ÅPENT BREV TIL HARRY S. TRUMAN

fra stortingsmann for Samfundspartiet og forfatter

Bertram D. Brochmann (1949)

 (bearbeidet og nedskrevet av Lise Horndal Johansen) 

 

PRESIDENT

Mr. HARRY S. TRUMAN

 

Dette brev gjelder menneskehetens sak. Det gjelder friheten, freden og livsgleden og det gjelder kampen for sannhet, for kjærlighet og for Guds rikes seier her på jorden.

Jeg ber Dem låne Deres øre for å overveie nøye hva jeg skriver til Dem. -- Og skulle det være mulig for Dem og avse tid til å lese hva en fremmed og ukjent norsk tenker og samfunnsforsker skriver til Dem, så ber jeg Dem være så vennlig å foranledige, at en sann Kristus-troende vitenskapsmann i U.S.A. får i oppdrag fra Dem nøye å prøve og overveie, hva jeg her har tillatt meg å fremføre.

Som bilag tillater jeg meg og vedlegge en artikkel Deres utmerkede landsmann, professor Robert Hutchins, kansler ved Chicago Universitet, om atomenergiens og om menneskehetens "to be or not to be" i forbindelse dermed. De store sosiale verdensbedrag eller selvbedrag må nå enten oppklares og avhjelpes, eller verden forbedrer sin egen selvutslettelse. Endelig vil De som bilag 2 finne et brev av 1937 til Adolf Hitler.

La meg begynne dette brevet med kort å si Dem at jeg føler meg overbevisst om, at presidenten er besjelet av de største idealer, den aller beste vilje til å gagne menneskeheten, til å samle alle gode krefter og til ikke å spare på møye, anstrengelser eller ofre, når det gjelder å fremme det, som De i dag anser for å være det riktige, hensiktsmessige og formålstjenlige. -- Jeg ser det nemlig ikke slik som våre skriftlærde, som lærer at veden styres av idealer og idealisme. Ingen som har innflytelse vil det onde. Men synsmåtene og vurderingene er forskjellige.

1

Innledende betraktninger.

Krigen i verden er en krig om ideologier. Og når de forskjellige ideologier synes uforenlige, og de mange store interessemotsetninger synes å skape uløselige vanskeligheter, da skyldes heller ikke dette noen ond vilje, men visse hemmelighetsfulle sansebedrag og sjelelige fikseringer i likhet med dem, som i sin tid fikk menneskene til å anta at jorden var flat, sto stille, hvilte på fundament og lignende. Der ble tent mage kjetterbål og skapet megen uro og ulykke på grunn av det Ptolemæiske livsbillede. -- Nettopp slik er stillingen i verden i dag, herr president.

Det er at overleveret, misvisende livsbillede som skaper både kommunismens idealer og New-Deal-budsjettene. Der ligger et misvisende livsbillede til grunn, som a priori splitter folk og skaper klassekamper, kriger, revolusjoner og all slags uro. Før dette helt oppfattes, og de hemmelighetsfulle synsbedrag og sansebedrag oppklares, kan verden ikke etablere fred. Hverken diplomatiske eller militære våpen fører frem, likesålitt som de gamle astrologers eller alkymisters besvergelser førte frem.

Verden kan bare tilkjempe seg fred ved åndelige våpen, altså med vilje til å ta hele verdens tenkemåte opp til revisjon. Derfor dette åpne brev til presidenten for U.S.A. Et gammelt og nedarvet livsbillede, en misforståelse av den menneskelige naturs egenart, og en nedarvet uvitenhet om det kollektive ("sosiale") livs lovmessighet, skaper de tilsynelatende uløselige interessemotsetninger, som diplomater og statsmenn hittil forgjeves har søkt å bilegge.

Vil presidenten tro meg, når jeg sier Dem at de uhyre økonomiske ofre som U.S.A. p.t. yter, hadde vært overflødige, i fall ikke det overleverte og misvisende livsbillede, som ikke lenger svarer til de utviklingsmessige behov, ennå hadde hatt sin gyldighet hos det store flertall. Verden ofrer for meget på sine militære anstrengelser, men forsømmer ganske sin åndelige vekst og utvikling. Der gjør seg for tiden gjeldende en skjevhet i veksten i all menneskelig utvikling, således at den ytre, teknisk fysiske utvikling likefrem truer U.S.A. og hele menneskeheten på livet, såfremt ikke de store villfarelser, som ligger til grunn for det politisk-økonomiske liv, erkjennes og avhjelpes.

Å overbevise verden om de tilgrunnliggende villfarelser, ville koste rene bagateller sammenlignet med de uhyre ofre, som stadig ytes for å holde villfarelsene vedlike, derved at man skyver det store dilemma foran seg. Delvis er allerede mange nålevende klar over dette, men man synes ennå ikke å være så klar over forholdet, at noen statsmann eller ledende personlighet ennå har våget å trekke konsekvensene. Uklarhet og frykt for ukjente faktorer og ukontrollerbare muligheter, har bevirket at men hele verden over klynget seg til våpenmakt og voldsmidler. Den i historien tradisjonelle ulyst til å skifte over fra gamle tankebaner til helt nye, gjør seg naturligvis nå som alltid gjeldende. Man har likefrem ikke sett seg i stand til å handle annerledes ennå, fordi folkemassene er altfor uvitende og derfor ennå har for liten selvkontroll til å gjøre det riktige. Mange forledes av denne tingenes og forholdenes tilstand til å tenke og tro at verdens statsmenn ikke heller ser og vet bedre. Så misforstått tenker jeg ikke. Jeg innbiller meg ikke et øyeblikk at jeg er alene om å se, hva jeg i det etterfølgende redegjør for. Mange menn både med og uten innflytelse vil i det etterfølgende sikkert kjenne sine egne tanker igjen, iallfall stykkevis. Jeg møter ofte amerikanske synsmåter, som peker i samme retning. --- Jeg ber derfor presidenten om å motta dette, som en ringe skjerv fra en norsk samfunnsforsker, autodidakt, og tenker. Jeg ønsker kun å bidra hva jeg formår til, at vi alle kan komme ut over den begrensning --- eller kall det "åndelig fangenskap", hvori gamle overleverte tankevaner og tankebaner hittil har maktstjålet og forført verden. Jeg søker ikke verken penger, prestisje, stillinger eller heder, herr president. Jeg bare tigger Dem om oppmerksomhet for hele menneskehetens skyld. Det er alene krigen imot de store åndelige verdensbedrag som ligger meg på sinne. Menneskeheten har ingen fiender av kjød og blod, herr president. Det er bare i det nedarvede, fiktive og tillærte verdensbillede og livsbillede det ser ut, eller kan se ut, som om andre mennesker var våre fiender. Sannheten er jo enkelt den at hele verden er synkvervet og besatt av psykiske sansebedrag av ganske lignende slags, som den gang man svor på, at jorden var flat og hvilte på et fundament. Hva jeg derfor fremholder er ikke nytt i den forstand, at det skulle være første gang i menneskehetens historie, at verden hadde ført seg selv bak lyset og akseptert og autorisert nedarvede forestillinger.

Vil De tro meg, herr president, når jeg sier at den gamle pavekirkes enorme villfarelser og rent infantile "allvitenhet" og "ufeilbarlighet", for meg fortoner seg nesten som en spøk, sammenlignet med det 20. Århundres "ufeilbarlige" samfunnslære, sosiologi, samfunnsøkonomi, etc. --- Det var det nye livsbillede, og ikke et nytt politisk eller religiøst system, som under renessansen for mer enn et par hundre år siden, gjenfødte verden og nyutdannet alt kulturliv. Det var nytt lys eller ny livsorientering som førte menneskeheten ut over den begrensning og ut av fangenskap, hvori det Ptolemæiske livsbillede i århundrer hadde behersket verden. Det var ikke statsmenn og generaler som utførte det. Menneskehetens kamp i dag imot den gamle pavekirke. Det nye livsbillede gryr allerede på himmelen , og det vil snart bekrefte seg, hva jeg hevdet foran, at det ikke er ond vilje, men frykt for det ukjente, uoppklarte og problematiske, og som i våre dager holder verden borte fra anledningen til å fornye seg selv.

Når eksempelvis menneskene i middelalderen frivillig underkastet seg abortus provokatus på grunn av visse betenkelige astrologiske konstellasjoner på himmelen, og når disse samme menneskers etterkommere i våre dager likeså frivillig underkaster seg abortus provokatus av hensyn til betenkelige konstellasjoner på New York børs, så er mentaliteten den samme. Autorietestroen, den barnslige offerglede og tilliten til fariseismen er den samme og urokkelige. Ingen dyre-mor kunne noensinne tenkes frivillig å ofre sin egen yngel for fantasifostres og fiktive makters skyld. Det er bare en uhyre primitiv og umoden "erfaringsvitenskap" eller en formørket pavekirke som kan overse så store vesensforskjeller mellom dyret og mennesket.

Det var like naturlig for fortidens mennesker å tenke seg at jorden sto stille og at solen gikk over himmelen, som det er for vår samtids uvitende masser å tenke seg, at de lever av penger, og at de økonomiske symboler og billeder er levende, dynamiske og skapende. Det var like naturlig for dem hvis erkjennelsestrinn var den gamle pavekirkes livsbillede å tenke seg at jorden var flat og måtte hvile på et fundament "for ikke å falle ned", som det er for proletarfilosofiens "pavekirke" i dag å tenke seg at symbolet og tankeformen staten er identisk med kjød og blod eller med det levende folkesamfunn selv.

Jo større tap, skuffelser og lidelser proletarfilosofien påfører våre dagers "besatte" verden, desto mer fanatisk knytter man nevene og biter tennene sammen for å holde denne hjelpeløse og ubevisste symbolkultus gående. Den tekniske utvikling gjør stadig fremskritt. Men det menneskelige åndsliv står stille. Der gjøres alt for kroppskultur og ofres ubegrenset for sportstrening. Men hele verden trekker seg engstelig inn i sitt skall for enhver kamp om større og riktigere idéer og synsmåter. Og allikevel er åndslivet det menneskelige privilegium som forplikter og forgjetter. Verdens skjebne beror ikke på makt, vilje, vold, penger, o.s.v., men på de herskende og allmektige skapende idéer og forestillinger. Lukk derfor opp for en ny tenkemåte, for at verden kan bli voksen og tilveiebringe den selvkontroll hvorav alt avhenger. Menneskehetens fiende og risiko er livsløgnen og den skinnvirkelighet som løgnen og villfarelsen skaper. Alt kjød og blod har samme vitale interesser. --- Ut fra denne grunnbetraktning er det, at jeg henvender meg til Dem, herr President.

Som det nå utvikler seg, graver derfor menneskene sin egen grav, i fall de ikke bringes til å oppfatte, at deres åndelige privilegium er en helligdom som forplikter. Den overleverte ringeakt for det individuelle menneske og menneskelivet utgjør selve den villfarelse, hvis resultat er selvutslettelse. Om derfor den sosiologiske og fellesøkonomiske vitenskap ikke hadde stått stille og kretset omkring i gamle klassiske "blindgater", men fulgt med utviklingen, og vært på høyde med for eksempel kjemiens og fysikkens utvikling, skulle verden ikke ha behøvet å oppleve den krise, hvori den nå befinner seg. Livets reale virkelighet og den politiske organiserte fiktivvirkelighet kan i lengden ikke forenes. At et eller annet, større eller mindre privat handelshus før i tiden spilte bankerott, fordi ledelsen ikke i tide forsto å avskrive alle fiktive verdier, kunne verden tåle. Men når de respektive statssamfunn opptrer som handelshus, og formelig baserer hele det fellesøkonomiske liv på fiktiver, som tallbudsjetter og kunstig tilveiebrakt imaginær fortjeneste, da kan verden ikke unngå de veldige økonomiske kortslutninger, som all krig i våre dager i virkeligheten er uttrykk for. Der syndes ubevisst og ufrivillig imot det økonomiske livs indre lovmessighet, for å tilfredsstille og berolige den uopplyste masses lidenskaper og begjær, istedenfor at det riktige måtte være, å oppklare hele den moderne tids uøkonomiske billeddyrkelse, for derved å bringe "krisene" ut av verden. De økonomiske og politiske "kriser" er bare det navn som vår tids ufrivillige "trollmenn" setter på de ulykkelige følger av de mange politiske manipulasjoner med fiktivene, tallene og symbolene.

At Europas proletarfilosofiske statsmenn så lange har fått adgang til å manipulere med tallene og drive sosialt kvaksalveri, skyldes den ennå helt impotente sosialvitenskap. Men hvis også U.S.A. vil ta denne ufrivillige billedkultus i arv fra Europa og omdanne og tillempe alt økonomisk liv til statsbudsjetter og budsjettpolitikk, da trues verdens økonomi med oppløsning og kaos. Det er derfor jeg ber om Presidentens oppmerksomhet. U.S.A.'s stilling til verdens problemer av i dag vil bli det mest avgjørende; for alene en eksakt utforskning av disse spørsmål kan befri verden for moderne overtro, trolldom og kvaksalveri. Alene lys og objektiv oppklaring kan helbrede vår mentale forstyrrede samtid, og gjenreise den nødvendige sosiale mentalhygiene, som synes ganske å være blitt forsømt i en såkalt "materialistisk" overgangsepoke.

De kan, herr President, spare U.S.A. for likeså endeløse som nytteløse økonomiske ofre, om De nøye vil undersøke, hva nedenfor søkes forklart. Og De kan eventuelt befri hele vår samtid for overleverte villfarelser og for et nedarvet blendverk, og tilrettelegge den store kulturfornyelse og hele verden gjenfødelse, i fall De har sennepskornets tro og tillit til solskinn og lys, som midlet til vekst og utvikling.

 

2

Free Trade

 

I om lag 400 år har det britiske imperium hatt sin storhetstid. Ved å gjennomføre "free trade" kom England til å virke som en sikkerhetsventil på hele verdens økonomiske og finansielle liv. Men proletarfilosofien tok til sist overhånd også i England. Også i England gikk den lære av med seieren at de voksende statsbudsjetter var veien til fred, rettferdighet og frelse. Etter Ottawakonferansen etter forrige verdenskrig, gikk England suksessivt over til proteksjonismen, lukket derved "sikkerhetsventilen" og begynte og delta i handelskrigen mellom nasjonene. Fra denne dag og time begynte det engelske imperium å vakle og oppløses. Problemer, interessemotsetninger, krig og sult vokste proporsjonalt med det engelske statsbudsjett. Er president Truman oppmerksom på dette? Eller hva er "New Deal", om det ikke også er tiltak i samme selvskuffende retning? Proletarfilosofene i England sørger nå for det engelske imperiums undergang.

Alene hvis U.S.A. straks innfører og virkeliggjør "free trade", kan verdens frelses fra nye kriser, U.S.A. bevare sin posisjon og unngå komunisme. "New Deal" er den "konservative" borgers ufrivillige tilrettelegning av sentralisme og statsdrift, hvis radikale forlengelse er og må være komunisme. Mot sin vilje lar de borgelige elementer i alle land drive lenger og lenger utover dette skråplan. Og hvorfor? Fordi sosialvitenskapen ennå ikke offisielt er kommet så langt, at den formår å avsløre det store blendverk og de livsfarlige sansebedrag og synsbedrag, som alltid lå til grunn for alle de gamle kultursamfunns oppløsning og undergang, og som nå igjen truer hele Vestens kultur på den samme hemmelighetsfulle måte. Som bekjent var det "guldfeber" - altså fiktivøkonomi der i sin tid bragte det spanske kultursamfunn til oppløsning; og verdensledelsen ble overført til England. Det er denne utvikling, på tross av alle velmente anstrengelser og gode viljer, som Karl Marx og Engels kaller "den historiske utvikling". Men det er 100 år siden 1848. Verden må nå forsøke å komme lenger. Denne historiske utvikling kan og må endres ganske snart, hvis det da ikke i all hemmelighet er hensikten, å mekanisere alle folkesamfunn etter den kommunistiske oppskrift?

England levet altså stort og høyt på hele den øvrige verdens enfoldige og nærsynte tollpolitikk eller handelskrig. Englands beste forretning var "den usynlige eksport", pengelånene, eller eksport av tillit til de store og små nasjoner som tapte tilliten til seg selv på grunn av de sosialpolitiske misgrep og det økonomiske kvaksalveri, som uavlatelig skapte "kriser". Proteksjonismen og rentepolitikkens land skapte nemlig "kriser" i sine egne land og handelskrig utad.

Presidenten er sikkert selv klar over at "Marshallplanen" er en storstilet etterligning av Englands politikk. Men den vil helt forfeile sitt mål, hvis U.S.A. samtidig vil etterligne den øvrige verdens vanvittige handelskrig og helt selvbedrageriske budsjettpolitikk. Marshallplanen er en eksport av tillit og en "prolongasjon" av alle Europas falske veksler, som politiske trollmenn i Europa har utstedt på fremtiden. Hvis U.S.A. diskonterer disse falske veksler på fremtiden, ved selv og etterligne Europas budsjettpolitikk, vil de voldsomste økonomiske kriser og kriger komme automatisk (og determinert) av seg selv.

Skal den øvrige verden nemlig kunne betale avdrag og renter på lån til U.S.A., som den tidligere gjorde det til England., må den øvrige verden uavlatelig få levere sine varer til Amerika for å kunne få de regnskapsmidler ("valuta") kontinuerlig i retur som det hvert år på nytt skylder Amerika.

Hele det av sosialisme og budsjettisme besatte Europa vil alltid være rede til å rasjonere seg selv, og mangle både hus og brensel, mat, drikke, klær og sko, o.s.v., når bare dets statsmenn kan få lov å "spille bank" og leke "politikk", ettersom alle de mange innskytelser og ukontrollerte impulser og eventyr, innfall og stemninger kommer og går.

Om jeg var amerikansk statsmann, skulle jeg tillate alle andre land enn mitt eget å ødelegge seg selv på sosiale eksperimenter, på infantil økonomisk billedkultus og religiøs tilbedelse av ukjente og lunefulle guder, så lenge inntil de respektive folk og nasjoner selv gikk trett i leken, men endog selv foregå med eksemplet m.h.t. å stifte offentlig gjeld, som bokføres og beskattes som "formue", og oppdra hele det praktisk innstillede og dyktige og rasjonelle amerikanske folk i europeisk billedkultus, da behøver man ikke være noen stor profet for å innse, at Karl Marx og Engels får rett deri, at kommunismen er den eneste mulige utgang på leken. Zarismens skjebne, hitlerismens og facismens skjebne burde være avskrekkende eksempler nok, dersom da ikke jødenes historie og alle de gamle kulturrikers historie også skulle være eksempler og beviser nok.

Englands finansteknikere og folkepsykologer har både forstått og praktisert dette, helt inntil de "radikale" proletarfilosofer ødela det hele, og veltet spillet. England kjøpte av alle som hadde noe å selge; og leverte varer hvis noen trengte å kjøpe. Når andre lands statsmenn spilte bankerott (som i Norge), fikk man kreditt i England. Hadde man til andre tider "for mange penger", (nemlig fordi infantilismen styrte i landene), kunne England anvende og plassere pengene. England var også den store "reassurandør" i verden. Husker jeg ikke feil, innbrakte "den usynlige eksport" England omkring 750.000.000 pund årlig. Men hvorledes skulle dette kunne vedvare i årrekker om ikke England sørget for, at alle dets debitorer, mot å levere varer hvert år, fikk sine penger tilbake. - Englands finanskunst var i meget lang tid et av Europas største aktiva. De engelske statsmenn hadde valuta i seg selv - i sin egen innsikt. Men det kan man ikke beskylde Englands nåværende statsmenn for å ha. Disse er tilhengere av den såkalte "materialisme", oppfatter derfor ikke, at der bakenfor alle materielle verdier og ressurser står åndelige realverdier. Englands tragi-komiske skjebne er nettopp slik som den alltid blir og bør bli, når man oppgir troen på Guds åndsmakt og isteden dyrker fremmede og uvirkelige guder, som "pengemakt", "våpenmakt", organisasjonsmakt", "statsmakt", og annen fiktiv, altså ikke eksisterende makt. Jeg håper dette ikke også skal bli Amerikas skjebne?

Jeg ber Presidenten stanse her et øyeblikk, og nøye legge merke til, at den epoke i historien, som fikk navn av materialismens epoke ga seg tilkjenne, som den mest fanatiske billedkultus, og avgudsdyrkelse som verdenshistorien har sett. I mitt lille fedreland satte man skuddpremier på grisunger og forbød privat boligbygging, fordi staten var mer interessert i et høyt prisnivå enn at privatfolk fikk realverdier. Man reduserte melkeproduksjon og eksporterte vårt gode smør i skutelastevis til dumpingpriser, fordi staten ikke kunne spise smør og drikke melk, men fikk flere penger inn i sine budsjetter, jo mere den store materielle mangel i folket gjorde seg gjeldende. Ingen molokk i hele verdens historie har vært mer ubønnhørlig, likeoverfor de såkalte "materialisters" materielle behov, enn proletarreligionens budsjettmolokk. Men ingen tanke er allikevel i dag den europeiske proletar og statsmenn mer fjern, enn denne tanke, at all nød og sult, rasjonering, krig og ulykker skulle skyldes utopier, billeddyrkelse, uvirkelighet, og tøylesløs folkefantasi. Vårt lille bondesamfunn på ca. 3.000.000 bønder og fiskere finner seg tilfreds med skolebudsjetter på hundrer av millioner kroner om året, og med en stadig voksende hær av byråkrater, kontrollører og "fangevoktere", som tvangsbeskatter og tyranniserer folket inntil det utrolige. Man slår seg til ro med den tanke at 8.000 byråkrater betaler mer til statskassen enn 70.000 småbønder og fiskere. I den reale virkelighetens verden er jo alle de 8.000 byråkrater selv er en del av beskatningen. Men så langt tenker ikke et folk som er uteksaminert i statshedenskapets bunnløse villfarelser. Det faller heller ingen av våre lærere og veiledere inn at det gjør seg en uhyre stor selvmotsigelse gjeldende i vårt folkesamfunn, når vi på tross av de mange og kostbare skoler, universiteter, kirker og trykksaker, som skulle skaffe vårt folk solid valuta, allikevel systematisk må uthugge våre skoger og sulte, slåss og rasjonere på grunn av realøkonomisk valutamangel og underbalanse.

Enten må jo folket få steiner for brød, og kjøpe villfarelser på sine opplysningsanstalter - og i så fall er valutavanskelighetene en naturlig og logisk selvfølge - eller også skulle det med skoler så rikt utstyrte lille folk ha vært et av verdens rikeste. Vi ser av det her anførte eksempel, det beste bevis for denne min påstand, at menneskene i den såkalte materialistiske epoke, som ga seg selv attest for å være særlig realistisk innstillet, dokumenterte seg som verdenshistoriens aller største billeddyrkelse og mest fanatiske tilhengere av Babelstårnet.

Eksemplene kunne forfleres i det uendelige. Når jeg her hjemme har forsøkt å gjøre den "empiriske vitenskap" oppmerksom på disse faktiske kjensgjerninger, er det blitt oppfattet som en fornærmelse. Fortidens berømte alkymister reagerte på samme måte, hvis noen forsøkte å komme deres ufrivillige svindel inn på livet.

 

Something about Norway

 

Det vil være presidenten vel bekjent at også mitt fedreland hører til de land som "mangler valuta", og trenger Marshallhjelp. Bl.a. hører man nettopp nå om dagen, at vi ber U.S.A. om hjelp til å diskontere Hitlers okkupasjon av Norge, og at vi endog har fått et betydelig beløp bevilget til dette formål. Jeg tør opplyse at man samtidig - antagelig også for amerikansk regning - driver en utstrakt og meget streng forfølgelse imot alle de norske entrepenører og kjøpemenn, som man beskylder for å ha bistått Hitler. Men selv ikke Hitler hadde vel tenkt seg muligheten av at U.S.A. skulle ville diskontere hans kreditt i Norges Bank - for at nordmenn kunne bevare den illusjon, at endog de tyske tyverier i Norges Bank også kunne bokføres som formue? Jeg håper ikke Adolf Hitler hører dette, ellers dør han en gang til - av krampelatter.

Vi har i Norge - som i alle proletarfilosofiske land - en meget lav personlig levestandard, men en meget høy upersonlig levestandard. Administrasjon, kontrollvesen og fengselsvesen, kan koste hva det vil uten at noen reagerer. Personlig velstand tåles derimot ikke, og derfor går Marshallhjelpen hovedsakelig til den politiske barnehage, til nye rustninger og alle tenkelige og utenkelige upersonlige behov.

Det norske folk er et opprinnelig nøysomt og arbeidsomt folk og særdeles godtroende, især hvis det som skal innskjerpes blir sagt på landsmål. Vårt folk er uhyre entusiastisk og offervillig. Vi er vel ikke for intet deres etterkommere, som frivillig ofret sine sønner og døtre til Asagudene. Norge egner seg utvilsomt som negerkoloni. Alle er innstillet på å spare smør og flesk og eksportere for dollar og pund. I en norsk folkevise står det noe, om at også i Norge er det sommersol nok og ved festlige anledninger, som for eksempel når en ny politisk kvaksalver skal avløse sin forgjenger. Ingen mener noe dypere med det.

Uten dollar velle vår norske sol stå forgjeves opp i øst. Staten vil ha penger og premier og begunstiger enhver ungdom, som forlater jordbruket eller andre gamle, nasjonale næringsveier og slår seg på immaterielle erverv, hvorved de kommer over på samfunnets forbrukskonto og øker våre importbehov. Den sosialpolitiske luksus i vårt land er stor, om den enn kanskje er like stor i andre, og våre norske handelsmenn ville føle seg uhyre smigret og bli rikelig påskjønnet av den norske stat, i fall det blir adgang til å eksportere alle de viktigste norske levnetsmidler til U.S.A.

Vårt folk bor gjerne trangt, og vår "radikale" ungdom gir gjerne avkall både på hytter og hus om bare det vil lykkes å få eksportert all norsk skog som avispapir eller råstoff til silkestrømper. Jeg nevner alt dette for å tydeliggjøre, hvor viktig det er, at U.S.A. går inn for "free trade", sløyfer sine store statsbudsjetter og bevilger det altfor travle og arbeidsomme U.S.A. en langvarig ferie. Gjør man ikke dette, vil det gå galt. For verdens pengeillusjoner kan ikke fjernes plutselig ved et trylleslag. Intet er mer pinlig og utakknemlig enn å måtte bekjempe ens egnes og andres illusjoner.

 

3

Tre alternativer

 

La meg sammenfatte hva jeg foran har søkt å forklare i følgende:

U.S.A. befinner seg nå på en meget kritisk og avgjørende skillevei. Der foreligger i alt kun 3 muligheter, nemlig følgende:

Alternativ 1.

U.S.A- omdanner storparten av sitt rike kontinent til rideparker, tennisplasser, sportsplasser og andre lekeplasser, veddeløpsbaner, våpenfabrikker, badehoteller, etc., innfører "free trade" og låner alle de statsmenn i verden penger, som trenger det. I så fall vil U.S.A. kunne leve høyt på alle de folks bekostning, som ønsker å rasjonere seg selv, låne dollar til å dekke alle de utgifter og omkostninger, som deres politiske barnehager i Europa koster å holde gående, og som da må få leilighet til å eksportere sine matvarer etc. til U.S.A. for å få balanse på den såkalte valutakonto. Hvis bare U.S.A. er oppmerksom på dette, innfører "free trade" og praktiserer Englands politikk før Baldwin ødela det hele, vil spillet kunne holdes gående lenge. Derved kan U.S.A. virke bremsende på alle økonomiske motsetningsforhold, som en velhavende pappa kan det overfor barn som slåss om papirdukker og andre tenkte verdier. U.S.A. kan virke som sikkerhetsventil på all verdenshandel, hvis de kjøper all overflod på varer. Og bare selger, hvor der forekommer manko. Derved nøytraliseres lidenskapene, sulten og uroen fjernes og kommunismen får stadig mindre vind i seilene.

Dette første alternativ er det riktige og mest nærliggende, hvis da ikke Presidenten, som det vil fremgå av neste alternativ, anser det mulig å ta skrittet helt ut, og gå sterkt inn for å nyorientere hele verden, og straks føre den historiske utvikling inn på nye veier.

Alternativ 2.

Aller best ville det selvsagt være om U.S.A. varslet hele verden, om at den var på avveier, og forsøkte å orientere verden - også det amerikanske folk, helt fra nytt. I det lange løp kan verden nemlig ikke opprettholde det gamle system, at alle kan kjøpe billig og selge dyrt, og bruke differansen til krigsmateriell, og samtidig opprettholde illusjonene, om at man er egoister, som gagner seg selv og sikrer sine barns fremtid. Hele systemet har overlevet seg selv, og derfor ville det aller beste være, å gå inn for en objektiv og eksakt nyorientering hele verden over, så selv de aller mest primitive og besatte billeddyrkere fikk lyst til å ta seg selv under kritisk selvkontroll. Jeg kommer nedenfor nærmere inn på dette positive nyorienteringsprogram.

Alternativ 3.

Velges ingen av de to nevnte veier, fordi man også i U.S.A. har liten lyst på selvkontroll og nyorientering, så kommer de nye kriger og dermed selvutslettelsen av seg selv. Ingen velger bevisst denne tredje vei, da ingen vil sin egen undergang. Men det er den nådeløse rettferdighets vei, som for eksempel zarismens tilhengere valgte og gikk i Russland. (Jfr, Luk. 19,27.) Alle utopister har det trekk felles å besørge sin egen undergang.

Jeg har allerede foran pekt på hvor primitiv, barnslig og utrolig infantil den store verden ennå er, i sitt forhold til de sosiale og økonomiske symboldannelser. Man identifiserer institusjonen eller tankeformen staten med de virkelige eksistensformer, folkesamfunnene, som består av kjød og blod og ånd, og tenker seg derfor at staten lever av de samme stoffer, som det levende samfunn selv lever av, men det gjør staten jo ikke.

Anmerkning.

I folkepsykologien kaller ve statshedenskap og institusjonskultus for "folkets utadprojisering til symboler og symboldannelser". Når de romerske statshedninger på Kristi tid sa: "Staten det er du og jeg", så foregikk der en infantil utadprojisering, som for eksempel når barnet dikter liv i sine dukker og "opplever", som ukontrollert virkelighet, at dukken "spiser", "sover", "arbeider", o.s.v. Om mitt portrett henger på veggen, og jeg på forespørsel bekrefter: "Ja, det er meg." så underforstår man jo alltid, at det ikke er jeg selv, som henger på veggen, men bare mitt billede. I det kristne evangelium har verdens mentale frelser klart forstått og uttrykt dette, den gang han sa til dem som ville "fange" ham: "Hvis billede er dette?" Frelseren er seg bevisst, hva hans samtid ikke var, nemlig at de alle var fanger under symbolene. Hans svar er med vilje tvetydig. I virkeligheten ber han dem, som selv har latt seg fange, om å skille tydelig mellom de to slags virkelighet, og den egentlige og reale virkelighet, som vi får syn og sans for som voksne og mer utviklede og bevisste. "og billedvirkeligheten hva dens er, men realvirkelighetens hva den tilhører." Gud har skapt oss mennesker, som selv er kjød og blod og ånd, og som ikke kan spise penger og andre fiktiver. Men I mennesker har selv skapt Eders billeder, og gjort eder selv til fanger under disse. Vil I ut av fangenskapet, så må I selv vokse Eder fri av det. Men ingen kan legge en alen til sin vekst. Det kollektive menneske er langsomt i oppfatningen. (Johs 16, 12.) Gudsrikets hemmeligheter er bare beregnet på voksne, o.s.v. (Matt. 13, 11-15), (Luk. 8, 10), (Johs. 16, 25), o.s.v.

Aldeles utvilsomt er det dette Frelseren sikter til i sitt svar til dem som hadde fanget seg selv, og som "kom for å fange ham." (Matt. 22, 15-22.)

Om Guds ords nøkler til det kollektive folkesamfunns hemmeligheter ikke var blitt tåkelagt av de skriftlærde, og omdiktet til "privat religion", som noe der altså ikke angikk samfunnslivet her på jorden, ville Europa for lengst vært klar over dette. Nå gjelder det her, at U.S.A. ikke fanges inn i de samme folkefeller, som hele den gamle verdens infantile folkesamfunn. Ti hvis det skjer, tør jeg forsikre Presidenten, om at Russland og Østen får den store misjon, som jeg mente U.S.A. skulle utføre.

De levende folkesamfunn av kjød og blod og ånd, er skapt av den samme skaper, og etter de samme biologiske og morfologiske prinsipper og lover som alt annet levende. Men alle institusjoner er våre egne frembringelser, som ofte er skapt av frykt, overtro og uvidenhet, og ofte blitt til i en tilstand av drømmende bevisstløshet. I følge proletarfilosofien finnes der ingen allmektig åndsmakt. Derfor gir man seg selvvirksomt og naturlig hen til den farligste av alle religioner, troen på "pengemakt", Og man leker og danser ennå omkring gullkalven i det 20. århundre og tenker seg at penger og tall kan yngle og bære frukt, som for eksempel poteter og korn.

Dette er i korthet den psykologiske forklaring på at menneskene gjerne både sulter og fryser, når de bare kan bevare illusjonene, om at de blir rikere med mer lønninger, priser og skatter. Statskassen er jo identisk med dem selv, tror de.

Det foran nevnte alternativ 1, går altså ut fra verdens infantilisme eller den barnslige form for kollektivisme, som proletarfilosofene sørger for å opprettholde. Det kalles ofte for "den hårde virkelighet", eller man sier "ta verden som den er. Og forsøk ikke å gjøre den bedre": Man ser ikke at "den hårde virkelighet" er et autorisert, nedarvet og legalisert blendverk, som må ofres, om verden skal kunne bestå under de helt nye forhold, som den tekniske utvikling har skapt.

Det gamle system hadde en viss gyldighet, og var relativt anvendelig, så lenge menneskeheten levet og måtte leve i mytologiens tidsalder. Men fra den dag av da vi fikk herredømmet over naturkreftene, må vi enten skifte sinn og tenkemåte eller gå til grunne. Se Robert M. Hutchins artikkel.

Europas befolkning er ennå så primitiv i sin tenkemåte og så åndsforlatt ( = Gudsforlatt) i sin enøyede sportsinteresse og kroppskultur, at U.S.A. ennå i mange år, som foran nevnt, kan tjene store penger på Europa, hvis man virkeliggjør "free trade" og den tidligere engelske pengepolitikk settes i system, som foran påpekt.

Man velger U.S.A. å kopiere Vesteuropas galskap så at man gjør hele Amerikas velstand om i statsbudsjetter, da vil, som nevnt, alternativ 3 komme av seg selv; andre alternativer foreligger ikke.

De økonomiske kortslutninger vil uavlatelig gjenta seg, uten at den nåværende empiriske vitenskap formår å oppfatte og percipere riktig det, som egentlig skjer. Man vil, som Frelseren sier det: "Se og uten å skjelne, og høre og høre uten å forstå.; (Mat. 13. 14.)

Nettopp slik er hendelsforløpet i enhver psykologisk vekst og mental skapelse. Våre dagers vitenskapsmenn er nemlig stort sett like proletarfilosofisk innstilt som "materialistene" og fysiologene, som lærer at verden styrers og regjeres av kjertler og organer og ikke av ideer og idealer. Hvor tvers igjennom misvisende fysiologene underviser i samfunnsvitenskap fremgår med all ønskelig tydelighet allerede derav, at det samme Europa, som i fra 1789 til langt opp i det 19. århundrede skrek: "Ned med embetsvelde, ned med "tyranner", privilegier, monopoler og sentraler", i det 20. århundrede synes å være kommet inn i en motsatt stemning. Kjertler, nyrer, organer, blodlegemer og pannelappene er sikker de samme, herr President; men tidsånden skifter som vær og vind. Åndslivet er derfor det primære. En objektiv forsker vil ikke unngå å legge merke til, at de såkalte materialister motsier seg selv. Fordi de ubevisst er kjenner at verden styres av tenkemåter og tro, og slett ikke kan styres av noe annet, er de selv mest fanatiske til å sikre seg pressesensur og monopol på all folkeveiledning og propaganda. Hitlers ånd behersker snart de fleste proletarer, som alle utmerker seg ved å ville avløse rettsstaten med "maktstaten".

 

4.

Den positive riktigste vei.

Etter det har anførte, håper jeg at det vil være klart, at alene nyorientering kan frelse verden fra undergang og skape fred. I en lang rekke publikasjoner her hjemme i Norge har jeg søkt å vise, hvorledes alle økonomiske interessemotsetninger og partipolitiske ideologier har sitt utspring i den fiktive økonomi. Altså i den ennå ukontrollerte offentlige og private omgang med de økonomiske symboler.

Allerede hos Moses finnes disse sansebedrag, og de dermed forbundne uforståtte hendelsesforløp omtalt og erkjent. (Jfr. 2. Mos. 32, 26-28.)

Jeg ber en hver som vil studere den her omtalte fremstilling av fiktivøkonomiens hemmelighetsfulle og skjebnetunge konsekvenser, om nøye å merke seg forskjellen presten Arons syn på det som foregår, og profetens syn. Presten skyver hele det reale og virkelige forhold fra seg, og bare forutsetter, at hele fenomenet skyldes ond og tilsiktet vilje. Nettopp så misforstått lærer hele verdens presteskap ennå i dag. Det er derfor verdens mentale frelser så sterkt advarer imot de skriftlærdes mentalitet, og sier at de helt fra grunnen av må fødes på nytt i ånd og tenkemåte, hvis de skal kunne oppfatte fredsriket. (Johs. 3, 3-12.)

Profetens syn stikker langt dypere. Profeten synes å forstå den "tøylesløse" (= ukontrollerte og egentlig ikke tilsiktede og villede) ondskap som driver verket. Han innlater seg ikke på noen diskusjon med presten, men konstaterer bare "den hellige determinisme", som skjuler seg bakenfor det hele, og hvis hendelsesforløp profeten (motsatt av presten eller akademikeren) ser seg i stand til å forutsi.-)

Jeg skulle med glede stille resten av mitt liv til de statsmenns disposisjon, som ville gå alvorlig inn for en eksakt og objektiv prøvelse av dette postulat. Jødenes forbilledlige historie beretter enkelt og likestilt om den risiko, som knytter seg til å være menneske og leve i samfunn i motsetning til eller i sammenligning med alle andre skapninger.

Evangeliske beretninger om de tre fristelser omhandler den "risiko" som knytter seg til å være bolig for den "allmektige" skapende ånd, før denne får kontroll over seg selv og blir seg Gud i mennesket fullt bevisst. Særlig den første av de tre fristelser forklarer det samme, som vi foran har omtalt fra Moseloven og dansen om guldkalven. "Er det virkelig sant at du menneskesønn til like er Guds den allmektige ånds avkom? Utadprojiser da ditt mektige indre i mineralene, så kan du leve av guld og sølv for da blir alle symboler levende, skapende og dynamiske som du selv. Da ville disse dine stene (= metallpenger) gi brød."

I Moselovens elementære sosiale mentalhygiene er derfor advarslene imot billeddyrkelse i det kollektive liv punkt 1 og 2 i loven. Der advares imot falske gudsforestillinger, falsk ideologi og utadprojisering til falske billeder. Hele Kristi samlivslære fortsetter med sådanne advarsler, og fremhever sterkt det ansvar og de plikter, som knytter seg til åndslivets privilegium og til de testamentariske rettigheter, som følger med disse. (Eks, Luk. 19, 22.) Det er dyrt og risikabelt å til høre en menneskehet som graver sine pund i jorden, og fornekter sitt privilegium og sine testamentariske rettigheter, Vi vil partout fornekte åndsmakten og synde imot det store og guddommelige ved oss selv og ved vår egenart, så er livets rettferdighet den nådeløse rettferdighet. (Matt. 12, 32. Johs. 12, 47 - 48.) Luk. 19, 27 truer med å gå i oppfyllelse nettopp nå.

-------------

Jeg har foran nevnt "den historiske utvikling" og Karl Marx's oppfatning av denne. Hvis det ennå gyldige livsbillede skal fortsette å ha sin gyldighet, kan ingen her i verden forandre den historiske utvikling. Skal alt fortsette som hittil, får Karl Marx rett, og kommunismen eller den allmektige statssentral vil gå av med seieren i det ene landet etter det annet. Alle "borgelige" partier og grupper, som i sitt hjerte og i sine taler og skrifter gir seg ut for å være sentralismens motstandere, er i virkeligheten de, som har opplært proletarene og anvist dem vold og makt som de rette midler og metoder. Dette vil de konservative og borgelige ikke ha gjort, hvis de hadde evnet å oppdage og erkjenne en ny og riktigere vei for "den historiske utvikling". De konservative frykter med god grunn de fattige og radikale, like meget som disse på sin side hater og frykter de konservative. Derfor forenes begge parter i kravet på en "sterk" og "rettferdig" stat, som angivelig skal "beskyttes" alle gjensidig, og skape en "rettferdig" fordeling. Således går det til at man gjensidig utplyndrer hverandre og berøver hverandre friheten, freden, arbeidsgleden og en menneskeverdig livslykke. På grunn av statshedningens dyrkelse av staten som guddom, opplever alle sivilbefolkninger at det som før var "forsvar" nå blir til livsfarlig angrepsverktøy.

I 1. Sam. 8, er denne utvikling forutsagt i detaljer. Om de "borgelige" og konservative hadde innsett dette, så ville de også innsett, at det var de selv som tilrettela kommunismen. Alene en helt ny orientering kan derfor forandre den menneskelige sinnstilstand, nøytralisere frykten og de oppdiktede og tenkte interessemotsetninger, og derved helt forandre og omlegge den historiske utvikling. Goethe kalte det "umverthung aller Werthe".

Jeg peker på disse kjensgjerninger, herr President Truman, fordi jeg ikke kan unngå å legge merke til, at Deres "New Deal", som sikkert er uhyre godt ment og grundig overveiet, allikevel i det lange løp betyr kommunismens tilretteleggelse og forberedelse i U.S.A. "New Deal" medfører et stadig voksende statsbudsjett og en uavlatelig forøkning av det amerikanske folkesamfunns omkostningskonto. Det er det samme som skjer i Europa, hvor man stadig gir etter for den utvidende masse, og stadig gir demagogene vann på møllene, istedenfor an gang for alle tider å påvise proletarfilosofiens kjempestore blennverk, og i Jesu Kristi navn få et oppgjør med statshedenskapet og den åndsforlatte kollektive billedkultus, som utgjør selve drivkraften i all klassekamp og krig.

------------

Jeg har tillatt meg å fremholde alt dette for å gjøre det helt klart for Dem, hvor avgjørende for hele den fremtidige historiske utvikling det blir å orientere folkene og nasjonene riktig. Den evige veltalenhet i F.N. fører kun til livsnederlag, nye selvskuffelser, ny tretthet og pessimisme, så lenge de som taler og handler, der tilhører det gamle hedensk-antikke livsbillede, og selv er ofre for det store blendverk.

Jeg har også vært så vidt utførlig for å gjøre det klart, hva man går til ved å velge alternativ 2; og det vil jo her altså si å gå inn for hele den siviliserte verdens gjenfødelse i ånd og sannhet. Dette alternativ 2 er det av Kristus anviste alternativ, nemlig omvendelse og gjenfødelse, istedenfor de evige gjentagelser av fortidens atavistiske fatalisme og evige kretsganger.

------------

Vi skal se noe utførligere på alternativ 2, om å gå inn for hele verdens nyorientering likeoverfor de historiske hendelsesforløp og de dertil knyttede årsaksforhold. Det er den nyere tids psykologis store fortjeneste, at man i sosiologien har kunnet skaffe seg nye midler imot den åndelige tåkelegning og den religiøse drømmetilstand, hvori verden hittil har levet. Hvis jeg har rett deri, at U.S.A. befinner seg på en skjebnesvanger skillevei, vil det sikkert være umaken verd, å tenke nøye over disse ting.

Jeg søkte foran å vise, hvorledes det faktisk er de "borgelige" og konservative elementer, som har lært opp de radikale, og som fremdeles tilrettelegger kommunismen, uten selv å ville det, og uten selv å være seg bevisst hva de gjør. Jeg tør forsikre Dem, herr President, at dette virkelig forholder seg så. Så lenge symboler som penger og fiktiver, som verdipapirer og gjeld, betraktes som realverdier, vil menneskeheten a priori arbeide seg selv bakover. Det ville ikke koste mange tusen dollar å opplyse verden om det sanne forhold, og å avsløre og blottstille de proletarfilosofiske gudebilleder, som ennå i det 20. århundre formår å fiksere og narre en hel verden.

Free trade over hele jorden straks ville vært det riktige. Dekapitalisasjon og amortisasjon av alle bokførte verdier, desentralisasjon og statsbudsjettenes frivillige likvidasjon ville vært det rette. Men da dette ikke kan skje over hele verden frivillig samtidig, må U.S.A. i alle tilfeller gå i spissen, og vise verden veien, istedenfor å la seg drive inn i samme blindgate, som den hvori Europa befinner seg.

Dem gamle Manchesterskole med det private initiativ og den frie konkurranse var i seg selv riktig nok, hvis man alltid hadde realisert en konsekvent og obligatorisk amortisasjon av alle bokførte verdier. (Jfr. Moselovens lære om jubelåret eller den kontinuerlige dekapitalisasjon.) Men istedenfor derfor gikk man alle vegne over til en systematisk kapitalisering i den ulykksalige tro, at utlagte penger (gjeld) kunne bokføres og endog beskattes som real formue. Man førte gjensidig hele verden inn i den skjebnetunge illusjon, at man selv og hele verden ble rikere, jo dyrere det ble å leve og arbeide.

Således gikk det til, at Manchesterskolens riktige idealer om den frie konkurranse ble forfusket og misbrukt helt fra grunnen av. Kapitalisering er et asosialt blendverk. Går hele verden nå videre på denne vei, betyr det selvutslettelse. Kapitalisme er en av det moderne menneskes former for billeddyrkelse eller kall det symbolkultus. Men tro ikke, herr President, at kapitalismens blendverk blir mindre farlig og selvdrepende, om den private kapitalisme omorganiseres til statskapitalisme, så at de mange små firma forvandles til store sentraliserte firmaer, som U.S.A., Russland, o.s.v. Intrigene og krigene mellom grosserer Smith og grosserer Ford kunne skape små forviklinger, men tro ikke, at det blir bedre og mindre farlig, når motsetningene etableres mellom grosserer Churchill, grosserer Stalin og grosserer Truman. Det er konkurransens vrangside, altså den oppdiktede og fiktive fordel, statens pengebudsjetter eller statskapitalismens, som er kilden til dagens uløselige og livsfarlige konflikter.

Velt hele dette infernalske og infantile spill overende, herr President, så frelser De verden i sannhetens og opplysningens navn. TI ikke med atombomber og kanoner, men med positivt utnyttet atomkraft og åndsmakt kan verden befries, så at all nød og alle konflikter avhjelpes, - Se også i denne samme forbindelse hva jeg i 1937 tillot meg å skrive til Hitler. Det koster bagateller å la hele verden få dette å vite. Men det er å øse hele det amerikanske folks velstand ut i danaidernes sold, å fortsette på det proletarfilosofiskstatskapitalistiske spor, inntil blendverket oppløser seg selv.

---------------

Det frie initiativ hos individene svarer til det dynamiske prinsipp i hver enkelt celle i enhver levende organisme. Ingen gartner som planter frukttrær eller kålhoder, kan erstatte trærnes og plantenes egen iboende livsdrift ved å tilføre initiativ utvendig fra. Men om gartneren ville mistenkeliggjøre denne livsdrift ved å kalle den "egoisme", og søke å ombytte den naturlige vilje til liv med vilje til symboldannelser, da skulle han verken høste gode frukter eller solide kålhoder. Det almene og offentlige initiativ og det private initiativ må løpe på samme spor, likesom gartnerens og de enkelte planters. Men dette er umulig så lange staten dyrker fiktiver og lar folket leve i uvidenhet om sannheten.

Derfor sier jeg at hele det statshedenske og proletarfilosofiske livsbillede er like forkastelig og misvisende, som i sin tid pavekirkens "ufeilbarlige" livsbillede var det i middelalderen. Og om De Forenede Staters president derfor ville anvende noen få tusen dollar til å la disse realiteter eksakt og lidenskapsløst undersøke, og suksesivt offentliggjøre og autorisere, så skulle verden ikke mer vente på sin befrielse.

Best var det selvfølgelig om hele verden kunne orienteres i sannheten samtidig. Ti ingen som har innflydelse vil bevisst det onde. Alle levende er idealister. Men skulle dette program ikke straks kunne gjennomføres, så beror hele verdens beståen og fremgang i dag på dette ene, at U.S.A. likviderer sin tollpolitikk og realiserer free trade, inntil den øvrige verden blir så voksen i tankegang, at den formår å følge etter. Positive fremskritt skjer som oftest gradvis, og forplanter seg som surdeigen i hveten.

Om det ikke skulle lykkes for meg med dette å overbevise Presidenten om at jeg ser riktig, så ber jeg Dem la det tyske folks kjempetragedie være overbevisende. I Tyskland tok som bekjent sosialismen til allerede i 1820-årene, og opprinnelig som en sosial kristelig bevegelse, skapt av fromme katolikker med syn og sans for den kjensgjerning at sann kristendom ikke bare er en privatsak, men i høyeste grad et kollektivt anliggende.

Går Vestens kultur under, og Russland skulle komme til en tid å spille en viss genetisk rolle i verden, da skjer det imidlertid fordi Vestens kristne senere har gjort sitt gudsforhold til en privatsak, og flyttet verdensfreden og det hellige brodersamfunn ("Gudsriket") hinsides skyene og hinsides virkeligheten, til et ukjent sted hinsides graven. (Luk. 20, 38.) Og sosialismen i Tyskland utviklet seg fra den kristne sosialbevegelse til en sentralistisk og statskapitalistisk vold- og maktbevegelse. De "borgelige", som kalte seg kristne, hadde innbilt arbeidermassene, at menneskene var "onde egoister", og at alle fremskritt måtte etableres med maktmidler og voldsmidler: Forargelsen kom altså også denne gang fra de såkalte "borgelige", som i likhet med den russiske overklasse fikk lide forferdelig.

Den borgelige statskapitalisme og funksjonarisme kulminerte som bekjent under Hitler. Fordi verden manglet lys og innsikt nok til å bekjempe Hitler med åndens våpen, og fordi hele verden omkring Hitler i realiteten praktiserte den samme sentralisme og dyrket de samme avgudsbilleder, måtte verden ofre uhørte midler og uhørte masser av menneskeblod for å slå Hitler ned. Men hitlerismen går allikevel sin seiersgang i alle land! For djevelen kan ikke bekjempes med djevelens øverste. En villfarelse kan ikke avhjelpe ved at villfarelsene manifesterer seg og øver vold. Alt som griper til vold, gir seg tilkjenne som villfarelse, og utrydder derfor i det lange løp seg selv. (Matt. ev. 26, 52.)

Den nyere tids psykologi finner at Jesu Kristi lære på dette punkt er både logisk, rasjonell og selvfølgelig. Voldsmidlene er irrasjonelle, fordi de beror på irrasjonell (misvisende) selvorientering.

Jeg forsøkte etter ringe leilighet før siste krig å påvirke tyskerne, men min innflydelse var for ringe. Også i mitt fedreland har jeg kjempet forgjeves til mitt 69. År! Derfor roper jeg nå på U.S.A. og i Jesu Kristi navn, og ber Dem for menneskehetens skyld å la mine påstander, som bare er det kristne evangeliums samfunnslære, nøye undersøke og prøve. Det finnes bare én vei til frelse for verden. (Ap. gj. 4, 12.) Vi må holde opp å korsfeste sannheten om oss selv, og vi må slutte å legalisere og organisere Barabas, som er troen på at organisert vold og gjensidig røveri kan gjøre verden lykkeligere og bedre, skape større rettferdighet og befri menneskeheten. Det er djevelen, løgnen om mennesket, som anklager og ringeakter mennesket. Jfr. hva jeg foran påpekte angående Arons syn på menneskesamfunnene. Sannheten om den økonomiske billeddyrkelse, som kilden til alle oppdiktede interessemotsetninger, står jo forklaret like etter. Presten og profeten har alltid representert to forskjellige livsbilleder. Derfor advarer verdens mentale frelser, Jesus Kristus, så energisk imot de skriftklokes livsforfalskning, og imot denne deres ringakt og skepsis for mennesket, fordi dette avføder voldsmakt og skaper maktstat.

Hvis man derfor ikke vil tro meg av andre grunner, så tro meg for det tyske folks nederlags skyld. Det tyske presteskap lærte det tyske folk til å se fienden i andre nasjoner, i kjød og blod, mens det samme formørkede presteskap systematisk tåkela den hellige skrift, og hindret det tyske folk fra å oppdage den økonomiske billeddyrkelse, som kilden til all klassekamp og krig. Hvordan er det med presteskapet i U.S.A. og i Russland og hele Europa? Vi lærer alle å se "den onde fiende" i kjød og blod, men hører lite eller ingenting om fienden i ånd. Diabolos er den historiske gjenganger, som baktaler, lyver og anklager menneskesønnen, som er skapt i den allmektiges billede. Kan og vil ikke verdens vitenskap, kirke og statsmenn lære tilstrekkelig av de tyske og tsar-russiske myndigheters villfarelser og av de bitre frukter, som disse dyktige og godtroende folk fikk høste, hva må verden da lide og oppleve, før man kan lære å percipere riktig? Tyskerne forfulgte jøden i kjød og blod, istedenfor å beskytte seg imot jødedommens fariseiske og farlige livsbillede, som også ble jødefolkets ulykkelige og forbilledlige livsskjebne.

----------------

I den store propaganda på alle tungemål heter det, at kristendommen er fallitt og har utspilt sin rolle. Men jeg føler meg forpliktet til å si sannheten som er følgende:

Den historiske Kristus hadde tre fiender av åndelig natur:

  1. Jødedommen (Kaifas)
  2. Gnostisimen og (Herodes)
  3. Statshedenskapet (Pilatus)

Men alle disse tre åndsmakter har inntil i dag iført seg kristendommens klær og navn og utgitt både jødedommen, gnostisisme og statshedenskap for å være sann kristendom som er bankerott, herr President. Kristus lever i ånd og sannhet, og hans er riket og makten og fremtiden. Ennå er det fariseeren og hykleren som representerer offentlig moral, vitenskap, kunst og dagspresse. Men av fruktene er alle Jesu tre fiender lette å identifisere. Disse skal enten utslette hverandre eller omvende seg til sannheten.

----------------

Nå har jeg pekt på dette så saklig, konsentrert og inntrengende som mulig og jeg ber Presidenten for De Forenede Stater av Amerika om å høre hva her er sagt. Det ville bli billigere og bedre for U.S.A. og hele verden, om man lot være å ture videre i dollarreligion og ta Kristi navn forfengelig. Det vil videre av det her anførte fremgå, at hvis U.S.A. går inn for alternativ 2, da dreier det seg ikke bare om en storpolitisk om legning av alt økonomisk liv, men det dreier seg samtidig om alle tiders største reformasjon og åndsrevolusjon. Henrik Ibsen kalte det hjertens revoltering. Evangeliet kaller det å fødes påny i ånd og sannhet.

Skulle imidlertid denne store og for Dem nærliggende oppgave forekomme Dem altomfattende og radikal for øyeblikket, så er det iallfall mitt alvorligste håp, at Presidenten oppgir og avvikler "New Deal", innfører free trade, og gir verden det gode eksempel og den riktige impuls. Kan heller ikke dette positivt konstruktive alternativ 1 realiseres, så henviser jeg igjen til Robert Hutchins artikkel. De uløselige konflikter sørger selv for, at den negative og destruktive linje blir fulgt, fordi vår tilværelse er realvirkelighet, og fordi virkeligheten aldri under noen omstendigheter kan akseptere uvirkelighet og avfinne seg med denne.

------------------

F.N.

Jeg sa innledningsvis at verden ledes av idealister. Det er livsløgn at verden dirigeres av ond vilje. All psykologisk innsikt og historisk erfaring gir Kristus rett: "Menneskene visste ikke selv hva de gjorde." (Luk. 19. 42, 23. 34.) De som bygget det første Babels tårn var også idealister. Men begrepsforvirringen ble så stor, at det hele ramlet. "Nasjonens Forbund" var et sådant "Babel tårn", skapt av fromme entusiaster, drømmere og ufrivillige hyklere. "De Forenede Nasjoner" er et nytt forsøk på å skape verdensfred, Uten at det har lykkes de delegerte først å skape fred i sitt eget land!

Virkelighetens vesen og væren har det trekk felles med enhver sennepsplante, at alt begynner i det små og enkle, og vokser oppover fra det enkle til det sammensatte og kompliserte. Det er bare verdens såkalte "eksakte" og "empiriske" vitenskap, som ennå ikke har oppdaget eller erfaret denne realitet. Også på dette livsområde skulle jeg ønske å se U.S.A. og dets President gå i spissen og ta ledelsen. Jeg har skrevet omfattende arbeider om dette. Men også her har massens blindfødte tro på sin naturvitenskap like urokkelig som middelalderens folkemassers lydighet og kritikkløshet når de ga seg hen under pavekirkens dogmer og nedarvede tankebaner.

Selvfølgelig må Presidenten først skape fred i U.S.A., før De tenker på verdensfred i verdens forente folkesamfunn. Skulle sistnevnte nemlig kunne lykkes, måtte hele jordens befolkning oppleve å bli truet fra en annen planet. Da ville vår verden kunne tenkes å slutte seg sammen. Men så lange 2.000 millioner individer forebilder seg, at de har motsatte interesser (altså fordi de ubevisst og ukontrollert dyrker en billedverden), ville det være en relativt sikker og lukrativ levevei for et stort antall gjensidige narrer, å holde alles kamp imot alle gående.

Det er også givet at så lenge verden er et bytte for den falske forestilling, at det enkelte individs initiativ og virketrang er av det onde, og at alle statsmenns initiativ er av det gode, så vil menneskeheten meget vanskelig oppgi den illusjon, å søke å finne en verdenskeiser eller en verdensfører, som formår å "styre verden". Var det ikke nettopp denne feiltagelse eller falske forebildning jødene hadde i det gamle Jerusalem som i det nåværende? - Er det ikke derfor man verden over er blind for sannheten, fordi man ennå lever i håpet om den store verdenskeiser som aldri kommer fordi han er utopisk?

Det dynamiske prinsipp inne i alt levende betraktes ennå i dag av "radikale" og "konservative" som en djevelsk "egoisme", og følgen blir, at kampen om å bli leder og fører, alltid vil virke lokkende og fristende. Fristelsen på tempeltinden synes like vanskelig å komme forbi, som fristelsen til å utadprojisere liv og skaperkraft i økonomiske symboler.

Men tenker vi oss den mulighet, herr President, at menneskeheten allikevel får vite sannheten om seg selv, og således kommer å oppdage den store illusjon som værende hele menneskehetens felles fiende, vil ikke da Gud den allmektige ånd inne i hver og en av oss komme til sin rett?

Hvor lite flatterende vil ikke da det lys bli som faller tilbake på alle statsmenn, som "lekte" at de kunne "styre" og "lykksaliggjøre" hele nasjoner! Og hvor likefrem komisk vil ikke da alle de representanter for menneskeheten ta seg ut, som i det 20. århundre deltok i F.N.'s møter, og i fullt alvor illuderte, at de skulle kunne skape fred i den hele verden, uten at det engang hadde lykkes dem først å skape fred i sine egne hjemland? Hvordan kan mennesker ha den rette Kristustro, så lenge de kjenner så uhyre lite til seg selv og sin egen infantilisme? (Johs, 5. 44.)

Det naturlige menneske fatter ikke lett dette, at han selv er bolig for skapende ånd og at det "overnaturlige", som han enten tror på, frykter, eller forkaster, bor inne i ham selv. (1. Kor. 3. 16.) Selv de naturforskere som har lært seg til å herske over naturkreftene, har ikke alltid lett for å forstå det "overnaturlige" i sin egen åndsmakt. Gnostisismen har, som en sann motstander av Kristi lære, gjort det hele forhold om til metafysikk, religion, overtro og trolldom. Når all tillit og tro til åndsmakten som guddom er blitt omdiktet og erstattet med religiøs kultus i hus av stein og tre, så er det fordi man ikke har oppfattet det hellige folkesamfunn selv, som det hellige tempel eller "Guds hus".

Skal det derfor kunne bli verdensfred, må denne først etableres i det små - i det enkelte folkesamfunn. Mennesket må først bli fullt fortrolig med seg selv, og skaffe seg bevissthetskontroll. Molokdyrkere og billeddyrkere er lette å narre og skremme. Men den individuelle selvkontroll kan ikke lett tenkes etablert over hele jorden samtidig. Jeg har forsøkt med mine landsmenn, men de fleste reagerte meget sterkt på å realisere sitt eget indre selvstyre. De "konservative" er ofte de mest fanatisk fryktsomme billeddyrkere, selv om de ofte skriker høyest om "personlig selvstyre", som de meget sjelden har noe dypere erkjennelse av.

Jeg skal ikke her oppholde Presidentens tid med noen utførligere filosofisk dialektik. Jeg ville bare søke forklart det helt ut utopiske i det som F.N. forsøker seg på. Men gjør bare tingene verre. Min utmerkede landsmann Trygve Lie og tidligere kollega i Norges Storting, har arbeidet seg adskillig nedover etter at han ble generalsekretær for F.N. Meningen er sikkert god. De edle hensikter er ikke til å ta feil av. Men utopien skriker imot himlene, og er ikke det 20. Århundres Kristusbekjennere verdig.

--------------------

Jeg føler meg forvisset om at der i U.S.A. finnes mange alvorligere tenkere og forskere, som ser disse ting mer eller mindre klart. Bortsett fra de talløse sekterere og drømmere som ennå lever i det åndelige barn billedverden (Luk. 8. 10), så er der sikkert psykologer og bibelforskere som gjennomskuer bibelens billedspråk om Gudsrikets "hemmeligheter". Den tid nærmer seg iallfall med raske skritt. (Johs. 16. 25.)

Jeg har bare med dette brev villet forsøke å yte min skjerv til menneskehetens beste og mitt liv er viet til dette arbeide for menneskehetens sak.

Ærbødigst

B. Dybwad Brochmann.

"Kvitheim", Voss, februar 1949.

 


Tilbake til Åpent brev fra B.D. Brochmann

Tilbake til Fabula Rasa

Tilbake til Fabula