å ta ansvar. Læreplanene gjennomsyres av dette, og det tas ofte opp på møter, kurs og seminarer i skoleverkets regi. Det er med andre ord blitt et meget viktig element i oppdragelsen av den oppvoksende slekt.

Det er da meget bemerkelsesverdig og betenkelig at man i storsamfunnet ellers, i privat eller offentlig sammenheng, gjør alt man kan for å fraskrive seg ethvert ansvar.

Debatten i TV2 tirsdag 11.januar i forbindelse med den tragiske togulykken ved Åsta stasjon på Rørosbanen, viste med all mulig tydelighet at liv og lære er to helt forskjellige ting.

I etterkant av ulykken er det kommet frem nye opplysninger om rapporter som beskriver manglende sikkerhetsutstyr og rutiner på jernbanenettet i Norge, den ene mer alvorlig enn den andre. Hos toglederen i Hamar var det bare skjermvarsel når alarmen gikk, ikke et akustisk signal. Man kommuniserte med hverandre via mobiltelefoner. Listen på manglende sikkerhetsutstyr og rutiner er etter hvert blitt meget lang.

Det er fem sentrale aktører i denne saken: NSB, Jernbaneverket, Jernbanetilsynet, Samferdselskomiteen og Samferdselsdepartementet.

Disse aktørene har hele tiden understreket at man ikke skal lete etter syndebukker i en så alvorlig sak.

Men det første Jernbaneverket gjør etter ulykken, er å levere en foreløpig rapport der ett menneske - lokføreren - nettopp blir gjort til syndebukk.

Under TV-debatten sitter medlemmer av Samferdselskomiteen og sier at de ikke ante at sikkerheten var så dårlig - dette til tross for de tidligere nevnte rapportene, den ene kom så langt tilbake som for ti år siden fra Det norske Veritas. I tillegg hadde ulykken ved Tretten i 1975 også satt søkelyset på den manglende sikkerheten ved jernbanenettet. Dette skulle ikke få lov til å hende igjen. Men 25 år etter denne ulykken, skjer det igjen.

Det mest utrolige utspillet i debatten, var rådgiver for Jernbaneverket, Håkon Grimstads påstand om at de egentlig hadde penger nok.

Hvorfor har det da gått 25 år før utbedringene blir utført?

NSB’s Osmund Ueland, Jernbaneverkets Steinar Killi og Samferdselsminister Dag-Jostein Fjærvoll glimret med sitt fravær. Det er disse tre som etter mitt syn sitter med hovedansvaret for ulykken på Åsta stasjon 4.januar 2000, og ikke lokføreren, som omkom i ulykken og som ikke kan forsvare seg mot Jernbaneverkets anklager.

Er de villige til å ta dette ansvaret?

-----------------------------------------------------------------

Samfunnsliv på internett

Ved Dag Ove Johansen

Arbeidet med å legge ut Samfunnsliv på internett fortsetter selv om jeg nå også er blitt red. av papirutgaven fra 1.1.99. I følge ukestatistikken fra Telenor så var Samfunnsliv besøkt av 55 personer i uke 5 (perioden 1.2-7.2.99). Dette synes jeg er et oppløftende tall.

For hvert nytt nummer som legges ut på internett, annonserer jeg det under Telenors hovedside Kvasir, som er en slags katalog over alt som legges ut på nettet i Norge og resten av Norden. Av og til annonserer jeg utgaven som helhet, men vanligvis annonserer jeg med et par utvalgte artikler fra det nyeste nummeret av Samfunnsliv som kan være av særlig interesse for folk. Denne annonsen legges nesten umiddelbart ut på en midlertidig side som kalles "Innkommende" hos Telenor. Annonsen for Samfunnsliv-artikkelen legges samtidig ut på en side Telenor kaller "30 siste", altså de 30 siste innkommende sider. Slik blir alle som sjekker opp disse to sidene "Innkommende" og "30 siste" gjort oppmerksomme på det nye stoffet i Samfunnslivs siste nummer. Alt dette er gratis, det er jo bare tellerskrittene mens jeg er påkoplet nettet som ruller av gårde, men med lokaltakst er ikke dette så kostbart (ca. kr. 10,- pr. time).

Fra Møre-Nytt har jeg fått opplysninger om at Samfunnsliv er lagret elektronisk på data siden nr. 1-1993. Planen er å legge ut også disse utgavene frem til og med 1996-utgavene. Saken er jo den at Samfunnslivs internettutgave kom ut med sitt første nummer med nr. 2 i januar 1997, slik at årgangene f.o.m. 1993 mangler. Dette betydde et økende behov for lagringskapasitet for Samfunnsliv, noe som har ført til at jeg har fått tildelt plass på to nye internett-servere(datamaskiner) i USA. Dette er en gratis tjeneste, slik at vi unngår pengebruk i denne sammenhengen.

Samfunnsliv-utgavene (1997, 1998 samt 1999-årgangen) er nå overført fra Telenors server til en amerikansk serverne. Men hovedadressen til Samfunnsliv på internett vil forbli den samme:

Man blir automatisk ført over til den nye serveren i USA og Samfunnsliv. Hvis folk ønsker å ha den direkte adressen til Samfunnsliv på denne serveren i USA, er adressen

Velkommen til Samfunnsliv på nettet! Ta et besøk til en tidløs avis!