Sosialpsykologisk avis

Nr.6.1997 - 62.årgang

• "De første skal bli de siste"(Lederartikkel ved Anders Ryste)
• Dyrkingen av det ubevisste (Dag Ove Johansen)
• Systemets ti bud (Hermod Prestjord)
• Samme grunntro?(Johs. Vestre)
• Kjærlighet(dikt av Even Lorch-Falch)
• Kjære Even(Anders Ryste)
• Hva skjer med den enkelte under det nåværende nyhetsbilde?(Aase Brenne)
• Høyesteretts ufattelige svik (Rolf Høstmark)
• Aktuelle bøker fra Bondes Forlag

"De første skal bli de siste"

av Anders Ryste

Disse bibelordene ser faktisk ut til å gå i oppfyllelse. For, når vil jødene erkjenne deres egen Jesus som verdens mentale redningsmann. Ingen tvil om at han aksepterte sitt folks Jubelårsystem til fjernelse av avguden Mammon. Men dessverre, Mammon marerider verdens folk den dag i dag. Just det samme statsautoriserte avgudssystem frister landene. Falsksystemet er ikke bare statsautorisert. Det er også godtatt av religionene, sektene og skolene og blir forsvart med atomvåpen.

Sammenlikner vi menneskeheten som værende på en og samme skute langt ute på det åpne hav, så ser vi nok at partene seg imellom strides om fred og rettferdighet, men forgjeves søker man om fred. Ingen verken i palassene eller i hyttene tenker over at skuta er underlagt strøm, storm og frådende hav. Hva sikter jeg til? Jeg sikter til menneskehetens iboende krefter. De psykiske. Disse er det som utgjør det havet vi alltid seier på. Menneskeheten utgjør et psykisk vesen. Vi har å gjøre med et vesen som kan gå under i de bølgene det selv psykisk skaper, men kan også frelses ved at disse kreftene oppklares og dets lovmessighet etterleves. Nettopp disse kreftene blant jødene, satte Jesus Kristus i fokus. At han foreløpig ble gjort til gjenstand for persondyrkelse/personforfølgelse hører med til det trege stoff som hater nyorientering og omvendelse.

Ikke mange folk vil ennu gå med på at frelsen for oss alle bør søkes på det psykiske plan. Men dette skulle være lettere å innse i dag ettersom spesialisering, differensiering sammen med fantastiske tekniske fremskritt har skapt materiell overlegenhet overfor sult og nød. Verre er det kanskje å erkjenne at våre usynlige iboende krefter er underlagt liknende lovmessighet som i naturen omkring. "Skje din vilje på jorden som i himmelen..." melder Skriften. Det menneskelige samfunn bygger ikke på politikk, men på lovmessighet. Heller ikke bygger det på religion, men på stadige nyoppdagelser på det psykiske plan, oppdagelser avgjørende for menneskenes handlinger.

Jubelårsystemet altså er psykisk betinget. Mentalitetsforandring må til før Mosebudene kan settes ut i livet. Dette var det nye og frelsende Jesus fra Nasaret oppdaget, levde og døde for. Dette vil også jødene tilsist forstå. Vold avler vold. Gjør forskjell på Gud og Mammon. Gjør mot andre, da også araberne, det du vil at de skal gjøre mot deg. Menneskerettighetene kan ikke oppfylles av land og folk som ennu dyrker Molok, Mammon og Mars, av folk som priser de kollektive hedenskap fremfor å søke tilbake til menneskehetens psykiske røtter, mentalitetslivet, oppklare det og bygge videre på sannheten og virkeligheten fremfor løgnen og bedraget.

Dyrkingen av det ubevisste

av Dag Ove Johansen

Gjennom en årrekke har jeg vært opptatt av menneskets søken etter meningen med livet. Spørsmål som hvem er jeg, hvor kommer jeg fra og hvor skal jeg hen, står sentralt i denne sammenheng.
I disse dager er nyheten om de 39 sektmedlemmene av Heaven's Gate som begikk kollektivt selvmord for å bli hentet av en UFO bak kometen Hale-Bopp slått stort opp i alle nyhetsmedier. Time International har en omfattende artikkel omkring disse menneskenes liv og endelikt i sin siste utgave.
Etter mitt syn er det ikke vesentlige forskjeller mellom disse menneskene og andre religiøse grupperinger og sekter i fortid og nåtid. Karismatiske enkeltpersoner får status som åndelige ledere for hele folkegrupper og nasjoner og det er ikke grenser for hva de kan få sine undersåtter til å tro på bare de er heftige og overbevisende nok.
Gjennomleser man verker om verdens mytologier finner man ideer og visjoner som er så fantastiske at man ikke skulle tro det var mulig å pønske ut brøkdelen av det i løpet av et enkeltmenneskes liv. Det er myter om verdens skapelse, menneskets tilblivelse, jordens undergang og himmel og helvete i utallige versjoner. Og det rare er at folk gjennom alle tider har gått på limpinnen, akkurat som mennesker idag går fem på når aprilspøkene herjer i mediene.
I vårt lands kristentro bygget på DGT og NT er det mange slike myter som mange idag tror er sannheten og ingenting annet enn sannheten:

* I Skapelseberetningen heter det at det ble lys før solen ble skapt.
* Et av Adams ribben blir til Eva.
* Moses henter steintavlene med budene som er blitt frest inn i stein av lynstråler fra Gud.
* Gud følger jødene gjennom Sinai i form av en ildsøyle.
* Rødehavet deler seg for å slippe jødene gjennom.
* Jesus går på vannet.
* Jesus står opp fra de døde.

Det er utallige eksempler på slike fantasifulle beretninger som blir tatt alvorlig av tilsynelatende oppegående og intelligente mennesker. Slike myter finnes også i andre verdensreligioner, islam, hinduismen, buddhismen o.s.v. og som millioner av mennesker gjennom århundrene har gått i døden for. Det ser ikke ut til at fantasien begrenser menneskenes evne til å tro på hva som helst som kan fylle et tomrom i deres egen sjel.
L.Ron Hubbard var en meget slett science fiction-forfatter i USA. Han var i pengenød gjennom det meste av sitt liv og fant ut at det beste var å starte en religion. Dermed skrev han en bok som ble grunnlaget for Scientologi-kirken som idag er en milliard-bedrift. Blant de troende her finner man kjente skuespillere som bl.a. Tom Cruise.
Frimurerne og andre losjer bygger på mange gamle kristne og før-kristne myter. Seremoniene deres minner til dels om satanistenes seremonier. Man kan legge merke til at det blir nesten hysteriske tilstander når gravstøtter blir veltet for da har satanistene vært på ferde. I losje-halvmørket foregår seremonier som på lang sikt kan være mye farligere for et samfunn enn at noen gravstøtter ligger flatt på en kirkegård.
Hva er egentlig forskjellen på de som lar seg villede av sitt ubevisste sjeleliv på denne måten og vandrer rundt som åndelige døde og de 39 m døde fordi Hale-Bopp-kometen tilfeldigvis dukket opp på himmelbuen fra universets dyp?
Når menneskene ikke er seg sine egne åndskrefter 100% bevisst, ender man opp med å dyrke det ubevisste, noe som fører riktig galt av sted, noe historien kan bekrefte utallige ganger.

Systemets ti bud

av Hermod Prestjord

Samme grunntro?

av Johs. Vestre

I to tusen år - ja kanskje i millioner år har vi dyrket og gitt vår tillit til selvskapte fjerne guder. Ofte et hankjønn. Efter å ha sett og konstatert den internasjonale diskriminering av kvinners rolle i samfunnets maktposisjoner, og ellers i det store og hele, i daglig praksis i samlivet, slik man stadig har sett rundt i verden, må vi erkjenne at den makt alle blir underlagt dirigeres av menn. Makt er rett, har i praksis vært godtatt. Kriger dirigeres også av maktsyke og "makt over andre-syke".
Den innsikt og den utvikling vi stadig ser øker, vil vi, med en riktig forståelse av våre felles interesser, få oppnå den "Edens hage" vi leser om, og som er symbolsk framstilt i skapelseshistorien, hvor alt fungerer lovmessig, og årstidene veksler, følger et program vi ikke vil innse dirigeres av en skapermakt, i ånd og materie. Heller ikke vil vi innse at samme fullkomne lov, som vi kaller Gud, også er sagt om:"Gud er ånd, og bor i oss". Videre:"Guds Ånd er allmektig, og allesteds nærværende". Men tror vi?
Det er her vi skal oppleve det paradis, eller "himmel" (i det fjerne) som vi drømmer om. Og med utstyr og luksus over all forstand. Hengende i luften?Lønn for vår religiøse tro med fornektelse av at vi er gudesønner og døtre, med selveste Gud i oss. Tvertimot nekter å "erkjenne" at vi er "guder i sin vorden", som den viseste sa.
Er det ikke i kirker vi hører:Herre, se i nåde til oss arme elendige syndige mennesker, som har krenket deg med tanker og gjerninger, og uverdige til å kalles dine børn?
Efter 2000 års "kristendom" som egentlig kun er religion og selv-oppgivelse. La oss innse at Gud dømmer ingen, som vi leser. Dom og lønn er selv-virksomme krefter som automatisk følger gjerningen. Hopp i "god tro", eller for å vise at du tør f. eksempel ned fra stor høyde, så trer tyngdeloven automatisk til så du skades eller blir drept. Ingen Gud kan i samme nu bevokte 4 milliarder mennesker i samme sekund. Tenk hvor dumt, og urasjonelt.
For mange år siden besøkte jeg et hjem hvor en meget religiøs dame kom med 7-8 småbarn. Hun stilte dem opp og alle sang:"Vær forsiktig lille øye hva du ser. For di fader over der (alle pekte opp)Han ser ned på jorden her. Vær forsiktig lille øye hva du ser". Slik tok de med hånd, munn og andre legemsdeler. Tenk over det. Ikke opp i åndslivet og ned i "kjødets lyster". Men fysisk opp og ned.
Konklusjon:De tilstedeværende syntes det var virkelig et kristent syn. Konklusjonen gir seg selv. Vi må se det som en vanlig forvrengning fra normal virkelighet. "Gud dømmer ingen, dere har selv det som dømmer dere". Vår religiøse tro?Livsfjernt og hedenskap?Hedenskap smurte blod på dører inn til husdyr for å holde onde ånder borte. "Kristendom og sivilisasjon blidgjør den gud de tilber, med å bruke blodet fra han som kom med livets ord, og ble myrdet".
Ser vi ikke en paralell mellom forfølgelser av foregangsfolk?

Kjærlighet

av Even Lorch-Falch

Kjære Even

av Anders Ryste

Takk for ditt vakre dikt om kjærlighet. Spørsmålet er likevel hva som daglig skjer med denne største av alle menneskelige oppgaver. I Monaco samles i dag alle de som har tjent penger på opprustning, narko, barneprostitusjon, gift og hissing til krig. De vil tjene ennu mer og stadig mer på kasinoene. Alle har de solgt sin kjærlighet til den guden som aldri førte annet med seg enn helvete på jord. Og verdens politikere gjør ikke hva Kristus gjorde med pengevekslerne i Templet. Langtifra, de lar seg overliste og besnære. En vakker dag åpnes det for kasinoer også her til lands. Noen blir søkk rike. Andre tar sitt liv i fattigdom. Urettferdigheten tar overhånd og kjærligheten blir kald hos de fleste slik skrevet står.

Kjære venn, vi må vedvarende lære menneskene å gjøre forskjell på det systemet vi kollektivt opprettholder for alle pengene og som fører til døden og vårt levende samfunn som av seg selv vokser og trives ved sann livsorientering. Også kjærligheten mellom menneskene er underlagt det stadig aktuelle mentalitetsproblemet på godt og ondt.

Hva skjer med den enkelte under det nåværende nyhetsbilde?

av Aase Brenne

Blir vi klokere, gladere, fylles vi av livslyst, av trang til å gjøre noe godt for våre medmennesker og oss selv?Nei, i mine beste stunder kan jeg ikke tro på at noe slikt kan skje med oss. Tvertimot, jeg tror vi fylles av lede, av likegyldighet, av tro på at ingen ting nytter mot den lavaen som sakte legger seg over oss, en lava av vold og meningsløsheter, fra alle kanter av verden, og der er ingen ting som kan lette den tåken som holder fremtiden borte fra oss, en tåke av snikk, snakk.

Politikerne har ingen god fremtid å love oss, det har heller ikke skolevesen, bankvesen og andre offentlige vesener heller. Ingen av disse offentlige vesener har noen ny og bedre fremtid å kjempe for, bare å få penger nok til alt vi ønsker oss. Barn som er nødt til å leve opp i en slik "virkelighet", blir lutfattige, selv om de får penger til oppover ørene. All kraft blir sugd opp i meningsløshetene, hvor de får valget mellom "å holde fast på det bestående" (politikken), holde fast på kronens evne til å formere seg (bankvesenet), holde fast på den menneskelige lavpannethet (kirken), kort sagt, passe på at ingen av meningsløshetene faller sammen. Tror noen dette er noe for fremtidens unge?Jeg tror de unge er i ferd med å bli gamle og slitte av en så umulig tilstand. De unge vil nemlig ha noe stort og bedre å kjempe for, noe som "denne verden" dvs. denne virkeligheten ikke har å by dem, de må selv ut og søke, etter en annen virkelighet. Og hvor finner de den?I alkohol og annen rus. Den totale meningsløsheten er over dem, og få er det som finner ut av den.

En helt ny verden må vi ha, både for vår egen helse, barnas, hele verdens helse, både den fysiske og den psykiske. Hvorfor i all verden skal det være nødvendig å kjempe mot trangen til å tjene penger på vår uhelse - fysisk og psykisk, kan noen spørre. Det er jo bent fram latterlig, men slik er det nå å leve i "denne verden", er kirkens trøst - for dem som lar seg trøste, da. Spørsmålet om kirken lar seg lede av noen høyere visdom, eller om den lever opp til de gamle tradisjoner om de to slags riker - ett her på jorden, et helt annet der hinsides. Menneskene, dvs. de med unge tanker, lengter etter noe helt nytt, og dersom den gammelmodige kirke hadde vært mottagelig for høyere bevissthet, så ville den ikke hatt problemer med å gi de unge hva de lengter etter, men avgjørende for at en helt ny verden, dvs. virkelighet skal fremstå, er at den høyere bevissthet kommer inn i bildet, noe som ikke fins verken i kirken, banken eller staten og dens nyhetsbyråer.

Denne bevissthet fins bare tilgjengelig i BDBs litteratur, som er fast knyttet til en ny forståelse av Bibelen, og spesielt da av Kristus, en forståelse som selvsagt er i konflikt med to-rikes læren, i konflikt med den kirkelige forståelse av det fortapte menneske, i konflikt med det rådende politisk-økonomiske syn, i konflikt med hele det forståelsesgrunnlag alle vitenskaper bygger på.

Alt dette faller sammen i sag, selv om hele folket utdannes på universiteter. Denne verden blir ikke et hår bedre, større eller verdt å kjempe for. Det er bare den høyere bevissthet som kan frata den såkalte "hårde virkelighet" dens troverdighet. Den er bygd på en lavere bevissthet enn den vi kan oppnå om vi så ønsker. Med denne høyere bevissthet følger en meningsfylt tilværelse, noe vi alle kan trenge.

"Gled deg til i morgen" skrev BDB før han døde i 1956. Han så alt det gamle falle sammen, og vi opplever det i dag, men han så også den nye verden, den nye virkeligheten som ville komme. Den kan jo ikke bygges på det gamle, noe den gode Jagland burde ha visst, men som han dessverre ikke vet, takket være den gammelmodige kirken, dens fryktsomme og feige lærde, som intet nytt under horisonten kan vise den unge slekt.

Høyesteretts ufattelig svik

av Rolf Høstmark

Sent på høsten 1940, mørkelagt by og utrivelig, ble min daværende kone og jeg invitert til et lite aftenselskap hos dommer i Høyesterett Edvin Alten og hans kone. Det var kanskje ikke noe rart. Min svoger var gift med deres (egentlig hennes) datter. Hennes bror igjen var en meget god venn av min bror. (Denne en usedvanlig person. Han fikk meg til å elske Dan Anderssons poesi! I 40-50 årene var han den mann som hadde vært høyest til fjells og dypest på havbunnen, i verden. Han fikk en bil opp på Nordkapplatået og kjørte sammen med en venn gjennom Europa, og gjennom veiløst Afrika og nådde etter utrolige strabaser Cape Good Hope. Han var utrolig sterkt, seig og utholdende. Døde nylig i Ula. Det burde skrives en bok om denne utrolige nordmann - journalisten!).

Det ble riktig hyggelig, de var begge fine verter. Vi samtalte trolig om tyskere, mørkelegging, tyskernes overgrep, knapphet på mat og fornødenheter osv. Og de hadde et praktfullt hjem.

Ut på kvelden ba dommer Alten meg bli med inn på hans kontor. Det var et rom av mahogny og skinn møblement, fulle bokhyller fra gulv til tak og nok i dagslys med en praktfull utsikt over Oslo.Han gikk bak et mektig mahogny skrivebord. Jeg plassert i en dyp skinnstol foran. Han holdt en liten velformet tale: Nu måtte vi alle stå samlet, denne motstandsgruppen og feie tyskerne ut av landet. "Jeg antar De er absolutt enig her". "Nei", svarte jeg, "jeg er ikke umiddelbart og fullt enig med Dem". Da spratt han opp. Jeg var vel nordmann, jeg var vel patriot, jeg var vel ikke medløper, bar kappen på begge skuldre, landssviker? Jeg beroliget, nei, ikke noe som helst av dette. Men jeg sa at hvis resultatet av at tyskerne ble drevet ut, var at vi fikk den regjering tilbake, som hadde sveket og flyktet, så betakket jeg meg. Da reiste han seg, denne lille tette mannen, kom frem fra skrivebordet og rakk meg hånden, sa: Ta min hånd Høstmark på at hvis den regjering Nygaardsvold noen gang, tør vise seg i Norge, vil den bli stillet for Riksrett og den blir dømt. Er dette Høyesteretts oppfatning? "Ja!"Jeg trykket hans hånd varmt.

Han visste at jeg var blant akademikerne (de intellektuelle) blant Dybwad Brochmanns hjelpere. Han visste nok også at Brochmann kalte meg "min venn". Selskapet fortsatte og jeg var glad og lettet.

Jeg refererte episoden for Dybwad Brochmann som hoppet opp og sa: "Det må jeg si! Det var nyheter!" Og vi hadde det i bakhodet ved alt vi foretok oss under krigen.Og etterpå. Vi hadde den solide smeden fra Bleik, Sigurd Jakobsen påStortinget og ca 52.000 stemmer bak oss! (Samfunnspartiet)

Freden kom omsider - men ingen reaksjon fra Høyesteretts side!Tvert i mot! Den godkjente alle ulovligheter! Jeg skrev til dommer Alten og minnet om hans løfte. Ikke noe svar. Jeg sendte en kopi - rekommandert. Ikke noe svar! Blott narreri, svindel. Høyesteretts medlemmer har høy lønn, svært høy til å ha styrke til å være absolutt uavhengig/ mønster fra britisk rettsvesen.

Spørsmålet:Hvem hadde makt og hvem har det nu, til å gi ordre til Høyesterett og - få denne "uavhengige" dommerkollegiet til å bøye nakken, adlyde og være slave???

For meg ser det ut som om Høyesterett er forfallet og alltid dømmer som det passer regjeringen. Og - det er egentlig lett å se hvem som "tjente" på Status Quo etter krigen.

Men det er historie, de unge vet ikke om det hele. Historiebøkene i skolen forteller det ikke. Men det har hatt betydning for den politiske og samfunnsmessige utviklingen etter krigen.

De styrende og regjeringen fører oss stadig bak lyset. Det må de nok!

Senere har jeg lagt frem og referert saken for en som modig har tatt opp disse, ukjente, skjulte og fordreide forhold, i besettelsens første tid, men han vegret seg, skyldte på mere nærliggende oppgaver. Hvem har skremt han til taushet? Hvorfor tør han ikke?Jeg skulle gi meget for å få svarene. Det er i alle fall meget sterke og meget hensynsløse krefter, institusjoner, partier eller mafia. Ennu er ikke alle belastede eller impliserte borte, så de burde gå i seg selv, "tirr ikke villdyret!"

Tilbake til SAMFUNNSLIVs hovedside